Ressurskonferansen 2025: Et hav av muligheter?
Ressurskonferansen 2025 samlet deltakere fra forskning, industri og forvaltning for å diskutere hvordan vi kan utnytte bioressurser mer effektivt, spesielt med fokus på den blå næringen. Konferansen ble en arena for å utforske hvordan marine råstoff og restråstoff kan skape verdi i nye markeder, og hva som kreves for å skalere disse løsningene både lokalt og internasjonalt.
Bildet: Tatjana Longva var en av mange som tok turen til Ressurskonferansen. Alle foto: Anne Marthe Vestre Berge.
Gjennom dagen fikk deltakerne høre inspirerende innlegg om alt fra nye arter og sidestrømmer til innovativ teknologi og kommersialisering. Med en blanding av faglige presentasjoner, paneldiskusjoner og praktiske eksempler, ble konferansen en møteplass for kunnskapsdeling på tvers av verdikjeder og næringer.
Havet er fullt av muligheter
Mange av foredragsholderne satte fokus på potensialet i havets ressurser. Arne Duinker fra Havforskningsinstituttet belyste hvordan vi kan utnytte et større spekter av marine arter, mens Sanna Matsson fra Møreforsking utfordret tanken om at havbruk kun handler om fisk.
— Det er stort potensial for å dyrke mer blåskjell, tang og tunikater, samt å høste arter som kråkeboller, som i dag truer økosystemet. Bifangst og sidestrømmer er verdifulle ressurser som kan skape nye produkter og industri, var en av refleksjonene fra dagen.
Blå-grønt samarbeid gir nye muligheter
En rød tråd gjennom konferansen var viktigheten av samarbeid på tvers av sektorer. Flere innlegg viste hvordan restråstoff fra både hav- og landbasert industri kan omdannes til verdifulle produkter. Åsta Dale fra NorInsect delte innsikt i hvordan insektsproduksjon kan dra nytte av blå-grønt samarbeid, mens Anne-Kristin Løes fra NORSØK presenterte hvordan fiskebein kan brukes til gjødsel.
Janna Cropotova, førsteamanuensis ved NTNU Ålesund, trakk frem hvor viktig det er å følge med på ny innovasjon:
— Jeg kom hit for å lære mer om innovativ teknologi, nye ingredienser og metoder – og jeg har lært mye. Jeg ble spesielt inspirert av bedrifter som jobber med tunikater, samt Arctic Algae sitt arbeid med nye mikroalger for produksjon av DHA-rike lipider. Dette er svært innovativt!
Viktige spørsmål for fremtiden
Under Ressurskonferansen 2025 ble det stilt en rekke spørsmål som utfordret deltakerne til å tenke nytt om hvordan vi forvalter og utnytter havets ressurser. Noen av de mest interessante og sentrale spørsmålene var:
- Rundt 95% av havet er ikke forsket på. Forstår vi hvor viktig havet er for alt liv på kloden?
- Skal vi øke matproduksjonen, må mer av maten komme fra havet. Hva betyr egentlig det?
- Klarer vi det uten å gjøre samme skade på havet som vi har gjort på landjorda?
- Hva er bra for laksen å spise? Og hva vil vi som spiser laksen at laksen skal spise?
- Hvordan klarer vi skaleringen? Får vi til nye produkter, nye muligheter, nye eventyr?
- Hvordan ser Norge ut i 2050?
Mange av disse spørsmålene har ingen enkle svar, men de viser hvor viktig det er med forskning, samarbeid og innovasjon. Kanskje vil neste års konferanse bringe oss enda nærmere løsningene.
Motivasjon for fremtiden
Konferansen var også en viktig arena for studenter og unge innovatører. Førsteårsstudenten Haakon Emanuel Sundt Hansen fra Biomarin innovasjon ved NTNU Ålesund deltok for å få faglig påfyll:
— Jeg valgte å komme hit fordi konferansen gir mye relevant faglig inputt, spesielt med tanke på bærekraft og havbruksnæringen. Jeg har fått både faglig påfyll og inspirasjon til videre arbeid. Det er spesielt spennende å høre om kråkebolleoppdrett.
Med et økende fokus på bærekraft, innovasjon og sirkulærøkonomi var konklusjonen klar: Havet er fullt av muligheter, men det krever samarbeid, forskning, regulering og mot for å realisere potensialet.
Takk til alle som bidro til en inspirerende dag, og en spesiell takk til Sparebanken Møre og Møre og Romsdal fylkeskommune for støtten til konferansen. Vi ser frem til å følge utviklingen av nye løsninger innen den blå næringen.
