Håvar Risnes, fagleder i ÅKP Entreprenørskap, beskriver ScaleOut som en arena der erfarne eksportører møter nye aktører med internasjonale ambisjoner:

— Det vi går etter i dag, er den gode samtalen. Det er folket selv som er innholdet her, og det blir så godt som de byr opp til. Heldigvis viser det seg å bli veldig bra.

Han understreker at programmet kombinerer metodisk forarbeid med erfaringsutveksling:

— Vi er nok kjent for at vi er opptatt av å være fundert på metodikk, at vi jobber metodisk. Det er vi her og, men her har vi gjort metodearbeidet én til én med selskapene før de kom. Og nå er det tid for den gode samtalen.

Dette skaper en dynamikk der etablerte eksportbedrifter deler innsikt med selskaper som står foran sine første internasjonale steg.

Læring gjennom deling

Per Henning Vågen, daglig leder i Laader Berg, var gjesteforeleser i forrige ScaleOut-samling for å dele sin eksportkompetanse:

— Vi bidrar med vår erfaring i forhold til eksport som er en av våre styrker.

Han fremhever verdien av programmet for både nye og erfarne eksportører:

— Jeg synes opplegget er veldig bra. Det er interessante bedrifter som har vekstpotensial og som baler litt med å finne den rette veien videre, for det er jo mange muligheter, og så da finne ut hva som er rett for dem.

Vågen påpeker også at deltakelsen gir egenverdi:

— Å bidra her bidrar også til egen bevisstgjøring, hva man driver med hva man er god på. Det gjør det alltid i møte med andre som gjør andre ting og gjør ting på en annen måte.

Nyttige verktøy og nettverk

Fred Husøy, daglig leder i iSi, er ny i programmet og ser stor nytte i deltakelsen:

— Vi er nye her i dag og opplever det som kjempeinteressant å være med. Både å treffe andre som er i samme situasjon som oss.

Han ser frem til å ta med seg kunnskapen videre:

— Jeg tror helt sikkert dette vil hjelpe oss å få verktøy som vi kan bruke videre framover, og ikke minst å få høre erfaringer fra andre som har kommet litt lenger enn oss.

Eelco Weerdhuize, administrerende direktør i Exotek, søker inspirasjon og innsikt:

— Det har vært spennende å være med her i dag. Jeg var ute etter nettverksbygging og ute etter erfaringer fra andre selskaper som har gått veien før oss.

Han understreker viktigheten av å høre andres erfaringer:

— Vi er jo i en skaleringsfase. Vi har mange beslutninger å ta de neste to årene, så det er viktig å høre argumenter om hvorfor selskaper har gjort som de har gjort, og kanskje hva de har gjort feil eller skulle gjort annerledes.

 Han legger til: 

— Jeg føler meg veldig inspirert. Det er alltid vanskelig å komme tilbake etter en slik dag hvor man får så mange ideer, og så må man strukturere tankene. Hva skal man fokusere på i neste periode i sitt eget selskap? Man får egentlig for mange ideer etter en slik samling, de må sorteres. Man må prioritere, plukke ut godbitene.

En del av Eksportlandslaget

ScaleOut er en del av ÅKP sitt Eksportlandslag, som også inkluderer programmene StepUp og ScaleUp.

Gjennom disse programmene får bedrifter støtte til å utvikle og gjennomføre eksportstrategier, med tilgang til mentorer, rådgivere og et sterkt nettverk.

For etablerte bedrifter med ambisjoner om internasjonal vekst, tilbyr ScaleOut en strukturert tilnærming til eksportutvikling.

Programmet kombinerer metodisk arbeid med erfaringsdeling, og gir deltakerne verktøyene de trenger for å lykkes i nye markeder.

Ønsker din bedrift å ta steget ut i verden? Ta kontakt med Håvar Risnes eller en kollega her

Foto: Hele gruppen utenfor Ode da de besøkte denne bedriften. 

Besøket, organisert av klyngeleder for NCE Blue Legasea, Wenche Uksnøy, ga deltakerne innsikt i hvordan vår region, via klyngeorganisering og samarbeid mellom forskning, næringsliv og regional politikkutforming kan styrke den blå bioøkonomien.

— Vi har opplevd stor verdi av å samarbeide med andre europeiske miljøer og klynger som deler vår ambisjon om sunn vekst i blå bioøkonomi. Erfaringsdeling og læring på tvers av utvalgte marine verdikjeder har gitt oss ideer og gode innspill til hvordan vi i vår region bør fokusere satsningen på dette området. Dette har vi blant annet tatt med oss inn i arbeidet med Møre og Romsdal Fylkeskommunes kartlegging og rapport «Grønt Industriløft», der vi var med i referansegruppen, forteller Wenche Uksenøy. 

Hva er Blue BioClusters?

Blue BioClusters er et treårig EU-finansiert prosjekt (Horizon Europe) som samler tolv organisasjoner fra ti europeiske land. Målet er å støtte kystregioner i overgangen til en bærekraftig blå bioøkonomi ved å utvikle verktøy og metoder som fremmer samarbeid og innovasjon. Prosjektet fokuserer på å styrke lokale verdikjeder, integrere økosystemtjenester i forretningsmodeller og støtte små og mellomstore bedrifter (SMB) i å realisere sine sirkulære og miljøvennlige forretningsideer.

Sjekk ut nettsiden: bluebioclusters.eu

En katalysator for samarbeid

Wenche Uksnøy, ledet under besøket deltakerne gjennom møter med lokale aktører og bedrifter, og viste hvordan klyngeorganisering kan fremme samarbeid og innovasjon. 

Sonja Andrén fra Innovatum Science Park i Sverige fremhever hvordan besøket ga verdifulle innblikk i hvordan klynger kan drives mer effektivt.

— NCE Blue Legasea har åpnet dører for oss, og vi har fått konkrete verktøy for å jobbe med våre egne klynger, sier Andrén.

Internasjonalt samarbeid med nye muligheter og perspektiver

Alberto Terenzi, prosjektleder for Blue BioClusters, ble sterkt imponert over de innovative bedriftene han så i Ålesund.

— Vi har sett hvordan små virksomheter kan ha stor global innvirkning, og det gir oss håp om å kunne overføre disse modellene til andre regioner, forklarer Terenzi.

Han påpeker også at de fysiske møtene har vært avgjørende for å bygge langsiktige partnerskap.

Liisi Lees fra Estonian Marine Institute er enig, og fremhever hvordan besøket har hjulpet Estland med å knytte kontakter til mer etablerte aktører i blå bioøkonomi.

— Det har vært inspirerende å se hvordan innovasjon og samarbeid fungerer her i Norge, og det gir oss nye perspektiver på hvordan vi kan utvikle vår egen sektor, sier Lees.

Langsiktig samarbeid for blå bioøkonomi

Besøket i Ålesund har styrket partnerskapene i Blue BioClusters-prosjektet og lagt grunnlaget for videre samarbeid på tvers av landegrenser. Gjennom direkte møter og bedriftsbesøk har partnerne ikke bare utvekslet kunnskap, men også skapt relasjoner som er nødvendige for å drive blå bioøkonomi fremover i Europa. Som de alle påpeker, er den fysiske tilstedeværelsen og det direkte møtet med bedriftene et sterkt verktøy for å bygge de relasjonene som vil være nødvendige for å lykkes på lang sikt.

Med dette som bakteppe er grunnlaget for videre vekst i blå bioøkonomi i Europa god. Og samarbeidet som er etablert gjennom NCE Blue Legasea i Ålesund kan spille en viktig rolle i å drive utviklingen fremover.

English version: 

Blue Bioeconomy in Europe: Innovation and Collaboration in Ålesund

In May, the partners of the EU project Blue BioClusters visited the marine cluster of ÅKP, NCE Blue Legasea, Ålesund to explore how Norwegian innovation and collaboration can promote the development of the blue bioeconomy.
The visit, organized by the cluster leader for NCE Blue Legasea, Wenche Uksnøy, provided participants with insights into how our region, through cluster organization and collaboration between research, industry, and regional policy-making, can strengthen the blue bioeconomy.

— We have experienced great value in collaborating with other European environments and clusters that share our ambition for healthy growth in the blue bioeconomy. The exchange of experiences and learning across selected marine value chains has provided us with ideas and valuable feedback on how we should focus our efforts in this area. This has, among other things, been incorporated into the work with Møre og Romsdal County's mapping and report 'Green Industrial Lift,' where we were part of the reference group, says Wenche Uksnøy.

What is Blue BioClusters?

Blue BioClusters is a three-year EU-funded project (Horizon Europe) that brings together twelve organizations from ten European countries. The goal is to support coastal regions in transitioning to a sustainable blue bioeconomy by developing tools and methods that promote collaboration and innovation. The project focuses on strengthening local value chains, integrating ecosystem services into business models, and supporting small and medium-sized enterprises (SMEs) in realizing their circular and environmentally-friendly business ideas.

Check out the website: bluebioclusters.eu

A Catalyst for Collaboration

Wenche Uksnøy led the participants during the visit through meetings with local actors and businesses, demonstrating how cluster organization can promote collaboration and innovation.

Sonja Andrén from Innovatum Science Park in Sweden highlights how the visit provided valuable insights into how clusters can be run more effectively.

— NCE Blue Legasea has opened doors for us, and we have received practical tools for working with our own clusters, says Andrén.

International Cooperation with New Opportunities and Perspectives

Alberto Terenzi, project manager for Blue BioClusters, was deeply impressed by the innovative companies he saw in Ålesund.

— We have seen how small businesses can have a big global impact, and it gives us hope that we can transfer these models to other regions, explains Terenzi.
He also points out that the physical meetings have been crucial in building long-term partnerships.

Liisi Lees from the Estonian Marine Institute agrees and emphasizes how the visit has helped Estonia connect with more established actors in the blue bioeconomy.

— It has been inspiring to see how innovation and collaboration work here in Norway, and it gives us new perspectives on how we can develop our own sector, says Lees.

Long-term Cooperation for Blue Bioeconomy

The visit to Ålesund has strengthened the partnerships in the Blue BioClusters project and laid the foundation for further collaboration across borders. Through direct meetings and company visits, the partners have not only exchanged knowledge but also created relationships that are necessary to drive the blue bioeconomy forward in Europe. As they all point out, physical presence and direct meetings with companies are a powerful tool for building the relationships that will be essential for long-term success.

With this as the backdrop, the foundation for further growth in the blue bioeconomy in Europe is strong. The collaboration established through NCE Blue Legasea in Ålesund can play an important role in driving development forward.

Brisk består av flere ulike selskaper, fra reklamebyrå og bakeri, til karriereveiledning og utviklingsarbeid. Denne bredden har gjort det viktig å finne programmer og prosesser som favner både det kommersielle og det samfunnsorienterte. 

— Vi startet med to selskaper i ÅKP ScaleUp, Brisk Bakeri og Brist Reklame, og fulgte opp med to selskaper i ÅKP StepUp, nemlig Brisk Karriere og Brisk Utvikling, forteller Øksenvåg.

Ulike programmer for ulike behov

Mens ScaleUp har fokus på vekst, struktur og strategi for etablerte virksomheter med ekspansjonsambisjoner, retter StepUp seg mot selskaper i en tidligere utviklingsfase. For Brisk ga denne todelte tilnærmingen verdifull innsikt.

— ScaleUp-prosessen ga oss et solid rammeverk for analyse og strategi, spesielt gjennom verktøy som MIT-analysen. Det gjorde det lettere å forstå hvor vi er, hvor vi skal – og hva vi faktisk trenger for å komme dit, sier Øksenvåg.

StepUp har på sin side vært en viktig støtte i arbeidet med Brisks samfunnsoppdrag, der målet er å redusere utenforskap og hjelpe mennesker tilbake i arbeid. 

— Vi jobber med mennesker som trenger en ny start. Gjennom StepUp fikk vi hjelp til å tydeliggjøre både verdier og mål for disse selskapene, og finne en retning for videre utvikling, sier han.

Et tydeligere konsern

Det tette samarbeidet med ÅKP har ikke bare løftet de enkelte selskapene, det har også styrket konsernet som helhet, forteller Øksenvåg. 

— Det jeg opplever er at ledergruppen har blitt tydeligere i dialogen, mer rett på ballen når det gjelder veivalg. Vi har rett og slett løftet nivået på ledergruppen inn i konsernet.

Gjennom workshops med både ansatte, styret og ledelsen har ÅKP fasilitert strategiprosesser som har skapt både engasjement og innsikt. 

— Vi hadde med oss absolutt alle ansatte, også våre VTA-ansatte, i strategiarbeidet. Det var både gøy og givende. I tillegg hadde vi en heldags workshop med styret og ledergruppen der vi virkelig fikk jobbet oss gjennom det strategiske landskapet, sier Øksenvåg.

Les mer og meld på din bedrift her

En metodikk som gir resultater

Øksenvåg trekker også frem metodikken ÅKP bruker som en avgjørende faktor. 

— Kombinasjonen av verktøy som Mentimeter, Mural og gode, gammeldagse post-it-lapper gjorde at vi fikk rask idemyldring og konkrete forslag ned på papiret. ÅKP styrte prosessen godt og hjalp oss med å holde retning i komplekse diskusjoner.

Resultatet er et solid strategisk utkast, og et godt grunnlag for videre arbeid. 

— Vi tar nå med oss dette til en to dagers workshop på Finnøya med ledergruppen, før det går videre til styrebehandling. Hele prosessen har vært veldig bevisstgjørende for oss, sier Øksenvåg.

Anbefales – for alle typer selskaper

På spørsmål om han vil anbefale andre å investere i slike prosesser, er Marius Øksenvåg krystallklar: 

— I aller høyeste grad. Vi er kanskje et litt annerledes konsern enn mange andre, men kompleksiteten i vår virksomhet viser bare hvor godt disse prosessene passer – uansett bransje og størrelse.

Fakta: Hva er MIT-analysen?

MIT-analysen refererer til en strategi- og innovasjonsmetodikk utviklet ved Massachusetts Institute of Technology (MIT), et av verdens ledende teknologiske universiteter.
Metoden brukes av ÅKP, og hjelper selskaper med å identifisere hvor de står i dag, hva som kreves for vekst, og hvordan de kan utvikle bærekraftige og konkurransedyktige strategier.
Modellen tar for seg områder som:

• Forretningsmodell og verdiforslag.
• Organisasjonsstruktur og lederskap.
• Markedsposisjon og vekstmuligheter.
• Innovasjon og risikostyring.

Målet er å gi ledelsen et helhetlig bilde og konkrete verktøy for å ta riktige, strategiske veivalg.

Bildet: Pål Haugen i NK Digital. Alle foto: ÅKP ved Tone Molnes.


— Jeg kom hit først og fremst for å lære mer om KI og se om det kan hjelpe oss i bedriften til å effektivisere – ikke bare som et verktøy på siden, men som en integrert del av det vi allerede bruker, sier Trond Gran Andreassen i Nyborg.

Den 9. april ble det arrangert et fullbooket seminar om kunstig intelligens, «KI-løftet», i regi av GCE Blue Maritime og NCE Blue Legasea sammen med Norsk Katapult Digital. Målet med arrangementet var å gjøre kunstig intelligens forståelig og tilgjengelig for små og mellomstore bedrifter i regionen.

Lærte hvordan bedriftene kan komme i gang med KI

Dagen startet med grunnkurset «KI ABC», ledet av Anders Hamstad fra Digital Norway. Her fikk deltakerne en praktisk og forståelig innføring i hva kunstig intelligens er, hvordan det fungerer, og hvordan det kan brukes på en trygg og effektiv måte i bedriftens eksisterende prosesser.

Blant bidragsyterne var også Hallvard Almestad fra Tussa IKT, som fortalte om deres arbeid med å gjøre Microsoft 365 Copilot tilgjengelig for bedrifter, på en sikker og etisk måte. Dette handler blant annet om bevissthet rundt datatilgang, rettigheter og hvordan teknologien brukes i praksis.

Etter foredragene fikk deltakerne møte eksperter fra Nemonoor til én-til-én-rådgivning, også kalt speeddating. Her fikk de diskutere muligheter for egen virksomhet og fikk konkret veiledning om blant annet verktøy, teknisk støtte og relevante tilbud.

— Jeg snakket med to eksperter, én fra Energiinstituttet og én fra Digital Norway. De var spesielt relevante for det vi jobber med i Hexagon Purus Maritime. Jeg ønsket å høre deres ekspertvurderinger på hvordan vi kan ta i bruk KI i selskapet og hvordan vi kan komme i gang med det, forteller Wajeeha Nasar fra Hexagon Purus Maritime.

Flere pekte på at kunstig intelligens ikke lenger er forbeholdt teknologigigantene, men har blitt relevant for alle – også i maritim sektor.

— Jeg har en naturlig nysgjerrighet for teknologi – kaller meg gjerne en gadget freak – og jeg tror kunstig intelligens som Copilot kan gi enorme gevinster for bedrifter, så lenge det brukes riktig og med rett kompetanse, sier

fra Tussa IKT.

En etterspurt møteplass

Arrangementet var gratis og åpent for både medlemmer og ikke-medlemmer av klyngene. Interessen var stor, og alle plassene ble fylt opp kort tid etter påmelding åpnet. Dette viser et tydelig behov for møteplasser der næringslivet får tilgang til kompetanse, verktøy og rådgivning knyttet til ny teknologi.

