Tar grep for å sikre kompetanse for fremtiden
Sannsynligvis må norsk sjømatnæring tenke utenfor den velkjente boksen om vi skal være best i verden også i årene framover. Smarte hjerner fra nye felt bør tas imot med åpne armer.
ÅKP / NCE Blue Legasea og Doxacom er i 2022 involvert i et FHF-prosjekt som ledes av Møreforsking AS for å fremskaffe kunnskap om framtidig kompetansebehov i norsk sjømatnæring.
Sammen med et bredt utvalg fra norsk sjømatnæring skal Møreforskning, NCE Blue Legasea og ÅKP i samarbeid med Doxacom utforske fremtidig kompetansebehov i næringen. I videoen under her forklares hvordan ÅKP Idélab skal benytte anerkjent metodikk for å utforske trender og strategiske usikkerheter, med formål å identifisere muligheter og fallgruver i framtidsscenarier.
Teksten under her er en artikkel som først stod på trykk i Fiskeribladet 4. februar 2022. Artikkelforfattere: Janita Arhaug, prosjektleder fiskeri, NCE Blue Legasea og Bjørn Tore Nystrand, forsker, Møreforsking. Foto: Digicat
Norge er i verdenstoppen innenfor havbruks-, fartøy- og fiskeriteknologi. Bærekraft, miljøvennlighet og sporbarhet får stadig større oppmerksomhet og byr på spennende muligheter både på sjø og land. Hvordan vil egentlig fiskeflåten se ut i framtiden? Hvordan passer industrien inn i dette bildet? Hvilken kompetanse trenger sjømatnæringen? Dette er retoriske spørsmål vi ikke bare må stille, men også finne svaret på om vi skal hevde oss som sjømatnasjon.
Har udekket kompetansebehov
I videregående skole og høyere utdanning finnes et stort utvalg av ulike studieretninger som kan føre til fremtidsrettede jobber i sjømatnæringen. Hvorvidt studietilbudet er tilstrekkelig for å dekke kompetansebehovet i sjømatnæringen nå og på lengre sikt er likevel usikkert. Sjømatnæringen går blant annet gjennom et teknologiskifte. Robotiserte løsninger som erstatter menneskehender, er allerede blitt til virkelighet i mange fabrikker både på sjø og land. Næringen er imidlertid fortsatt preget av mye manuelt arbeid. I NHOs kompetansebarometer for 2020 oppgir seks av ti medlemsbedrifter i Sjømat Norge (bestående av 800 medlemsbedrifter med om lag 16.000 ansatte) å ha udekket kompetansebehov. Bedriftene rapporterer at behovet for fagkompetanse er særlig stort innen ingeniør- og tekniske fag, primærnæringsfag, håndverksfag og samfunns- og juridiske fag. Nøyaktig hva det innebærer er imidlertid noe uklart.
Bredere kompetanse
I et intervju i Matindustrien, fagbladet for næringsmiddelindustrien i Norge, beskriver kommunikasjonssjef i Sjømat Norge, Øyvind André Haram situasjonen for sjømatnæringen slik: «- Før var det stort sett rekruttering fra «blå fag» og utdanninger som tilbyr sjømatrelatert utdanning. Nå rekrutteres det i langt større grad flere ingeniører, biologer, økonomer, advokater og så videre. Vi vil ha behov for langt bredere kompetanse enn tidligere. Kombinasjonen av en grad og noe erfaring fra sjømat vil være svært ettertraktet.»
Offensiv forskning
Det er ingen enkel oppgave å spå om framtiden, ei heller hvilken kompetanse som vil være nødvendig og etterspurt for at sjømatnæringen skal kunne videreutvikles i tråd med endringene i samfunnet ellers. Diskusjonene handler ofte om dagen i dag, både fordi det er så mye å gripe fatt i og fordi det er enklest å konsentrere seg om det vi vet noe om. Like fullt er det viktig av og til å tenke langsiktig. Det er nettopp det et nytt FHF-prosjekt har som ambisjon å gjøre på vegne av, og sammen med, sjømatnæringen. Møreforsking skal lede arbeidet, og ÅKP /NCE Blue Legasea og Doxacom er med som samarbeidspartnere, for å fremskaffe kunnskap om hvilke kompetansebehov sjømatnæringen har for framtiden, blant annet sett i lys av at nye teknologier tas i bruk og nye driftsformer etableres. Prosjektet har fått navnet Framtidig kompetansebehov i norsk sjømatnæring, og er solid forankret i sjømatnæringen gjennom referansegruppen som består av organisasjonene Sjømatbedriftene, Sjømat Norge, Fiskebåt og Pelagisk Forening.
Vi må tørre
Vi må være offensive og tørre å tenke tanker for fremtiden hvis vi skal være best i verden også i årene framover. Sentrale spørsmål er: Hva vil vi med sjømatnæringen? Hvordan kan vi sikre flest mulig arbeidsplasser og god økonomi for både fiskeflåte og industri? Hva slags utstyr har vi kompetanse og økonomi til å utvikle, og hvordan vil det påvirke kompetansebehovet? Snart skal vi i gang med å utforske disse spørsmålene i samarbeid med næringen. Vi gleder oss til gode diskusjoner og til å løfte blikket sammen. Fremtiden innhenter oss, og det gjelder å henge med. Når det gjelder kompetansebehov i fremtiden må sjømatnæringen selv ta styringen. Foreløpig vet vi bare at smarte hjerner bør tas imot med åpne armer. Kanskje innenfor felt næringen ikke så som relevante for få år siden.
Lenke til FHF kompetanseprosjektet: https://www.fhf.no/prosjekter/prosjekt...