For nøkkelpersonell og mellomledere

Dette programmet er tilpasset førstelinjeledere og mellomledere. Med førstelinjeledere mener vi skiftledere, baser, operatører, formenn eller lignende ansatte. Hva en mellomleder er kan variere fra bedrift til bedrift, men dette utviklingsprogrammet passer både for de med og uten personalansvar.

For hele verdikjeden

Programmet passer for hele verdikjeden i NCE Blue Legasea og GCE Blue Maritime. Det vil si at vi legger til rette for å utvikle lederegenskapene til ansatte innenfor marin og maritim industri.

Etter endt program er vår ambisjon at deltagerne fremstår tryggere i egen rolle, har fått et nytt nettverk med andre i klyngen og har gjennomgått en prosess hvor de har utviklet seg faglig og personlig.

Programmet

Gjennom dette programmet vil vi tilby opplæring i tema som er relevante innen arbeidsledelse. Det vil bli gitt innsikt i relevant ledelsesteori, og deltagerne får tilgang på konkrete verktøy de kan bruke i egen arbeidshverdag. Gjennom gruppearbeid og diskusjoner vil det bli lagt til rette for god læring og deling av erfaringer på tvers av verdikjeden.

Tema 

Utviklingsprogrammet skal gi bedre innsikt i følgende tema:

• Arbeidsledelse
• Psykologisk trygghet
• Konflikthåndtering
• Kommunikasjon
• Inkludering og involvering
• Innblikk i endringsprosesser

Programmet er utviklet i samarbeid med GAGN. Nina Fuglebakk i GAGN er faglig leder for utviklingsprogrammet. Hun vil også ha med seg andre ressurser fra de for å gjøre dette til et relevant, praktisk og godt utviklingsprogram for nøkkelpersonell og mellomledere.

Praktisk

Tidspunkt: Datoer for samlingene blir tirsdag 24. september og torsdag 31. oktober. Felles middag kvelden tirsdag 24. september i Ålesund.

Sted: Fysisk oppmøte på ÅKP Innovasjonsarena, NMK Ålesund

Pris: 

• Medlemsbedrifter: 15.000kr pr deltager.
• Ikke-medlemmer: 20.000kr pr deltaker.

Inkludert bevertning og lunsj kursdagene

Ikke inkludert: fellesmiddag, transport og evt overnatting dekker bedriftene selv.

Håper flest mulig har mulighet til å delta på middagen!

Ved spørsmål ta kontakt med prosjektleder Silje Synnes Bjørke via e-post silje.bjorke@legasea.no eller mobil +4741216869.

Eksperter på sirkulærøkonomi: Sveinung Jørgensen (t.v.) og Lars Jacob Tynes Pedersen.

Dette sier Lars Jacob Tynes Pedersen da vi treffer han og hans kollega Sveinung Jørgensen i Ålesund, rett etter at de to begeistret salen under Sparebank1SMNs konferanse Næringsdriv i juni. 

Jørgensen og Pedersen, som de kaller seg, er begge forskere tilknyttet Norges Handelshøyskole, hvor de leder Center for Sustainable Business. De regnes som to av Norges fremste forskere på sirkulære og bærekraftige forretningsmodeller, de sitter i styrer i store og små virksomheter og de driver strategisk rådgivning til hvordan bedrifter kan utforme bærekraftige og lønnsomme forretningsmodeller. Til høsten kommer de altså til Sunnmøre for å lære bort kunnskap om lønnsom bærekraft til et knippe deltakere som får være med på en eksklusiv reise i nye inntjeningsmodeller og smartere ressursbruk. 

Det er duket for både utsyn og innsyn blant annet i Finnøy Bryggehotell når programmet starter opp 11. september. 

Les også: – En utbredt misforståelse er å tenke på sirkulærøkonomi som noe annet enn lønnsom business

Potensial i regionen

Sveinung Jørgensen sier at de to både gleder seg og har forventninger til sirkulærøkonomiprogrammet:

— Det bobler alltid i blodet når vi kommer hit opp på denne delen av Vestlandet. Det skjer ting her og her er det et kjempepotensial, og vi har stor tro på et slikt type program sammen med den kunnskapen som allerede finnes her. Det kan bidra til  skape noe helt nytt, sier han, og legger til: 

— Vi lever jo i en verden hvor vi enkelt sagt er i ferd med å gå tom for viktige ressurser. Ikke minst, all ressursbruken fører til disse enorme utslippene som vi er nødt til å kutte, og som det kommer krav om å kutte. Det er ikke valgfritt lenger. Bedriftene blir lagt under press om å gjøre det og da må man finne innovative måter å gjøre det på slik at det ikke koster skjorta, men kan være forenlig med lønnsomhet.

Jørgensen og Pedersen mener nemlig at bærekraft og lønnsomhet ikke er motpoler. Tvert imot: 

— Det kan bli lønnsomt. Det sier seg selv, hvis det blir tomt for ressurser, og vi kaster veldig mye som kan bli brukt, så ser vi allerede i dag at prisen på råvarer går opp, prisen på komponenter går opp, så der er det et stort potensial for de som skjønner dette og kan bruke det, påpeker Jørgensen.

Se korte videointervjuer med Jørgensen og Pedersen her

Konkurransefortrinn

Sirkulærøkonomiprogrammet er et samarbeid mellom den marine klynga NCE Blue Legasea og den maritime klynga GCE Blue Maritime. Med på laget er også Sparebanken Møre og Møre og Romsdal fylkeskommune. 

Katrine Vestbøstad i NCE Blue Legasea er i likhet med Jørgensen og Pedersen opptatt av å få fram at bærekraft kan være lønnsomt: 

— Vi i den marine klynga har som mål å være en pådriver i utvikling av sirkulære forretningsmodeller, produkter og løsninger. Sirkularitet handler om nettopp det – bruke mindre, unngå sløsing og bruke om igjen ressurser vi eller andre allerede har tatt i bruk.  Det må være mulig å gjøre lønnsom forretning ut av det, spør hun retorisk, og legger til: 

— Det krever at vi tenker, designer og planlegger på en ny måte. I en hektisk hverdag med allerede altfor mye på to-do-lista så er det utfordrende å sette av tid til å fordype seg i nye temaer. Jeg tror det er mange som gjerne vil, men ikke ser at det kan prioriteres akkurat nå.

Katrine mener de som skjønner fordelene med sirkularitet kan skaffe seg et konkurransefortrinn: 

— Norge har satt seg som mål om å bli et foregangsland innen sirkulærøkonomi. I dag er norsk økonomi  2,4 prosent sirkulær og ligger langt bak andre land i Europa. Her er det et stort rom for de som er fremoverlente og ønsker å utforske hvordan de kan gjøre sirkularitet til et konkurransefortrinn for sin bedrift.

En nøkkel

Også kollega Knut Tore Aurdal i GCE Blue Maritime er opptatt av at lønnsomhet er en nøkkel innenfor det sirkulære og bærekraftige arbeidet: 

— Vi i GCE Blue Maritime er sikre på at en mer sirkulær tenkning vil kunne styrke bunnlinja og konkurranseevnen til flere av bedriftene i vår klynge. Dette er noe man må jobbe systematisk med, og samtidig er her stort potensial til å lære fra hverandre, sier han, og tilføyer: 

— Skal man drive bærekraftig er det en forutsetning at man driver økonomisk bærekraftig, og skal vi nå målsettingen om å blir verdens mest miljøvennlige maritime klynge må vi også bli best på å gjøre butikk ut av bærekraft.

Les mer og meld deg på her

Hva er det med denne bransjen som engasjerer deg?

Det aller meste! Det å få innsikt i hele verdikjeden frå fartøy, fangstteknologi, fiskeri, prosessering bærekraft og utvikling av nye produkter er veldig spennende! Bransjen er god på raske omstillinger pga svingninger i råstoffgrunnlaget og god til å ta i bruk ny teknologi. Videre er det et indre driv og en svært merkbar entreprenørånd i hele verdikjeden. Det er et privilegium både å få innsikt i og få være med på å utvikle en så spennende bransje!

På vegne av klyngen og med tanke på hele bredden i klyngen, hvordan ser du på potensialet i årene fremover?

Potensialet fremover for bransjen og for næringsklyngen vår er god og voksende, men samtidig finnes det utfordringer innen energibruk og bærekraft som på relativt kort sikt må løses på en god måte. I denne sammenhengen blir det spesielt viktig å fokusere på maksimal utnyttelse av råstoffet som tas ombord, både innen kvitfisk og pelagisk sektor. Mye godt gjøres allerede, men det finnes et «hav av muligheter».

Er det noe vi som bransje burde vært flinkere til?

Alle bransjer er avhengig av god lønnsomhet for å vokse til en størrelse som øker robustheten i møte med dårligere tider. I vår bransje er vi kanskje noe tradisjonelle i møte med nye markeder og trender? Kreativ markedsføring og nytenkning på produktsiden tror jeg kan gi et løft i både profittmarginer og omsetning. Ikke minst på restråstoffsiden.  

Hva er det med denne bransjen som engasjerer deg?

Som kjemiker har alltid kombinasjonen av næringsmidler og teknologi fasinert meg, men også det kommersielle ved næringen og elementet av internasjonal business. Dette traff meg allerede da jeg ble introdusert til næringen for nesten 20 år siden. Da jobbet jeg blant annet som surveyor på båt i forbindelse med råoljeleveranser til GC Rieber oils i Kristiansund. Når jeg 10 år senere fikk muligheten til å entre denne bransjen med en revolusjonerende sporingsteknologi for marine oljer, var det egentlig ingen tvil: Jeg hadde funnet min ideelle plass i ei næring som stadig utvikler seg, og denne utviklingen har jeg vært så heldig å få være med på det siste tiåret!

På vegne av klyngen og med tanke på hele bredden i klyngen, hvordan ser du på potensialet i årene fremover?

Vi har så mange fantastiske marine råstoff i vårt eget nabolag som forbrukere over hele verden allerede verdsetter, og vi ligger langt fremme på teknologi og produksjonsstandarder sammenlignet med andre marine cluster rundt om i verden. Ved å fortsette å satse på produkt- og teknologiutvikling vil vi kunne utnytte disse råvarene i enda større grad, og erstatte råstoff som vi i dag importerer fra andre siden av jordkloden.

Er det noe vi som bransje burde vært flinkere til?

Skal vi lykkes med å øke interessen for norske råstoff tenker jeg at vi må bruke enda mer tid og penger på markedsføring internasjonalt. Norske råvarer må i større grad settes på kartet innen kosttilskudd og andre forretningssegment. Laksenæringen sin suksess innen sushi-segmentet kan være et godt eksempel å se til. Med god støtte fra det offentlige og de rette samarbeidspartnerne internasjonalt bør Legasea på vegne av næringen kunne ta en viktig posisjon i dette bildet.

Hva er det med denne bransjen som engasjerer deg?

Siden jeg startet i denne jobben i 2016, og egentlig også i tiden FØR jeg startet med klyngearbeid, så har jeg alltid vært fasinert over evnen til nytenking og omstilling i denne bransjen. Om du har en mer operativ rolle, jobber i administrasjon, med salg og markedsføring eller er involvert i forskningsarbeid, så er mulighetsfokuset kombinert med å "tenke butikk" slående. Dette engasjerer meg og har vært en drivkraft også for meg i rollen som klyngeleder.

På vegne av klyngen og med tanke på hele bredden i klyngen, hvordan ser du på potensialet i årene fremover?

Jeg har sterk tro på at potensialet i marin og biomarin næring er stort. Her er rom for vekst og utvikling i mange år fremover, både når det gjelder å ta i bruk nye arter og utvikle nye produkter fra marint råstoff til konsument vennlige produkter og marine ingredienser. Norge er en fiskerinasjon med sterke røtter når det gjelder å leve av det havet byr oss, så om vi forvalter mulighetene våre godt, vil dette fortsette å skape arbeidsplasser, styrke bedriftenes globale posisjon og sørge for at Norge som fiskerinasjon fortsetter å utvikle seg. En slik utvikling kommer imidlertid ikke av seg selv, så vi må ha med politikere som skjønner å legge til rette for næringsliv og bedrifter som investerer i nyskaping og bygger arbeidsplasser.

Er det noe vi som bransje burde vært flinkere til?

Jeg syns bedriftene i marin og biomarin sektor er flinke på mange områder, men om det skulle være noe så kanskje det må å fortelle mer om det gode arbeidet som gjøres. Gjerne legge mer ressurser i kommunikasjon og markedsføring, og få frem budskapet om hvem vi er som næring og hvorfor denne næringen er viktig for verden. Jeg synes at bedriftene noen ganger er for beskjedne på egne vegne. Flere kan fremsnakke de sunne, bærekraftige og gode produktene som produseres og det solide arbeidet som gjøres hver dag hele året. Dette vil bidra til å skape forståelse og kunnskap om hvorfor vi skal spise mer fra havet, hvor viktig verdikjeden er og støtte opp under kunnskaps bygging mot det politiske miljøet i Norge.

Hva er det med denne bransjen som engasjerer deg?

Generelt sett så er det at dette er en av de store fremtidsbransjene her i landet, som byr på enorme muligheter. Uttaket av villfisk holder seg relativt stabilt fra år til år, men jeg ser store muligheter i å utnytte både selve kjøttet og resten av fisken på en enda bedre måte enn vi gjør i dag. I tillegg for oss som driver med fangst av viltlevende arter finnes det store uutnyttede ressurser i havet, som i liten grad blir høstet på i dag.  

Så må jeg som fisker også ta med det med jakten. Alltid være på for å fiske mest mulig effektivt, for et best mulig resultat for mannskap og rederi – tidvis langt til havs under alle forhold. Det er ofte en tøff jobb, lenge borte fra familie og venner, men som gir en enorm mestringsfølelse når det klaffer.   

På vegne av klyngen og med tanke på hele bredden i klyngen, hvordan ser du på potensialet i årene fremover?

I villfisknæringen er vi inne i litt usikre tider for øyeblikket (dette gjelder for så vidt også for oppdrettsnæringen), med reduserte kvoter, utgifter og avgifter som løper løpsk, samt fortsatt usikkerhet rundt rammebetingelser. Men jeg håper og tror at mye av dette vil stabilisere seg etter hvert. Potensialet derimot er det ingenting å si på! Råvaren vår står ikke tilbake for noe annet i verden, og gir oss et fantastisk grunnlag for å skape mest mulig verdi og positive ringvirkninger. Og jeg kan ikke tenke meg noen som har et bedre utgangspunkt for å ta dette videre oppover, enn den klyngen som vi er del av.

Er det noe vi som bransje burde vært flinkere til?

Automatisering er det første som slår meg. Utviklingen innen automasjon og KI går rasende fort, og jeg mener at i alle fall vi som driver med villfisk er litt bakpå. Det har sine grunner både med tanke på det utfordrende miljøet i fabrikkene for ømfintlige sensorer etc. og store investeringskostnader. Men vi har et behov for å effektivisere, og å fjerne enda mer av de tunge og repetitive arbeidsoppgavene slik at flere klarer å stå lenger i denne type arbeid. Vi mister alt for mye erfaring og kompetanse hvert år fordi jobben sliter for mye på kroppen.

Men flere utstyrsleverandører og statlige støtteapparat er bra på ballen, så det ligger nok mye på at vi får stabile og gode rammebetingelser, så vi får løfteevne til å ta slike investeringer.

Hva er det med denne bransjen som engasjerer deg?

Jeg har jobbet i fiskeribransjen i hele mitt yrkesliv. Som fiskeeksportør er jakten etter en god handel en viktig drivkraft. Norsk sjømat har en unik posisjon. Å utvikle morgendagens bærekraftige sjømatprodukter engasjerer meg og er en stor motivasjonsfaktor.

På vegne av klyngen og med tanke på hele bredden i klyngen, hvordan ser du på potensialet i årene fremover?

Fokus på bærekraft og sirkulær økonomi vil øke. NCE Blue Legasea sin satning på økt verdiskaping og utnyttelse av restråstoff fra marint råstoff vil derfor bli stadig viktigere, både for klyngen og for hver medlemsbedrift.  