— Målet vårt var å senke terskelen for å komme i gang med KI. Det koker litt nå, og det er bra – folk kjenner på en sense of urgency. Vi har hatt alt fra usikre spørsmål til konkrete caser, og det er noe av det morsomste med dette. Men vi holder beina på bakken – dette handler ikke om hype, men om å skape faktisk verdi. Hvis ikke, lar vi det være, sier Pål Haugen, seniorrådgiver i Norsk Katapult Digital.

Seminaret ble arrangert i samarbeid med ÅKP NK Digital, som også er en av partnerne i Nemonoor. Nemonoor er den nasjonale KI-huben, og tilbyr gjennom sitt samarbeid med EU og Innovasjon Norge skreddersydde KI-tjenester til sterkt rabatterte priser. Deltakerne fikk blant annet tilbud om gratis digital modenhetsanalyse og tilgang til rådgivningstjenester fra miljøer som, ÅKP NK Digital, Smart Innovation Norway, Digital Norway, NORA og Institutt for energiteknikk (IFE).

– Veldig mange vet at de ønsker å bruke kunstig intelligens, men de vet egentlig ikke helt hvor de skal starte. Det er jo der vi kan hjelpe – med å være en god start for bedriftene, sier Anders Hamstad, som holdt kurset «KI ABC».

Et personlig perspektiv på kunstig intelligens

Mot slutten av dagen holdt Pål Haugen foredraget «AI AI Captain», der han delte sine refleksjoner rundt kunstig intelligens og hvordan teknologien kan bidra til økt verdiskaping i norske virksomheter. Med et engasjerende blikk på både muligheter og fallgruver, ga han deltakerne verdifulle råd for hvordan man kan bruke kunstig intelligens – og særlig ChatGPT – på en mest mulig effektiv og ansvarlig måte.

Se alle bildene fra arrangementet her

Veien videre

Etter den store interessen for dette første seminaret, jobber nå arrangørene med å sette opp flere lignende kurs og møteplasser i tiden fremover.
Bedrifter som ønsker å delta, kan registrere sin interesse via klyngenes nettsider. Da vil de få beskjed så snart neste arrangement er klart.

Mulighetsrom for marint råstoff i pet food-markedet

Det globale markedet for kjæledyrmat er i rask vekst, noe som representerer en stor mulighet for norske bedrifter. En rapport fra Euromonitor viser at marint basert Petfood i Europa har økt med 2,2 prosent i volum fra 2017 til 2022, og det forventes videre vekst frem mot 2026. Man ser at stadig flere av dyreeierne har økt bevissthet på innhold i fôret, og etterspør produkter med marine ingredienser. Samtidig er det fortsatt store mengder marint råstoff som ikke blir utnyttet. Dette åpner nye muligheter for norske aktører med tilgang på marint råstoff – en fisk kan tross alt mette flere enn man tror. Dette er mulig å lese mer om i kronikken av klyngeleder i NCE Blue Legasea, Wenche Uksnøy.

Mange norske bedrifter har allerede utviklet produkter innen segmentet, men opplever utfordringer med å etablere seg i de største salgskanalene internasjonalt. Med økende fokus på transparens og opprinnelse, åpnes det mulighetsrom for norske aktører som kan dokumentere kvalitet og bærekraft i sine produkter. 

Fornøyde med Kick-off samlingen. Sophie Mathieu (DSM-Firmenich AS) og Silje Synnes Bjørke (NCE Blue Legasea).

Lang erfaring i bransjen og markedskunnskap. Hallgeir Sterten (Rimfrost krill AS).

Kick-off for Pet food

Onsdag 2. april ble kick-off for forprosjektet om marint råstoff i pet food gjennomført. Dagen var fylt med verdifulle diskusjoner, innsikt og samarbeid rundt muligheter for norske marine ingredienser i det voksende markedet for kjæledyrmat. Bedriftsnettverket består av NCE Blue Legasea, Orivo AS, Møreforsking, Eurofins F&F Testing, Rimfrost krill AS, DSM-Firmenich, Seagems Innovation AS og Orkla Health Ocean AS. Forprosjektet er finansiert av Innovasjon Norge.

Deltakerne fikk presentere sine virksomheter, delta i en mini-workshop for å definere produkt- og markedskategorier, samt kartlegge relevante messer og konferanser. I tillegg ga Hallgeir Sterten (Rimfrost krill AS) et faglig innblikk i trender og utfordringer innen pet food-markedet, mens Siw Bang Larsen (Innovasjon Norge) presenterte merkeordningen Made in Norway.

Ida Myrvang og Elisabeth Mostue (Seagems Innovations AS).

– Å skape en faglig diskusjon og åpne øynene for nye muligheter er viktig, dette nettverket kan bidra til kommersielle samarbeid på tvers av medlemsbedriftene og gi verdifull innsikt i et nytt marked, sier Ida Myrvang fra Seagems Innovations AS.

Ambisiøse mål for vekst og verdiskaping

Dette forprosjektet tar sikte på å utforske muligheter for tettere samarbeid mellom aktører i næringen, med mål om å skape økt verdi over tid. Gjennom felles innsikt og dialog ønsker vi å identifisere områder som kan styrke lønnsomhet, fremme bærekraftige løsninger og bidra til utvikling i markedet. Prosjektet har et nasjonalt perspektiv, der bedre utnyttelse av ressurser og deling av kompetanse kan gi positive ringvirkninger både for enkeltbedrifter og bransjen som helhet.

Svein Egil Stavem (Orkla Health Ocean AS), Hallgeir Sterten (Rimfrost AS) og Gjermund Vogt (Eurofins F&F Testing). 

– For oss handler dette om å dra nytte av hverandres kompetanse, ved å samarbeide kan vi finne nye løsninger og skape verdi for hele bransjen, sier Svein Egil Stavem fra Orkla Health Ocean AS.

– Målet er å få penger på bunnlinja til industrien, vi må sørge for at resultatene fra dette arbeidet ikke bare havner i en rapport i en skuff, men blir implementert i praksis, sier Gjermund Vogt fra Eurofins F&F Testing.

Hallgeir Sterten fra Rimfrost AS understreker også viktigheten av markedsinnsikt: "Vi har et kundeperspektiv og kan bidra med oversikt over trender og applikasjoner. Gjennom dette nettverket kan vi forstå hva som kreves av leverandører og skape nye ideer sammen."

Svein Erik Haugmo (Orivo AS).

"Gjennom samarbeid kan vi senke garden mot hverandre og finne frem til konkrete produkter eller tjenester," sier Elisabeth Mostue. "Ideer og innovasjon vil komme automatisk når vi tenker sammen."

Sammen kan vi utvikle nye muligheter og jobbe spisset for å styrke posisjonen til marinbasert Pet food fra Norge i det internasjonale markedet. Vi gleder oss til fortsettelsen!

Bildet: Selgeren Trond er alltid på farten og ofte i telefonen. 

Det hele startet med en idé som ikke ville slippe taket – og en personlig opplevelse som gjorde behovet akutt. Nå har Aidency et CE-godkjent produkt på markedet, og ambisjonene er store. På veien har ÅKP vært en viktig partner.

— Jeg hadde gått med ideen i hodet i flere år. Den tok mer og mer plass, og til slutt måtte jeg gjøre noe med det – enten begrave den, eller prøve å gjøre den virkelig, sier Trond Trane Lauritsen.

Det avgjørende vendepunktet kom da en tidligere kollega ble akutt syk, men hjelpen kom for sent. Det ble starten på en intens utviklingsreise – og på Aidency.

En løsning for akutte situasjoner

Produktet Aidency har utviklet er en trygg og avansert oppbevaringsløsning for reseptbelagte medikamenter – mange av de samme som brukes i ambulansene for flere av de mest akutte og tidskritiske medisinske tilfellene. Disse kan nå gjøres tilgjengelige der behovet oppstår og med støtte fra helsepersonell via AMK-sentralen kan vanlige folk starte akutt medisinsk behandling før helsepersonell ankommer. 

— Målet har vært å gi folk flest muligheten til å bidra i de kritiske minutter før profesjonell hjelp ankommer, sier Lauritsen, og legger til: 

— Jeg har selv stått i situasjoner hvor jeg har ringt 113 og kjent på avmakten av å ikke kunne hjelpe. Det er en ekstremt sterk følelse. Jeg tenkte: Det må være mulig å gjøre noe mer enn å bare vente.

Trond har ikke medisinsk bakgrunn, men han har over tjue års erfaring som leder, hvorav seksten år som toppleder. Det har vært en styrke i arbeidet med å bygge selskapet. Likevel har reisen fra idé til godkjent medisinsk utstyr bydd på utfordringer  – med mange regulatoriske og juridiske hindringer underveis.

ÅKP som medspiller og døråpner

— Jeg kom i kontakt med en rådgiver hos ÅKP i starten. Han forsto ideen, så behovet og hadde både erfaring og nettverk som ble avgjørende for oss, sier Trond.

Via ÅKP fikk Aidency kobling til medisinske fagmiljø og helseforetak. Det resulterte i et utviklingssamarbeid med viktige aktører i helsesektoren. Rådgivningen og miljøet hos ÅKP ble et vendepunkt.

— ÅKP var avgjørende i tidlig fase. Ikke bare for kompetansen de har bidratt med, men for miljøet de tilbyr. Det er en plass der man kan lære av andre, bli inspirert og hente støtte. Det gir motivasjon, og det skaper fremdrift.

Særlig i arbeidet med kapitalinnhenting, var ÅKPs innsikt og veiledning viktig. I dag beskriver Trond det som en bratt læringskurve – men også som en reise de har lyktes godt med.

Et stort gjennombrudd

Rett over nyttår kom det store gjennombruddet: Aidency fikk CE-godkjenning som produsent av medisinsk utstyr. Det betyr at løsningen nå er godkjent for bruk i hele Europa.

Den offisielle lanseringen fant sted 17. februar – blant annet gjennom innslag på TV2-nyhetene. Det ble startskuddet for en ny fase, der selskapet nå jobber aktivt med å bygge merkevare og skape bevissthet om behovet de løser.

— Vi trodde kanskje det skulle gå raskere. Men vi ser at det er en stor jobb å forklare et behov folk ikke vet at de har – for et produkt de ikke visste fantes. Samtidig får vi stadig bekreftelser på at dette treffer noe viktig.

Ser fremover

Aidency har som mål å gjøre medisinsk behandling mer tilgjengelig, raskere – og for flere. Med produktet ute i markedet, og en solid plattform bygget gjennom erfaring og samarbeid, ser Trond og teamet hans nå fremover.

— Vi har gått fra null til et CE-godkjent produkt på tre år. Nå begynner neste etappe. Uten de dyktige rådgiverne fra ÅKP vi har hatt på laget hadde det sett annerledes ut. De har vært med på å gjøre dette mulig.

Designsprint med datadykk

For å levere resultater kostnadseffektivt, bygger Sprint deg til AI på Googles velkjente designsprint-metodikk, som løser komplekse problemer og tester nye ideer i løpet av få dager.

Hvordan fungerer det?

1. Vi starter med problemene som betyr noe.
I første arbeidsmøte defineres forretningskritiske problemstillinger og prioriterer hvilke som har størst potensial å få løst. Videre kartlegger vi dataflyt og viktige egenskaper ved data som skal analyseres, ved hjelp av Data Mapping Canvas. Målet er å finne de problemene som gir størst verdi å løse, prioritere dem og bli kjent med data som kan bidra til å løse dem.

2. Dine data – vår ekspertise.
Mellom de tre arbeidsmøtene analyserer våre spesialister dataene dine, og piloterer prioritert teknisk løsning for å løse utfordringene. Vi vurderer datakvalitet, identifiserer relevante kilder, og lager en skreddersydd rapport som gir deg innsikt i hva du faktisk kan oppnå med dataene dine.

3. Fra innsikt til teknologi.

I andre arbeidsmøte diskuterer vi hva data vi har analysert sier om dagens tilstand. Videre kartlegges ulike løsninger, og prioriterer teknologisk løsning basert på dataegenskaper, som vil løse valgt problemstilling. Dette handler ikke om «en løsning passer alle,» men om å utforske hva som er mulig i nettopp din virksomhet.

4. Veikart til handling.
Basert på funnene så lagt i prosessen, går vi i tredje arbeidsmøte gjennom og diskuterer mulighetsrom og prioriterer muligheter for veien videre. Vi skisserer et konkret veikart for hvordan din bedrift kan implementere teknologiske løsninger steg for steg, og gir helt konkrete råd og veiledning for å komme dere videre. Dersom det skulle vise seg at AI ikke passer for dere akkurat nå, får du allikevel råd om andre teknologiske løsninger som kan gi større verdi.

Designsprint–metodikk fokuserer på tverrfaglig samarbeid, tidsavgrensning og fokus, og ‘fail fast’ – ved å jobbe fokusert og effektivt, kan man identifisere og lære av feil tidlig i prosessen, slik at man kan justere kursen og unngå større feil senere.

Hvorfor velge oss?

• Vi har en praktisk tilnærming: Med Norsk Katapult Digital som din partner får du ikke bare teknologi, men en metodisk prosess som gir deg kontroll. Vi hjelper deg å forstå hva AI kan gjøre for deg, uten å drukne i buzzwords eller urealistiske løfter.
• Vi kan AI og vi kan designsprint: Teamet vårt har både teknisk kompetanse innenfor AI, data, og analyse, og kompetanse i prosessledelse og fasilitering. Vi har god erfaring med at et engasjert og motivert team er en viktig suksessfaktor for å kunne gjennomføre endringer, som følge av AI og teknologi.
• Vi kobler teknologi og drift: Teknologi er et verktøy for å nå bedriftens strategiske mål. Å forstå målene og deres forretningsmodell, kan vi anbefale dere hvordan teknologi kan hjelpe dere å nå driftskritiske målsetninger.

Varighet:

Prosessen inkluderer 3 halvdagsworkshops og arbeid mellom disse.

Pris:

• SMB (75 prosent rabatt med Nemonoor): kr. 62 550 ekskl. mva.
• Markedspris: kr. 250 000 ekskl. mva.

Klar for å vite mer?

Er du klar til å ta første steg mot en smartere og mer effektiv fremtid? Kontakt oss for et hyggelig kort møte hvor vi sammen finner ut om Sprint deg til AI kan passe for dere.

Kontaktperson:
Anna With Rødstøl, ÅKP AS.
E-post: anna.rodstol@aakp.no

Bildet: Pål Haugen. 

Vi tilbyr 100 timer rådgivning som hjelper dere å rydde i mulighetene, vurdere tekniske løsninger, og planlegge neste steg. Vi er en nøytral partner som hjelper dere å ta gode beslutninger – uten å selge inn egne produkter.

Ved behov kan vi også utvikle prototyper eller skrive kode for å teste ut løsninger i liten skala – slik at dere får et realistisk grunnlag for videre utvikling.

Når passer dette?

• Når dere vurderer ny teknologi, men mangler teknisk kapasitet til å gjøre gode valg.
• Når dere trenger en sparringspartner som kan kode, ikke bare peke.
• Når dere ønsker innsikt i hvordan AI, data og moderne verktøy kan brukes i praksis.

Hva får dere?

• Inntil 100 timer rådgivning fra en erfaren teknolog.
• Møter, analyser, prototypekode og konkrete råd – tilpasset deres situasjon.
• Et nøkternt og realistisk veikart for videre arbeid.
• Bistand til å identifisere relevante kommersielle leverandører etter prosjektet.

Hvordan foregår det?

Vi starter med en kort workshop for å avklare hva som er viktigst for dere. Deretter brukes timene fleksibelt – enten til tekniske vurderinger, diskusjoner, analyser eller enkel utvikling. Tjenesten kan også inkludere lettere koding for å teste ideer og avklare muligheter tidlig.

Vi leverer ingen fullskala løsninger selv – men vi hjelper dere å forstå hva dere trenger, og gir råd om hvordan dere kan gå videre med utviklingspartnere etter prosjektet.

Offentlig støtte for SMB-er

Tjenesten tilbys av ÅKP og Norsk Katapult Digital som en del av Nemonoor-programmet.
Små og mellomstore bedrifter får 75 % rabatt – finansiert av Innovasjon Norge og EU.
Det betyr at dere kun betaler én fjerdedel av ordinær pris.

Kontaktperson:

Pål Haugen, ÅKP AS.
E-post: paal.haugen@aakp.no

Bildet: Pål Haugen i NK Digital og Wenche Uksnøy i NCE Blue Legasea. 

Denne dagen er 9. april, hvor ÅKPs klynger, samt vår digitale katapult, Norsk Katapult Digital, inviterer til arrangementet KI-løft i Møre og Romsdal. Bakgrunnen er blant annet at medlemmer i vår maritime klynge, GCE Blue Maritime, ga klare tilbakemeldinger om at de ønsker å lære mer om KI, eller kunstig intelligens. I et innlegg fra scenen hadde da Pål Haugen i NK Digital slått fast at Norge er dårligst av de nordiske landene på å ta i bruk KI, og at Møre og Romsdal er dårligst i Norge.

— Vi kan ikke være nederst, dårligst i klassen, det går bare ikke. Not on my watch, ler Pål, som nå ønsker å bidra til å gjøre noe med dette. 

