Go to aakp.no
A PROGRAM IN

Bli slank, smart og lev lenge!

Effekter av sjømatproduktene må dokumenteres før de kan brukes som argument i markedsføring. Dette er en tidkrevende og møysommelig prosess for bedriftene.

Blue Legasea
47197308101_d5741a7816_k.jpg

Forfatter: Janita Arhaug (prosjektleder fiskeri, NCE Blue Legasea)

Kronikken ble først publisert i Fiskeribladet.

Kan du dokumentere det?

Alle dere som produserer og markedsfører sjømat, må bli enda flinkere til å formidle at dette er mat som er bra for helse, miljøet og lokalsamfunnet og at det er ærlig og anstendig mat. -Det var det klare budskapet fra forbruksforsker Annechen Bahr Bugge, på webinaret Sjømatpulsen, som Fiskeribladet og IntraFish nylig arrangerte. Dette er et viktig budskap til næringen vår. 

Mange forbrukere lar seg gjerne både veilede og villede. Selv hadde jeg en periode i livet der jeg spesielt lot meg lokke av reklame om produkter som skulle gjøre meg tynnere. Jeg prøvde det meste uten at det hjalp noe særlig. Men når det kommer til sjømat så har jeg trua på at det vil gi meg god helse og et langt liv, og jeg spiser fisk og skalldyr så det nærmest tyter ut av ørene.

Markedsføringsloven er klar: «Påstander i markedsføring om faktiske forhold, herunder om ytelsers egenskaper eller virkning, skal kunne dokumenteres. Dokumentasjonen skal foreligge på annonsørens hånd når markedsføringen skjer.»  

Dokumentasjon for helseeffekter

I NCE Blue Legasea jobber vi for å få til samarbeid og innovasjon i hele verdikjeden for marint råstoff. Målet er økt utnyttelse, kvalitet og verdi for den enkelte bedrift, og økt kunnskap om prosesserings- og markedsmuligheter. Å utvikle, og stimulere til dokumentasjon av de gode effektene av sjømat er sentralt i dette arbeidet.

I samarbeid med Arena Torsk og Biotech North gjennomførte vi nylig en undersøkelse rettet mot medlemmer i klyngene for å avdekke hvilke kompetanseområder som er relevant å ha med i et EVU-kurs innen marine ingredienser. Undersøkelsen viste at nettopp det å tilegne seg kompetanse på sammenhengen mellom marint råstoff og helseeffekter står høyest på ønskelisten. 

God idé, -men er den lønnsom?

Vi ønsker å skape gode samarbeidsprosjekter i klyngen vår. Da kreves det at partnerne både deler av sin kunnskap, og ønsker å tilegne seg ny kunnskap. Samtidig er det mye usikkerhet knyttet til enkelte prosjekt, og for rask iverksettelse av gode idéer kan bli dyrekjøpte erfaringer. 

Risiko forbundet med for eksempel å investere i ny teknologi må avklares ved å gjøre forundersøkelser for markedspotensialet og lønnsomheten for alle involverte parter. Prosjektene må være nøye vurdert, og dokumentasjon på potensiell lønnsomhet må foreligge for å ta steget videre. 

Nylig kunne vi i en artikkel i Tekfisk, skrevet av Margareth Kjerstad fra Møreforsking, lese litt om hva silda har å tilby. Arctic Nutrition som er en pionér innen bruk av umoden silderogn som kosttilskudd og medisin mot Psoriasis ble spesielt dradd frem i saken. Kjerstad viser til at det kan ligge et stort potensial i å utnytte sildemelke på tilsvarende måte. Dette er utrolig spennende! 

Min kollega, Rachel Durand, har en doktorgrad som omhandler helseeffekter av inntak av sildemelke. Hennes Phd identifiserte blant annet et nytt antiinflammatorisk peptid fra sildemelkehydrolysat som kan hjelpe personer med diabetes. Selv forstår jeg ikke helt detaljene i doktorgraden, men når jeg satte meg ned og regnet ut en potensiell verdiøkning på sild ved å utnytte protamin fra sildemelke, - ja da følte jeg meg som Onkel Skrue i pengebingen.

Vi står foran flere månelandinger

Tråleren Nordstar ble bygget i 1969, samme år Neil Armstrong som det første mennesket satte sine bein på månen. Fartøyet eies nå av Nordnes AS, og rederiet sørget for at tråleren ble det første havgående fiskefartøy innen hvitfisk i Norge som begynte med ensilering om bord for å ta vare på alt restråstoffet. En månelanding i restråstoff-sammenheng! 

Nordnes har også sørget for en annen viktig etablering. Dyktige trålbaser og nettmenn kan lappe sammen sønderrevne nøter med sine imponerende bøtekunnskaper, og forståelse for hvordan fiskeredskapen skal fungere. 

Bare en liten feil i detaljene kan føre til at fisket blir dårligere, eller at man blir bøtelagt av kystvakta! Bøtekunsten har vært utdøende blant norske fiskere i lang tid, og Rederiet har derfor bygget opp et opplæringssenter på land med realistiske treningsforhold. Der kan mannskap på egne og andres fartøy komme for å lære om, og trene på, redskapshåndtering. Senteret benyttes også til fagprøven for lærlinger i fiske og fangst. 

Tar ansvar for helse, miljø og lokalsamfunn

Da NCE Blue Legasea nylig var vertskap for fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsens rundtur i Ålesundsregionen var Nordnes AS en av bedriftene statsråden og hans embetsverk fikk besøke. 

Vi føler oss rimelig sikre på at både Nordnes og våre øvrige klyngebedrifter har etterlatt et solid inntrykk av at de tar ansvar for både helse, miljø og lokalsamfunn og at vi jobber med ærlig og anstendig mat. Dette må vi bli flinkere til å kommunisere og dokumentere også overfor forbrukerne. Jeg tror vi har mange spennende månelandinger foran oss, spesielt når det gjelder å formidle og dokumentere hva marin næring står for!