Er det noe vi som bransje burde vært flinkere til?

Dersom vi blir flinkere til å samarbeide, dele kunnskap og erfaringer vil bransjen letter nå sine mål om økt verdiskaping og utnyttelse av marint råstoff.

Hva er det med denne bransjen som engasjerer deg?

At vi kan høste fra havet- og at vi gjør det på stadig bedre, mer fiske- og miljøvennlige måte. VI  er med på  å forvalte ressursene slik at det er fisk i havet og når vi har fisket; bruker alt på fisken på stadig nye måter.

På vegne av klyngen og med tanke på hele bredden i klyngen, hvordan ser du på potensialet i årene fremover?

Med det tydelige fokus vi har på innovasjon her i klynga - og at vi har godt samarbeid mellom medlemmene - er jeg overbevist om at vil kunne vite at fisk fortsatt er en viktig del av matfatet til en stadig større del av menneskeheten

Er det noe vi som bransje burde vært flinkere til?

Om vi klarer å bli enda bedre på det vi er gode til i industrien og ha med oss perspektivet på at havet skal tåle det vi gjør- da har e trua!

Hva er det med denne bransjen som engasjerer deg?

Vi er i en bransje der utsiktene er gode. vi kan være med på å bidra til sunn, naturlig god mat for verden og vi er mange som har sammenfallende interesser, skaper fellesskap og bidrar til fremdrift.

På vegne av klyngen og med tanke på hele bredden i klyngen, hvordan ser du på potensialet i årene fremover?

Stort potensiale for alle i klyngen. Vi har alle noe å tilby, teknologisk utvikling, internasjonal samarbeid, noe om bærekraft og bevaringsinnsats. Vi trenger ren, naturlig, bærekraftig forvaltet, gode strukturer, stort internasjonalt eksportfundament, villfisk vil alltid kunne konkurrere, stor politisk enighet i at Norge skal være ledende sjømatnasjon. Det er viktig at vi balanserer alt vi har så vi får best mulig samarbeid.

Er det noe vi som bransje burde vært flinkere til?

Økende interesse for alternativer for plantebaserte og laboratoriedyrkede sjømatprodukter kan redusere avhengigheten av villfanget fisk, markedsdynamikk etterspørsel etter sjømat, befolkning vekst og endrende kostholdvaner stimulerer utvikling av bærekraftig praksiser. Forbedringer i fiskeriteknologi kan bidra til mer selektiv fangst, redusert bifangst og mindre miljøpåvirkning. Mer forutsigbare forhold ift. kvotefordeling. rederi og mindre aktører trenger vite hvor mye som blir fordelt i flere år fremover, også forutsigbarhet på hvilke arter, slik at det kan planlegges. Opplever ofte at det diskuteres om fordeling av ressurser og at båter ikke tør satse selv om det er muligheter både for artsfangst og satsing på nytt utstyr.

I 2021 gikk Bryn Aarflot, Los & Co og IGAIDI sammen om å utvikle et stipend som ga støtte til en verdi av 1 million kroner til en etablert bedrift med en idé som ville føre til reell bærekraftig utvikling. Stipendet besto av rådgivning, produkter og tjenester, som er helt vesentlig i en innovasjonsprosess, og som kan løfte en idé ut i verden. I den første runden med Oppdrift gikk stipendet til det innovative selskapet Seaweed Solutions. Nå gjentar de suksessen, og vi oppfordrer alle våre medlemmer til å undersøke om dette kan være relevant for dere. 

Årets tema for Oppdrift er green tech. I takt med økende miljøutfordringer har grønn og bærekraftig innovasjon aldri vært viktigere. For å møte kravene fra Parisavtalen og understøtte FNs bærekraftsmål, skal Oppdrift-stipendet fremme teknologier som er med på å skape en grønn fremtid. Stipendgiverne er enige om at man ikke bare kan snakke om bærekraft, men at også etablerte rådgivningsfirmaer må satse på og hjelpe innovasjoner som kan utgjøre en skikkelig forskjell – og det kan være dere.

Stipendet er i år et samarbeid mellom Teknisk Ukeblad, Bryn Aarflot, Los & Co og IGAIDI.

Stipendet

Som årets Oppdrift-vinner får du tilgang på et bredt spekter av tjenester for å gi ideen bein å gå på: 

Bryn Aarflot stiller med tekniske og juridiske tjenester innen IP-rettigheter. Det inkluderer:

Los & Co stiller med rådgivning og kompetanse til en verdi av 300 000 kr innen:

Igaidi tilbyr rådgivning innen fremskaffelse av offentlige innovasjonsmidler til en verdi av 300 000 kr. 

Les mer om hva det inkluderer her.

Jobber du, din bedrift eller noen du kjenner med en spennende green tech-løsning? Da anbefaler vi deg å lese mer og søke her! 

Bildetekst: Samarbeid på tvers må til for å få fram fremtidens fôrråvarer. BlueMusselFeed er et prosjekt på tvers av landbruk og havbruk, her illustrert med Elise Sæle Dahle, Land møter hav, Hilde Schøyen og Vladana Grabez fra Fiskå Mølle og Malin Kleppe fra Lerøy Ocean Forest Fotograf: Silje Robinson

AquaNext er en viktig arena for norsk og internasjonal akvakultur, konferansen samler deltakelse fra hele næringen.

Fremtidens fôrråvarer

Samfunnsoppdrag bærekraftig fôr, som regjeringen har vedtatt, handler om å få matsystemene til å bli mer bærekraftig. Målet er å få til bærekraftig fôrråvare-produksjon i Norge, samtidig som vi jobber for å forbedre bærekraften på globale fôrråvarer. Konferansedagen Fremtidens råvarer handler om hvordan vi skal få dette til. Hvilke råvarer vi kan satse på? Hvilke barrierer står i veien?

Lavtrofiske arter

Organismer fra sjøen, som blåskjell, tunikater, børstemark, tang og tare, har et stort potensial for økt råvareproduksjon, samtidig som produksjonen kan ha en positiv effekt på økosystemene i sjøen. Derfor vil hele sjømatnæringen spille en stor rolle i arbeidet med nye fôrråvarer.

Samarbeid på tvers

Land møter hav er et initiativ for å få til mer og bedre samarbeid på tvers av landbruk og havbruk, eller både den blå og den grønne bioøkonomien. Råvaredagen under AquaNext løfter problemstillinger som gjelder både husdyrproduksjon og fisk. Programmet er mangfoldig og spennende. Du vil møte industristemmer fra hele verdikjeden, myndigheter og samfunn. Blant annet: Tore sandvik, statssekretær for næringsministeren, Christina Abildgård, avdelingsdirektør i Norges forskningsråd, Ingeborg Kahlbom Wathne, vp industry developement i Statkraft, Joakim Hauge i Bellona, Hilde Schøyen, fagsjef råvare, Fiskå Mølle og Ola Hedsten, partner Rethink Food, Ingrid Dynna, co-founder og ceo Norwegian Mycelium.

Hele programmet ligger her https://aquanext.no/no/konfera...

I DigiCat Norsk Katapultsenter får han sjansen både til å kode og formidle. Dette var mye av grunnen til at han takket ja da han ble tilbudt stillingen som seniorrådgiver i DigiCat: 

— Jeg har med årene gått mer og mer inn i problemstillingen «Hvordan flytte maskinlæring til produkter». Jeg vil gjerne hjelpe til å løse problemer med å bruke matematikk, ikke bare på et teoretisk nivå, men kode som faktisk brukes hos bedriftene. I tillegg gleder jeg meg til å samarbeide med resten av gjengen på ÅKP. Mitt intrykk er at det er fryktelig mye kompetanse på mange ulike felt i organisasjonen. Det blir spennende å se hvordan vi kan knytte ulike fagfelt sammen.

DigiCat Norsk Katapultsenter er et nasjonalt testsenter for blant annet virtuell prototyping som driftes av ÅKP. I DigiCat skal Pål jobbe med et bredt spekter innen digitalisering, forteller leder av DigiCat, Bjørn Aase Dimmen: 

— Pål er både faglig sterk og liker å stå på en scene, noe som passer bra når du skal jobbe i DigiCat. Hos oss skal han lede workshops og forum, samtidig som han får kodeoppgaver innen Kunstig Intelligens (KI). Pål har allerede et bredt kontaktnett innen KI, og vil fortsette og videreutvikle samarbeider med noen av de fremste miljøene i landet på dette feltet. At han for eksempel samarbeider med Inga Strümke, som er førsteamanuensis ved NTNU og en av Norges fremste eksperter på KI, er strålende. Han kommer til å bistå bedrifter over hele landet innenfor denne tematikken.

Pål kommer til DigiCat fra Furuno Norge AS, hvor han har jobbet som produktutvikler og forsker. Utdannenlsen sin har han fra Universitetet i Tromsø, hvor han først tok en mastergrad i biologi, før han tok doktorgrad i anvendt matematikk. Det kan også nevnes at Pål har en podcast sammen med Adam Leon Kleppe som kalles «Parasittpodden».

Pål er på plass hos DigiCat og ÅKP en gang i løpet av august.

Foto: AidaFoto.

Dette sier Hilde Nøring om sin nye arbeidsgiver, ÅKP. Hun tar over stillingen som CFO etter Erlend Rødal. 

Hilde kommer til ÅKP fra Brisk, hvor hun er konsernleder for økonomi og finans. Hun har lang erfaring som regnskapsfører og økonomisjef, og har dessuten jobbet som konstituert konsernleder innen HR. 

Utdannelsen sin har Hilde fra Norsk Hotellhøyskole, før hun senere tok utdannelse fra BI, blant annet med en Master of Management. 

Hilde håper å kunne bidra til å gjøre ÅKP godt rustet for årene framover: 

— Sammen skal vi utvikle selskapet videre og bidra til videre vekst. Jeg er takknemlig for den tilliten som er vist meg, og ser frem til å ta fatt på denne reisen sammen med mine nye dyktige kollegaer, samarbeidspartnere og kunder, sier hun, og legger til: 

— Det er en stor motivasjonsfaktor å bli en del av et miljø som prioriterer samarbeid og kunnskapsdeling mellom utdanningsinstitusjoner, det offentlige og næringslivet.

CEO i ÅKP, Kirsti Slotsvik, sier dette om hvorfor Hilde Nøring fikk jobben som CFO: 

— Det var mange gode søkere til jobben, men Hilde skilte seg ut med sin svært relevante bakgrunn og erfaring som vil passe svært godt inn i utviklingsarbeidet vi gjør i ÅKP nå. Som CFO får Hilde en sentral posisjon og mye ansvar i ÅKP, en utfordring jeg føler meg helt trygg på at hun, med sin faglige tyngde og ikke minst bredde, vil takle med glans. I tillegg er Hilde en svært hyggelig, omgjengelig og positiv person som jeg tror vil passe svært godt inn i kollegiet. Jeg gleder meg til å få henne inn på laget.

Hilde er på plass i ÅKP fra 20. august. 

Alle foto: Eystein Drønnesund

Alex Rosèn var selve fyrverkeriet som sparket i gang Fiskarkveld på Atlanterhavsparken 2. mai. Med sang og historier fra sitt fargerike liv, holdt han stemningen på topp gjennom hele kvelden. 

Med innlegg fra blant annet Odd Kristian Dahle fra Fiskebåt Vest og teamet fra Norges Sildesalgslag fikk publikum høre om fiskeriets rolle som en fremtidsrettet næring. Amalie Holm og Kjell Ragnar Risbakk representerte Sør-Norges Fiskarlag og understreket viktigheten av å ta ansvar når man sitter på den kunnskapen og erfaringen man gjør.  Runar Debess fra Sparebanken Møre delte verdifull innsikt om prisutvikling og markeds perspektiver for hvitfisk og pelagiske arter, mens Ole Andreas Holm fra Marint Kompetansesenter snakket om tilbud og muligheter for lærlinger. Jon Grimstad fra Strand Havfiske avsluttet de faglige innleggende med å fremheve betydningen av og eksemplifisere samarbeid i fiskeflåten og næringen sammen med Wenche Uksnøy fra NCE Blue Legasea.

Atlanterhavsparkens akvariekokk Ole Christian Skogen, leverte en smaksmeny basert på nydelige råvarer fra havet der lokale rederier og produsenter hadde levert råvarene. Med Alex Rosén som toastmaster ble underholdningsmeny like spennende som maten, med hans unike stil og engasjerende personlighet. 

Kombinasjonen faglig innhold  og sosialt samvær i nydelig omgivelser på Atlanterhavsparken, bidrar til styrket samhold og fremmer samarbeid på tvers av fiskeflåten. Med rekordhøy deltakelse og gode tilbakemeldinger, bekreftes det at Fiskarkveld er en ettertraktet årlig hendelse. 

Arrangørene ser allerede frem til neste år. 

Fiskarkveld er arrangert i samarbeid mellom flere organisasjoner og arrangør komiteen har i 2024 bestått av: 

Fiskebåt Vest, Norges Sildesalgslag, Surofi, Marint kompetansesenter, Sparebanken Møre, Sør-Norges Fiskarlag, NCE Blue Legasea og Atlanterhavsparken. 

Her kan du lese meir om den første samlinga i prosjektet i februar

Programmet på turen var fullt og bredt. Frå powerpoint om norsk sjømat i den globale marknaden til å lukte og ta på fisken. Vi fekk innsikt i korleis norsk sjømat når fram i den spanske marknaden, og utforska ferskvarediskar hos matvaregiganten El Corte Ingles og Boqueria Market. 

Frossen sjømat har tradisjonelt hatt liten marknadsdel i Spania. Gjennom besøk til den voksande bedrifta La Sirena, fekk vi sjå og levande forklart potensialet for denne marknaden i Spania og korleis dei integrerer bærekraft i sin forretningsmodell med fokus på transport, emballasje og energiproduksjon. Auka konsum av frossen sjømat i Spania kan auke interessa for import frå Noreg.

Norsk sjømat er viktig i den globale marknaden. Eit sjømatseminar med Innovasjon Norge, Norges Sjømatråd og den Norske Ambassaden som vertskap samla 300 gjester om utfordringar og moglegheiter i globalt fiskeri og oppdrett. At den nyutnemnde fiskeriministeren var tilstades underbygga viktigheita av norsk fisk og sjømat som global eksportvare.

Ein dag på verdas største sjømatmesse der vi utgjorde 15 av dei over 35.000 besøkande ga oss kun ein liten smakebit på det globale sjømatfatet. Vi hadde avtalte besøk på standane til Nordic Wildfish, Stella Polaris, Lerøy Seafood, Optimar, Baader og Leinebris/PHL Seagold der produkt, produktuvikling og utstyr vart presentert – og noko var det også smaksprøver på. Desse verksemdene representerte kun eit lite utval av dei mange norske standane under messa. Norge, norsk sjømat og norsk utstyrsindustri viste godt igjen i hallane.   

Foredling og prosessering av sjømatprodukt i Spania er ikkje ulik den vi ser i Norge. Vi fekk grundige omvisningar både hos Maresmar som har eit utval av sjømatprodukt gjennom sine produksjonslinjer, og FRIME som marknadsfører seg som ‘det bærekraftige tunfiskselskapet’. Deler av produksjonane er automatisert, samstundes er det å skape arbeidsplassar viktig og vi såg at manuelt arbeid i fabrikkane var prioritert.

‘’Mykje av det vi har lært på denne turen var kjent, men det å sjå og prate med aktørar i andre delar av verdikjeda har forsterka forståinga’’ – Simon Roald Trå, Ramoen

‘Helt om natta – helt om dagen’. For ein fiskar er avreise kl 05.15 null stress. Å oppleve stemninga og utvalget av sjømat på ei av Europas største fiskemarknader, Mercabarna, ein tidleg morgon gjorde inntrykk - trass i at det meste av auksjonsaktiviteten allereie var over. Der var kasser på kasser med norsk sjømat til spanske restauranter og hotell. Med stort sett laks i kassane såg vi store potensial for auka eksport av norsk torsk, sei og pelagisk til den spanske marknaden. Vi fekk vite at spanjolane hadde lært å sei ‘skrei’ så dei er på god veg.