Det som gjøres 9. april er at det blir satt opp et kurs gjennom toppindustrisenteret, eller Digital Norway. Kurset gir et grunnleggende kompetanseløft og bidrar forhåpentligvis til å skjønne litt mer av hva KI er. Etter dette kurset blir det en presentasjon av partnerne i Nemonoor. For de som ikke vet hva Nemonoor er, kan vi kort forklare at Nemonoor er en nasjonal hub for kunstig intelligens som skal sikre norske virksomheter tilgang til kunnskapen, testsentrene og nettverket de trenger for å lykkes med å ta i bruk KI. Dette foregår gjennom å tilby en rekke tjenester til svært reduserte priser grunnet finansieringsordninger fra EU og Innovasjon Norge. EU og Innovasjon Norge betaler faktisk hele 75 prosent av regningen.

— Det bedriftene som kommer 9. april får, er muligheten til å speed-date med KI-eksperter. Man kan forklare litt om sitt eget selskap og ut fra det kan ekspertene gi råd, forklarer Pål. 

Nysgjerrig på NK Digital? Les mer her

Vil tilgjengeliggjøre kompetanse

Å få med seg den maritime og den marine klyngen på dette er helt naturlig, mener Pål. Det er Wenche Uksnøy i den marine klyngen NCE Blue Legasea helt enig i. 

—  For oss er dette en måte å tilgjengeliggjøre kompetanse innenfor KI til klyngemedlemmene. For våre klynger, med til sammen rundt 250 bedrifter i nettverket, er definitivt i målgruppen. Måten kurset tilbys på er egentlig helt perfekt, for det blir både påfyll av kunnskap, men også direkte kontakt med de som kan hjelpe deg, i din virksomhet. Vår rolle er, som alltid, å bistå bedriftene til å komme i gang. Vi bruker vår koblingsrolle til å initiere, få en oversikt og bistå, sier Wenche. 

Vil du melde deg på KI-løftet 9. april? Klikk her

Praktisk

Hun er opptatt av at dette skal være praktisk rettet: 

— Vi kjenner bedriftene og vet at det ofte handler om praktisk bruk. Våre klyngepartnere liker som regel aktiviteter som både er effektive og gir konkret verdi, så dette tror vi treffer.

Pål tilføyer: 

— For litt siden fikk jeg oversendt en artikkel i Washington Post fra et klyngemedlem. Der var det en forsker som sa at vi ikke skal tenke at vi må ha en AI-strategi, slik mange er opptatt av nå. De fleste er ikke modne for det. I stedet må vi ha et datagrunnlag for hver enkelt bedrift og så må vi finne noe praktisk å løse, ikke bare kaste oss over KI fordi det er noe «alle gjør nå». Vi skal ha beina på jorda. 

Både Pål og Wenche legger vekt på at KI kan bidra til å gjøre mange prosesser både billigere og enklere i bedriftene. Slik kan KI øke konkurransekraften. Men å sette i gang med KI uten en plan for hva man skal bruke det til har ikke noe for seg, mener de begge. 

— Og det er her vi skal bidra, slik at bedriftene kan gå videre, og slik at vi samlet kan blir best i klassen. Ikke bare best i KI, men best i det bedriftene skal være best i, avslutter Pål. 

ÅKPs visjon er at "ÅKP loser havbaserte bedrifter til internasjonal suksess". Havet er derfor et selvsagt gjennomgangstema. Det samme er pilarene våre "Entreprenørskap", "Innovasjonsprosjekter", "Klynger og nettverk", samt "Innovasjonsinfrastruktur". Filmen er klippet sammen av Ziggi. 

Er du nysgjerrig på hvordan dette ser ut?

Se filmen her

Bilde: Nåværende styreleder Gunnar Hareide, CEO Kirsti Slotsvik og tidligere styreleder Magne Aarset. Alle foto: ÅKP/Anne Marthe Vestre Berge.

Det bugnet av blomsterbuketter og store smil i Arenaen denne dagen. Kirsti Slotsvik, CEO i ÅKP, var den som ønsket velkommen med noen refleksjoner rundt ÅKPs rolle. Hun la blant annet vekt på begrepet «akkumulert tillit», for nettopp tillit er noe ÅKP er avhengig av for å kunne opprettholde vår rolle som innovasjonsselskap. Både fylkesordfører i Møre og Romsdal, Anders Riise, ordfører i Ålesund, Håkon Lykkebø Strand og varaordfører i Ålesund, Monica Molvær, tok ordet under programmet. I tillegg til å gratulere oss med dagen, la de vekt på den viktige rollen ÅKP har for næringslivet, ikke bare i regionen, men nasjonalt. 

ÅKP har nemlig gått fra å være en regional aktør for 25 år siden, til å bli et innovasjonsselskap som opererer nasjonalt i dag. At det skulle bli slik var ingen selvfølge, fikk vi også høre under jubileet.

Et lite tilbakeblikk

Tidligere styreleder, Magne Aarset, nåværende styreleder, Gunnar Hareide, og, ikke minst, mangeårig CEO, Per Erik Dalen, var invitert til en panelsamtale for å reflektere litt rundt hvordan ÅKP har utviklet seg gjennom 25 år. Gjennom samtalen fortalte Aarset at det hadde vært noen vanskelige første år for selskapet, som få år etter oppstarten var på konkursens rand. Det var likevel enorm støtte å spore både fra næringsliv og det offentlige. Per Erik Dalen mener grunnen til at ÅKP har klart seg er at selskapet alltid har evnet å tenke nytt. Og hans råd videre var, fortsett med det. 

Bidrar til ulike bedrifter

Også representanter for tre bedrifter i vårt nettverk var invitert til en panelsamtale. Det var Martha Hauge fra Aidency, Daniel Garden fra Maritime Montering og Erlend Vastveit fra Wavefoil. Både Aidency og Wavefoil har vært tilknyttet oss som oppstartsbedrifter, mens Maritime Montering, som er en stor, internasjonal, bedrift, har fått hjelp til strategiarbeid. Nettopp det at ÅKP, vår marine klynge NCE Blue Legasea, vår maritime klynge GCE Blue Maritime, samt vår digitale katapult, kan bidra i hele livsløpet til en bedrift, enten den er stor eller liten, var noe som ble lagt vekt på. 

Det siste som skjedde i programmet var at Sparebank 1 SMN delte ut nye midler til ÅKPs StepUp- og ScaleUp-program. I tillegg til avgjørende gode samarbeid med det offentlige virkemiddelapparatet, som Innovasjon Norge og Siva, er ÅKP svært takknemlig for med-finansiering til våre tilbud fra banker som Sparebank 1 SMN, men også Sparebanken Vest og Sparebanken Møre. Også Nordea har vært fast sponsor, blant annet under den maritime klyngens årlige Klyngekonferanse. 

I det hele tatt ble jubileet en dag hvor vi kunne reflektere over årene som har gått, men mest av alt se fram til utviklingen vi ønsker at innovasjonsselskapet skal ha videre. Vår visjon for de neste årene er: «ÅKP loser havbaserte bedrifter til internasjonal suksess», mens «vår misjon er å akselerere sunn vekst». Nettopp dette har vi tenkt å fortsette med.  

Vil du se ÅKPs splitter nye promofilm? Klikk her

De siste dagene har vi fått mange hilsener på LinkedIn 

«Gratulerer med dagen, og lykke til med det videre arbeidet med fokus på innovasjon til beste for næringslivet og landet👏👏» – Karl Inge Rekdal, adm. dir. i Sykkylven Stål AS.

«Gratulerer så mye med jubileet! 🎉🌼 Dere kan virkelig være stolte over alt dere gjør, og har gjort. Og så er dere en skikkelig stødig og god samarbeidspartner. 🌟» - Miriam S. Otterholm, rådgiver hos Næringsforeningen Ålesundregionen.

«Gratulerer med jubileumsåret!
Det er liten tvil om at her har det vore jobba langsiktig og tenkt rett. Ei profesjonalisering av innovasjon og bedriftsutvikling viser att gjennom verdiskapinga i regionen. Stor takk til dei som har bidratt til dette frå etableringa og fram til i dag.» - Ottar Håkonsholm, daglig leder ved Runde Miljøsenter AS.
«25 år med akkumulert tillit og definert egenstatus som ‘ung voksen’ 👏👏. Gratulerer med jubileet ÅKP - 25 år med innovasjon i alle ledd 💪🏼💪🏼. Dere har virkelig vært en kunnskapsbygger i vår region - vi gleder oss til de neste 25 🎯🙌🙏🏼. 
Takk for strålende jubileumsmarkering 🙏🏼.» - Sissel Standal, CEO/daglig leder i Framtidslaben

«Gratulerer så mye med 25 år! Veldig stas å få være med på feiringen. Utrolig fint å ha en aktør som ÅKP i vårt område. Takk for jobben dere gjør! Lykke til videre!!» - Andreas Bakke, seniorrådgiver HR og økonomi.

Vil du lese ÅKPs magasin med tittelen "25 år med innovasjon"? Klikk her

Vil du se alle bildene fra feiringen? Klikk her

Bildet: Tatjana Longva var en av mange som tok turen til Ressurskonferansen. Alle foto: Anne Marthe Vestre Berge. 

Gjennom dagen fikk deltakerne høre inspirerende innlegg om alt fra nye arter og sidestrømmer til innovativ teknologi og kommersialisering. Med en blanding av faglige presentasjoner, paneldiskusjoner og praktiske eksempler, ble konferansen en møteplass for kunnskapsdeling på tvers av verdikjeder og næringer.

Havet er fullt av muligheter

Mange av foredragsholderne satte fokus på potensialet i havets ressurser. Arne Duinker fra Havforskningsinstituttet belyste hvordan vi kan utnytte et større spekter av marine arter, mens Sanna Matsson fra Møreforsking utfordret tanken om at havbruk kun handler om fisk.

— Det er stort potensial for å dyrke mer blåskjell, tang og tunikater, samt å høste arter som kråkeboller, som i dag truer økosystemet. Bifangst og sidestrømmer er verdifulle ressurser som kan skape nye produkter og industri, var en av refleksjonene fra dagen.

Blå-grønt samarbeid gir nye muligheter

En rød tråd gjennom konferansen var viktigheten av samarbeid på tvers av sektorer. Flere innlegg viste hvordan restråstoff fra både hav- og landbasert industri kan omdannes til verdifulle produkter. Åsta Dale fra NorInsect delte innsikt i hvordan insektsproduksjon kan dra nytte av blå-grønt samarbeid, mens Anne-Kristin Løes fra NORSØK presenterte hvordan fiskebein kan brukes til gjødsel.

Janna Cropotova, førsteamanuensis ved NTNU Ålesund, trakk frem hvor viktig det er å følge med på ny innovasjon:

— Jeg kom hit for å lære mer om innovativ teknologi, nye ingredienser og metoder – og jeg har lært mye. Jeg ble spesielt inspirert av bedrifter som jobber med tunikater, samt Arctic Algae sitt arbeid med nye mikroalger for produksjon av DHA-rike lipider. Dette er svært innovativt!

Viktige spørsmål for fremtiden

Under Ressurskonferansen 2025 ble det stilt en rekke spørsmål som utfordret deltakerne til å tenke nytt om hvordan vi forvalter og utnytter havets ressurser. Noen av de mest interessante og sentrale spørsmålene var:

• Rundt 95% av havet er ikke forsket på. Forstår vi hvor viktig havet er for alt liv på kloden?
• Skal vi øke matproduksjonen, må mer av maten komme fra havet. Hva betyr egentlig det?
• Klarer vi det uten å gjøre samme skade på havet som vi har gjort på landjorda?
• Hva er bra for laksen å spise? Og hva vil vi som spiser laksen at laksen skal spise?
• Hvordan klarer vi skaleringen? Får vi til nye produkter, nye muligheter, nye eventyr?
• Hvordan ser Norge ut i 2050?

Mange av disse spørsmålene har ingen enkle svar, men de viser hvor viktig det er med forskning, samarbeid og innovasjon. Kanskje vil neste års konferanse bringe oss enda nærmere løsningene.

Motivasjon for fremtiden

Konferansen var også en viktig arena for studenter og unge innovatører. Førsteårsstudenten Haakon Emanuel Sundt Hansen fra Biomarin innovasjon ved NTNU Ålesund deltok for å få faglig påfyll:

— Jeg valgte å komme hit fordi konferansen gir mye relevant faglig inputt, spesielt med tanke på bærekraft og havbruksnæringen. Jeg har fått både faglig påfyll og inspirasjon til videre arbeid. Det er spesielt spennende å høre om kråkebolleoppdrett.

Med et økende fokus på bærekraft, innovasjon og sirkulærøkonomi var konklusjonen klar: Havet er fullt av muligheter, men det krever samarbeid, forskning, regulering og mot for å realisere potensialet.

Takk til alle som bidro til en inspirerende dag, og en spesiell takk til Sparebanken Møre og Møre og Romsdal fylkeskommune for støtten til konferansen. Vi ser frem til å følge utviklingen av nye løsninger innen den blå næringen.

Asgeir Sæbø, Gründer og daglig leder i Innolipid og Wenche Uksnøy, klyngeleder i NCE Blue Legasea.

Etablert i 2007, og med aktiv forskningsvirksomhet siden 2012, har Innolipid en sterk kobling til innovasjon i marin sektor. Selskapet leverer "High End" analyser og har utviklet flere egenutviklede metoder og referanseprodukter brukt av forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Deres kompetanse strekker seg tilbake til utviklingen av de første Omega-3-konsentratene på Nord-Vestlandet. Blant selskapets innovasjoner er ACSI-index™, en metode for å måle stressnivå i fisk, og Cryoslizer™, en patentsøkt teknologi for separasjon av fettsyrer. Innolipid samarbeider også med investorer for å bringe sine nyvinninger ut i markedet og ønsker å være en aktiv deltaker i utviklingen av marin forskning og industri.

Nytten av klyngesamarbeidet

Vi spurte daglig leder i Innolipid, Asgeir Sæbø om hvilken nytteverdi de ser i å være en del av klyngesamarbeidet.

— For oss er det viktig å være oppdatert på tilgjengelige råvarer og restråstoffer der vår patentsøkte teknologi kan komme til nytte. Jeg var i sin tid med på igangkjøring av omega-3 destillasjons-teknologien her i fylket, og har fått være med på den spennende reisen dette har vært fram til i dag, der de 5 lokale omega-3 bedriftene nå omsetter for ca. 2.5 MRD NOK. Nøkkelen til suksess var ny teknologi; destillasjon. Denne teknologien møter i noen tilfeller veggen, og det gjelder spesielt om man vil prøve å lage merverdi av restråstoff fra omega-3 industrien. Det er her vi, etter 4-5 års forskning har utviklet et nytt verktøy som også kan få mange andre spennende bruksområder, i en tid der nye råvarer som raudåte og alger er på vei opp. Så både for restråstoffer og nye marine råstoff ser vi muligheter for at vår teknologi kan bidra til en betydelig verdiøkning. 

Forventninger til Gjøsund Hamn – nasjonal hub for landing og foredling av marint restråstoff

Innolipid er sammen med oss i NCE Blue Legasea og flere sentrale aktører i verdikjeden for marin råvareutnyttelse med i prosjektet  Gjøsund Hamn – nasjonal hub for landing og foredling av marint restråstoff. Målet er å sikre en mer bærekraftig og effektiv håndtering av marint restråstoff ved å etablere en hub som legger til rette for full ressursutnyttelse, innovasjon og økt verdiskaping.

Hvilke forventninger har dere i Innolipid til prosjektet? 

— Gjøsund hamn er et veldig spennende prosjekt der man starter med blanke ark og fargestifter for å sy sammen et industricluster bygget på «state of the art teknologi» innen energiøkonomisering, prosessering, renseteknologi for avløp, logistikk og sirkulærøkonomi. Gjøsund Hamn har alle muligheter til å bli en suksesshistorie, og vi vil bidra innen vårt kompetansefelt til at dette prosjektet blir en internasjonal snakkis. - Asgeir Sæbø

For nøkkelpersonell og mellomledere

Dette programmet er tilpasset førstelinjeledere og mellomledere. Med førstelinjeledere mener vi skiftledere, baser, operatører, formenn eller lignende ansatte. Hva en mellomleder er kan variere fra bedrift til bedrift, men dette utviklingsprogrammet passer både for de med og uten personalansvar.

For hele verdikjeden

Programmet passer for hele verdikjeden i NCE Blue Legasea og GCE Blue Maritime. Det vil si at vi legger til rette for å utvikle lederegenskapene til ansatte innenfor marin og maritim industri.

Etter endt program er vår ambisjon at deltagerne fremstår tryggere i egen rolle, har fått et nytt nettverk med andre i klyngen og har gjennomgått en prosess hvor de har utviklet seg faglig og personlig.

Programmet

Gjennom dette programmet vil vi tilby opplæring i tema som er relevante innen arbeidsledelse. Det vil bli gitt innsikt i relevant ledelsesteori, og deltagerne får tilgang på konkrete verktøy de kan bruke i egen arbeidshverdag. Gjennom gruppearbeid og diskusjoner vil det bli lagt til rette for god læring og deling av erfaringer på tvers av verdikjeden.

