Blå og grønn næring møtes i Ålesund

Prosjekt: Fremtidsfôr er et samarbeidsprosjekt i norsk landbruks- og fôrbransje, som skal bidra til å realisere regjeringens Samfunnsoppdrag for bærekraftig fôr, ved å samle samfunnsoppdraget i mer konkrete mål og gjennomførbare aktiviteter. Samarbeid mellom blå og grønn sektor er et av grepene for å nå målene i samfunnsoppdraget.

Les mer om Samfunnsoppdraget her

Deltakerne som var på besøk denne uka startet oppholdet på Valderøya i Nordic Wildfish sine lokaler. Der fortalte Anders Bjørnerem, daglig leder i Nordic Wildfish, om den havgående flåten, hvordan den er bygget opp og hvordan den drives i dag. Han fortalte videre om dagens barrierer og årsakene til at ikke flere av de havgående båtene tar med mer restråstoff til land. Blant utfordringene nevnte han politiske rammevilkår, marked og manglende historiefortellingsevne hos næringen. 

Hvordan nå målene i Samfunnsoppdraget

Etter flere gode spørsmål og refleksjoner fra deltakerne, fortalte Kjell Emil Naas fra Forskningsrådet, og deltaker i sekretariatet for Samfunnsoppdraget, mer i dybden om hvordan de jobber. Han presenterte tiltakene i rapporten “20 grep for 2026”, som uken før ble framlagt av regjeringen. Grepene skal vise vei for hvordan landbruks- og havbruksaktører kan nå målene for bærekraftig fôr innen 2034.

Dagen avsluttet med refleksjoner rundt potensialet for å utnytte mer av de ubenyttede marine ressursene. Gruppen diskuterte mulighetene som kan realiseres via prosjekter som Gjøsund Havn, men også barrierene knyttet til investeringer og kostnader som vil ramme både landbruket og fiskerinæringen dersom det skal være mulig å utvikle fôr av nasjonale og bærekraftige ressurser. 

Hedda Krogstad fra Innovasjon Norge var imponert etter første dag, og påpekte viktigheten av møter som dette:

“Fremtidens fôr kommer til å ha masse å si for Møre og Romsdal, enten det er produksjon eller forbruk av det. Så det er fint å se mange aktører som har lyst til å prøve å bidra. Det er initiativer til dette oppdraget vi skal  være med å finansiere, så det er viktig å være med og være tett på for å forstå hele risikobildet, for det er stort. Derfor er det også viktig at vi er her i dag”.

Mulighetene og behovene for fremtiden

På dag to flyttet gruppen seg til ÅKP Blue Innovation Arena, der flere eksterne deltakere fra både blå og grønn sektor deltok. Her fikk de høre fra noen av Møreforsking sine pågående prosjekter om utnyttelse av potensielle nye fôrråvarer, som mikroalger og pukkellaks. Sintef presenterte også ReCirc4Future, og andre prosjekter som handler om hvordan vi kan utnytte sidestrømmene i den marine verdikjeden bedre. Hallgeir Sterten fra Rimfrost presenterte mulighetene for krill som fôrråvare, både på grunn av næringsinnholdet og fordelene ved smaken som krill gir. Deltakerne fikk også høre fra grønn sektor, både fra Kari Ljøkjel, Felleskjøpet fôrutvikling og Siril Kristoffersen fra Felleskjøpet, Rogaland Agder. De presenterte både hvordan fôrproduksjon har utviklet seg de siste årene, i sammensetning, metode og volum, og hvordan behovene i landbruket vil være fremover. 

I løpet av dagen var diskusjonene preget av barrierene knyttet til skalering og lønnsomhet, som generelt preger bærekraftsprosjekter. Det ble hevdet at i overgangen til mer bærekraftige fôrråvarer skal noe “bra og billig” byttes ut med noe “dyrt og mye bedre”, og da blir spørsmålet: hvem skal betale for det? 

Kjell Emil Naas, som er en del av sekretariatet for samfunnsoppdraget, tror en del av løsningen ligger i langsiktig tankegang:

“Jeg tror at løsningen er at man må inngå langsiktige kontrakter, for ellers så er det ingen som tørr å satse på nye råvarer. For de tørr ikke investere i en stor ny fabrikk før de vet at de har leveranser. Og de som skal ta imot disse leveransene tørr ikke inngå langsiktige avtaler før de er i stand til å vise at de kan produsere langsiktig i store volum. Det er en liten sånn “catch-22”, som vi må pirke hull i. Og da tror vi på disse piloteringsløpene, lage store volum i pilotskala med hjelp av virkemiddelapparatene, kan være en slags utløsende faktor egentlig".

Sterkere sammen

Videre viste deltakernes refleksjoner både tydelige forskjeller og viktige fellesnevnere mellom grønn og blå sektor. Styringsgruppa i prosjektet påpekte at grønn sektor i stor grad har avklart egne premisser og nå er klar for å møte blå sektor for å identifisere felles behov knyttet til fremtidens fôr. Viktigheten av å bli kjent med hverandres utfordringsbilde ble poengtert, da både de fra blå og grønn side lærte mye, som de ikke var kjent med fra tidligere. Diskusjonene fikk også frem spenningen mellom marked, prising, konkurranse og samarbeid. Samlet sett viste refleksjonene et tydelig behov for å tenke flere tanker samtidig, både konkurrere der det er nødvendig og samarbeide der det er mulig.

Lise Lotte Dalen, prosjektleder for Prosjekt: fremtidsfôr, var fornøyd med besøket:

“Det har vært svært nyttig for oss i Prosjekt: Fremtidsfôr å være på besøk i Ålesund for å lære mer om verdikjeden til fiskerinæringen og prosjekter som er på gang. Vi håper også å ha bidratt til en økt forståelse for hverdagen og behovene til landbruket gjennom dette besøket. I forbindelse med måloppnåelse i samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr ser jeg flere mulige samarbeidsprosjekter i fremtiden, både innen utnyttelse av restråstoff og regelverksutvikling. NCE Blue Legasea og NCE Heidner Biocluster skal ta neste steg sammen i å utvikle prosjekter under vår samarbeidsplattform «Land Møter Hav» for å oppnå gjensidig verdiskaping på tvers av grønn og blå sektor”.