‘’Samansetninga av deltakarar i Fartøy til marked, på tvers av rederi, fangstmetode og disiplin har ein verdi i seg sjølv. Bygge nettverk, lære av kvarandre og betre forstå kvarandre sine utfordringar. Det var også veldig motiverande å sjå kor stort potensiale det framleis er for norsk sjømat i utlandet, utover det som allereie er etablert og utvikla – og kor viktig mangfoldet i flåtegruppene er for merkevara norsk sjømat. ’’ – Alexander Nygård, Strand Rederi

Fisk og sjømat var også på menyen på dei mange gode restaurantane vi besøkte iløpet av turen. Nye relasjonar, sosialt samhald og mykje latter. 

Krydra med ein kort prat med den splitter nye fiskeriministeren i gangen.

 En stor takk til Innovasjon Norge som har finansiert prosjektet og alle disse som bidrog til et fantastisk program og tur:

Innovasjon Norge i Spania, Norges Sjømatråd i Spania, Royal Norwegian Embassy, 

Ender, FEDEPESCA, El Corte Ingles, Boqueria Market, La Sirena, 

Nordic Wildfish, Stella Polaris, Lerøy Seafood, Optimar, 

Baader, Leinebris/PHL Seagold, Marcabarna, Maresmar,  FRIME, 

Ramoen, Lerøy Havfisk,  Strand Rederi, Atlantic Longline, Remøy Rederi, Nordic Wildfish, 

InnoBootcamp var lagt opp til at studentene skulle få rom til tverrfaglig samarbeid, kunnskapsdeling på tvers og større innsikt i fiskeriindustrien. Årets tema var fiskeri, med spesielt fokus på trålere. Allerede på tirsdagen fikk studentene være med ut på Atlanterhavsparken for faglig kunnskap og påfyll om dagens fiskeribransje. Samme kveld ble studentene utfordret til å lage sin egen fiskemiddag. Dagen etter måtte gruppene velge en case som de sammen skulle løse ved hjelp og støtte fra erfarne mentorer fra både industri og akademia. Siste dagen av InnoBootcamp, fikk studentene muligheten til å presentere sin caseløsning for en jury med representanter fra Optimar, Skipsteknisk, Lerøy Havfisk, Maritech ,Møreforskning og NCE Blue Legasea.

På få dager hadde studentene satt seg inn i mulighetene i den havgående flåten og presentert innovative og relevante løsninger innenfor digitalisering og automasjon. Det var totalt 30 påmeldte deltakere på årets InnoBootcamp, fordelt ut på ti mindre grupper der alle hadde ulike erfaringer og utdanning. Det var spesielt tre grupper som imponerte juryen med hvert sitt konsept, og gikk av med første-, andre- og tredjeplass.

Førsteplass

Studentene Ask Moum (Shipping Management), Marte Edvardsen (Markedsføring, innovasjon og ledelse) og Simon Vølker (Product and system engineering) kapret førsteplassen på årets Innobootcamp med konseptet «LNG på en ny måte». Casen handlet om å bruke LNG om bord til å få ned Co2 avtrykk og samtidig øke kvaliteten på fisk.

Andreplass

Andreplassen gikk til studentene Fride Drønnen (Product and system engineering), Benjamin Hoddevik (Skipsdesign) og Even Arnesen (Markedsføring, innovasjon og ledelse) med konseptet «Økt utnyttelse av råstoff - med fokus på hoder (hode kjake, tunge) og markedsføring».

Tredjeplass

Tredjeplassen gikk til studentene Julian Gulbrandsen (Biomarin innovasjon), Sara Marsdal (Markedsføring, innovasjon og ledelse) og Anders Ljådal (Shipping Management) som hadde konseptet «Sorty - sortering/singulering av restråstoff og bedre utnyttelse om bord», med fokus på lever.

Hovedformålet med arrangementet var å knytte studenter og næringslivet sammen. Studentene bidro med innovative og spennende løsninger på reelle utfordringer i dagens fiskeriindustri. Studentene var fornøyde med årets InnoBootcamp og synes det var nyttig og interessant å lære mer om fiskerinæringen.

«Det var tre intense og lærerike dager, samtidig som det var utrolig gøy. Man får samarbeidet tett med næringslivet, i tillegg til å jobbe sammen i team hvor man ikke kjenner hverandre fra før av. Det gjør at man får nye perspektiver og lærer seg å samarbeide på nye måter. Alt i alt et kjempebra arrangement for studenter som vil jobbe med innovasjon» forteller Marte Edvardsen.

På kun noen få dager hadde studentene satt seg inn i mulighetene i den havgående flåten og presentert innovative og relevante løsninger innenfor digitalisering og automasjon. Juryen med representanter fra Optimar, Skipsteknisk, Lerøy Havfisk, Maritech, Møreforskning og NCE Blue Legasea lot seg imponere ekstra over førsteplassen som hadde konseptet «LNG på en ny måte» - bruke LNG om bord til å få ned Co2 avtrykk og samtidig øke kvaliteten på fisk. Studentene Ask Moum (Shipping Management), Marte Edvardsen (Markedsføring, innovasjon og ledelse) og Simon Vølker (Product and system engineering) klarte å kapre førsteplassen på årets InnoBootcamp med dette konseptet.

Juryen begrunnet seieren med at studentene hadde utarbeidet en løsning som viser forståelse for de utfordringene hvitfisknæringen står overfor når det kommer til klima og miljø. Dette er avgjørende for bærekraftige løsninger, ble det påpekt. Studentene tok hensyn til den økonomiske siden av bærekraft spørsmål når de løste casen, noe som er helt avgjørende for at det faktisk kan gjennomføres. Vinnerlaget klarte å kombinere teknisk innsikt med kunnskap om markedsføring som viste en helhetlig tilnærming og evne til å se problemet fra flere perspektiver.

Marte Edvardsen forteller at gruppen gikk for case 1 fordi den var åpen nok til at studentene følte at de hadde mye å bidra med. Gjennom idémyldring kom de frem til flere realistiske ideer for å løse den valgte casen. Edvardsen forteller videre at de startet prosessen med en idé om å bytte ut drivstoff på trålere i Barentshavet. Etter å ha diskutert med mentorene, skjønte de etter hvert at ideen kunne bli vanskelig å gjennomføre. De fant derfor en bedre måte de kunne bruke LNG som vil kunne spare bruken av diesel, som igjen vil gjøre trålere mer miljøvennlig og lønnsomt. Denne løsningen sikret de førsteplassen på årets InnoBootcamp.

«InnoBootcamp var ekstremt intensivt. Det å gå fra å bli delt i grupper med helt ukjente til at vi 50 timer senere stod og presenterte en helt ny idé har lært meg masse om innovasjon og godt samarbeid», sier Ask Moum om årets InnoBootcamp.

Studentenes løsning var realistisk nok til at den trolig kan implementeres på en ny måte allerede i dag, basert på den teknologien som er eksisterende. Nå vil Skipsteknisk møte vinnerlaget for å diskutere konseptet videre og muligens realisere løsningen som studentene har kommet frem til.

Studentene Fride Drønnen (Product and system engineering), Benjamin Hoddevik (Skipsdesign) og Even Arnesen (Markedsøfring og ledelse) stakk av med andreplassen på årets InnoBootcamp.

Fride Drønnen forteller at de startet prosessen ved å idémyldre separat rundt alle casene. De diskuterte de ulike ideene og valgte den som de hadde mest interesse for. Videre forteller hun at løsningen i seg selv var basert på noe som gruppen synes er viktig, og la frem fokuset på økende mangel på mat i verden. Derfor idémyldret de seg frem til ulike tiltak og løsninger som kunne best utnytte fisken, for å beholde det som var spistbart i fisken, istedenfor å la dette gå til å lage tran.

«Alt i alt var InnoBootvamp en lærerik og kjekk opplevelse, der man lærte å samarbeide med andre medstudenter på tvers av linjer og institutt» sier Drønnen.

Juryen presiserte at studentene var gode på å utnytte hverandres tverrfaglige bakgrunn. Studentene la frem problemstillingen ved at sluttbrukere spiser mindre fisk enn før. Dette problemet var noe studentene ønsket å løse ved å finne frem til en maskin som tar vare på utvalgt restråstoffer av høy verdi. De hadde videre tenkt på markedsføring av hvitfisk med en applikasjon som brukes til å gi informasjon, oppskrifter og hvor fiskeråstoffene kan kjøpes. Juryen legger til at studentene hadde en flott fremføring, med en veldig god visuell fremstilling av ideen, og landet dermed på en andreplass med dette konseptet.

Julian Gulbrandsen (Biomarin Innovasjon), Sara Marsdal (Markedsføring, innovasjon og ledelse) og Anders Ljådal (Shipping Management) står bak denne løsningen som de har valgt å kalle for «Sorty».

Gjennom idémyldring sammen som gruppe, forteller Sara Marsdal at det var slik de kom frem til konseptet «Sorty». De så sammen på case 1 og 3, og ville lage en maskin for å skille ut rest råstoff for å utnytte de verdiene som allerede er der, og ikke utnyttes optimalt. Studentene ville videre lage produkter med høyere kvalitet og på denne måten oppnå en bedre verdiskapning. Konseptet deres «Sorty» går ut på sortering/singulering av rest råstoff og bedre utnyttelse av dette om bord. Ideen deres fokuserer på lever.

«Veldig intensivt, men også veldig gøy! Veldig lærerikt og spennende å høre på presentasjon av andre sine ideer. Dette vil jeg anbefale til andre», sier Marsdal om de tre dagene på InnoBootcamp.

Juryen nevner at studentene viser tverrfaglighet i deres arbeid, og at case løsningen kan brukes i andre deler av fiskerinæringen og for den del annen matproduksjon. Juryen nevner også at rest råstoff er et viktig område. Det å kunne skille ut fraksjoner vil være veien å gå fremover. Alle kan ikke ta alt, da er automatisk fraksjonering veien å gå. De nevner at det er naturlig å begynne med leveren der det allerede er et marked og betalingsvilje for produktet. Imidlertid mangler automatisering teknologi som klarer å håndtere store mengder på kort tid for å sikre lønnsomhet. Det er mange gode forsøk som har blitt gjennomført uten å lykkes godt nok. Derfor trengs det en innsats til å utvikle teknologi som kan skille ut fraksjoner automatisk.

Juryen nevner at studentene viser tverrfaglighet i deres arbeid, og at case løsningen kan brukes i andre deler av fiskeindustrien og, for den del, i annen matproduksjon.

Gjennom aktivt samarbeid med forskere har de opparbeidet seg den nødvendige kunnskapen til å dyrke ulike arter egnet for internasjonale markeder. Nordi Ocean setter seg som mål å drive frem bærekraftig tareoppdrett med spesielt fokus på næringsrike nordiske arter. Selskapet er opptatt av beskyttelse og forvaltning av havene. De vil bidra til å sikre langsiktig matsikkerhet og skape nye arbeidsplasser og muligheter i Norge. Vi spurte Petter Marius Synnes, CEO for selskapet, noen spørsmål om verdien av klynge deltagelse og selskapets planer fremover.

• Hva betyr klynge deltakelsen for Nordi Ocean?

«Nytten vi ser i klyngen er at vi kommer nærmere et miljø som tenker likt som oss. Å skape merverdi og nye muligheter fra havet, vår blå åker! Vi samarbeider allerede med flere av medlemsbedriftene og ÅKP. I nær framtid vil vi også kunne tilby tjenester som tjener havfiskeflåten også med å kunne ilandføre mer av restråstoffet som i dag kastes over bord.

NORDI er allerede en av dem mest fremoverlente innen vår sektor og vår region, med en unik mulighet for en kraftig vekst i årene som kommer. NORDI har lansert et konsept vi kaller Farm as a Service (FaaS). FaaS konseptet bygger på vår partneravtale med Arctic Seaweed og deres SaaS konsept i sjøen. Gjennom FaaS kan vi levere alle tjenester og drifte et utprøvd konsept hos partnerne våre. Der vi har sikret oss gjenkjøpsrett av biomassen som blir produsert. Samtidig kan vi tilby teknologisk utvikling og tilgang på et samhandlingssenter (NORDI Ocean Center) der de kan teste ut nye løsninger og ny teknologi uten å måtte bygge opp en egen FoU avdeling eller egen driftsorganisasjon.»

• Petter Marius`s tanker om tiden fremover, og videre ambisjoner for Nordi Ocean

«Per i dag er vi i dialog og i ferd med å tilby FaaS konseptet hos 3 andre løyveinnehavere i Møre og Romsdal. Vekststrategi legger til grunn for 3 – 3 500 tonn biomasse innen 2030 bare i denne region! Vi er også i dialog med aktuelle B2B markeder som ønsker å sikre seg langtidskontrakter på biomassen vi kan produsere gjennom dette konseptet.

Konseptet vi har valgt, ASWM® er utviklet som et kombinasjons anlegg gjennom vekselbruk; som sekkedyr, blåskjell og makroalger i flere nivåer. Dette gir oss en unik mulighet i tråd med den nye endringsforskrift som ble kunngjort nå i februar; Enklere med oppdrett av andre arter.

Bildet over: God stemning under InnoBootcamp i fjor. 

InnoBootcamp er et arrangement for alle studenter på NTNU Ålesunduansett studieretning. Dette er et årlig arrangement, og vil avholdes 19. – 21. i år. Arrangementet er en caseløsningskonkurranse der studentene skal konkurrere om å løse en gitt utfordring fra næringslivet. Årets tema er fiskeri, med spesielt fokus på trålere. Valg av tema falt på fiskeri fordi denne næringa står så sentralt for vår region.

Konkurransen arrangeres som et samarbeid mellom ÅKP, NTNU, studentorganisasjonen START Ålesund, forskningsprosjektet Fisk 4.0, Sparebanken Møre gjennom TEFT-lab. Det overordnede målet er å knytte studenter og næringsliv sammen, samt å øke interessen for fiskerinæringa.

Les mer her: Fikk fast jobb på grunn av InnoBootcamp i fjor

Studenter oppfordres til å delta i denne lavterskelkonkurransen, med mulighet til å forme fremtiden gjennom innovasjon og bygge verdifulle forbindelser. De bedriftene som er samarbeidspartnere, får også mulighet til å bli kjent med nye talenter. Her er hva Vegard N. Hjelvik, Sales Manager Fishery and Aquaculture, fra Skipsteknisk har å si om saken: 

– Vi ser gjerne på mulighetene for å fortsette et samarbeid om det kommer opp noen interessante forslag. Kanskje med bachelor eller masteroppgave som mest sannsynlig. Vi støtter InnoBootcamp for å kunne se på reelle og konkrete problemstillinger for næringslivet, sammen med både studenter og andre bedrifter.

Bildet over: Eldar Sætre, som var med som mentor i et av ÅKP ScaleUp-programmene i 2023 foran flere av deltakerne i dette kullet. 

Mandag 4. februar kunne vi lese i Sunnmørsposten at skipsbyggingskonsernet Vard har inngått samarbeid med Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA. Avisa omtaler MIT som et prestisjeuniversitet og skriver at MIT er regnet som en av verdens mest betydningsfulle tekniske undervisnings- og forskningsinstitusjoner. 

Det er vi i ÅKP helt enige i. ÅKP er som kjent en av Norges mest komplette innovasjonsselskaper. I tillegg til at vi huser den maritime klynga GCE Blue Maritime Cluster, og den marine klynga NCE Blue Legasea, tilbyr vi også flere programmer, eller konsepter, innenfor vekst og entreprenørskap.

I flere av programmene våre har vi et nært samarbeid med universiteter rundt i verden. I samarbeid med MIT, NTNU og Hans Petter Hildre, har ÅKP siden 2015 brukt MITs metodikk Diciplined Entrepreneurship i vårt arbeid med vekst og skalering.