Tema 

Utviklingsprogrammet skal gi bedre innsikt i følgende tema:

• Arbeidsledelse
• Psykologisk trygghet
• Konflikthåndtering
• Kommunikasjon
• Inkludering og involvering
• Innblikk i endringsprosesser

Programmet er utviklet i samarbeid med GAGN. Nina Fuglebakk i GAGN er faglig leder for utviklingsprogrammet. Hun vil også ha med seg andre ressurser fra de for å gjøre dette til et relevant, praktisk og godt utviklingsprogram for nøkkelpersonell og mellomledere.

Praktisk

Tidspunkt: Datoer for samlingene blir tirsdag 24. september og torsdag 31. oktober. Felles middag kvelden tirsdag 24. september i Ålesund.

Sted: Fysisk oppmøte på ÅKP Innovasjonsarena, NMK Ålesund

Pris: 

• Medlemsbedrifter: 15.000kr pr deltager.
• Ikke-medlemmer: 20.000kr pr deltaker.

Inkludert bevertning og lunsj kursdagene

Ikke inkludert: fellesmiddag, transport og evt overnatting dekker bedriftene selv.

Håper flest mulig har mulighet til å delta på middagen!

Ved spørsmål ta kontakt med prosjektleder Silje Synnes Bjørke via e-post silje.bjorke@legasea.no eller mobil +4741216869.

Eksperter på sirkulærøkonomi: Sveinung Jørgensen (t.v.) og Lars Jacob Tynes Pedersen.

Dette sier Lars Jacob Tynes Pedersen da vi treffer han og hans kollega Sveinung Jørgensen i Ålesund, rett etter at de to begeistret salen under Sparebank1SMNs konferanse Næringsdriv i juni. 

Jørgensen og Pedersen, som de kaller seg, er begge forskere tilknyttet Norges Handelshøyskole, hvor de leder Center for Sustainable Business. De regnes som to av Norges fremste forskere på sirkulære og bærekraftige forretningsmodeller, de sitter i styrer i store og små virksomheter og de driver strategisk rådgivning til hvordan bedrifter kan utforme bærekraftige og lønnsomme forretningsmodeller. Til høsten kommer de altså til Sunnmøre for å lære bort kunnskap om lønnsom bærekraft til et knippe deltakere som får være med på en eksklusiv reise i nye inntjeningsmodeller og smartere ressursbruk. 

Det er duket for både utsyn og innsyn blant annet i Finnøy Bryggehotell når programmet starter opp 11. september. 

Les også: – En utbredt misforståelse er å tenke på sirkulærøkonomi som noe annet enn lønnsom business

Potensial i regionen

Sveinung Jørgensen sier at de to både gleder seg og har forventninger til sirkulærøkonomiprogrammet:

— Det bobler alltid i blodet når vi kommer hit opp på denne delen av Vestlandet. Det skjer ting her og her er det et kjempepotensial, og vi har stor tro på et slikt type program sammen med den kunnskapen som allerede finnes her. Det kan bidra til  skape noe helt nytt, sier han, og legger til: 

— Vi lever jo i en verden hvor vi enkelt sagt er i ferd med å gå tom for viktige ressurser. Ikke minst, all ressursbruken fører til disse enorme utslippene som vi er nødt til å kutte, og som det kommer krav om å kutte. Det er ikke valgfritt lenger. Bedriftene blir lagt under press om å gjøre det og da må man finne innovative måter å gjøre det på slik at det ikke koster skjorta, men kan være forenlig med lønnsomhet.

Jørgensen og Pedersen mener nemlig at bærekraft og lønnsomhet ikke er motpoler. Tvert imot: 

— Det kan bli lønnsomt. Det sier seg selv, hvis det blir tomt for ressurser, og vi kaster veldig mye som kan bli brukt, så ser vi allerede i dag at prisen på råvarer går opp, prisen på komponenter går opp, så der er det et stort potensial for de som skjønner dette og kan bruke det, påpeker Jørgensen.

Se korte videointervjuer med Jørgensen og Pedersen her

Konkurransefortrinn

Sirkulærøkonomiprogrammet er et samarbeid mellom den marine klynga NCE Blue Legasea og den maritime klynga GCE Blue Maritime. Med på laget er også Sparebanken Møre og Møre og Romsdal fylkeskommune. 

Katrine Vestbøstad i NCE Blue Legasea er i likhet med Jørgensen og Pedersen opptatt av å få fram at bærekraft kan være lønnsomt: 

— Vi i den marine klynga har som mål å være en pådriver i utvikling av sirkulære forretningsmodeller, produkter og løsninger. Sirkularitet handler om nettopp det – bruke mindre, unngå sløsing og bruke om igjen ressurser vi eller andre allerede har tatt i bruk.  Det må være mulig å gjøre lønnsom forretning ut av det, spør hun retorisk, og legger til: 

— Det krever at vi tenker, designer og planlegger på en ny måte. I en hektisk hverdag med allerede altfor mye på to-do-lista så er det utfordrende å sette av tid til å fordype seg i nye temaer. Jeg tror det er mange som gjerne vil, men ikke ser at det kan prioriteres akkurat nå.

Katrine mener de som skjønner fordelene med sirkularitet kan skaffe seg et konkurransefortrinn: 

— Norge har satt seg som mål om å bli et foregangsland innen sirkulærøkonomi. I dag er norsk økonomi  2,4 prosent sirkulær og ligger langt bak andre land i Europa. Her er det et stort rom for de som er fremoverlente og ønsker å utforske hvordan de kan gjøre sirkularitet til et konkurransefortrinn for sin bedrift.

En nøkkel

Også kollega Knut Tore Aurdal i GCE Blue Maritime er opptatt av at lønnsomhet er en nøkkel innenfor det sirkulære og bærekraftige arbeidet: 

— Vi i GCE Blue Maritime er sikre på at en mer sirkulær tenkning vil kunne styrke bunnlinja og konkurranseevnen til flere av bedriftene i vår klynge. Dette er noe man må jobbe systematisk med, og samtidig er her stort potensial til å lære fra hverandre, sier han, og tilføyer: 

— Skal man drive bærekraftig er det en forutsetning at man driver økonomisk bærekraftig, og skal vi nå målsettingen om å blir verdens mest miljøvennlige maritime klynge må vi også bli best på å gjøre butikk ut av bærekraft.

Les mer og meld deg på her

Hva er det med denne bransjen som engasjerer deg?

Det aller meste! Det å få innsikt i hele verdikjeden frå fartøy, fangstteknologi, fiskeri, prosessering bærekraft og utvikling av nye produkter er veldig spennende! Bransjen er god på raske omstillinger pga svingninger i råstoffgrunnlaget og god til å ta i bruk ny teknologi. Videre er det et indre driv og en svært merkbar entreprenørånd i hele verdikjeden. Det er et privilegium både å få innsikt i og få være med på å utvikle en så spennende bransje!

På vegne av klyngen og med tanke på hele bredden i klyngen, hvordan ser du på potensialet i årene fremover?

Potensialet fremover for bransjen og for næringsklyngen vår er god og voksende, men samtidig finnes det utfordringer innen energibruk og bærekraft som på relativt kort sikt må løses på en god måte. I denne sammenhengen blir det spesielt viktig å fokusere på maksimal utnyttelse av råstoffet som tas ombord, både innen kvitfisk og pelagisk sektor. Mye godt gjøres allerede, men det finnes et «hav av muligheter».

Er det noe vi som bransje burde vært flinkere til?

Alle bransjer er avhengig av god lønnsomhet for å vokse til en størrelse som øker robustheten i møte med dårligere tider. I vår bransje er vi kanskje noe tradisjonelle i møte med nye markeder og trender? Kreativ markedsføring og nytenkning på produktsiden tror jeg kan gi et løft i både profittmarginer og omsetning. Ikke minst på restråstoffsiden.  

Hva er det med denne bransjen som engasjerer deg?

Som kjemiker har alltid kombinasjonen av næringsmidler og teknologi fasinert meg, men også det kommersielle ved næringen og elementet av internasjonal business. Dette traff meg allerede da jeg ble introdusert til næringen for nesten 20 år siden. Da jobbet jeg blant annet som surveyor på båt i forbindelse med råoljeleveranser til GC Rieber oils i Kristiansund. Når jeg 10 år senere fikk muligheten til å entre denne bransjen med en revolusjonerende sporingsteknologi for marine oljer, var det egentlig ingen tvil: Jeg hadde funnet min ideelle plass i ei næring som stadig utvikler seg, og denne utviklingen har jeg vært så heldig å få være med på det siste tiåret!

På vegne av klyngen og med tanke på hele bredden i klyngen, hvordan ser du på potensialet i årene fremover?

Vi har så mange fantastiske marine råstoff i vårt eget nabolag som forbrukere over hele verden allerede verdsetter, og vi ligger langt fremme på teknologi og produksjonsstandarder sammenlignet med andre marine cluster rundt om i verden. Ved å fortsette å satse på produkt- og teknologiutvikling vil vi kunne utnytte disse råvarene i enda større grad, og erstatte råstoff som vi i dag importerer fra andre siden av jordkloden.

Er det noe vi som bransje burde vært flinkere til?

Skal vi lykkes med å øke interessen for norske råstoff tenker jeg at vi må bruke enda mer tid og penger på markedsføring internasjonalt. Norske råvarer må i større grad settes på kartet innen kosttilskudd og andre forretningssegment. Laksenæringen sin suksess innen sushi-segmentet kan være et godt eksempel å se til. Med god støtte fra det offentlige og de rette samarbeidspartnerne internasjonalt bør Legasea på vegne av næringen kunne ta en viktig posisjon i dette bildet.

Hva er det med denne bransjen som engasjerer deg?

Siden jeg startet i denne jobben i 2016, og egentlig også i tiden FØR jeg startet med klyngearbeid, så har jeg alltid vært fasinert over evnen til nytenking og omstilling i denne bransjen. Om du har en mer operativ rolle, jobber i administrasjon, med salg og markedsføring eller er involvert i forskningsarbeid, så er mulighetsfokuset kombinert med å "tenke butikk" slående. Dette engasjerer meg og har vært en drivkraft også for meg i rollen som klyngeleder.

På vegne av klyngen og med tanke på hele bredden i klyngen, hvordan ser du på potensialet i årene fremover?

Jeg har sterk tro på at potensialet i marin og biomarin næring er stort. Her er rom for vekst og utvikling i mange år fremover, både når det gjelder å ta i bruk nye arter og utvikle nye produkter fra marint råstoff til konsument vennlige produkter og marine ingredienser. Norge er en fiskerinasjon med sterke røtter når det gjelder å leve av det havet byr oss, så om vi forvalter mulighetene våre godt, vil dette fortsette å skape arbeidsplasser, styrke bedriftenes globale posisjon og sørge for at Norge som fiskerinasjon fortsetter å utvikle seg. En slik utvikling kommer imidlertid ikke av seg selv, så vi må ha med politikere som skjønner å legge til rette for næringsliv og bedrifter som investerer i nyskaping og bygger arbeidsplasser.

Er det noe vi som bransje burde vært flinkere til?

Jeg syns bedriftene i marin og biomarin sektor er flinke på mange områder, men om det skulle være noe så kanskje det må å fortelle mer om det gode arbeidet som gjøres. Gjerne legge mer ressurser i kommunikasjon og markedsføring, og få frem budskapet om hvem vi er som næring og hvorfor denne næringen er viktig for verden. Jeg synes at bedriftene noen ganger er for beskjedne på egne vegne. Flere kan fremsnakke de sunne, bærekraftige og gode produktene som produseres og det solide arbeidet som gjøres hver dag hele året. Dette vil bidra til å skape forståelse og kunnskap om hvorfor vi skal spise mer fra havet, hvor viktig verdikjeden er og støtte opp under kunnskaps bygging mot det politiske miljøet i Norge.

Hva er det med denne bransjen som engasjerer deg?

Generelt sett så er det at dette er en av de store fremtidsbransjene her i landet, som byr på enorme muligheter. Uttaket av villfisk holder seg relativt stabilt fra år til år, men jeg ser store muligheter i å utnytte både selve kjøttet og resten av fisken på en enda bedre måte enn vi gjør i dag. I tillegg for oss som driver med fangst av viltlevende arter finnes det store uutnyttede ressurser i havet, som i liten grad blir høstet på i dag.  

Så må jeg som fisker også ta med det med jakten. Alltid være på for å fiske mest mulig effektivt, for et best mulig resultat for mannskap og rederi – tidvis langt til havs under alle forhold. Det er ofte en tøff jobb, lenge borte fra familie og venner, men som gir en enorm mestringsfølelse når det klaffer.   

På vegne av klyngen og med tanke på hele bredden i klyngen, hvordan ser du på potensialet i årene fremover?

I villfisknæringen er vi inne i litt usikre tider for øyeblikket (dette gjelder for så vidt også for oppdrettsnæringen), med reduserte kvoter, utgifter og avgifter som løper løpsk, samt fortsatt usikkerhet rundt rammebetingelser. Men jeg håper og tror at mye av dette vil stabilisere seg etter hvert. Potensialet derimot er det ingenting å si på! Råvaren vår står ikke tilbake for noe annet i verden, og gir oss et fantastisk grunnlag for å skape mest mulig verdi og positive ringvirkninger. Og jeg kan ikke tenke meg noen som har et bedre utgangspunkt for å ta dette videre oppover, enn den klyngen som vi er del av.

Er det noe vi som bransje burde vært flinkere til?

Automatisering er det første som slår meg. Utviklingen innen automasjon og KI går rasende fort, og jeg mener at i alle fall vi som driver med villfisk er litt bakpå. Det har sine grunner både med tanke på det utfordrende miljøet i fabrikkene for ømfintlige sensorer etc. og store investeringskostnader. Men vi har et behov for å effektivisere, og å fjerne enda mer av de tunge og repetitive arbeidsoppgavene slik at flere klarer å stå lenger i denne type arbeid. Vi mister alt for mye erfaring og kompetanse hvert år fordi jobben sliter for mye på kroppen.

Men flere utstyrsleverandører og statlige støtteapparat er bra på ballen, så det ligger nok mye på at vi får stabile og gode rammebetingelser, så vi får løfteevne til å ta slike investeringer.

Hva er det med denne bransjen som engasjerer deg?

Jeg har jobbet i fiskeribransjen i hele mitt yrkesliv. Som fiskeeksportør er jakten etter en god handel en viktig drivkraft. Norsk sjømat har en unik posisjon. Å utvikle morgendagens bærekraftige sjømatprodukter engasjerer meg og er en stor motivasjonsfaktor.

På vegne av klyngen og med tanke på hele bredden i klyngen, hvordan ser du på potensialet i årene fremover?

Fokus på bærekraft og sirkulær økonomi vil øke. NCE Blue Legasea sin satning på økt verdiskaping og utnyttelse av restråstoff fra marint råstoff vil derfor bli stadig viktigere, både for klyngen og for hver medlemsbedrift.  

Er det noe vi som bransje burde vært flinkere til?

Dersom vi blir flinkere til å samarbeide, dele kunnskap og erfaringer vil bransjen letter nå sine mål om økt verdiskaping og utnyttelse av marint råstoff.

Hva er det med denne bransjen som engasjerer deg?

At vi kan høste fra havet- og at vi gjør det på stadig bedre, mer fiske- og miljøvennlige måte. VI  er med på  å forvalte ressursene slik at det er fisk i havet og når vi har fisket; bruker alt på fisken på stadig nye måter.

På vegne av klyngen og med tanke på hele bredden i klyngen, hvordan ser du på potensialet i årene fremover?

Med det tydelige fokus vi har på innovasjon her i klynga - og at vi har godt samarbeid mellom medlemmene - er jeg overbevist om at vil kunne vite at fisk fortsatt er en viktig del av matfatet til en stadig større del av menneskeheten

Er det noe vi som bransje burde vært flinkere til?

Om vi klarer å bli enda bedre på det vi er gode til i industrien og ha med oss perspektivet på at havet skal tåle det vi gjør- da har e trua!

Hva er det med denne bransjen som engasjerer deg?

Vi er i en bransje der utsiktene er gode. vi kan være med på å bidra til sunn, naturlig god mat for verden og vi er mange som har sammenfallende interesser, skaper fellesskap og bidrar til fremdrift.

På vegne av klyngen og med tanke på hele bredden i klyngen, hvordan ser du på potensialet i årene fremover?

Stort potensiale for alle i klyngen. Vi har alle noe å tilby, teknologisk utvikling, internasjonal samarbeid, noe om bærekraft og bevaringsinnsats. Vi trenger ren, naturlig, bærekraftig forvaltet, gode strukturer, stort internasjonalt eksportfundament, villfisk vil alltid kunne konkurrere, stor politisk enighet i at Norge skal være ledende sjømatnasjon. Det er viktig at vi balanserer alt vi har så vi får best mulig samarbeid.

Er det noe vi som bransje burde vært flinkere til?

Økende interesse for alternativer for plantebaserte og laboratoriedyrkede sjømatprodukter kan redusere avhengigheten av villfanget fisk, markedsdynamikk etterspørsel etter sjømat, befolkning vekst og endrende kostholdvaner stimulerer utvikling av bærekraftig praksiser. Forbedringer i fiskeriteknologi kan bidra til mer selektiv fangst, redusert bifangst og mindre miljøpåvirkning. Mer forutsigbare forhold ift. kvotefordeling. rederi og mindre aktører trenger vite hvor mye som blir fordelt i flere år fremover, også forutsigbarhet på hvilke arter, slik at det kan planlegges. Opplever ofte at det diskuteres om fordeling av ressurser og at båter ikke tør satse selv om det er muligheter både for artsfangst og satsing på nytt utstyr.