Vårt program ÅKP ScaleUp er basert på den anerkjente metodikken fra MIT, som er en systematisk prosess til hvordan man bygger innovasjonsdrevne vekstselskaper.

Metodikken er praktisk og anvendbar. Deltakere i ÅKP ScaleUp uttaler ofte at de blir imponert over hvor nyttige verktøyene er.

Det at Vard som en ledende aktør i regionen inngår samarbeidsavtale med MIT ser vi som en anerkjennelse til MITs relevans for den maritime næringen og for næringslivet her i regionen. Vard er for øvrig en av våre mange medlemsbedrifter i GCE Blue Maritime Cluster. At kloke hoder i Vard har fått MIT med på laget er fantastisk. Vard er dessuten tilknyttet et annen del av MIT enn det vi er i ÅKP. Slik blir enda mer kunnskap spredt til enda flere.

For mindre selskaper er det flott at ÅKP kan tilgjengeliggjøre MITs anerkjente metodikk gjennom våre programmer. 

Selv har vi lang erfaring i å bruke kunnskap fra anerkjente universiteter og kunnskapsinstitusjoner. I tillegg til MIT, og selvsagt NTNU, har vi lenge hatt samarbeid med Copenhagen Institute for Future Studies i Danmark, og også IMD Business Schooli Sveits. Til beste for næringslivet, både de små, mellomstore og riktig store selskapene.

Kunnskap kan ingen få nok av. Vi står kun i fare for å bli litt dyktigere, litt klokere og kanskje til og med litt mer innovative.

Dette synspunktet ble først publisert i Sunnmørsposten 6. mars 2024. 

Les også: 

– Alt å vinne ved å delta i ÅKP StepUp

Derfor er ScaleUp knallbra – les hva deltakerne sier

Gode tilbakemeldinger etter ÅKP Summit 2023

Sirkulært fiskeri

Det må vere ringnot det, humra fiskaren. Jovisst er ringnota sirkulær, formen i allefall.

Fiskeri spelar ei avgjerande rolle i det grøne skiftet og i å sikre mat til verdas voksande befolkning. Det er også ei næring med utfordringar knytt til resssursbruk og avfall. Korleis kan sirkulærøkonomi bidra til å løyse desse utfordringane?

I norsk økonomi nyttar vi ressursar tilsvarande 4 jordkloder i året. Det er ikkje berekraftig for menneska si framtid på kloden. Overforbruket gir auka knappheit på bioressursar. Knappheita vil tvinge fram omstilling og endring. Innstramming av fiskekvoter er eit eksempel på knappheit på bioressursar som fiskerinæringa må handtere. Korleis er vi rusta til å takle dette?

Kva er sirkulærøkonomi?

Sirkulærøkonomi handlar om å nytte ressursane betre og lengre. Målet er å halde ressursane i økonomien så lenge som mogleg, og redusere avfallet.

Er dette noko nytt? Eg vaks opp i ein heim der det aller meste skulle nyttast, reparerast og takast vare på i tilfelle det kunne nyttast til eit anna formål seinare. Eg arva kler av ein eldre bror – som ikkje var spesielt populært på ungdomsskulen. Syklar og traktor blei reparerte til det ikkje var meir å reparere. Vi sanka bær, safta og sylta. Ein planke til overs blei til vasski. All restemiddag gjekk i lapskausen. På eit lite småbruk var økonomien trong og det tvang fram løysingar for gjenbruk.

Noko skjedde. Produkta vi kjøpte varte ikkje så lenge, og dei kunne ikkje reparerast. Det blei avfall. Vår økonomiske vekst akselererte forbruket og auka mengdene av avfall, og dei siste 30 åra har det vore jamn vekst i avfall til dagens totale avfallsmengde på nær 12 millionar tonn i året.

Er sirkulærøkonomi i dag noko anna enn det det var før den økonomiske veksten? Eg trur det. No er det knappheita på ressursane, ikkje trong økonomi, som tvingar fram omstilling og nye løysingar.

Større potensial

Kva betyr sirkulære forretningsmodellar heilt konkret?

På ein klyngekonferanse i NCE Blue Legasea nyleg var sirkularitet eit gjennomgåande tema. Klynga er tufta på ideen om 100% utnytting av marint råstoff. Mykje av fiskeflåten har i mange år nytta heile fangsten, nokon produserer mel om bord og andre leverer restråstoff til land. Overskotsvarme i maskineriet går til tørking av produkt, og fartøy samlar opp plast og leverer til resirkulering på land.

Mykje er bra! Dette skal vi bygge vidare på. Potensialet er framleis stort når vi veit at 33% av restråstoff av kvitfiskfangsten ikkje blir brukt. Det største potensialet kan likevel vere i andre ledd av verdikjeda når norsk økonomi er kun 2,4% sirkulær – altså; kun 2,4% av ressursforbruket vårt går tilbake i kretsløpet.

Må omfamne forvirringa

Kva no?

Det er det vi skal finne ut. Saman. Dette er nybrotsarbeid. Innovasjon.

Hadde vi hatt løysingane så hadde vi gjort det. Eller hadde vi det dersom vi visste at det kosta nokre kroner ekstra og tidsperspektivet i investeringar var lengre? ‘Det må lønne seg’ høyrer eg ofte.

Vi kan sette kompasskursen mot framtidsbildet om eit konkurransekraftig fiskeri som metter ei voksande befolkning med sunn og næringsrik mat og samstundes tek vare på ressursane. Det krev mot å ta strategiske avgjersler som tar oss i ny retning, og til å utfordre tankesettet rundt tradisjonell kommersiell verdiskapings-tankegong.

Eg har siste tida lært og erfart at total forvirring er forstadiet til å forstå det openbare. Det er befriande å la kaoset rå og vite at om litt så blir bildet klart og eg har lært noko nytt. Vågar vi oss ut i ukjent farvatn og omfamne forvirringa?

Tid for å tenke nytt

Det handlar om konkurransekraft. Posisjonere oss og vere rusta for framtida. Det er ikkje nok ressursar til å fortsette som vi gjer, og vi må tenkje nytt om korleis vi best nytter dei. Kjenner vi verdikjedene våre godt nok – er det potensiale for å hente ut nye inntektskjelder? Er der områder vi kan samarbeide med andre? Dele på investeringar og ressursar? Kan fiskeriet finne nye samarbeidspartnarar, som for eksempel i landbruket, grøn-blå samhandling? Har vi avfallstraumar i dag som kan hentast ut som ein ressurs for andre?

I NCE Blue Legasea trur vi at om få år så er sirkulære verdikjeder og forretningsmodellar den nye normalen, og vi sit der og seier at ‘slik har vi alltid gjort det’. Bli med og skap den nye normalen!

Verdikjede og teknologi i fokus 

Arrangement leder Ole-Johnny Ødegaard startet dagen med å fortelle hvorfor det er viktig å tenke verdikjede. Ødegaard la vekt på at man må forstå hverandres utfordringer og muligheter, og at man kan optimalisere verdikjeden med bakgrunn i dette. [OØ1] 

«Fisker yrket er et tøft og hardt yrke, og da er det viktig for motivasjonen å forstå at man er en del av noe mer. Det å lære om hele verdikjeden gjør at man kanskje står på litt ekstra for å gi denne bedre kvaliteten» - Odd Johan Fladmark i Lerøy havfisk

Deretter flyttet fokuset seg over på teknologi der vi fikk høre fra Per Alfred Holte fra Maritech, som presentere om automatisk kvalitetsgjenkjenning. Petter Kåre Grytten fra Technoterm fulgte opp med et innlegg om kjøle- og fryseteknologi for fiskebåter, mens Anders Knardal Roald fra Vard ga innsikt i fremtidens fiskebåter.

Etter en deilig lunsj på hotellet dro vi samlet til Optimar der vi fikk høre om hvordan robotisering og teknolog kan gi økt verdiskapning om bord. Dette ble illustrert med en omvisning der vi fikk se et av deres nye prosjekter. Dagens program fortsatte hos DSM-Firmenich, hvor vi først fikk en introduksjon i selskapet etterfulgt av en omvisning gjennom produksjonsanlegget deres. Avslutningsvis møttes vi for en felles middag på Sjøbua for å senke skuldrene etter en innholdsrik dag.

Markedsinnsikt

Markedsinnsikt er avgjørende for enhver industri, inkludert sjømatsektoren. Fra fartøy til marked har stort fokus på å gi deltakerne verdifull innsikt i sjømatmarkedet både lokalt og internasjonalt. En viktig lærdom fra programmet er kunnskapen om hvordan man kan tilpasse produkter til ulike markedsegmenter. Gjennombedriftsbesøk og direkte dialog med markedsaktører får deltakerne muligheten til å lære hvordan de kan posisjonere sine produkter og appelere til ulike forburkergrupper.

Deltakerne fikk på dag to innsikt fra blant annet Ramoen, Cfood norway og Bluewild. Ramoen la vekt på viktigheten av Fra fartøy til Marked. «At vårt mannskap får se og ta del i den jobben som gjøres etter at fisken forlater fartøyet, mener vi er veldig viktig for å holde et konstant fokus på kvalitet og pakking.» Deltakerene fikk også høre fra Doxacom som fortalte om viktigeheten v god kommunikasjon og omdømmebygging.

Etter en runde med faglig innsikt, fikk deltakerne testet ut ÅKP Digicat sin VR-lab. Her fikk de muligheten til å se teknologiutviklingen i en virtuell verden, der Optimar sin fabrikk ble brukt som eksempel. 

Avslutningsvis ble det gjennomført en idélab, ledet av Martha Gausdal, hvor deltakerne fikk utvekslet ideer og diskutert ulike problemstillinger. Deltakeres bakgrunn varierte fra null år til hele 37 år på fiskefartøy, noe som førte til gode diskusjoner og samtaler.

Samles i Spania

Nå ser vi fram til neste samling som vil foregå i Spania 21-25 april der vi skal enda lengre ut i verdikjeden. Da tar vi med deltakerne på en markedstur til Barcelona i forbindelse med sjømatmessa Seafood Expo Global. Vi vil i tillegg besøke MarcaBarna butikker og fiskemarkeder. Denne turen vil gi deltakerene førstehåndskunnskap om hvordan fisken de tar ut av havet blir foredlet og omsatt i internasjonale markedet.

Torsdag 8. februar var dato for  klyngesamlingen "En reise i havlandet" på Atlanterhavsparken. 

Dagen startet med en felles lunsj i kafeen før vi bevegde oss opp en etasje til Breisundet for en times eiermøte. Her gikk vi blant annet gjennom året som har vært og valgte ny styringsgruppe for klyngeprosjektet.

Se video fra klyngesamlingen her

Videre tok dagen oss gjennom de ulike fokusområdene Teknologi og kompetanse, Kommersialisering, Sirkularitet og Samarbeid. Her fikk vi blant annet høre fra Elisabeth Maråk Støle fra Seagems Group, Sondre Sandvik fra Maritime Robotics, Gro Bjerga fra NORCE og Elise Sæle Dahle fra Land møter hav.

Hedda Kronstad og Ingunn Aanes snakket om taktskiftet for grønn næringsomstilling i Møre og Romsdal og hvordan verdiskapningen i Møre og Romsdal viser stor vekst siden 2016. Møre og Romsdal er Norges mest eksport intensive fylket. Imidlertid har vi en lang i å gå for å nå målet med 55% kutt i CO2 utslipp innen 2030. 

Avslutningsvis gjennomførte NCE Blue Legasea en Idélab for å reflektere rundt temaet mangfold. Her ble det diskutert hva vi som klynge gjør bra, og hva vi kan gjøre for å sikre at vi sammen står sterkere, leverer gode resultater og når FNs bærekraftsmål nr 5. Rommet var fullt av folk fra ulike fagområder i verdikjeden, noe som førte til gode samtaler rundt temaet. 

Etter en dag fylt med innsikt og kunnskap ble skuldrene senket med omvisning i parken, etterfulgt av en middag foran den store Torsketanken. En unik middags opplevelse og lærerik dag for minneboken. 

Kompetanseprogrammet er samlingsbasert og går over tre samlinger fra april til juni 2024. Første samling er fra formiddag dag 1 til lunsj dag 2 med felles middag på kvelden dag 1. Andre samling er en heldagssamling innenfor en normal arbeidsdag. Tredje samling går fra lunsj til lunsj med felles middag på kvelden første dag.  

Programmet vil være et interaktivt program der bransjeerfaring står i sentrum. Programmet legger til rette for å utarbeide en verktøykasse til bruk i egen virksomhet.

Samling 1: 

Onsdag 3.- torsdag 4. april 2024 

Samling 1 vil være en introduksjon til tematikk og sirkulære forretningsmodeller. Vi blir kjent med hvordan vår egen bedrift driftes og hvordan vi forvalter  våre ressurser i dag. Hva betyr en omstilling for oss? Hvordan påvirker det store bildet av rammeverk og krav vår virksomhet?    

Samling 2: 

Tirsdag 7. mai 2024 

Samling 2 zoomer ut på globale trender og muligheter innen innovasjon, teknologi og digitalisering. Hvilke sirkulære verdikjeder vokser frem i vår region og i den marine næringen? Hvordan designer vi for sirkularitet? Hva betyr det for vår forretningsmodell?

Samling 3: 

Tirsdag 4. - onsdag 5. juni 2024 

Samling 3 ser vi fremover og inn i fremtiden. Hvordan realisere og kommersialisere fremtidens sirkulære forretningsmodeller?  Hvordan ser vårt veikart ut? 

Påmelding 

Deltakere: 

15-25 bedriftsledere, finansledere, nøkkelpersoner tilknyttet den marine verdikjeden. 

Pris:  

ÅKP/NCE Blue Legasea har fått støtte fra Møre og Romsdal fylkeskommune sin ordning Skaparkraft til planlegging og gjennomføring av programmet. Kombinert med støtte frå Sparebanken Møre kan vi dermed tilby redusert pris. 

15.000,- pr deltaker for medlemmer av NCE Blue Legasea.  

30.000,- pr deltaker for ikke-medlemmer. 

Prisen dekker kursdeltakelse og lunsj.  

Reise, overnatting og middag dekkes av deltaker. 

For mer informasjon ta kontakt med NCE Blue Legasea v/ Prosjektleder Katrine Vestbøstad, katrine.vestbostad@legasea.no, mobil +47 91607158.

Bærekraftforumet har som grunntanke at man blir bedre av å dele erfaringer med andre. I forumet møtes ansvarlige innenfor bærekraft fra bedrifter i regionen, og andre som er nysgjerrige på ulike deler av tematikken til jevnlige treff og faglige diskusjoner. Det blir også hentet inn relevant ekspertise på de temaene som deltakerne ønsker å lære mer om. 

I 2023 har forumet belyst temaer som EUs taksonomi, rapporteringskrav, kulturbygging for bærekraft og inkludering av bærekraft i kontrakter.  

Etter å ha innledet et vellykket samarbeid i 2023, fortsetter ÅKP samarbeidet med ADVISO Advokatfirma om Touchbase Bærekraft i 2024. ADVISO sin juridisk kompetanse kombinert med ÅKPs nettverk og verktøy skaper en robust plattform for forumet. 

- Touchbase Bærekraft er en viktig arena for å dele kompetanse og erfaring innen bærekraftsarbeid. ADVISO har mye kompetanse på miljø- og bærekraftregulering som vi gjennom Touchbase Bærekraft deler med bedrifter som står midt i denne jungelen av begrep og krav. Samtidig er Touchbase Bærekraft et forum der deltakerne får mulighet til å drøfte problemstillinger seg imellom og vi opplever at dette gir bedre utbytte både for bedriftene og oss, sier Karina Mauren i ADVISO. 

Katrine Vestbøstad, prosjektleder i NCE Blue Legasea legger til: - Denne jungelen av begrep og krav som Karina nevner er det viktig at vi snakker om for å konkretisere og avmystifisere. Touchbase Bærekraft er ment å være det forumet der alle spørsmål kan stilles, erfaringer deles og vi kan få frem eksempler på hva som er gjort – og slik bli enda bedre sammen.  