I 2021 gikk Bryn Aarflot, Los & Co og IGAIDI sammen om å utvikle et stipend som ga støtte til en verdi av 1 million kroner til en etablert bedrift med en idé som ville føre til reell bærekraftig utvikling. Stipendet besto av rådgivning, produkter og tjenester, som er helt vesentlig i en innovasjonsprosess, og som kan løfte en idé ut i verden. I den første runden med Oppdrift gikk stipendet til det innovative selskapet Seaweed Solutions. Nå gjentar de suksessen, og vi oppfordrer alle våre medlemmer til å undersøke om dette kan være relevant for dere. 

Årets tema for Oppdrift er green tech. I takt med økende miljøutfordringer har grønn og bærekraftig innovasjon aldri vært viktigere. For å møte kravene fra Parisavtalen og understøtte FNs bærekraftsmål, skal Oppdrift-stipendet fremme teknologier som er med på å skape en grønn fremtid. Stipendgiverne er enige om at man ikke bare kan snakke om bærekraft, men at også etablerte rådgivningsfirmaer må satse på og hjelpe innovasjoner som kan utgjøre en skikkelig forskjell – og det kan være dere.

Stipendet er i år et samarbeid mellom Teknisk Ukeblad, Bryn Aarflot, Los & Co og IGAIDI.

Stipendet

Som årets Oppdrift-vinner får du tilgang på et bredt spekter av tjenester for å gi ideen bein å gå på: 

Bryn Aarflot stiller med tekniske og juridiske tjenester innen IP-rettigheter. Det inkluderer:

Los & Co stiller med rådgivning og kompetanse til en verdi av 300 000 kr innen:

Igaidi tilbyr rådgivning innen fremskaffelse av offentlige innovasjonsmidler til en verdi av 300 000 kr. 

Les mer om hva det inkluderer her.

Jobber du, din bedrift eller noen du kjenner med en spennende green tech-løsning? Da anbefaler vi deg å lese mer og søke her! 

Bildetekst: Samarbeid på tvers må til for å få fram fremtidens fôrråvarer. BlueMusselFeed er et prosjekt på tvers av landbruk og havbruk, her illustrert med Elise Sæle Dahle, Land møter hav, Hilde Schøyen og Vladana Grabez fra Fiskå Mølle og Malin Kleppe fra Lerøy Ocean Forest Fotograf: Silje Robinson

AquaNext er en viktig arena for norsk og internasjonal akvakultur, konferansen samler deltakelse fra hele næringen.

Fremtidens fôrråvarer

Samfunnsoppdrag bærekraftig fôr, som regjeringen har vedtatt, handler om å få matsystemene til å bli mer bærekraftig. Målet er å få til bærekraftig fôrråvare-produksjon i Norge, samtidig som vi jobber for å forbedre bærekraften på globale fôrråvarer. Konferansedagen Fremtidens råvarer handler om hvordan vi skal få dette til. Hvilke råvarer vi kan satse på? Hvilke barrierer står i veien?

Lavtrofiske arter

Organismer fra sjøen, som blåskjell, tunikater, børstemark, tang og tare, har et stort potensial for økt råvareproduksjon, samtidig som produksjonen kan ha en positiv effekt på økosystemene i sjøen. Derfor vil hele sjømatnæringen spille en stor rolle i arbeidet med nye fôrråvarer.

Samarbeid på tvers

Land møter hav er et initiativ for å få til mer og bedre samarbeid på tvers av landbruk og havbruk, eller både den blå og den grønne bioøkonomien. Råvaredagen under AquaNext løfter problemstillinger som gjelder både husdyrproduksjon og fisk. Programmet er mangfoldig og spennende. Du vil møte industristemmer fra hele verdikjeden, myndigheter og samfunn. Blant annet: Tore sandvik, statssekretær for næringsministeren, Christina Abildgård, avdelingsdirektør i Norges forskningsråd, Ingeborg Kahlbom Wathne, vp industry developement i Statkraft, Joakim Hauge i Bellona, Hilde Schøyen, fagsjef råvare, Fiskå Mølle og Ola Hedsten, partner Rethink Food, Ingrid Dynna, co-founder og ceo Norwegian Mycelium.

Hele programmet ligger her https://aquanext.no/no/konfera...

I DigiCat Norsk Katapultsenter får han sjansen både til å kode og formidle. Dette var mye av grunnen til at han takket ja da han ble tilbudt stillingen som seniorrådgiver i DigiCat: 

— Jeg har med årene gått mer og mer inn i problemstillingen «Hvordan flytte maskinlæring til produkter». Jeg vil gjerne hjelpe til å løse problemer med å bruke matematikk, ikke bare på et teoretisk nivå, men kode som faktisk brukes hos bedriftene. I tillegg gleder jeg meg til å samarbeide med resten av gjengen på ÅKP. Mitt intrykk er at det er fryktelig mye kompetanse på mange ulike felt i organisasjonen. Det blir spennende å se hvordan vi kan knytte ulike fagfelt sammen.

DigiCat Norsk Katapultsenter er et nasjonalt testsenter for blant annet virtuell prototyping som driftes av ÅKP. I DigiCat skal Pål jobbe med et bredt spekter innen digitalisering, forteller leder av DigiCat, Bjørn Aase Dimmen: 

— Pål er både faglig sterk og liker å stå på en scene, noe som passer bra når du skal jobbe i DigiCat. Hos oss skal han lede workshops og forum, samtidig som han får kodeoppgaver innen Kunstig Intelligens (KI). Pål har allerede et bredt kontaktnett innen KI, og vil fortsette og videreutvikle samarbeider med noen av de fremste miljøene i landet på dette feltet. At han for eksempel samarbeider med Inga Strümke, som er førsteamanuensis ved NTNU og en av Norges fremste eksperter på KI, er strålende. Han kommer til å bistå bedrifter over hele landet innenfor denne tematikken.

Pål kommer til DigiCat fra Furuno Norge AS, hvor han har jobbet som produktutvikler og forsker. Utdannenlsen sin har han fra Universitetet i Tromsø, hvor han først tok en mastergrad i biologi, før han tok doktorgrad i anvendt matematikk. Det kan også nevnes at Pål har en podcast sammen med Adam Leon Kleppe som kalles «Parasittpodden».

Pål er på plass hos DigiCat og ÅKP en gang i løpet av august.

Foto: AidaFoto.

Dette sier Hilde Nøring om sin nye arbeidsgiver, ÅKP. Hun tar over stillingen som CFO etter Erlend Rødal. 

Hilde kommer til ÅKP fra Brisk, hvor hun er konsernleder for økonomi og finans. Hun har lang erfaring som regnskapsfører og økonomisjef, og har dessuten jobbet som konstituert konsernleder innen HR. 

Utdannelsen sin har Hilde fra Norsk Hotellhøyskole, før hun senere tok utdannelse fra BI, blant annet med en Master of Management. 

Hilde håper å kunne bidra til å gjøre ÅKP godt rustet for årene framover: 

— Sammen skal vi utvikle selskapet videre og bidra til videre vekst. Jeg er takknemlig for den tilliten som er vist meg, og ser frem til å ta fatt på denne reisen sammen med mine nye dyktige kollegaer, samarbeidspartnere og kunder, sier hun, og legger til: 

— Det er en stor motivasjonsfaktor å bli en del av et miljø som prioriterer samarbeid og kunnskapsdeling mellom utdanningsinstitusjoner, det offentlige og næringslivet.

CEO i ÅKP, Kirsti Slotsvik, sier dette om hvorfor Hilde Nøring fikk jobben som CFO: 

— Det var mange gode søkere til jobben, men Hilde skilte seg ut med sin svært relevante bakgrunn og erfaring som vil passe svært godt inn i utviklingsarbeidet vi gjør i ÅKP nå. Som CFO får Hilde en sentral posisjon og mye ansvar i ÅKP, en utfordring jeg føler meg helt trygg på at hun, med sin faglige tyngde og ikke minst bredde, vil takle med glans. I tillegg er Hilde en svært hyggelig, omgjengelig og positiv person som jeg tror vil passe svært godt inn i kollegiet. Jeg gleder meg til å få henne inn på laget.

Hilde er på plass i ÅKP fra 20. august. 

Alle foto: Eystein Drønnesund

Alex Rosèn var selve fyrverkeriet som sparket i gang Fiskarkveld på Atlanterhavsparken 2. mai. Med sang og historier fra sitt fargerike liv, holdt han stemningen på topp gjennom hele kvelden. 

Med innlegg fra blant annet Odd Kristian Dahle fra Fiskebåt Vest og teamet fra Norges Sildesalgslag fikk publikum høre om fiskeriets rolle som en fremtidsrettet næring. Amalie Holm og Kjell Ragnar Risbakk representerte Sør-Norges Fiskarlag og understreket viktigheten av å ta ansvar når man sitter på den kunnskapen og erfaringen man gjør.  Runar Debess fra Sparebanken Møre delte verdifull innsikt om prisutvikling og markeds perspektiver for hvitfisk og pelagiske arter, mens Ole Andreas Holm fra Marint Kompetansesenter snakket om tilbud og muligheter for lærlinger. Jon Grimstad fra Strand Havfiske avsluttet de faglige innleggende med å fremheve betydningen av og eksemplifisere samarbeid i fiskeflåten og næringen sammen med Wenche Uksnøy fra NCE Blue Legasea.

Atlanterhavsparkens akvariekokk Ole Christian Skogen, leverte en smaksmeny basert på nydelige råvarer fra havet der lokale rederier og produsenter hadde levert råvarene. Med Alex Rosén som toastmaster ble underholdningsmeny like spennende som maten, med hans unike stil og engasjerende personlighet. 

Kombinasjonen faglig innhold  og sosialt samvær i nydelig omgivelser på Atlanterhavsparken, bidrar til styrket samhold og fremmer samarbeid på tvers av fiskeflåten. Med rekordhøy deltakelse og gode tilbakemeldinger, bekreftes det at Fiskarkveld er en ettertraktet årlig hendelse. 

Arrangørene ser allerede frem til neste år. 

Fiskarkveld er arrangert i samarbeid mellom flere organisasjoner og arrangør komiteen har i 2024 bestått av: 

Fiskebåt Vest, Norges Sildesalgslag, Surofi, Marint kompetansesenter, Sparebanken Møre, Sør-Norges Fiskarlag, NCE Blue Legasea og Atlanterhavsparken. 

Her kan du lese meir om den første samlinga i prosjektet i februar

Programmet på turen var fullt og bredt. Frå powerpoint om norsk sjømat i den globale marknaden til å lukte og ta på fisken. Vi fekk innsikt i korleis norsk sjømat når fram i den spanske marknaden, og utforska ferskvarediskar hos matvaregiganten El Corte Ingles og Boqueria Market. 

Frossen sjømat har tradisjonelt hatt liten marknadsdel i Spania. Gjennom besøk til den voksande bedrifta La Sirena, fekk vi sjå og levande forklart potensialet for denne marknaden i Spania og korleis dei integrerer bærekraft i sin forretningsmodell med fokus på transport, emballasje og energiproduksjon. Auka konsum av frossen sjømat i Spania kan auke interessa for import frå Noreg.

Norsk sjømat er viktig i den globale marknaden. Eit sjømatseminar med Innovasjon Norge, Norges Sjømatråd og den Norske Ambassaden som vertskap samla 300 gjester om utfordringar og moglegheiter i globalt fiskeri og oppdrett. At den nyutnemnde fiskeriministeren var tilstades underbygga viktigheita av norsk fisk og sjømat som global eksportvare.

Ein dag på verdas største sjømatmesse der vi utgjorde 15 av dei over 35.000 besøkande ga oss kun ein liten smakebit på det globale sjømatfatet. Vi hadde avtalte besøk på standane til Nordic Wildfish, Stella Polaris, Lerøy Seafood, Optimar, Baader og Leinebris/PHL Seagold der produkt, produktuvikling og utstyr vart presentert – og noko var det også smaksprøver på. Desse verksemdene representerte kun eit lite utval av dei mange norske standane under messa. Norge, norsk sjømat og norsk utstyrsindustri viste godt igjen i hallane.   

Foredling og prosessering av sjømatprodukt i Spania er ikkje ulik den vi ser i Norge. Vi fekk grundige omvisningar både hos Maresmar som har eit utval av sjømatprodukt gjennom sine produksjonslinjer, og FRIME som marknadsfører seg som ‘det bærekraftige tunfiskselskapet’. Deler av produksjonane er automatisert, samstundes er det å skape arbeidsplassar viktig og vi såg at manuelt arbeid i fabrikkane var prioritert.

‘’Mykje av det vi har lært på denne turen var kjent, men det å sjå og prate med aktørar i andre delar av verdikjeda har forsterka forståinga’’ – Simon Roald Trå, Ramoen

‘Helt om natta – helt om dagen’. For ein fiskar er avreise kl 05.15 null stress. Å oppleve stemninga og utvalget av sjømat på ei av Europas største fiskemarknader, Mercabarna, ein tidleg morgon gjorde inntrykk - trass i at det meste av auksjonsaktiviteten allereie var over. Der var kasser på kasser med norsk sjømat til spanske restauranter og hotell. Med stort sett laks i kassane såg vi store potensial for auka eksport av norsk torsk, sei og pelagisk til den spanske marknaden. Vi fekk vite at spanjolane hadde lært å sei ‘skrei’ så dei er på god veg.

‘’Samansetninga av deltakarar i Fartøy til marked, på tvers av rederi, fangstmetode og disiplin har ein verdi i seg sjølv. Bygge nettverk, lære av kvarandre og betre forstå kvarandre sine utfordringar. Det var også veldig motiverande å sjå kor stort potensiale det framleis er for norsk sjømat i utlandet, utover det som allereie er etablert og utvikla – og kor viktig mangfoldet i flåtegruppene er for merkevara norsk sjømat. ’’ – Alexander Nygård, Strand Rederi

Fisk og sjømat var også på menyen på dei mange gode restaurantane vi besøkte iløpet av turen. Nye relasjonar, sosialt samhald og mykje latter. 

Krydra med ein kort prat med den splitter nye fiskeriministeren i gangen.

 En stor takk til Innovasjon Norge som har finansiert prosjektet og alle disse som bidrog til et fantastisk program og tur:

Innovasjon Norge i Spania, Norges Sjømatråd i Spania, Royal Norwegian Embassy, 

Ender, FEDEPESCA, El Corte Ingles, Boqueria Market, La Sirena, 

Nordic Wildfish, Stella Polaris, Lerøy Seafood, Optimar, 

Baader, Leinebris/PHL Seagold, Marcabarna, Maresmar,  FRIME, 

Ramoen, Lerøy Havfisk,  Strand Rederi, Atlantic Longline, Remøy Rederi, Nordic Wildfish, 

InnoBootcamp var lagt opp til at studentene skulle få rom til tverrfaglig samarbeid, kunnskapsdeling på tvers og større innsikt i fiskeriindustrien. Årets tema var fiskeri, med spesielt fokus på trålere. Allerede på tirsdagen fikk studentene være med ut på Atlanterhavsparken for faglig kunnskap og påfyll om dagens fiskeribransje. Samme kveld ble studentene utfordret til å lage sin egen fiskemiddag. Dagen etter måtte gruppene velge en case som de sammen skulle løse ved hjelp og støtte fra erfarne mentorer fra både industri og akademia. Siste dagen av InnoBootcamp, fikk studentene muligheten til å presentere sin caseløsning for en jury med representanter fra Optimar, Skipsteknisk, Lerøy Havfisk, Maritech ,Møreforskning og NCE Blue Legasea.

På få dager hadde studentene satt seg inn i mulighetene i den havgående flåten og presentert innovative og relevante løsninger innenfor digitalisering og automasjon. Det var totalt 30 påmeldte deltakere på årets InnoBootcamp, fordelt ut på ti mindre grupper der alle hadde ulike erfaringer og utdanning. Det var spesielt tre grupper som imponerte juryen med hvert sitt konsept, og gikk av med første-, andre- og tredjeplass.

Førsteplass

Studentene Ask Moum (Shipping Management), Marte Edvardsen (Markedsføring, innovasjon og ledelse) og Simon Vølker (Product and system engineering) kapret førsteplassen på årets Innobootcamp med konseptet «LNG på en ny måte». Casen handlet om å bruke LNG om bord til å få ned Co2 avtrykk og samtidig øke kvaliteten på fisk.

Andreplass

Andreplassen gikk til studentene Fride Drønnen (Product and system engineering), Benjamin Hoddevik (Skipsdesign) og Even Arnesen (Markedsføring, innovasjon og ledelse) med konseptet «Økt utnyttelse av råstoff - med fokus på hoder (hode kjake, tunge) og markedsføring».

Tredjeplass

Tredjeplassen gikk til studentene Julian Gulbrandsen (Biomarin innovasjon), Sara Marsdal (Markedsføring, innovasjon og ledelse) og Anders Ljådal (Shipping Management) som hadde konseptet «Sorty - sortering/singulering av restråstoff og bedre utnyttelse om bord», med fokus på lever.

Hovedformålet med arrangementet var å knytte studenter og næringslivet sammen. Studentene bidro med innovative og spennende løsninger på reelle utfordringer i dagens fiskeriindustri. Studentene var fornøyde med årets InnoBootcamp og synes det var nyttig og interessant å lære mer om fiskerinæringen.

«Det var tre intense og lærerike dager, samtidig som det var utrolig gøy. Man får samarbeidet tett med næringslivet, i tillegg til å jobbe sammen i team hvor man ikke kjenner hverandre fra før av. Det gjør at man får nye perspektiver og lærer seg å samarbeide på nye måter. Alt i alt et kjempebra arrangement for studenter som vil jobbe med innovasjon» forteller Marte Edvardsen.

På kun noen få dager hadde studentene satt seg inn i mulighetene i den havgående flåten og presentert innovative og relevante løsninger innenfor digitalisering og automasjon. Juryen med representanter fra Optimar, Skipsteknisk, Lerøy Havfisk, Maritech, Møreforskning og NCE Blue Legasea lot seg imponere ekstra over førsteplassen som hadde konseptet «LNG på en ny måte» - bruke LNG om bord til å få ned Co2 avtrykk og samtidig øke kvaliteten på fisk. Studentene Ask Moum (Shipping Management), Marte Edvardsen (Markedsføring, innovasjon og ledelse) og Simon Vølker (Product and system engineering) klarte å kapre førsteplassen på årets InnoBootcamp med dette konseptet.

Juryen begrunnet seieren med at studentene hadde utarbeidet en løsning som viser forståelse for de utfordringene hvitfisknæringen står overfor når det kommer til klima og miljø. Dette er avgjørende for bærekraftige løsninger, ble det påpekt. Studentene tok hensyn til den økonomiske siden av bærekraft spørsmål når de løste casen, noe som er helt avgjørende for at det faktisk kan gjennomføres. Vinnerlaget klarte å kombinere teknisk innsikt med kunnskap om markedsføring som viste en helhetlig tilnærming og evne til å se problemet fra flere perspektiver.

Marte Edvardsen forteller at gruppen gikk for case 1 fordi den var åpen nok til at studentene følte at de hadde mye å bidra med. Gjennom idémyldring kom de frem til flere realistiske ideer for å løse den valgte casen. Edvardsen forteller videre at de startet prosessen med en idé om å bytte ut drivstoff på trålere i Barentshavet. Etter å ha diskutert med mentorene, skjønte de etter hvert at ideen kunne bli vanskelig å gjennomføre. De fant derfor en bedre måte de kunne bruke LNG som vil kunne spare bruken av diesel, som igjen vil gjøre trålere mer miljøvennlig og lønnsomt. Denne løsningen sikret de førsteplassen på årets InnoBootcamp.

«InnoBootcamp var ekstremt intensivt. Det å gå fra å bli delt i grupper med helt ukjente til at vi 50 timer senere stod og presenterte en helt ny idé har lært meg masse om innovasjon og godt samarbeid», sier Ask Moum om årets InnoBootcamp.

Studentenes løsning var realistisk nok til at den trolig kan implementeres på en ny måte allerede i dag, basert på den teknologien som er eksisterende. Nå vil Skipsteknisk møte vinnerlaget for å diskutere konseptet videre og muligens realisere løsningen som studentene har kommet frem til.

Studentene Fride Drønnen (Product and system engineering), Benjamin Hoddevik (Skipsdesign) og Even Arnesen (Markedsøfring og ledelse) stakk av med andreplassen på årets InnoBootcamp.

Fride Drønnen forteller at de startet prosessen ved å idémyldre separat rundt alle casene. De diskuterte de ulike ideene og valgte den som de hadde mest interesse for. Videre forteller hun at løsningen i seg selv var basert på noe som gruppen synes er viktig, og la frem fokuset på økende mangel på mat i verden. Derfor idémyldret de seg frem til ulike tiltak og løsninger som kunne best utnytte fisken, for å beholde det som var spistbart i fisken, istedenfor å la dette gå til å lage tran.

«Alt i alt var InnoBootvamp en lærerik og kjekk opplevelse, der man lærte å samarbeide med andre medstudenter på tvers av linjer og institutt» sier Drønnen.

Juryen presiserte at studentene var gode på å utnytte hverandres tverrfaglige bakgrunn. Studentene la frem problemstillingen ved at sluttbrukere spiser mindre fisk enn før. Dette problemet var noe studentene ønsket å løse ved å finne frem til en maskin som tar vare på utvalgt restråstoffer av høy verdi. De hadde videre tenkt på markedsføring av hvitfisk med en applikasjon som brukes til å gi informasjon, oppskrifter og hvor fiskeråstoffene kan kjøpes. Juryen legger til at studentene hadde en flott fremføring, med en veldig god visuell fremstilling av ideen, og landet dermed på en andreplass med dette konseptet.

Julian Gulbrandsen (Biomarin Innovasjon), Sara Marsdal (Markedsføring, innovasjon og ledelse) og Anders Ljådal (Shipping Management) står bak denne løsningen som de har valgt å kalle for «Sorty».

Gjennom idémyldring sammen som gruppe, forteller Sara Marsdal at det var slik de kom frem til konseptet «Sorty». De så sammen på case 1 og 3, og ville lage en maskin for å skille ut rest råstoff for å utnytte de verdiene som allerede er der, og ikke utnyttes optimalt. Studentene ville videre lage produkter med høyere kvalitet og på denne måten oppnå en bedre verdiskapning. Konseptet deres «Sorty» går ut på sortering/singulering av rest råstoff og bedre utnyttelse av dette om bord. Ideen deres fokuserer på lever.

«Veldig intensivt, men også veldig gøy! Veldig lærerikt og spennende å høre på presentasjon av andre sine ideer. Dette vil jeg anbefale til andre», sier Marsdal om de tre dagene på InnoBootcamp.

Juryen nevner at studentene viser tverrfaglighet i deres arbeid, og at case løsningen kan brukes i andre deler av fiskerinæringen og for den del annen matproduksjon. Juryen nevner også at rest råstoff er et viktig område. Det å kunne skille ut fraksjoner vil være veien å gå fremover. Alle kan ikke ta alt, da er automatisk fraksjonering veien å gå. De nevner at det er naturlig å begynne med leveren der det allerede er et marked og betalingsvilje for produktet. Imidlertid mangler automatisering teknologi som klarer å håndtere store mengder på kort tid for å sikre lønnsomhet. Det er mange gode forsøk som har blitt gjennomført uten å lykkes godt nok. Derfor trengs det en innsats til å utvikle teknologi som kan skille ut fraksjoner automatisk.

Juryen nevner at studentene viser tverrfaglighet i deres arbeid, og at case løsningen kan brukes i andre deler av fiskeindustrien og, for den del, i annen matproduksjon.

Gjennom aktivt samarbeid med forskere har de opparbeidet seg den nødvendige kunnskapen til å dyrke ulike arter egnet for internasjonale markeder. Nordi Ocean setter seg som mål å drive frem bærekraftig tareoppdrett med spesielt fokus på næringsrike nordiske arter. Selskapet er opptatt av beskyttelse og forvaltning av havene. De vil bidra til å sikre langsiktig matsikkerhet og skape nye arbeidsplasser og muligheter i Norge. Vi spurte Petter Marius Synnes, CEO for selskapet, noen spørsmål om verdien av klynge deltagelse og selskapets planer fremover.

• Hva betyr klynge deltakelsen for Nordi Ocean?

«Nytten vi ser i klyngen er at vi kommer nærmere et miljø som tenker likt som oss. Å skape merverdi og nye muligheter fra havet, vår blå åker! Vi samarbeider allerede med flere av medlemsbedriftene og ÅKP. I nær framtid vil vi også kunne tilby tjenester som tjener havfiskeflåten også med å kunne ilandføre mer av restråstoffet som i dag kastes over bord.

NORDI er allerede en av dem mest fremoverlente innen vår sektor og vår region, med en unik mulighet for en kraftig vekst i årene som kommer. NORDI har lansert et konsept vi kaller Farm as a Service (FaaS). FaaS konseptet bygger på vår partneravtale med Arctic Seaweed og deres SaaS konsept i sjøen. Gjennom FaaS kan vi levere alle tjenester og drifte et utprøvd konsept hos partnerne våre. Der vi har sikret oss gjenkjøpsrett av biomassen som blir produsert. Samtidig kan vi tilby teknologisk utvikling og tilgang på et samhandlingssenter (NORDI Ocean Center) der de kan teste ut nye løsninger og ny teknologi uten å måtte bygge opp en egen FoU avdeling eller egen driftsorganisasjon.»

• Petter Marius`s tanker om tiden fremover, og videre ambisjoner for Nordi Ocean

«Per i dag er vi i dialog og i ferd med å tilby FaaS konseptet hos 3 andre løyveinnehavere i Møre og Romsdal. Vekststrategi legger til grunn for 3 – 3 500 tonn biomasse innen 2030 bare i denne region! Vi er også i dialog med aktuelle B2B markeder som ønsker å sikre seg langtidskontrakter på biomassen vi kan produsere gjennom dette konseptet.

Konseptet vi har valgt, ASWM® er utviklet som et kombinasjons anlegg gjennom vekselbruk; som sekkedyr, blåskjell og makroalger i flere nivåer. Dette gir oss en unik mulighet i tråd med den nye endringsforskrift som ble kunngjort nå i februar; Enklere med oppdrett av andre arter.

Bildet over: God stemning under InnoBootcamp i fjor. 

InnoBootcamp er et arrangement for alle studenter på NTNU Ålesunduansett studieretning. Dette er et årlig arrangement, og vil avholdes 19. – 21. i år. Arrangementet er en caseløsningskonkurranse der studentene skal konkurrere om å løse en gitt utfordring fra næringslivet. Årets tema er fiskeri, med spesielt fokus på trålere. Valg av tema falt på fiskeri fordi denne næringa står så sentralt for vår region.

Konkurransen arrangeres som et samarbeid mellom ÅKP, NTNU, studentorganisasjonen START Ålesund, forskningsprosjektet Fisk 4.0, Sparebanken Møre gjennom TEFT-lab. Det overordnede målet er å knytte studenter og næringsliv sammen, samt å øke interessen for fiskerinæringa.

Les mer her: Fikk fast jobb på grunn av InnoBootcamp i fjor

Studenter oppfordres til å delta i denne lavterskelkonkurransen, med mulighet til å forme fremtiden gjennom innovasjon og bygge verdifulle forbindelser. De bedriftene som er samarbeidspartnere, får også mulighet til å bli kjent med nye talenter. Her er hva Vegard N. Hjelvik, Sales Manager Fishery and Aquaculture, fra Skipsteknisk har å si om saken: 

– Vi ser gjerne på mulighetene for å fortsette et samarbeid om det kommer opp noen interessante forslag. Kanskje med bachelor eller masteroppgave som mest sannsynlig. Vi støtter InnoBootcamp for å kunne se på reelle og konkrete problemstillinger for næringslivet, sammen med både studenter og andre bedrifter.

Bildet over: Eldar Sætre, som var med som mentor i et av ÅKP ScaleUp-programmene i 2023 foran flere av deltakerne i dette kullet. 

Mandag 4. februar kunne vi lese i Sunnmørsposten at skipsbyggingskonsernet Vard har inngått samarbeid med Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA. Avisa omtaler MIT som et prestisjeuniversitet og skriver at MIT er regnet som en av verdens mest betydningsfulle tekniske undervisnings- og forskningsinstitusjoner. 

Det er vi i ÅKP helt enige i. ÅKP er som kjent en av Norges mest komplette innovasjonsselskaper. I tillegg til at vi huser den maritime klynga GCE Blue Maritime Cluster, og den marine klynga NCE Blue Legasea, tilbyr vi også flere programmer, eller konsepter, innenfor vekst og entreprenørskap.

I flere av programmene våre har vi et nært samarbeid med universiteter rundt i verden. I samarbeid med MIT, NTNU og Hans Petter Hildre, har ÅKP siden 2015 brukt MITs metodikk Diciplined Entrepreneurship i vårt arbeid med vekst og skalering.

Vårt program ÅKP ScaleUp er basert på den anerkjente metodikken fra MIT, som er en systematisk prosess til hvordan man bygger innovasjonsdrevne vekstselskaper.

Metodikken er praktisk og anvendbar. Deltakere i ÅKP ScaleUp uttaler ofte at de blir imponert over hvor nyttige verktøyene er.

Det at Vard som en ledende aktør i regionen inngår samarbeidsavtale med MIT ser vi som en anerkjennelse til MITs relevans for den maritime næringen og for næringslivet her i regionen. Vard er for øvrig en av våre mange medlemsbedrifter i GCE Blue Maritime Cluster. At kloke hoder i Vard har fått MIT med på laget er fantastisk. Vard er dessuten tilknyttet et annen del av MIT enn det vi er i ÅKP. Slik blir enda mer kunnskap spredt til enda flere.

For mindre selskaper er det flott at ÅKP kan tilgjengeliggjøre MITs anerkjente metodikk gjennom våre programmer. 

Selv har vi lang erfaring i å bruke kunnskap fra anerkjente universiteter og kunnskapsinstitusjoner. I tillegg til MIT, og selvsagt NTNU, har vi lenge hatt samarbeid med Copenhagen Institute for Future Studies i Danmark, og også IMD Business Schooli Sveits. Til beste for næringslivet, både de små, mellomstore og riktig store selskapene.

Kunnskap kan ingen få nok av. Vi står kun i fare for å bli litt dyktigere, litt klokere og kanskje til og med litt mer innovative.

Dette synspunktet ble først publisert i Sunnmørsposten 6. mars 2024. 

Les også: 

– Alt å vinne ved å delta i ÅKP StepUp

Derfor er ScaleUp knallbra – les hva deltakerne sier

Gode tilbakemeldinger etter ÅKP Summit 2023

Sirkulært fiskeri

Det må vere ringnot det, humra fiskaren. Jovisst er ringnota sirkulær, formen i allefall.

Fiskeri spelar ei avgjerande rolle i det grøne skiftet og i å sikre mat til verdas voksande befolkning. Det er også ei næring med utfordringar knytt til resssursbruk og avfall. Korleis kan sirkulærøkonomi bidra til å løyse desse utfordringane?

I norsk økonomi nyttar vi ressursar tilsvarande 4 jordkloder i året. Det er ikkje berekraftig for menneska si framtid på kloden. Overforbruket gir auka knappheit på bioressursar. Knappheita vil tvinge fram omstilling og endring. Innstramming av fiskekvoter er eit eksempel på knappheit på bioressursar som fiskerinæringa må handtere. Korleis er vi rusta til å takle dette?

Kva er sirkulærøkonomi?

Sirkulærøkonomi handlar om å nytte ressursane betre og lengre. Målet er å halde ressursane i økonomien så lenge som mogleg, og redusere avfallet.

Er dette noko nytt? Eg vaks opp i ein heim der det aller meste skulle nyttast, reparerast og takast vare på i tilfelle det kunne nyttast til eit anna formål seinare. Eg arva kler av ein eldre bror – som ikkje var spesielt populært på ungdomsskulen. Syklar og traktor blei reparerte til det ikkje var meir å reparere. Vi sanka bær, safta og sylta. Ein planke til overs blei til vasski. All restemiddag gjekk i lapskausen. På eit lite småbruk var økonomien trong og det tvang fram løysingar for gjenbruk.

Noko skjedde. Produkta vi kjøpte varte ikkje så lenge, og dei kunne ikkje reparerast. Det blei avfall. Vår økonomiske vekst akselererte forbruket og auka mengdene av avfall, og dei siste 30 åra har det vore jamn vekst i avfall til dagens totale avfallsmengde på nær 12 millionar tonn i året.

Er sirkulærøkonomi i dag noko anna enn det det var før den økonomiske veksten? Eg trur det. No er det knappheita på ressursane, ikkje trong økonomi, som tvingar fram omstilling og nye løysingar.

Større potensial

Kva betyr sirkulære forretningsmodellar heilt konkret?

På ein klyngekonferanse i NCE Blue Legasea nyleg var sirkularitet eit gjennomgåande tema. Klynga er tufta på ideen om 100% utnytting av marint råstoff. Mykje av fiskeflåten har i mange år nytta heile fangsten, nokon produserer mel om bord og andre leverer restråstoff til land. Overskotsvarme i maskineriet går til tørking av produkt, og fartøy samlar opp plast og leverer til resirkulering på land.

Mykje er bra! Dette skal vi bygge vidare på. Potensialet er framleis stort når vi veit at 33% av restråstoff av kvitfiskfangsten ikkje blir brukt. Det største potensialet kan likevel vere i andre ledd av verdikjeda når norsk økonomi er kun 2,4% sirkulær – altså; kun 2,4% av ressursforbruket vårt går tilbake i kretsløpet.

Må omfamne forvirringa

Kva no?

Det er det vi skal finne ut. Saman. Dette er nybrotsarbeid. Innovasjon.

Hadde vi hatt løysingane så hadde vi gjort det. Eller hadde vi det dersom vi visste at det kosta nokre kroner ekstra og tidsperspektivet i investeringar var lengre? ‘Det må lønne seg’ høyrer eg ofte.

Vi kan sette kompasskursen mot framtidsbildet om eit konkurransekraftig fiskeri som metter ei voksande befolkning med sunn og næringsrik mat og samstundes tek vare på ressursane. Det krev mot å ta strategiske avgjersler som tar oss i ny retning, og til å utfordre tankesettet rundt tradisjonell kommersiell verdiskapings-tankegong.