Bærekraftsarbeidet fordrer bred involvering av ressurspersoner på tvers i en bedrift; både ledelse, forretningsutvikling, økonomi, rapportering, og produktutvikling. Vi ønsker at flere fra hver bedrift skal kunne delta i forumet, og legger til rette for det ved at en bedrift som melder seg på kan sende inntil tre av sine medarbeidere til hvert forum.  

Etter innspill fra medlemmene er tema for de tre første nettverksforumene våren 2024 satt opp. 

27.02 Nettverksforum 1 

På denne nettverksforumet vil vi først fokusere på det overordnede bildet av rammeverk for bærekraft, hva er nytt og hva kan vi ta med oss fra tidligere, herunder krav til klimaregnskap og erfaringer fra åpenhetsloven. Hvordan vil nye EU-direktiv innen grønnvasking og emballasje påvirke vår virksomhet? 

16.04 Nettverksforum 2 

Hovedtemaet i dette forumet vil være verktøy for integrering av bærekraft og ESG i forretningsmodellen. Hvem er bedriftens interessenter? Hvordan påvirker eller påvirkes de ulike interessentene av virksomheten?  

06.06 Nettverksforum 3 

Nettverkforum 3 arrangeres som en felles fagdag med GCE Blue Maritime, NCE Blue Legasea og MAFOSS. Tema for fagdagen er 'Bærekraft - fra rapportering til forretningsutvikling'. Vi får besøk av Stiftelsen Miljøfyrtårn og EPD-Norge, i tillegg til flere lokale bedrifer og aktører.  

Høstens datoer kommer. 

Deltakeravgift på 9500,- /år pr. bedrift. (Inkluderer deltakelse av 3 personer) 

Ønsker du å bli med i ÅKP touchbase Bærekraft? Da kan du melde deg på her. 

Katrine Vestbøstad og Jon-Daniel Nesje

Unikt samarbeid mellom grønn og blå

Fiskarbonden 2.0 har mål om å utvikle et konsept for samhandling og samarbeid mellom grønn og blå sektor innen matproduksjon. Prosjektet er et ledd i planene Foodture AS har om etablering av et felles produksjonslokale for både kjøtt- og fiskeforedling på Gjermundnes. På sikt ønsker vi i Foodture å etablere verdens mest framtidsretta produksjons- og foredlingsanlegg. Det er hårete mål, sier Jon Daniel Nesje, som er daglig leder i Foodture AS og i kjøttprodusenten Edelgard AS i Vestnes.

Mandag 15. januar ble Fiskarbonden 2.0 sparket igang på Vestnes Fjordhotell.

Et overordna perspektiv er viktigheten av å utnytte ressursene knyttet til det overforbruket vi har i dag. Det er knapphet på alle ressurser. Befolkningsøkningen sørger for at vi innen 2050 er 10 millliarder mennesker på kloden. Det innebærer at vi er avhengige av en bedre utnyttelse av ressursene innenfor kjøttforedling og råstoff fra havet. Det blir knapphet på alle ressurser, og vi må bruke ressursene våre smartere, påpeker Katrine Vestbøstad, prosjektleder fra NCE Blue Legasea i ÅKP. Foruten prosjekteier Foodture AS inngår følgende aktører i Fiskarbonden 2.0-prosjektet: ÅKP, som har prosjektledelse, Edelgard, Vestnes Næringsforum og Norsk senter for økologisk landbruk (Norsøk).

Fiskarbonden 2.0 går til april 2024, med støtte fra Møre og Romsdal fylkeskommune med Skaparkraft-midler.

Kamilla Tran (t.v), Oxan Andemariam (i.m) og Chi Pham (t.h).

Bygger broer

Denne muligheten til å utforske potensielle karrieremuligheter gir verdifulle opplevelser både for studenter og bedrifter. For studenten gir det de en mulighet til å anvende teori i praktiske situasjoner, samtidig som næringslivet bygger broer til akademia.

Ved å delta i InnoPraksis-programmet, ønsker NCE Blue Legasea aktivt å bidra til kontinuerlig læring og utvikling både innenfor og utenfor organisasjonen. Initiativet er et godt eksempel på hvordan akademiske institusjoner og bedrifter kan samarbeide for å fremme kunnskap, innovasjon og egenutvikling.

Vi gleder oss til å dele våre erfaringer og kunnskap med våre nye medarbeidere. Vi vil gi studentene veiledning og innsikt fra våre fagfelt i klyngen, og ser frem til

friske perspektiver på klyngenes utfordringer. Samspill mellom erfaren innsikt og ung nysgjerrighet er gull for innovasjon og utvikling. Dette blir gøy!

Hva har skjedd i det siste? 

Workshop: Hvordan minske kjønnsgapet i den blå økonomien.  

Under en nylig workshop i Mission Arena i Gøteborg høsten 2023, ble det satt søkelys på hvordan tette kjønnsgapet i den blå økonomien. Mariana Mata Lara åpnet med en innsiktsfull presentasjon, etterfulgt av personlige historier fra kvinnelige pionerer i sektoren, Molly Hughes og Susan Bastón Meira. Stephen Hynes fra University of Galway presenterte et utkast til en kommende undersøkelse om kjønnsdiskriminering i sektoren. Her fikk man en frisk diskusjon om hvordan datainnsamling på feltet kan forbedres.  

Noe av lærdommen fra Mission Arena workshop i Gøteborg: 

• Kvinnelige pionerer og rollemodeller har banet vei for dagens kvinner til å tre inn i den blå sektoren: Likevel hindrer barrierer ekte inkludering på tvers av den blå økonomien.  
• Vi trenger å endre stereotyper og kulturelle forventninger: I mange land er der fortsatt en vei å gå for kvinner til å fortsette karriereutviklingen etter å ha fått barn 
• Diskriminering er ikke ensidig: Det er avgjørende å inkludere menn i denne endringsprosessen og ha åpne dialoger slik at også de har et rom for å dele sine erfaringer.  

Søsterprosjektet WINBLUE møte med WIN-BIG i Roma den 22. november markerte også et betydelig skritt mot styrket samarbeid og koordinering på internasjonalt, europeisk, nasjonalt og regionalt nivå. Målet var å utveksle erfaringer, identifisere felles tiltak og aktivere en gjensidig læreprosess for fremtidig samarbeid.  

Et skritt mot mangfold i sjømatnæringen 

Et tiltak vi i vår klynge skal gjennomføre i WIN-BIG prosjektet er utplassering av kvinnelige elever fra videregående skoler i våre medlemsbedrifter. Målet med dette er å gi innsyn i ulike og varierte kompetanseområder i de enkelte bedriftene og å vise bredden av karrieremuligheter som finnes i næringen. Dette initiativet representerer et lite, men viktig skritt mot en mer inkluderende og mangfoldig fremtid for sjømatnæringen.  

Vi ønsker med utplasserings aktiviteten å ta et skritt i retningen av å bryte ned barrierer og åpne dører. Vi håper at denne erfaringen vil oppmuntre flere unge kvinner til å utforske, og til slutt, velge en karriere innen marin sektor. 

Er din bedrift interessert i å ta imot en jente fra videregående opplæring for et par dagers innblikk i din sektor? 

Ta kontakt med oss i NCE Blue Legasea E-post: wenche@legasea.no 

Om ÅKP og NCE Blue Legasea:

Innovasjonsselskapet ÅKP AS har i over 20 år vært dedikert til å hjelpe gründere og etablert næringsliv med å lykkes, vokse og skape verdier og arbeidsplasser. Vi er Sunnmøres største innovasjonsselskap og leder blant annet to av Norges største og viktigste næringsklynger; NCE Blue Legasea og GCE Blue Maritime.

Næringsklyngen NCE Blue Legasea har som fokus å bidra til økt verdi og bærekraftig utnyttelse av villfanga marint råstoff, og til å styrke medlemmers posisjon i markedet. Klyngeprosjektet skal være en drivkraft og et nav for samspill, industrielle løft og sirkularitet i hele den marine verdikjeden.

Er du klar for en utfordrende rolle i regionens største havbaserte innovasjonsmiljø?

Arbeidsoppgaver: 

- Utvikle og lede prosjekter, aktiviteter og samlingsbaserte program.
- Relasjonsbygging med medlemsbedrifter og andre interessenter.
- Kartlegge behov innen nye kompetanseområder i fiskerinæringen/marin næring.
- Bidra til forståelse av mulighetene innen bærekraftig utvikling og forretningsmodeller.
- Søknadsskriving, rapportering og kommunikasjonsarbeid.

Ønskede kvalifikasjoner og kompetanse: 
 - Kunnskap om fiskerinæringen, marin verdikjede og forretningskultur i sektoren.
- Relevant høyere utdanning.
- Erfaring med prosjektplanlegging, -gjennomføring, -ledelse og -metodikk.
- Kjennskap og erfaring med søknadsskriving på relevante utlysninger.
- Gode muntlige og skriftlige kommunikasjonsevner, inkludert bruk av ulike sosiale mediekanaler.

Egenskaper vi verdsetter:
- Planleggings-, ledelses- og gjennomføringsevne
- Kommersiell teft i forhold til å se muligheter for medlemsbedriftene
- God på å oppfatte trender og se dette i sammenheng med muligheter for fiskerinæringen. 
- Evne til dialog på næringens premisser.
- Utvikle nettverk mellom utviklingsorienterte bedrifter og fagmiljøer.
- Bidragsyter til ideer og innspill på tvers av et spennende kompetansemiljø i ÅKP.

Vi tilbyr:
Som Prosjektutvikler i Blue Legasea får du muligheten til å arbeide i et av Norges mest spennende innovasjonsmiljøer. Stillingen er tilknyttet ÅKP, og du vil kunne delta i oppgaver knyttet til ÅKPs øvrige innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter. Du må være forberedt på noe reisevirksomhet og utadrettet aktivitet. Vi tilbyr konkurransedyktige lønnsvilkår, en gunstig pensjons- og forsikringsordning, samt bedriftshelsetjeneste.
Bli med på reisen mot bærekraftig utvikling og det grønne skiftet for en av Norges viktigste næringer – søk nå og bli en del av vårt dedikerte team!

For mer informasjon om stillingen og selskapet, kontakt klyngeleder for NCE Blue Legasea, Wenche Uksnøy, via e-post: wenche@legasea.no eller telefon: +47 900 15 073. 

Eller rekrutteringspartner i People Mode AS, Lene Flem Debess, via e – post: lene@peoplemode.no eller telefon: +47 920 12 022

Du er velkommen til å søke her: Finn.no

Bildet over: Pierre Major. 

Han har allerede nøkkeltall på plass for klynga han snart blir leder for:

– Klynga består av 15 rederier, sju verft, seks skipsdesignere og hele 111 utstyrsleverandører. Til sammen har klyngebedriftene 14.400 ansatte og en årlig omsetning på 58 milliarder. Ikke småtteri, med andre ord. Dette er en strategisk viktig klynge både for Møre og Romsdal, for Norge og for Europa, sier Pierre entusiastisk.

Erfaring fra maritim bransje

Han kommer til å tre inn i den nye rollen trinnvis, med en forsiktig start allerede like over nyttår. Fra 1. mars er han på plass for fullt. Pierre kommer fra en stilling som VP Business Development og Head of Research i OSC (Offshore Simulator Center).

Både fra OSC og tidligere jobber har Pierre erfaring fra maritim bransje. Før han kom til OSC jobbet han i STX/Vard Elektro. Når det gjelder utdannelse kan Pierre skilte med en mastergrad i elektronikk og informasjonsteknologi fra Swiss Federal Institute of Technology of Zürich, samt en Phd i Ocean Engineering fra NTNU I Ålesund.

Gleder seg

Pierre gleder seg stort til å ta fatt i sin nye rolle.

– ÅKP er en spennende organisasjon med mye under samme tak. Delegasjoner kommer fra hele verden for å se hvordan man jobber sammen her. Jeg gleder meg til å jobbe i ÅKP, og bli bedre kjent med kollegaer som er alle kjempeflinke på sine områder. Når det gjelder GCE Blue Maritime ser jeg fram til å bli kjent med våre medlemmer, og høre hva klynga kan gjøre for dem. Min første tanke er at tettere samarbeid vil hjelpe å utnytte potensialet som ligger i regionen: mer vekst, mer innovasjon, mer eksport. Jeg kan nesten ikke vente.

Mange gode søkere

En annen som nesten ikke kan vente til å få Pierre i gang i ny jobb er Kirsti Slotsvik. Hun er CEO i ÅKP, men for øyeblikket er hun også konstituert klyngeleder for GCE Blue Maritime.

Kirsti forteller at det var mange gode søkere til stillingen som klyngeleder, men at ÅKP og GCE Blue Maritime er svært tilfredse med at Pierre takket ja til jobben da han fikk tilbudet.

– Det er flere grunner til at vi mener vi nå har fått riktig person til jobben som klyngeleder. Pierre kan vise til at han er god til å samarbeide på tvers av organisasjoner og økosystem, som akademia, offentlig offentlig sektor og, ikke minst, næringslivet. Han har videre lang erfaring i å skaffe, og se, midler og vekstmuligheter. I tillegg er det ikke en ulempe at han har doktorgrad og kan snakke fem språk, sier Kirsti humoristisk, men legger til:

– Aller viktigst er kanskje de sosiale evnene til Pierre. Han er en bro- og nettverksbygger, og vi tror han vil gå veldig godt inn i resten av teamet, både i GCE Blue Maritime og i ÅKP.

Fem språk, lurer du? Det stemmer. Pierre har bodd i Frankrike, hvor han er født, i tillegg til Sveits, Spania, Malaysia og siden 2009, altså i Norge.

Ble du nysgjerrig på å finne ut mer om GCE Blue Maritime Cluster? På hjemmesiden finner du alt du leter etter.

Det nydelige forsidebildet til årets aktivitetsrapport er tatt av Anne Marthe Vestre Berge. Hun har også tatt bildet av Kirsti under. 

Det er næringslivet vi er til for. Ved å koble ulike aktører til hverandre og samtidig tilby ny kunnskap og nye verktøy håper vi at vi kan styrke næringslivet rundt oss. «Aldri stå stille, alltid videre» skriver CEO Kirsti Slotsvik i årets aktivitetsrapport. Hun legger vekt på rollen ÅKP har som innovasjonsselskap. At vi er et samlingspunkt for kunnskap betyr også å legge til rette for, og oppfordre til, innovasjon.

Vi kan vise til konkrete resultater av arbeidet vi legger ned. Vårt ScaleUp-program, som er nasjonalt, har dokumenterbar effekt. En systematisk gjennomgang av bedriftene som har gått gjennom ÅKP ScaleUp viser at de har større vekst enn andre, sammenlignbare, bedrifter. Samtidig har vi satset på avklaringsprogrammet vårt StepUp, vi har etablert bærekraftforumet ÅKP Touchbase Bærekraft og vi har satset utviklet unike tilbud for lederutvikling. Som det eneste selskapet i Norge har vi samarbeid med IMD Business School i Lausanne. 

Enda har vi da ikke nevnt alle aktivitetene som skjer i vår maritime klynge, GCE Blue Maritime og vår marine klynge, NCE Blue Legasea. Det finner du mye informasjon om i aktivitetsrapporten. I den kan du også lese om alt vår nasjonale katapult, DigiCat, driver med innen KI og virtuelle verktøy. Du kan få vite mer om hva MAFOSS, Maritim foreining for søre Sunnmøre, driver med. Sist, men ikke minst, får du et større innblikk i hva som skjer i Arenaen vår, ÅKP Blue Innovation Arena, gjennom året. Hele 160 arrangementer har det vært der gjennom året.

Aktivitetsrapporten er full av både fakta og gode historier. I tillegg finner du mange bilder der. Har du vært innom oss i løpet av året er det gode sjanser for at du ser et glimt av deg selv i rapporten.

Nei, vi ligger ikke på latsiden i ÅKP. Det kan vi ikke, som innovasjonsselskap. Vi må aldri stå stille, alltid videre. 

Kom til rapporten ved å klikke på lenken under.