Eg har siste tida lært og erfart at total forvirring er forstadiet til å forstå det openbare. Det er befriande å la kaoset rå og vite at om litt så blir bildet klart og eg har lært noko nytt. Vågar vi oss ut i ukjent farvatn og omfamne forvirringa?

Tid for å tenke nytt

Det handlar om konkurransekraft. Posisjonere oss og vere rusta for framtida. Det er ikkje nok ressursar til å fortsette som vi gjer, og vi må tenkje nytt om korleis vi best nytter dei. Kjenner vi verdikjedene våre godt nok – er det potensiale for å hente ut nye inntektskjelder? Er der områder vi kan samarbeide med andre? Dele på investeringar og ressursar? Kan fiskeriet finne nye samarbeidspartnarar, som for eksempel i landbruket, grøn-blå samhandling? Har vi avfallstraumar i dag som kan hentast ut som ein ressurs for andre?

I NCE Blue Legasea trur vi at om få år så er sirkulære verdikjeder og forretningsmodellar den nye normalen, og vi sit der og seier at ‘slik har vi alltid gjort det’. Bli med og skap den nye normalen!

Verdikjede og teknologi i fokus 

Arrangement leder Ole-Johnny Ødegaard startet dagen med å fortelle hvorfor det er viktig å tenke verdikjede. Ødegaard la vekt på at man må forstå hverandres utfordringer og muligheter, og at man kan optimalisere verdikjeden med bakgrunn i dette. [OØ1] 

«Fisker yrket er et tøft og hardt yrke, og da er det viktig for motivasjonen å forstå at man er en del av noe mer. Det å lære om hele verdikjeden gjør at man kanskje står på litt ekstra for å gi denne bedre kvaliteten» - Odd Johan Fladmark i Lerøy havfisk

Deretter flyttet fokuset seg over på teknologi der vi fikk høre fra Per Alfred Holte fra Maritech, som presentere om automatisk kvalitetsgjenkjenning. Petter Kåre Grytten fra Technoterm fulgte opp med et innlegg om kjøle- og fryseteknologi for fiskebåter, mens Anders Knardal Roald fra Vard ga innsikt i fremtidens fiskebåter.

Etter en deilig lunsj på hotellet dro vi samlet til Optimar der vi fikk høre om hvordan robotisering og teknolog kan gi økt verdiskapning om bord. Dette ble illustrert med en omvisning der vi fikk se et av deres nye prosjekter. Dagens program fortsatte hos DSM-Firmenich, hvor vi først fikk en introduksjon i selskapet etterfulgt av en omvisning gjennom produksjonsanlegget deres. Avslutningsvis møttes vi for en felles middag på Sjøbua for å senke skuldrene etter en innholdsrik dag.

Markedsinnsikt

Markedsinnsikt er avgjørende for enhver industri, inkludert sjømatsektoren. Fra fartøy til marked har stort fokus på å gi deltakerne verdifull innsikt i sjømatmarkedet både lokalt og internasjonalt. En viktig lærdom fra programmet er kunnskapen om hvordan man kan tilpasse produkter til ulike markedsegmenter. Gjennombedriftsbesøk og direkte dialog med markedsaktører får deltakerne muligheten til å lære hvordan de kan posisjonere sine produkter og appelere til ulike forburkergrupper.

Deltakerne fikk på dag to innsikt fra blant annet Ramoen, Cfood norway og Bluewild. Ramoen la vekt på viktigheten av Fra fartøy til Marked. «At vårt mannskap får se og ta del i den jobben som gjøres etter at fisken forlater fartøyet, mener vi er veldig viktig for å holde et konstant fokus på kvalitet og pakking.» Deltakerene fikk også høre fra Doxacom som fortalte om viktigeheten v god kommunikasjon og omdømmebygging.

Etter en runde med faglig innsikt, fikk deltakerne testet ut ÅKP Digicat sin VR-lab. Her fikk de muligheten til å se teknologiutviklingen i en virtuell verden, der Optimar sin fabrikk ble brukt som eksempel. 

Avslutningsvis ble det gjennomført en idélab, ledet av Martha Gausdal, hvor deltakerne fikk utvekslet ideer og diskutert ulike problemstillinger. Deltakeres bakgrunn varierte fra null år til hele 37 år på fiskefartøy, noe som førte til gode diskusjoner og samtaler.

Samles i Spania

Nå ser vi fram til neste samling som vil foregå i Spania 21-25 april der vi skal enda lengre ut i verdikjeden. Da tar vi med deltakerne på en markedstur til Barcelona i forbindelse med sjømatmessa Seafood Expo Global. Vi vil i tillegg besøke MarcaBarna butikker og fiskemarkeder. Denne turen vil gi deltakerene førstehåndskunnskap om hvordan fisken de tar ut av havet blir foredlet og omsatt i internasjonale markedet.

Torsdag 8. februar var dato for  klyngesamlingen "En reise i havlandet" på Atlanterhavsparken. 

Dagen startet med en felles lunsj i kafeen før vi bevegde oss opp en etasje til Breisundet for en times eiermøte. Her gikk vi blant annet gjennom året som har vært og valgte ny styringsgruppe for klyngeprosjektet.

Se video fra klyngesamlingen her

Videre tok dagen oss gjennom de ulike fokusområdene Teknologi og kompetanse, Kommersialisering, Sirkularitet og Samarbeid. Her fikk vi blant annet høre fra Elisabeth Maråk Støle fra Seagems Group, Sondre Sandvik fra Maritime Robotics, Gro Bjerga fra NORCE og Elise Sæle Dahle fra Land møter hav.

Hedda Kronstad og Ingunn Aanes snakket om taktskiftet for grønn næringsomstilling i Møre og Romsdal og hvordan verdiskapningen i Møre og Romsdal viser stor vekst siden 2016. Møre og Romsdal er Norges mest eksport intensive fylket. Imidlertid har vi en lang i å gå for å nå målet med 55% kutt i CO2 utslipp innen 2030. 

Avslutningsvis gjennomførte NCE Blue Legasea en Idélab for å reflektere rundt temaet mangfold. Her ble det diskutert hva vi som klynge gjør bra, og hva vi kan gjøre for å sikre at vi sammen står sterkere, leverer gode resultater og når FNs bærekraftsmål nr 5. Rommet var fullt av folk fra ulike fagområder i verdikjeden, noe som førte til gode samtaler rundt temaet. 

Etter en dag fylt med innsikt og kunnskap ble skuldrene senket med omvisning i parken, etterfulgt av en middag foran den store Torsketanken. En unik middags opplevelse og lærerik dag for minneboken. 

Kompetanseprogrammet er samlingsbasert og går over tre samlinger fra april til juni 2024. Første samling er fra formiddag dag 1 til lunsj dag 2 med felles middag på kvelden dag 1. Andre samling er en heldagssamling innenfor en normal arbeidsdag. Tredje samling går fra lunsj til lunsj med felles middag på kvelden første dag.  

Programmet vil være et interaktivt program der bransjeerfaring står i sentrum. Programmet legger til rette for å utarbeide en verktøykasse til bruk i egen virksomhet.

Samling 1: 

Onsdag 3.- torsdag 4. april 2024 

Samling 1 vil være en introduksjon til tematikk og sirkulære forretningsmodeller. Vi blir kjent med hvordan vår egen bedrift driftes og hvordan vi forvalter  våre ressurser i dag. Hva betyr en omstilling for oss? Hvordan påvirker det store bildet av rammeverk og krav vår virksomhet?    

Samling 2: 

Tirsdag 7. mai 2024 

Samling 2 zoomer ut på globale trender og muligheter innen innovasjon, teknologi og digitalisering. Hvilke sirkulære verdikjeder vokser frem i vår region og i den marine næringen? Hvordan designer vi for sirkularitet? Hva betyr det for vår forretningsmodell?

Samling 3: 

Tirsdag 4. - onsdag 5. juni 2024 

Samling 3 ser vi fremover og inn i fremtiden. Hvordan realisere og kommersialisere fremtidens sirkulære forretningsmodeller?  Hvordan ser vårt veikart ut? 

Påmelding 

Deltakere: 

15-25 bedriftsledere, finansledere, nøkkelpersoner tilknyttet den marine verdikjeden. 

Pris:  

ÅKP/NCE Blue Legasea har fått støtte fra Møre og Romsdal fylkeskommune sin ordning Skaparkraft til planlegging og gjennomføring av programmet. Kombinert med støtte frå Sparebanken Møre kan vi dermed tilby redusert pris. 

15.000,- pr deltaker for medlemmer av NCE Blue Legasea.  

30.000,- pr deltaker for ikke-medlemmer. 

Prisen dekker kursdeltakelse og lunsj.  

Reise, overnatting og middag dekkes av deltaker. 

For mer informasjon ta kontakt med NCE Blue Legasea v/ Prosjektleder Katrine Vestbøstad, katrine.vestbostad@legasea.no, mobil +47 91607158.

Bærekraftforumet har som grunntanke at man blir bedre av å dele erfaringer med andre. I forumet møtes ansvarlige innenfor bærekraft fra bedrifter i regionen, og andre som er nysgjerrige på ulike deler av tematikken til jevnlige treff og faglige diskusjoner. Det blir også hentet inn relevant ekspertise på de temaene som deltakerne ønsker å lære mer om. 

I 2023 har forumet belyst temaer som EUs taksonomi, rapporteringskrav, kulturbygging for bærekraft og inkludering av bærekraft i kontrakter.  

Etter å ha innledet et vellykket samarbeid i 2023, fortsetter ÅKP samarbeidet med ADVISO Advokatfirma om Touchbase Bærekraft i 2024. ADVISO sin juridisk kompetanse kombinert med ÅKPs nettverk og verktøy skaper en robust plattform for forumet. 

- Touchbase Bærekraft er en viktig arena for å dele kompetanse og erfaring innen bærekraftsarbeid. ADVISO har mye kompetanse på miljø- og bærekraftregulering som vi gjennom Touchbase Bærekraft deler med bedrifter som står midt i denne jungelen av begrep og krav. Samtidig er Touchbase Bærekraft et forum der deltakerne får mulighet til å drøfte problemstillinger seg imellom og vi opplever at dette gir bedre utbytte både for bedriftene og oss, sier Karina Mauren i ADVISO. 

Katrine Vestbøstad, prosjektleder i NCE Blue Legasea legger til: - Denne jungelen av begrep og krav som Karina nevner er det viktig at vi snakker om for å konkretisere og avmystifisere. Touchbase Bærekraft er ment å være det forumet der alle spørsmål kan stilles, erfaringer deles og vi kan få frem eksempler på hva som er gjort – og slik bli enda bedre sammen.  

Bærekraftsarbeidet fordrer bred involvering av ressurspersoner på tvers i en bedrift; både ledelse, forretningsutvikling, økonomi, rapportering, og produktutvikling. Vi ønsker at flere fra hver bedrift skal kunne delta i forumet, og legger til rette for det ved at en bedrift som melder seg på kan sende inntil tre av sine medarbeidere til hvert forum.  

Etter innspill fra medlemmene er tema for de tre første nettverksforumene våren 2024 satt opp. 

27.02 Nettverksforum 1 

På denne nettverksforumet vil vi først fokusere på det overordnede bildet av rammeverk for bærekraft, hva er nytt og hva kan vi ta med oss fra tidligere, herunder krav til klimaregnskap og erfaringer fra åpenhetsloven. Hvordan vil nye EU-direktiv innen grønnvasking og emballasje påvirke vår virksomhet? 

16.04 Nettverksforum 2 

Hovedtemaet i dette forumet vil være verktøy for integrering av bærekraft og ESG i forretningsmodellen. Hvem er bedriftens interessenter? Hvordan påvirker eller påvirkes de ulike interessentene av virksomheten?  

06.06 Nettverksforum 3 

Nettverkforum 3 arrangeres som en felles fagdag med GCE Blue Maritime, NCE Blue Legasea og MAFOSS. Tema for fagdagen er 'Bærekraft - fra rapportering til forretningsutvikling'. Vi får besøk av Stiftelsen Miljøfyrtårn og EPD-Norge, i tillegg til flere lokale bedrifer og aktører.  

Høstens datoer kommer. 

Deltakeravgift på 9500,- /år pr. bedrift. (Inkluderer deltakelse av 3 personer) 

Ønsker du å bli med i ÅKP touchbase Bærekraft? Da kan du melde deg på her. 

Katrine Vestbøstad og Jon-Daniel Nesje

Unikt samarbeid mellom grønn og blå

Fiskarbonden 2.0 har mål om å utvikle et konsept for samhandling og samarbeid mellom grønn og blå sektor innen matproduksjon. Prosjektet er et ledd i planene Foodture AS har om etablering av et felles produksjonslokale for både kjøtt- og fiskeforedling på Gjermundnes. På sikt ønsker vi i Foodture å etablere verdens mest framtidsretta produksjons- og foredlingsanlegg. Det er hårete mål, sier Jon Daniel Nesje, som er daglig leder i Foodture AS og i kjøttprodusenten Edelgard AS i Vestnes.

Mandag 15. januar ble Fiskarbonden 2.0 sparket igang på Vestnes Fjordhotell.

Et overordna perspektiv er viktigheten av å utnytte ressursene knyttet til det overforbruket vi har i dag. Det er knapphet på alle ressurser. Befolkningsøkningen sørger for at vi innen 2050 er 10 millliarder mennesker på kloden. Det innebærer at vi er avhengige av en bedre utnyttelse av ressursene innenfor kjøttforedling og råstoff fra havet. Det blir knapphet på alle ressurser, og vi må bruke ressursene våre smartere, påpeker Katrine Vestbøstad, prosjektleder fra NCE Blue Legasea i ÅKP. Foruten prosjekteier Foodture AS inngår følgende aktører i Fiskarbonden 2.0-prosjektet: ÅKP, som har prosjektledelse, Edelgard, Vestnes Næringsforum og Norsk senter for økologisk landbruk (Norsøk).

Fiskarbonden 2.0 går til april 2024, med støtte fra Møre og Romsdal fylkeskommune med Skaparkraft-midler.

Kamilla Tran (t.v), Oxan Andemariam (i.m) og Chi Pham (t.h).

Bygger broer

Denne muligheten til å utforske potensielle karrieremuligheter gir verdifulle opplevelser både for studenter og bedrifter. For studenten gir det de en mulighet til å anvende teori i praktiske situasjoner, samtidig som næringslivet bygger broer til akademia.

Ved å delta i InnoPraksis-programmet, ønsker NCE Blue Legasea aktivt å bidra til kontinuerlig læring og utvikling både innenfor og utenfor organisasjonen. Initiativet er et godt eksempel på hvordan akademiske institusjoner og bedrifter kan samarbeide for å fremme kunnskap, innovasjon og egenutvikling.

Vi gleder oss til å dele våre erfaringer og kunnskap med våre nye medarbeidere. Vi vil gi studentene veiledning og innsikt fra våre fagfelt i klyngen, og ser frem til

friske perspektiver på klyngenes utfordringer. Samspill mellom erfaren innsikt og ung nysgjerrighet er gull for innovasjon og utvikling. Dette blir gøy!

Hva har skjedd i det siste? 

Workshop: Hvordan minske kjønnsgapet i den blå økonomien.  

Under en nylig workshop i Mission Arena i Gøteborg høsten 2023, ble det satt søkelys på hvordan tette kjønnsgapet i den blå økonomien. Mariana Mata Lara åpnet med en innsiktsfull presentasjon, etterfulgt av personlige historier fra kvinnelige pionerer i sektoren, Molly Hughes og Susan Bastón Meira. Stephen Hynes fra University of Galway presenterte et utkast til en kommende undersøkelse om kjønnsdiskriminering i sektoren. Her fikk man en frisk diskusjon om hvordan datainnsamling på feltet kan forbedres.  

Noe av lærdommen fra Mission Arena workshop i Gøteborg: 

• Kvinnelige pionerer og rollemodeller har banet vei for dagens kvinner til å tre inn i den blå sektoren: Likevel hindrer barrierer ekte inkludering på tvers av den blå økonomien.  
• Vi trenger å endre stereotyper og kulturelle forventninger: I mange land er der fortsatt en vei å gå for kvinner til å fortsette karriereutviklingen etter å ha fått barn 
• Diskriminering er ikke ensidig: Det er avgjørende å inkludere menn i denne endringsprosessen og ha åpne dialoger slik at også de har et rom for å dele sine erfaringer.  

Søsterprosjektet WINBLUE møte med WIN-BIG i Roma den 22. november markerte også et betydelig skritt mot styrket samarbeid og koordinering på internasjonalt, europeisk, nasjonalt og regionalt nivå. Målet var å utveksle erfaringer, identifisere felles tiltak og aktivere en gjensidig læreprosess for fremtidig samarbeid.  

Et skritt mot mangfold i sjømatnæringen 

Et tiltak vi i vår klynge skal gjennomføre i WIN-BIG prosjektet er utplassering av kvinnelige elever fra videregående skoler i våre medlemsbedrifter. Målet med dette er å gi innsyn i ulike og varierte kompetanseområder i de enkelte bedriftene og å vise bredden av karrieremuligheter som finnes i næringen. Dette initiativet representerer et lite, men viktig skritt mot en mer inkluderende og mangfoldig fremtid for sjømatnæringen.  