ÅKP - Digital aktivitetsrapport 2023

Risneset industriområde ligg i Hjørungavåg i Hareid kommune. Sentralt plassert til skipsleia og knyt saman havrom og fjord. Spenncon Hjørungavåg, Pelagia Liavåg og Brekke & Kleppe Anlegg er tre godt etablerte bedrifter på industriområdet og viktige hjørnesteinsbedrifter i kommunen.

Samarbeid er essensielt for å lykkast med prosjektet og utover dei tre bedriftene med aktivitet på Risneset deltar Vekst i Hareid, ÅKP/NCE Blue Legasea og Land møter hav, Greenstat/Greensight og Sintef Manufacturing i prosjektkonsortiet.

Prosjektet er tildelt midlar frå Skaparkraft-ordninga til Møre og Romsdal fylkeskommune. Utan denne støtta hadde ikkje prosjektet blitt gjennomført.

– Risneset er eit prosjekt vi ofte tek fram som eit godt eksempel på kva vi ønskjer å oppnå med Skaparkraft - nemleg samarbeid mellom bedrifter og konkrete verdiskapande tiltak som bidreg til reduserte klimagassutslepp, seier Martin Ose prosjektleiar Skaparkraft.

Fisk, betong og stein

Målet for prosjektet er å få til grøn vekst, altså meir verdiskaping og samstundes redusere det samla fotavtrykket. Nøkkelen for å lykkast med det er å ta betre vare på ressursane vi har, og bruke dei på nye måtar.

For å vite kva ressursar vi har tilgjengeleg må desse kartleggast. Vi har gått detaljert til verks og identifisert mengder og transportavstandar for råstoff, innsatsfaktorar, materialstraumar, produkt og avfall for kvar av bedriftene. Klimarekneskap er satt opp både for kvar av bedriftene og industriområdet samla. Innhenta data er analysert og tiltak som reduserer fotavtrykk, sikrar konkurransekraft og legg til rette for ny aktivitet på industriområdet er identifisert.

– Det har overraska oss kva spor vi set igjen etter verksemda vår og vi tek med oss dei konkrete tiltaka vi kan jobbe vidare med for å redusere desse. At vi har så mykje varme som kan komme utvikling av Risneset til gode er positivt, seier Rune Hoddevik i Pelagia Liavåg.

Ragnhild Brekke Teigene og Joar Brekke i Brekke & Kleppe Anlegg understrekar det positive ved at bedriftene har lært kvarandre betre å kjenne og ser at der er synergiar sjølv om bedriftene jobbar i ulike bransjar.

– Vi kunne også nytte prosjektdata i re-sertifiseringa vår i Miljøfyrtårn no i haust, legg Ragnhild til.

Samarbeid om resultata

Brekke & Kleppe Anlegg bruker allereie avfall frå Spenncon inn i sin produksjon. Avkapp frå betongproduksjonen blir knust og brukt som fyllmasse. Dette er eit eksempel på industriell symbiose.

– Prosessen og modning frå idé til resultat har vore viktig, seier Katrine Vestbøstad i ÅKP si marine klynge, NCE Blue Legasea.

Ho har leia prosjektet heile vegen, og seier at det er heilt i tråd med den marine klynga sitt fokus på sirkularitet: 

– For oss er sirkularitet eit strategisk målområde. Dette prosjektet er eit eksempel fordi det viser korleis industrielle samarbeid kan skape nye forretningsmodellar og bidra til grøn omstilling.  

Katrine seier at vegen har blitt medan ein har gått: 

– I starten av prosjektet visste vi lite om kva og kvar vi skulle, og på vegen har vi blitt meir bevisst eigen ressursbruk, transportavstandar og at vala vi tar kvar dag betyr noko for omverda. Samarbeidet som er etablert er eit resultat i prosjektet. Vi har generelt mykje å lære av kvarandre, og spesifikt i dette prosjektet har det å snakke saman vore både hyggeleg, nyttig og skapt nye kommersielle moglegheiter.

Areal er ein opplagt ressurs på Risneset. I mange kommunar må ein bygge ned natur for å få til industriareal. På Risneset er det næringsareal tilgjengeleg og god forvaltning vil legge til rette for heilskapleg utvikling av området.

– Prosjektet har peikt på korleis Risneset i samarbeid med bedriftene kan utviklast som industriområde, noko vi i Vekst i Hareid tek med oss i vidare dialog om nyetableringar, seier Julie Sundgot Andersen.

På Risneset er det overskotsvarme frå fryseri som kan dekke varmebehov for eksisterande og ny aktivitet. Det kan skape nye næringar. Kva med veksthus, tørrfiskproduksjon, sjøbad og bryggeri på Risneset?

Kraftsituasjonen er krevjande, ikkje berre på Risneset men i heile regionen. I dag er avgrensingar i kraftsystemet i ferd med å bli ein flaskehals for omstilling og nyetableringar på Risneset. Bruk av overskotsvarme kan avlaste kraftnettet noko. Det er også potensiale for lokal kraftproduksjon både med sol og vind. I tillegg kan fleksibel driftsstyring betre situasjonen i nettet ettersom forbruket varierer mykje avhengig av sild- og makrellsesong, og ny lokal kraftproduksjon også kan variere.

– Billig fornybar energi har lenge vore eit konkurransefortrinn i Norge. Elektrifisering gjer no at dette biletet endrar seg og at energiressursane må forvaltast betre, seier Are Opstad Sæbø i Greenstat.

– Etablering av industrielle symbioser og nye sirkulære verdikjeder skjer sjeldan av seg sjølv. Det krev at bedrifter tenkjer utover eiga verksemd og etablerer nye koplingar og forretningsmodellar, seier Håkon Raabe i Sintef Manufacturing. Investering i overskotsvarmen på Risneset er eit eksempel som prosjektanalysane viser kan ha ein positiv noverdi for Spenncon, og som også kan skape nye inntektsstraumar for Pelagia ved å selje varmen.

Læring og deling

Læring og deling av kunnskap står høgt på agendaen i prosjektet som skal gi auka industrikompetanse på grøn vekst, sirkularitet og industrielle symbiosar på tvers av bransjar i blå og grøn sektor.

– Vi meiner at det vi har vore med på og lært i dette prosjektet er interessant for andre verksemder å høyre på, og derfor inviterer vi tilbake til Ishavsmuseet Aarvak for at fleire skal bli inspirert, seier Hans Røyset i Spenncon.

Faktaboks ‘Forprosjekt – Ressursoptimalisering for Risneset industriområde’

• Forprosjekt med mål om å auka samhandling og optimalisere bruk av ressursar og materialstraumar for heilskapleg utvikling av industriområdet.
• Konsortiet består av Spenncon (prosjekteigar), Pelagia Liavåg, Brekke & Kleppe Anlegg, Vekst i Hareid, Sintef Manufacturing, Greenstat/Greensight, og ÅKP ved NCE Blue Legasea og Land møter hav (prosjektleiar).
• Forprosjektet har kartlagt ressurs- og materialstraumar for verksemdene på industriområdet (Mepex utførande), utarbeidd tekno-økonomisk analyse av eit utval av ressursar og oppsummert vegkart mot nullutslepp (Greenstat ved Greensight utførande).
• Fylkeskommunen finansierer 50% av prosjektet, inntil 850.000,- kroner.
• Forprosjektet avsluttast i 2023.

SPØRSMÅL? Kontakt prosjektleiar i NCE Blue Legasea: Katrine Vestbøstad: 916 07 158.

Du finn bilda i høg oppløysing på ÅKP sin Flickrkonto.

Målet for konferansen var å gi et innblikk i det siste innen marked, skipsdesign og skipsbygging, og vise hvordan teknologi og nye verdikjeder kan bidra til økt lønnsomhet. Arrangementet fungerte som et sentralt møtested for alle som er interesserte i, eller arbeider innen, fiskeri- og maritim næring.

Konferansen startet med en serie av engasjerende presentasjoner som belyste ulike aspekter i næringen. Noen av høydepunktene:

Erwin Jaeger fra MIL innledet med å dele verdifull innsikt i det globale fiskerimarkedet og trender. Dette satte bakteppe for resten av dagen, og viste hvordan den internasjonale konteksten som fiskerinæringen opererer innenfor påvirker næringen. Deretter flyttet fokuset seg til teknologisk innovasjon. Skipsteknisk tok scenen for å presentere fremtidens fiskebåter sammen med de nyeste teknologiske fremskrittene. Øyvind Kamsvåg, Chief designer for Ulstein Goup, fulgte opp med å presentere deres satsning på skipsdesign for fremtidens fiskebåter.

Effektivitet til sjøs var også et sentralt tema, med en dypere forståelse av hvordan operasjonene om bord kan effektiviseres gjennom «Fisk 4.0». Fisk 4.0 er et spennende prosjekt som i de kommende seks årene skal utvikle kunnskap og bygge forskningskapasitet for verdiskapning og omstilling i marin og maritim sektor. Avslutningsvis delte Optimar nye teknologiske fremskritt, og ga oss et innblikk i fremtidens muligheter og løsninger innen prosessering av fisk.

Kjetil Holmeset, eier og skipper, HP Holmeset begeistret mange med sitt innlegg "Pioneer innen norsk linefisk". Veldig bra å få perspektivene fra rederen selv om hvordan skiftende rammevilkår, sterk vilje til innovasjon og utvikling, og inntreden fra nye generasjoner har løftet rederiet til å satse videre.

Etter en formiddag fylt med innsikt og kunnskap, kom det som for mange kanskje var dagens høydepunkt ; omvisning om bord Nergårds nyeste tråler. Her fikk deltakerne muligheten til å se moderne fiskeriteknologi på nært hold i en tråler full av moderne teknologi, med fokus på produktkvalitet, HMS og bærekraftige operasjoner til sjøs.

Konferansen ble avsluttet med en deilig fiskemiddag ved Brattvåg Fjordhotell med musikkinnslag fra Frida Sønderland Nustad. 

Fokus på samarbeid

Prosjektet ledes av ÅKP/NCE Blue Legasea med Land møter Hav og med i konsortiet er virksomhetene Tafjord Kraftvarme AS, Gjøsund Utvikling AS, NORSØK, Pretio AS, C Food Norway AS, og Artic Bioscience/Artic Algea AS. Prosjektet har mål om å fremme sirkulærøkonomiske løsninger og identifisere konkrete koblinger mellom aktører og verdikjeder i blå og grønn sektor. Dette inkluderer å kartlegge og identifisere ressurser og sidestrømmer, utfordringer og muligheter i eksisterende verdikjeder, utvikle nye sirkulære forretningsmodeller, og øke kunnskapen om sirkulærøkonomi og industrielle symbioser. Det legges vekt på å styrke samarbeidet mellom ulike aktører og øke bevisstheten rundt potensialet for verdiskaping ved industrielle samarbeid. Gjøsund og Grautneset vil bli to caser i dette prosjektet som alle prosjektets deltakere vil ta del i. Kunnskap og erfaringer vil deles bredt, slik at interessenter utover prosjektgruppa kan dra nytte av læringen.

En produktiv start

Oppstartsmøte  satte agendaen for hvordan vi skal jobbe sammen i prosjektet. Vi skal samarbeide, være åpne, nysgjerrige og modige. Vi skal dele og innovere. Vi ble bedre kjent med den brede kompetansen og kunnskapen virksomhetene i konsortiet representerer, og det ble skapt et engasjement for hva vi skal få til ved samhandling. 

Sirkulær fremtid

Prosjektet bygger opp under strategien til NCE Blue Legasea om sirkularitet og sirkulære forretningsmodeller som en nøkkel til grønn omstilling. 

Utviklingskurs for mellomledere

Vi ser tilbake på to innholdsrike dager av kurset Blue Legasea På tvers; Et utviklingsprogram for nøkkelpersonell og mellomledere

31.august og 19. oktober inviterte vi medlemmer fra klyngen til oss for to lærerike kursdager, samt en uhøytidelig middag. På bestilling fra klyngen leverte GAGN et skreddersydd utviklingsprogram med fokus på nøkkelpersonell og mellomledere. Kurset styrket deltakernes lederegenskaper med fokus på arbeidsledelse, psykologisk trygghet, konflikthåndtering, kommunikasjon og inkludering. Deltakerne delte verdifulle erfaringer og bygde sterke nettverk, mens kursholderne understreket viktigheten av å imøtekomme bedriftenes behov. 

- Kurset er inspirerende i forhold til å være i lag med andre mellomledere og få gode verktøy for hverdager og mer spesielle tilfeller - Heidi Bostad Roaldsand, leder Atlanterhavsparkens vitensenter

Nødvendige verktøy og nettverk

Gjennom kursdagene har deltakerne blitt bedre rustet til å takle utfordringer i sin rolle. I tillegg er det en gylden mulighet til å bygge verdifulle nettverk med andre bransjeledere. Kursholder Gry fra GAGN mener det er viktig å ha med behovene og ønskene fra bedriftene i kurset; Både verktøy, tips og teori og praktiske innspill. Deling av erfaringer kan utruste nøkkelpersonell og mellomlederne for utfordrende sitasjoner du møter i hverdagen. 

“Det er kjekt å få møte andre i klyngen, også er det greit å få litt mer balast i ryggsekken i forhold til det vi driver med til daglig” - Eirik Rønsen, Epax

Dagene ble fylt med faglig påfyll, interaktivt gruppearbeid, dyptgående diskusjoner og praktiske øvelser. Samlingen i innovasjonsarenaen var preget av kunnskapsutveksling og nettverksbygging, og den felles middagen, etter første samling, skapte en uformell atmosfære for ytterligere relasjonsbygging.

- Nettverking utgjør en veldig viktig del av slike arrangement, da jeg har fått nye bekjentskaper på tvers av bedrifter. I tillegg til viktige verktøy som er nyttig å bruke i min rolle som mellomleder - Sofie Kjerstad Bergh hos Arctic Algae AS

Bli en bedre leder

Kursholder Nina fra GAGN trekker fram kommunikasjon og psykologisk trygghet som de viktigste punktene i mellomlederutviklingen. Kurset gir deltakerne en verktøykasse for å bedre kunne håndtere ulike situasjoner der man skal være både overordnet sjef og kollega. 

Verdien av å delta på Blue Legasea sine aktiviteter

"Det å være med på kurset hos Blue Legasea er utrolig nyttig. Vi har fått innblikk i blant annet kommunikasjon og endringsledelse. Det er utrolig viktige å ha den kunnskapen i de ulike bedriftene, og det å kunne dele kunnskap sammen med de som er i de samme faglige miljøene er ekstremt nyttig. Man kan relatere til de samme tema og man får et ekstra stort utbytte av nettopp det. Vil anbefale alle som har muligheten til å være med i Blue Legasea å bli med og være med på relevante kurs slik som dette." - Dag Øyvind Sæter hos DSM - Firmenich

Kurset samlet imponerende 27 deltakere fra ni ulike medlemsbedrifter, og tilbakemeldingene har vært svært positive. Deltakerne beskrev kurset som givende og nyttig. Flere deltakere verdsatte spesielt gruppearbeidet med tydelige oppgaver og omfattende kunnskapsdeling gjennom hele kurset. Vi setter stor pris på den entusiastiske responsen fra deltakerne og ser fram til å fortsette å tilby verdifulle læringsopplevelser for våre klyngemedlemmer.  

Bildet over: Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth sammen med direktør i ÅKP, Kirsti Slotsvik. Alle foto: ÅKP/Anne Marthe Vestre Berge.

Fiskeri- og havministeren var i Ålesund i forbindelse med Verftskonferansen, men hun ba selv om å få komme til ÅKP for å lære mer om hva vi driver med. På en knapp time prøvde vi å smette inn så mye kunnskap som mulig i den ferske ministeren. 

Vår direktør, Kirsti Slotsvik, ønsket velkommen og holdt en generell presentasjon av ÅKP og det vi driver med. Da var vårt tette forhold til næringslivet, Campus og akademia, samt vårt fokus på entreprenørskap viktig. Vi viste ministeren at vi opererer i krysset mellom ulike aktører, plantet i næringslivet, men med god kontakt med det offentlige virkemiddelapparatet. Og vi viste at våre entreprenørskapsprogrammer har dokumenterbar effekt. 

De to klyngene våre var senere en viktig del av presentasjonen. Etter ønske fra ministeren ble det der fokusert særlig på hva vi gjør knyttet til rekruttering og kompetanse. Wenche Uksnøy, som er klyngeleder for vår marine klynge NCE Blue Legasea, fortalte om hvordan det systematisk jobbes med å øke verdien, og den bærekraftige utnyttelsen, av marint råstoff, styrke medlemmenes posisjon i markedet og være en pådriver for samspill og sirkularitet i hele verdikjeden. 

Blue Legasea har gående mange prosjekter knyttet til rekruttering og kompetanse, som «Fra fartøy til marked», Fiskarkveld, «Kvinner kast loss!» og Win BIG – Women in Blue Economy. 

Alt dette kan du lese mer om på NCE Blue Legaseas hjemmeside.

Også vår maritime klynge, GCE Blue Maritime, ble selvsagt presentert for minsiteren. Det tok markedsansvarlig for klyngen, Juuni Elisabeth Vatne, seg av. Muligens ble ministeren imponert da Juuni fortalte at våre 170 medlemsbedrifter i Blue Maritime til sammen sysselsetter rundt 14.000 mennesker og til sammen står for en årlig omsetning på om lag 58 milliarder kroner. 

Også Juuni la vekt på fokus på kompetanseheving og samarbeid på tvers i den maritime verdikjeden. 

Vår maritime klynge gjennomfører flere suksessfylte kompetansehevende tiltak, som «Maritime Innovation Bootcamp» og «Maritime Onboarding». 

Les mer om hva vår maritime klynge driver med her.

Etter presentasjon ble det en liten spørsmålsrunde hvor den unge fiskeren Amalie Holm tok ordet.

– Jeg er stolt av slike som deg, unge kvinner som velger fiskeryrket, sa Myrseth til Amalie Holm.  

Til slutt fikk ministeren prøve skipssimulator hos NTNU ved NMK. Mens Cecilie Myrseth sto ved roret fikk hun tilført mer kunnskap fra Arnt Myrheim-Holm, som er studieprogramleder i Nautikk, og fra Hans Petter Hildre, som er instituttleder ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk.

– Dette var virkelig lærerikt, jeg har fått kunnskap om mye jeg ikke visste fra før, var altså fiskeri- og havminsiterens umiddelbare kommentar etter den komprimerte timen hun var hos oss. 

Vi ønsker henne hjertelig tilbake. 

Se alle bildene fra ministerbesøket her.

Påmeldingen til klyngeturen ble raskt fylt opp og vi hadde med oss 14 deltagere fra 10 forskjellige medlemsbedrifter til Tromsø. Hele verdikjeden var representert på turen med både redere, teknologileverandører, forskere, landindustri og markedsaktører. At hele verdikjeden er representert på turene er viktig for oss i klyngen og gir grobunn for fruktbare diskusjoner og nye samarbeid på tvers av næringen.

På programmet for turen sto blant annet deltagelse på FHF sin hvitfisk konferanse og Norges Sjømatråd sin Torskefiskkonferanse. For å gi medlemmene våre ytterligere verdi for turen samarbeidet vi også med Nofima og fikk foredrag fra de, og også en omvisning på deres Biotep fabrikk. I tillegg arrangerte vi et mini-seminar en av dagene hvor vi hadde invitert inn blant andre Zooca Calanus og Stella Polaris for å lære mer om hvilke muligheter de ser for raudåte og reker.

Omvisning på Biotep og foredrag fra Nofima

Klyngeturen startet onsdag med besøk på Biotep-anlegget til Nofima på Kvaløy. Der fortalte driftssjef Sverre Aarøen om hvorfor bedrifter som vil utnytte marint og vegetabilsk råstoff ikke bør stresse med å bygge egen fabrikk før produktet er klart for markedet, og heller overlate testing og optimalisering av produksjonsprosesser til Biotep. Biotep anlegget er rigget for flere avanserte operasjoner for bioprossesering og de hjelper høyteknologiske bedrifter med å overføre lovende forskningsresultater fra laboratoriet til stor skala.

Klyngeturen fortsatte til Nofima sitt hovedkontor på universitetsområdet i Tromsø der Jan Erik Olsen og Heidi Nilsen tok imot oss sammen med deres forskere. De ga oss interessante innlegg om hvordan man kan oppnå bedre kvalitet og fiskevelferd, nøyaktig og hurtig kvalitetskontroll, samt nye muligheter i nye arter.

Seminar på Kystens Hus

Lunsjen ble gjennomført med fiskesuppe på Kystens Hus i Tromsø sentrum før vi gikk en etasje opp der Ole Petter Pedersen, Head of Technology and Sustainability i Zooca, ga oss et innblikk i en av våre best bevarte hemmeligheter, nemlig raudåten. Han fortalte hvordan Zooca Calanus har utviklet det som for to tiår siden startet som et initiativ i universitetsmiljøet i Tromsø, til de i dag har bygd opp verdens første raudåtefabrikk som har kapasitet til å produsere 10.000 tonn raudåte i året.

Deretter geleidet utviklingsdirektør i Stella Polaris, Jaran Rauø, oss gjennom historien til Stella Polaris. De er en av verdens ledende produsenter og leverandører av kaldtvannsreker til aktører innen dagligvare, storhusholdning og industri over hele verden. Noe av det mest spennende for oss var hvordan de jobber for å utnytte rekeskallet, som utgjør 40 prosent av reken, og ikke minst hvordan de ser for seg å redusere klimaavtrykket fra rekefisket og prosesseringen på land.

Klyngeleder Line Kjelstrup i vår søsterklynge Biotech North avsluttet programmet på Kystens hus med å fortelle hvordan de brenner for å bidra til at deres medlemmer kommer seg frem i markedene raskere og med større suksess. Biotech North samarbeider med Blue Legasea, blant annet under «Land møter hav»-prosjektet.

Konferansedeltagelse

Klyngeturen fortsatte på torsdagen med deltagelse på FHF sitt hvitfisk seminar, og Torskefiskkonferansen i regi av Norges Sjømatråd og Norges Råfisklag.

Hvitfiskseminaret til FHF er en viktig arena for deling av kunnskap, erfaringsutveksling og diskusjon om sentrale temaer i hvitfisknæringen. På programmet i år satt FHF søkelys på kvalitet, ressurskontroll og automatisering. Magnus Myhre og Bendik Toldnes fra Sintef, som også var med på vår klyngetur, fortalte blant annet om fersk linefanget brosme som filetprodukt og automatisk sortering av innmat fra torsk. I tillegg fikk vi høre flere innlegg om mulighetene og utfordringene med automatiske veisystemer.

Fra FHF sitt hvitfiskseminar gikk turen videre til Torskefiskkonferansen. Denne konferansen var igjen fulltegnet og 450 deltagere fra næringen var samlet på The Edge for å høre om sjømatrikets tilstand. Vi fikk servert et variert og tettpakket program og leder for bærekraft i SpareBank 1 Nord-Norge, Ragnhild Dalheim Eriksen, fortalte at sjømatnæringen leverer på bærekraft i dag, men at bankene vil kreve at en jobber stadig mer systematisk for å påvirke på de områdene en har mest positiv påvirkning på ESG.
- EU sine krav til bærekraft påvirker vår tilgang til kapital. Klimarisiko påvirker oss allerede, resulterer i dag i konkrete krav i låneprosessen. Vi har satt oss som mål om at utlånsporteføljen vår skal ha null utslipp i 2040, sa Dalheim Eriksen.

Vi fikk også høre om hvordan KIWI slår et slag for fisk i sine butikker med slagordet «Sunnhet til folket!» og hvilke mål de har satt seg for å øke fiskekonsumet i Norge. Dette er gode nyheter med tanke på at Sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd innledet sitt innlegg med at eksporten av norsk hvitfisk ikke er noen solskinnshistorie for tiden. Han fortalte at internasjonale forbrukere bytter ut norsk fisk med rimeligere fisk som pollock. Hestvik Brækkan ble fulgt opp av sine kolleger som jobber for å øke kjennskapen og preferansen til sjømat fra Norge. De jobber knallhardt for at internasjonale kunder skal ønske å velge hvitfisk fra Norge. Fellesnevnere var blant annet viktigheten av opphavsmerking, convenience (lettvint), og smakebiter av den nye internasjonale kampanjen for promotering av norsk torsk og skrei – «Explore Norwegian cod».

På tampen av konferansen ble Jan-Erik Pedersen og Ronny Henriksen med båten «Røstjenta» kåret til «Årets kvalitetsfisker 2023» for å levere villfanget fisk og skalldyr av førsteklasses kvalitet. Kåringen gjøres av Norges Råfisklag, og det var markedssjef Synne Guldbrandsen som fikk æren av å gjøre stas på de to. Pedersen og Henriksen har fisket sammen i 17 år, både på tidligere fartøy og nå på «Røstjenta». De oppsummerte ganske enkelt hva som var hemmeligheten bak deres suksess;
– Vi behandler all fisk som om vi selv skulle hatt den med hjem til middag med familien.

Takk for godt bidrag og gode diskusjoner på vår klyngetur til medlemsbedriftene Pretio, Cfood Norway, Bluewild, Eagle Enviro, Optimar, Sintef, Strand rederiet, Doxacom og Ocean Visioneering!

Se video fra turen her:

Grønn omstilling gjør at mange i fiskerinæringen snakker om fremtidens fiskebåt. La det være klart med en gang. Villfanget fisk har lavt klimaavtrykk og er en god proteinkilde til bærekraftig og sunn mat. Allikevel innser næringen at dette ikke kan være en hvilepute, men at man stadig må fornye seg for å ytterligere jobbe for lavutslippssamfunnet og for å utvikle teknologi som er enda mer effektiv enn hva vi har i dag.

Jeg er glad i å fiske og bruker litt tid på denne hobbyen. Jeg er heldig som bor ved kysten og har kort vei til havet for å forsyne meg av matfatet og alt det flotte havet har å by på. Når jeg er ute på en av mine fisketurer er det ofte både store og små fiskebåter passerer meg. Når jeg ser disse fartøyene, undrer jeg meg noen ganger over hvordan fremtidens fiskebåt kommer til å se ut. Vil den være større, mindre, bredere eller smalere? Vil den ha et radikalt annet design, eller vil den kanskje være drevet av en atomreaktor om bord?

Kapasitet for fremtiden

Nylig var jeg med å arrangere en workshop for prosjektet Fisk 4.0. Dette er et prosjekt som går på tvers av fiskerinæringen og maritim næring, og som skal bygge forsknings- og utdanningskapasitet for den havgående flåten. I et slikt prosjekt, hvor man skal bygge kapasitet for fremtiden, kommer man ikke unna å snakke om fremtidens fiskebåt. Prosjektet har samlet en sterk prosjektgruppe med bedrifter som Lerøy Havfisk, Nordic Wildfish, Optimar, Skipsteknisk og Teknotherm. Jeg tenker at fiskerinæringen er en kunnskapsintensiv og erfaringsbasert næring. Gjennom mange tiår har fiskerne bygget seg opp erfaringer om hvor fisken kan fanges og hvordan den skal håndteres om bord på en skånsom og effektiv måte.

Kunstig intelligens og automatisering

For å få til dette er man avhengig av at maskinene om bord fungerer som de skal. Hvis de ikke fungerer, må noen om bord ha kunnskap om å få de i gang igjen. Noen ganger må det ekte Reodor Felgen- løsninger til for å få til dette. Dette er styrken til fiskeren. Han eller hun, er handlekraftig, løsningsorientert og praktisk dyktig. Derfor var det interessant å høre perspektivene og fokuset fra aktørene i FISK 4.0 om hvor stor betydning kunstig intelligens, automatiserte løsninger og digitale flater vil få med å utforme fremtidens fiskebåt. Kunstig intelligens, maskinsyn og digitale løsninger vil spille en stor rolle, og vi har foreløpig ikke sett alle mulighetene denne teknologien vil gi for næringen.

Annen kompetanse

Jeg er sikker på at den største forskjellen på dagens fiskebåt og fremtidens fiskebåt ikke ligger på fysisk design eller utseende, men på innholdet i den og hvordan nye løsninger har tatt over arbeidsintensive, manuelle og tunge operasjoner om bord. Jeg tror på ingen som helst måte at fiskeren vil forsvinne, men jeg er overbevist om at kompetansen til de om bord vil være annerledes enn den er i dag. Det vil fortsatt være behov for fiskere som er handlekraftige, løsningsorienterte, praktisk dyktige og som liker å «ta i et tak», men på fremtidens fiskebåt må fiskeren også kunne håndtere digitale flater og verktøy på en helt annen måte enn de må i dag. Kanskje må de kunne programmere samtidig som de lager en Reodor Felgen- løsning som ingen andre har sett før?

Mange bekker små

For å komme tilbake til starten. Når fremtidens fiskebåt utvikles er det forskjellig argumentasjon som brukes om hvorfor akkurat dette fartøyet er bygget for fremtiden. Alle har som mål å bygge fartøy som er energieffektive, sikre og gir gode arbeidsvilkår for de om bord, men teknologien og løsningene som brukes for å få til dette er forskjellig. Dette er også nøkkelen til videre utvikling. Det er mange bekker små som gjør en stor å i denne sammenheng. Vi vil aldri få et klart bilde over hvordan fremtiden vil se ut. Da må vi jobbe med den kunnskapen vi har, utvikle den videre, se nye muligheter og sette retning etter hva vi ser i horisonten.

Denne kronikken sto først på trykk i Fiskeribladet 07. November 2023.

Foto: NCE Blue Legasea

På kontoret til Arctic Bioscience i Hovdebygda, i fantastiske naturskjønne omgivelser, treffer vi Sofie Kjerstad Bergh og Per Christian Sæbø. De presenterer de to selskapene og forteller om en spennede reise mot farma- og nutramarkedet, med sine produkter basert på silderogn og nå under utvikling; microalger. 

Arctic Bioscience jobber med marine Omega-3 produkter og har kosttilskuddsproduktet Romega på markedet idag.

I Romega, som er ekstrahert fra silderogn, er mye av Omega-3-fettsyrene bundet til fosfolipider i stedet for triglyserider, som mange marine olje produkter på markedet består av idag. Fosfolipid finnes i rogn, og har andre egenskaper enn triglyserid. Silderogna er lokalt høstet og prosessert og inneholder en rekke livsviktige stoffer for utviklingen av sild, som også kan være godt for helsen for mennesker.

Fosfolipider er gode emulgatorer, som gjør at de enklere blandes med vann enn triglyserid gjør. Dette er viktig for opptak av fettsyrene i kroppen, og at de transporteres dit de skal i kroppen. 

Basert på veldig lovende resultater fra en tidligere studie, som undersøkte effekten av silderogn mot psoriasis, satser nå Arctic Bioscience videre på utvikling av et potensielt legemiddel mot psoriasis i et stort klinisk studium: HRO350. Dette er et dobbel-blind-forsøk der en gruppe pasienter med psoriasis tar enten Romega eller placebo. Legemiddelutvikling er som kjent både en langvarig og kostbar prosess, og det vil ennå gå flere år før det nye legemiddelet kommer på markedet.

Arctic Algae starta opp på Larsnes, og arbeider med å produsere biomasse som Arctic Bioscience kan bruke til utvikling av nye produkter. Sofie ser på hvilke typer alger som produsere hvilke fettsyrer, og dyrker alger på laboratoriet både fototroft og heterotroft. I tillegg til å kjøpe inn arter av alger, var de ute i nærområdet og hentet inn lokale prøver. Ho forteller om et RFF-prosjekt sammen med NIVA og NORCE. Resultatet fra prosjektet skal lede bedrifta til neste steg i utviklingen. Alger har mange andre helsegunstige stoffer enn omega-3, som essensielle vitaminer og karotenoider. Dette er interessant å se videre på i framtiden! 

Etter et hyggelig besøk på kontoret og på laboratoriet drog vi innom en helsekostbutikk i Ørsta for å se hvordan Romega promoteres i butikkhyllene. Her slo vi av en prat med May-Britt Overå, som har lang erfaring av salg av kosttilskudd. Hun kunne fortelle at de opplever god etterspørsel og har mange faste kunder på silderogn produktet fra Arctic Bioscience.  

Vi gleder oss allerede til neste bedriftsbesøk, dette var lærerikt!

Torsdag 12.oktober ble "Plastdagen 2023" holdt på Dokkhuset i Trondheim, i regi av NTNU og prosjektet CirCOP (Circular Chains in Ocean Plastics) finansiert av Handelens miljøfond. Fokuset under dagen var på plastutslipp, resirkulering og bærekraftige løsninger. Arrangementet er ein del av prosjektet CirCOP, Circular Plastic, ledet av Karl Klingsheim. Støtta frå Handelens miljøfond gjekk blant anna til at 27 studenter ved NTNU fikk utplasseres i bedrifter over sommeren 2023 for å lære om sirkulærøkonomi, plastproblemtatikken og nye løsninger. Funnene fra disse sommerjobbene ble presentert i postere under Plastdagen. Studentene fikk muligheten til å pitche foran forsamlingen, som skulle stemme frem den beste plakaten. 

Vår prosjektassistent Sandra Kyrkjebø deltok med sin poster og pitch om sirkulærøkonomi og sirkulære tjenestemodeller. Sandra var i sommer utplassert hos Ogoori, og var så heldig å bli kåra til beste plakat og vant premien på 5000kr. Vi gratulerer!

Fra Ålesund deltok i tillegg Ingrid Høydal og Åsta Skaug fra Mørenot på scena for å pitche sine postere, og de fikk fantastiske tilbakemeldinger.

Alle foto: Kristina Kjersem

La oss utforske historien bak Pretio og deres vei for å bidra til en mer bærekraftig verden.

Nominert til IDC sin bærekraftspris 

Pretio er altså en av 5 nominerte til IDC sin bærekraftspris. Om du ikke kjenner til IDC fra før, så er IDC Norges største industridesignkonferanse hvor man samler bransjekollegaer, kunder, bedrifter, utdanningsinstitusjoner, studenter og designrelaterte organisasjoner i Giske’s fabrikkhaller. Bærekraftsprisen, som er en av flere priser under konferansen,  går til et selskap fra Møre og Romsdal som har designet en løsning som gir økt bærekraft. Prisen skal fremheve en regional virksomhet eller organisasjon som viser vei, er bevisste samfunnsaktører, og motiverer andre aktører til å sette søkelys på bærekraft. 

 Vi spurte Rune hvilke tanker han hadde om å bli nominert til denne prisen på et så tidlig stadium i bedriftens utvikling. 

Rune Frostad. Foto: Anne Marte Vestre Berge

"Pretio er et ungt selskap, og det er veldig inspirerende å bli lagt merke til. Det er en annerkjennelse for vårt selskap og den jobben som er gjort at vi allerede nå er blitt nominert til bærekrafts prisen hos IDC Awards. Vårt fokus på FN’s bærekraftsmål, forskning og verdiskapning med minst mulig avtrykk viser at vi har valgt riktig prosess. Nominasjonen er viktig både i nåtid og fremtid og vi er takknemlige for oppmerksomheten."

Inspirasjonen bak 

Rune forteller at den viktigste inspirasjonen bak beslutningen om å etablere Pretio AS, er potensialet i de store mengdene lite utnyttet restråstoff og avskjær fra fiskeri og landbasert foredlingsindustri. Andre faktorer er imidlertid også viktige drivere bak forretningsideen, som det å kunne tilfredsstille samfunnets økende krav og fokus på bærekraft. 

Rune har selv gjennom sin karriere jobbet i mange av de ulike leddene i verdikjeden; fra fiskebåt til fiskemottak, via produksjons og teknologi – ansvarlig for prosessanlegg og etter hvert systemleverandører av avanserte prosessanlegg for internasjonal næringsmiddelindustri. Han forteller at denne erfaringen har gjort det mulig for han å se potensialet som ligger i økt verdiskaping fra de store mengdene restråstoff som er tilgjengelig. Det var dette som i hovedsak ledet frem til etableringen av Pretio AS i 2022, med målsetting om å bli en produsent og global markedsaktør av høyverdige produkter med ingredienser til næringsmiddel- og helsekostindustrien. 

En bærekraftig forretningsmodell

Pretio’s engasjement for bærekraft står altså i kjernen av deres forretningsmodell. Pretio sikrer bærekraft og økt verdiskapning ved å transformere det som tidligere var lite utnyttet restråstoff fra fiskeri- og foredlingsindustrien. 

"Vår nyutviklede prosess og produktportefølje er basert på bruk av restråstoff som hode, skinn og bein fra torskefiskeriene. Dette er hittil en lite utnyttet ressurs med begrenset verdiskapning for fiskeriene. Med vår teknologi og forretningsmodell vil vi kunne tilby høyverdig protein og kollagenprodukter med en kvalitet som gjør det attraktivt for næringsmiddel- og helsekostindustrien i et voksende globalt marked."

På spørsmålet om hvordan Pretio aktivt jobber for å sikre bærekraft i bedriften svarer Rune at de blir en stor mottaker av restråstoff fra fiskefartøy og landbaserte anlegg. Dette vil bidra til en større interesse for næringen å ta vare på hoder og avskjær og dermed øke utnyttelsen av villfanget biomasse. Han sier at dette vil være et godt bidrag til verdiskapning og økt bærekraft i fiskeriene. 

Vi vil tilby høyverdige ingredienser til helsekostindustrien med et langt lavere klimaavtrykk enn tilsvarende ingredienser. 

Restråstofftilgangen i dag er dominert av animalsk slakteavfall fra storfe og svin, samt oppdrettsfisk som kommer fra varmere land. Med produksjon i Norge med god tilgang på fornybar energi, restråstoff fra villfanget fisk og godt klimaregnskap vil det ytterligere bidra til redusert klimaavtrykk. 

Rune oppsummerer slik hvordan Pretio bidrar til lønnsom og bærekraftig verdiskapning

• Økt utnyttelse av villfanget biomasse
• Både fisker og landanlegg vil få bedre betalt
• Det vil skape nye arbeidsplasser i næringen
• Produksjon basert på fornybar energi (norsk vannkraft)
• Markedet får tilgang til nye høyverdige produkter med lavt klimaavtrykk

Markedsvekst og konkurransefortrinn

Rune Frostad forklarer videre at Pretio vil tilføre markedet et konkurransemessig fortrinn ved å tilby produkter basert på villfanget råstoff fra norske og nord-atlantiske farvann. 

"Marine kollageningredienser er et voksende marked med forventet årlig vekstrate på 6-7%. Vårt konkurransemessige fortrinn vil ligge i produkter basert på villfanget råstoff fra norske og nord-atlantiske farvann. Dette er fortrinn som allerede har en god markedsmessig klang i det internasjonale markedet. At vi kan tilby produkter som vil skåre godt på enhver bærekrafts rangering og en karbonintensitet som vil være opp i mot 80-90% lavere enn sammenlignbare produkter, vil bli et viktig konkurransefortrinn i det internasjonale markedet".

Veien til det globale markedet 

Fra høsten 2022 og fram til i dag har Pretio gjennomført et utviklingsløp med produksjon eksternt.

"Vi har mulighet til å leie-produsere eksternt i en periode fra årsskiftet 23/24 dersom vi finner det ønskelig. Produktene våre er gjennom kontakt og vareprøver blitt vurdert av store utenlandsk kunder og distributører og det er bekreftet at kvaliteten er meget god. Markedet er interessert i våre produkter", sier Rune. 

Rune poengterer og at når tiden er riktig og planlagte investeringer og installasjoner er komplett på fabrikken deres i Fjordgata 50, Ålesund, vil de gå enda mer aktivt ut i markedet. 

Verdi av medlemskap i NCE Blue Legasea

"Vi opplever å ha blitt tatt god imot av organisasjonen og de andre medlemmene. Som ny bedrift oppleves Pretio å bli ansett for å ta en viktig rolle i sektoren og bidragsyter for forsterket sirkulærøkonomi med med utnyttelse av en bærekraftig matkilde."

Som medlem i Blue Legasea forteller Rune at de deltar på de arenaene hvor de møter representanter fra fiskeri, sjømatproduksjon og leverandørindustri, hvor alle er åpne for å samarbeide på tvers av sine selskaper. Videre mener han at samarbeid, kunnskapsdeling og nettverk er viktig for å kunne styrke og utvikle en bedrift i vekst. 

Fotograf: Maren Haanshuus Mikkelsen

Siste fredagskveld i september var siste dag av forskningsdagene, ein festival for å skape entusiasme for forskning. Denne kvelden var det Researcher's night for vgs- og ungdomsskuleelevar hos Atlanterhavsparken. Blant anna Helse Møre og Romsdal HF, Marint Kompetansesenter, Møreforsking, NTNU i Ålesund og Atlanterhavsparken viste fram sin forskning gjennom ulike aktivitetar. Ikkje berre var kvelden stjernespekka med klyngemedlemmer, men vgs-elevar frå forskerlinja på Spjelkavik vgs og masterstudent Magnus Renaa viste fram sine forskingsprosjekt. På programmet stod taresmaking, iskremlaging, blodtypetesting, tårnbygging, IBS-forsking, Blue-bots-konkurranse, undervanns-ROV, undersøking av mikroplast i fiskegjeller og mykje anna spennande.

Pangstart for Researcher's night i atlanterhavstanken! Fotograf: Sandra Kyrkjebø

Opningsperemonien var spektakulær og fylt med fleire kule eksperiment, der elevane stod som sild i tønne og nokre fekk delta i eksperimenta. Etter showet spreidde elevane seg ut til alle kantar av Atlanterhavsparken for å besøke aktivitetane og utstillingane. Det var stor pågang overalt og elevane flokka seg rundt kvar aktivitet. Eg såg meg nødt til å vente til litt ut på kvelden for å få snakka med alle deltakarane.

Eg slo av ein prat med teknisk sjef for Atlanterhavsparken, Sigbjørn Anton Lerstad. Fotograf: Maren Haanshuus Mikkelsen.

"Verkeleg imponerande oppmøte for ein fredagskveld" Anton seier at det kjekt at såpass mange vgs- og ungdomsskuleelevar møter opp seint ein fredag heilt frivillig. Det er ikkje vanskeleg å forstå at arrangementet freista, da forskingsdagane hadde så mange interessante prosjekt å lokke med. På kjøkkenet hos Anton i Atlanterhavsparken får elevane lage sin eigen is og sine eigne godteridrops, og får lære litt om fysikk og kjemi i prosessen. Det seier noko om engasjementet for forsking og innovasjon blant dei yngre i regionen. Anton synst det er utruleg kjekt å sjå engasjementet for kvelden. Han fortel også at forskingsdagane arrangerast over heile verda, så opplegget her i Ålesund er ein del av eit større  internasjonalt program.

Linda Tomren, kurskoordinator i Marint Kompetansesenter var oppglødd av entusiasmen til elevane. Fotograf: Maren Haanhuus Mikkelsen

Linda fortel at dagen så langt har vore kjempekjekk, og ho skulle ønske ho kunne ha vore overalt på atlanterhavsparken på denne spennende dagen. Framfor utstillinga "Holmer og skjær" hadde dei rigga til med VR-utstyr for å la elevane få prøve seg på å styre ein virtuell båt inn mot Brosundet. Eg venta tolmodig til siste elev var ferdig, så både eg og fotograf Maren fekk prøve oss. 

Som relativt ferske skipsførarar gjekk det fort i svingane for oss begge. Fotograf: Maren Haansuus Mikkelsen

Atlanterhavsparken serverte sukkertarechips, som skribent ikkje var fremmed for å prøve. Fotograf: Maren Haanshuus Mikkelsen

Vi blei mottekne med smil hos Møreforsking sitt bord, der elevane skulle lukte og gjette på seks ulike boksar med ulike proteinkjelder. Linn og Mira frå Møreforsking fortel at det var vore mange entusiastiske elevar innom dei for å lukte og gjette på dei ulike produkta. Fleire har også gjetta heilt riktig. Blant produkta var krill, erter, bønner, makroalger, sildemelke og fiskeslam. Dei fortel at nokre av elevane som har vore innom ønsker å bli forskarar ein dag! 

Linn Kristin Akslen-Hoel og Miroslava Atanassova frå Møreforsking i full sving under Researcher's night i Atlanterhavsparken. Fotograf: Maren Haanshuus Mikkelsen.

Det var ein gira, inspirert og sikkert litt sliten gjeng vidaregåandeelevar som forlot Researcher's night da kvelden tok slutt kl.21.30. Kvelden gav nok mange inntrykk, og det er liten tvil om at forskingsdagane kan har vore med på å motivere neste generasjons forskerspirer.

Vi i NCE Blue Legasea er stolte av å være en av flere bedrifter som sammen med NTNU Ålesund gjør det mulig å gi studentene en mulighet til å utforske potensielle karrieremuligheter. Som en av 18 deltakende organisasjoner har vi erkjent betydningen av å gi studenter innsikt i vår daglige virksomhet og bransje. Derfor har vi utlyst en internship plass som en del av dette programmet og ser fram til å ønske en ny student velkommen tidlig neste år. 

En helhetlig tilnærming til læring og utvikling

NTNU Ålesund har dedikert seg til å gi studentene kunnskap og ferdigheter som er relevante for det virkelige arbeidslivet. Studenter søker internship ved å sende inn søknad og CV, på samme måte som vanlige stillingsutlysnigner. De gjennomgår først en intern vurdering med faglæreren før de blir kalt inn til «speed intervju» med potensielle bedrifter. Etter intervjuene prioriterer bedriftene hvem de ønsker å tilby internship plassene til. Denne rekrutteringsprosessen gir studentene verdifull erfaring med jobbsøking og bidrar til å sikre god match mellom student og bedrift. Samtidig legges det vekt på refleksjon, og deling av erfaringer og kompetanse med andre gjennom undervisningsressurser og publikasjoner fra prosjektet.

Deling av erfaringer

NTNU vil samarbeide tett på praksisorganisasjonene gjennom internship-perioden. Som praksisorganisasjon blir man en del av bedriftsnettverket deres og har muligheten til å delte på fellessamlinger med fokus på erfaringsutveksling og læring mellom organisasjoner. 

Karrieredagen 2023

Den 22. september deltok vi, i forbindelse med InnoPraksis, på karrieredagen på NTNU. Her presenterte vi oss selv var etterpå tilgjengelig på stand for å gi studentene mulighet til å bli kjent med oss. I den anledning lagde vi en kort filmsnutt som enkelt forklarer hva vi i NCE Blue Legasea jobber med og hva vi kan tilby en student som intern hos oss. 

Klikk på bildet under for å se filmen

Vi ser frem til å ønske en dyktig student velkommen i januar 2024. 

Tradisjonelt har omega-3-markedet vært preget av solid forskning og høy forbrukerbevissthet. Imidlertid står vi nå ved et vendepunkt hvor samarbeid er nøkkelen til å takle utfordringer knyttet til forsyningskjeden og forstå hvordan teknologi, spesielt kunstig intelligens (AI), vil forme vår fremtid. Samtidig må vi også utforske innovative måter å fremme omega-3 på for å sikfre vedvarende vekst. 

GOED Exchange i Athen vil utforske disse temaene og mer. Konferansen gir den globale omega-3-industrien en unik mulighet til å samle seg og diskutere aktuelle bransjetrender og bekymringer, knytte nye kontakter og få innsikt fra nøkkelaktører. Årets agenda inkluderer emner som kunstig intelligens og kundeopplevelse, utfordringer knyttet til europeisk emballasje, utvikling innen e-handel, de nyeste bærekraftstrendene og innovative tilnærminger til markedsføring av fremtidens omega-3-produkter.