Vi ønsker med utplasserings aktiviteten å ta et skritt i retningen av å bryte ned barrierer og åpne dører. Vi håper at denne erfaringen vil oppmuntre flere unge kvinner til å utforske, og til slutt, velge en karriere innen marin sektor. 

Er din bedrift interessert i å ta imot en jente fra videregående opplæring for et par dagers innblikk i din sektor? 

Ta kontakt med oss i NCE Blue Legasea E-post: wenche@legasea.no 

Om ÅKP og NCE Blue Legasea:

Innovasjonsselskapet ÅKP AS har i over 20 år vært dedikert til å hjelpe gründere og etablert næringsliv med å lykkes, vokse og skape verdier og arbeidsplasser. Vi er Sunnmøres største innovasjonsselskap og leder blant annet to av Norges største og viktigste næringsklynger; NCE Blue Legasea og GCE Blue Maritime.

Næringsklyngen NCE Blue Legasea har som fokus å bidra til økt verdi og bærekraftig utnyttelse av villfanga marint råstoff, og til å styrke medlemmers posisjon i markedet. Klyngeprosjektet skal være en drivkraft og et nav for samspill, industrielle løft og sirkularitet i hele den marine verdikjeden.

Er du klar for en utfordrende rolle i regionens største havbaserte innovasjonsmiljø?

Arbeidsoppgaver: 

- Utvikle og lede prosjekter, aktiviteter og samlingsbaserte program.
- Relasjonsbygging med medlemsbedrifter og andre interessenter.
- Kartlegge behov innen nye kompetanseområder i fiskerinæringen/marin næring.
- Bidra til forståelse av mulighetene innen bærekraftig utvikling og forretningsmodeller.
- Søknadsskriving, rapportering og kommunikasjonsarbeid.

Ønskede kvalifikasjoner og kompetanse: 
 - Kunnskap om fiskerinæringen, marin verdikjede og forretningskultur i sektoren.
- Relevant høyere utdanning.
- Erfaring med prosjektplanlegging, -gjennomføring, -ledelse og -metodikk.
- Kjennskap og erfaring med søknadsskriving på relevante utlysninger.
- Gode muntlige og skriftlige kommunikasjonsevner, inkludert bruk av ulike sosiale mediekanaler.

Egenskaper vi verdsetter:
- Planleggings-, ledelses- og gjennomføringsevne
- Kommersiell teft i forhold til å se muligheter for medlemsbedriftene
- God på å oppfatte trender og se dette i sammenheng med muligheter for fiskerinæringen. 
- Evne til dialog på næringens premisser.
- Utvikle nettverk mellom utviklingsorienterte bedrifter og fagmiljøer.
- Bidragsyter til ideer og innspill på tvers av et spennende kompetansemiljø i ÅKP.

Vi tilbyr:
Som Prosjektutvikler i Blue Legasea får du muligheten til å arbeide i et av Norges mest spennende innovasjonsmiljøer. Stillingen er tilknyttet ÅKP, og du vil kunne delta i oppgaver knyttet til ÅKPs øvrige innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter. Du må være forberedt på noe reisevirksomhet og utadrettet aktivitet. Vi tilbyr konkurransedyktige lønnsvilkår, en gunstig pensjons- og forsikringsordning, samt bedriftshelsetjeneste.
Bli med på reisen mot bærekraftig utvikling og det grønne skiftet for en av Norges viktigste næringer – søk nå og bli en del av vårt dedikerte team!

For mer informasjon om stillingen og selskapet, kontakt klyngeleder for NCE Blue Legasea, Wenche Uksnøy, via e-post: wenche@legasea.no eller telefon: +47 900 15 073. 

Eller rekrutteringspartner i People Mode AS, Lene Flem Debess, via e – post: lene@peoplemode.no eller telefon: +47 920 12 022

Du er velkommen til å søke her: Finn.no

Bildet over: Pierre Major. 

Han har allerede nøkkeltall på plass for klynga han snart blir leder for:

– Klynga består av 15 rederier, sju verft, seks skipsdesignere og hele 111 utstyrsleverandører. Til sammen har klyngebedriftene 14.400 ansatte og en årlig omsetning på 58 milliarder. Ikke småtteri, med andre ord. Dette er en strategisk viktig klynge både for Møre og Romsdal, for Norge og for Europa, sier Pierre entusiastisk.

Erfaring fra maritim bransje

Han kommer til å tre inn i den nye rollen trinnvis, med en forsiktig start allerede like over nyttår. Fra 1. mars er han på plass for fullt. Pierre kommer fra en stilling som VP Business Development og Head of Research i OSC (Offshore Simulator Center).

Både fra OSC og tidligere jobber har Pierre erfaring fra maritim bransje. Før han kom til OSC jobbet han i STX/Vard Elektro. Når det gjelder utdannelse kan Pierre skilte med en mastergrad i elektronikk og informasjonsteknologi fra Swiss Federal Institute of Technology of Zürich, samt en Phd i Ocean Engineering fra NTNU I Ålesund.

Gleder seg

Pierre gleder seg stort til å ta fatt i sin nye rolle.

– ÅKP er en spennende organisasjon med mye under samme tak. Delegasjoner kommer fra hele verden for å se hvordan man jobber sammen her. Jeg gleder meg til å jobbe i ÅKP, og bli bedre kjent med kollegaer som er alle kjempeflinke på sine områder. Når det gjelder GCE Blue Maritime ser jeg fram til å bli kjent med våre medlemmer, og høre hva klynga kan gjøre for dem. Min første tanke er at tettere samarbeid vil hjelpe å utnytte potensialet som ligger i regionen: mer vekst, mer innovasjon, mer eksport. Jeg kan nesten ikke vente.

Mange gode søkere

En annen som nesten ikke kan vente til å få Pierre i gang i ny jobb er Kirsti Slotsvik. Hun er CEO i ÅKP, men for øyeblikket er hun også konstituert klyngeleder for GCE Blue Maritime.

Kirsti forteller at det var mange gode søkere til stillingen som klyngeleder, men at ÅKP og GCE Blue Maritime er svært tilfredse med at Pierre takket ja til jobben da han fikk tilbudet.

– Det er flere grunner til at vi mener vi nå har fått riktig person til jobben som klyngeleder. Pierre kan vise til at han er god til å samarbeide på tvers av organisasjoner og økosystem, som akademia, offentlig offentlig sektor og, ikke minst, næringslivet. Han har videre lang erfaring i å skaffe, og se, midler og vekstmuligheter. I tillegg er det ikke en ulempe at han har doktorgrad og kan snakke fem språk, sier Kirsti humoristisk, men legger til:

– Aller viktigst er kanskje de sosiale evnene til Pierre. Han er en bro- og nettverksbygger, og vi tror han vil gå veldig godt inn i resten av teamet, både i GCE Blue Maritime og i ÅKP.

Fem språk, lurer du? Det stemmer. Pierre har bodd i Frankrike, hvor han er født, i tillegg til Sveits, Spania, Malaysia og siden 2009, altså i Norge.

Ble du nysgjerrig på å finne ut mer om GCE Blue Maritime Cluster? På hjemmesiden finner du alt du leter etter.

Det nydelige forsidebildet til årets aktivitetsrapport er tatt av Anne Marthe Vestre Berge. Hun har også tatt bildet av Kirsti under. 

Det er næringslivet vi er til for. Ved å koble ulike aktører til hverandre og samtidig tilby ny kunnskap og nye verktøy håper vi at vi kan styrke næringslivet rundt oss. «Aldri stå stille, alltid videre» skriver CEO Kirsti Slotsvik i årets aktivitetsrapport. Hun legger vekt på rollen ÅKP har som innovasjonsselskap. At vi er et samlingspunkt for kunnskap betyr også å legge til rette for, og oppfordre til, innovasjon.

Vi kan vise til konkrete resultater av arbeidet vi legger ned. Vårt ScaleUp-program, som er nasjonalt, har dokumenterbar effekt. En systematisk gjennomgang av bedriftene som har gått gjennom ÅKP ScaleUp viser at de har større vekst enn andre, sammenlignbare, bedrifter. Samtidig har vi satset på avklaringsprogrammet vårt StepUp, vi har etablert bærekraftforumet ÅKP Touchbase Bærekraft og vi har satset utviklet unike tilbud for lederutvikling. Som det eneste selskapet i Norge har vi samarbeid med IMD Business School i Lausanne. 

Enda har vi da ikke nevnt alle aktivitetene som skjer i vår maritime klynge, GCE Blue Maritime og vår marine klynge, NCE Blue Legasea. Det finner du mye informasjon om i aktivitetsrapporten. I den kan du også lese om alt vår nasjonale katapult, DigiCat, driver med innen KI og virtuelle verktøy. Du kan få vite mer om hva MAFOSS, Maritim foreining for søre Sunnmøre, driver med. Sist, men ikke minst, får du et større innblikk i hva som skjer i Arenaen vår, ÅKP Blue Innovation Arena, gjennom året. Hele 160 arrangementer har det vært der gjennom året.

Aktivitetsrapporten er full av både fakta og gode historier. I tillegg finner du mange bilder der. Har du vært innom oss i løpet av året er det gode sjanser for at du ser et glimt av deg selv i rapporten.

Nei, vi ligger ikke på latsiden i ÅKP. Det kan vi ikke, som innovasjonsselskap. Vi må aldri stå stille, alltid videre. 

Kom til rapporten ved å klikke på lenken under.

ÅKP - Digital aktivitetsrapport 2023

Risneset industriområde ligg i Hjørungavåg i Hareid kommune. Sentralt plassert til skipsleia og knyt saman havrom og fjord. Spenncon Hjørungavåg, Pelagia Liavåg og Brekke & Kleppe Anlegg er tre godt etablerte bedrifter på industriområdet og viktige hjørnesteinsbedrifter i kommunen.

Samarbeid er essensielt for å lykkast med prosjektet og utover dei tre bedriftene med aktivitet på Risneset deltar Vekst i Hareid, ÅKP/NCE Blue Legasea og Land møter hav, Greenstat/Greensight og Sintef Manufacturing i prosjektkonsortiet.

Prosjektet er tildelt midlar frå Skaparkraft-ordninga til Møre og Romsdal fylkeskommune. Utan denne støtta hadde ikkje prosjektet blitt gjennomført.

– Risneset er eit prosjekt vi ofte tek fram som eit godt eksempel på kva vi ønskjer å oppnå med Skaparkraft - nemleg samarbeid mellom bedrifter og konkrete verdiskapande tiltak som bidreg til reduserte klimagassutslepp, seier Martin Ose prosjektleiar Skaparkraft.

Fisk, betong og stein

Målet for prosjektet er å få til grøn vekst, altså meir verdiskaping og samstundes redusere det samla fotavtrykket. Nøkkelen for å lykkast med det er å ta betre vare på ressursane vi har, og bruke dei på nye måtar.

For å vite kva ressursar vi har tilgjengeleg må desse kartleggast. Vi har gått detaljert til verks og identifisert mengder og transportavstandar for råstoff, innsatsfaktorar, materialstraumar, produkt og avfall for kvar av bedriftene. Klimarekneskap er satt opp både for kvar av bedriftene og industriområdet samla. Innhenta data er analysert og tiltak som reduserer fotavtrykk, sikrar konkurransekraft og legg til rette for ny aktivitet på industriområdet er identifisert.

– Det har overraska oss kva spor vi set igjen etter verksemda vår og vi tek med oss dei konkrete tiltaka vi kan jobbe vidare med for å redusere desse. At vi har så mykje varme som kan komme utvikling av Risneset til gode er positivt, seier Rune Hoddevik i Pelagia Liavåg.

Ragnhild Brekke Teigene og Joar Brekke i Brekke & Kleppe Anlegg understrekar det positive ved at bedriftene har lært kvarandre betre å kjenne og ser at der er synergiar sjølv om bedriftene jobbar i ulike bransjar.

– Vi kunne også nytte prosjektdata i re-sertifiseringa vår i Miljøfyrtårn no i haust, legg Ragnhild til.

Samarbeid om resultata

Brekke & Kleppe Anlegg bruker allereie avfall frå Spenncon inn i sin produksjon. Avkapp frå betongproduksjonen blir knust og brukt som fyllmasse. Dette er eit eksempel på industriell symbiose.

– Prosessen og modning frå idé til resultat har vore viktig, seier Katrine Vestbøstad i ÅKP si marine klynge, NCE Blue Legasea.

Ho har leia prosjektet heile vegen, og seier at det er heilt i tråd med den marine klynga sitt fokus på sirkularitet: 

– For oss er sirkularitet eit strategisk målområde. Dette prosjektet er eit eksempel fordi det viser korleis industrielle samarbeid kan skape nye forretningsmodellar og bidra til grøn omstilling.  

Katrine seier at vegen har blitt medan ein har gått: 

– I starten av prosjektet visste vi lite om kva og kvar vi skulle, og på vegen har vi blitt meir bevisst eigen ressursbruk, transportavstandar og at vala vi tar kvar dag betyr noko for omverda. Samarbeidet som er etablert er eit resultat i prosjektet. Vi har generelt mykje å lære av kvarandre, og spesifikt i dette prosjektet har det å snakke saman vore både hyggeleg, nyttig og skapt nye kommersielle moglegheiter.

Areal er ein opplagt ressurs på Risneset. I mange kommunar må ein bygge ned natur for å få til industriareal. På Risneset er det næringsareal tilgjengeleg og god forvaltning vil legge til rette for heilskapleg utvikling av området.

– Prosjektet har peikt på korleis Risneset i samarbeid med bedriftene kan utviklast som industriområde, noko vi i Vekst i Hareid tek med oss i vidare dialog om nyetableringar, seier Julie Sundgot Andersen.

På Risneset er det overskotsvarme frå fryseri som kan dekke varmebehov for eksisterande og ny aktivitet. Det kan skape nye næringar. Kva med veksthus, tørrfiskproduksjon, sjøbad og bryggeri på Risneset?

Kraftsituasjonen er krevjande, ikkje berre på Risneset men i heile regionen. I dag er avgrensingar i kraftsystemet i ferd med å bli ein flaskehals for omstilling og nyetableringar på Risneset. Bruk av overskotsvarme kan avlaste kraftnettet noko. Det er også potensiale for lokal kraftproduksjon både med sol og vind. I tillegg kan fleksibel driftsstyring betre situasjonen i nettet ettersom forbruket varierer mykje avhengig av sild- og makrellsesong, og ny lokal kraftproduksjon også kan variere.

– Billig fornybar energi har lenge vore eit konkurransefortrinn i Norge. Elektrifisering gjer no at dette biletet endrar seg og at energiressursane må forvaltast betre, seier Are Opstad Sæbø i Greenstat.

– Etablering av industrielle symbioser og nye sirkulære verdikjeder skjer sjeldan av seg sjølv. Det krev at bedrifter tenkjer utover eiga verksemd og etablerer nye koplingar og forretningsmodellar, seier Håkon Raabe i Sintef Manufacturing. Investering i overskotsvarmen på Risneset er eit eksempel som prosjektanalysane viser kan ha ein positiv noverdi for Spenncon, og som også kan skape nye inntektsstraumar for Pelagia ved å selje varmen.

Læring og deling

Læring og deling av kunnskap står høgt på agendaen i prosjektet som skal gi auka industrikompetanse på grøn vekst, sirkularitet og industrielle symbiosar på tvers av bransjar i blå og grøn sektor.

– Vi meiner at det vi har vore med på og lært i dette prosjektet er interessant for andre verksemder å høyre på, og derfor inviterer vi tilbake til Ishavsmuseet Aarvak for at fleire skal bli inspirert, seier Hans Røyset i Spenncon.

Faktaboks ‘Forprosjekt – Ressursoptimalisering for Risneset industriområde’

• Forprosjekt med mål om å auka samhandling og optimalisere bruk av ressursar og materialstraumar for heilskapleg utvikling av industriområdet.
• Konsortiet består av Spenncon (prosjekteigar), Pelagia Liavåg, Brekke & Kleppe Anlegg, Vekst i Hareid, Sintef Manufacturing, Greenstat/Greensight, og ÅKP ved NCE Blue Legasea og Land møter hav (prosjektleiar).
• Forprosjektet har kartlagt ressurs- og materialstraumar for verksemdene på industriområdet (Mepex utførande), utarbeidd tekno-økonomisk analyse av eit utval av ressursar og oppsummert vegkart mot nullutslepp (Greenstat ved Greensight utførande).
• Fylkeskommunen finansierer 50% av prosjektet, inntil 850.000,- kroner.
• Forprosjektet avsluttast i 2023.

SPØRSMÅL? Kontakt prosjektleiar i NCE Blue Legasea: Katrine Vestbøstad: 916 07 158.

Du finn bilda i høg oppløysing på ÅKP sin Flickrkonto.

Målet for konferansen var å gi et innblikk i det siste innen marked, skipsdesign og skipsbygging, og vise hvordan teknologi og nye verdikjeder kan bidra til økt lønnsomhet. Arrangementet fungerte som et sentralt møtested for alle som er interesserte i, eller arbeider innen, fiskeri- og maritim næring.

Konferansen startet med en serie av engasjerende presentasjoner som belyste ulike aspekter i næringen. Noen av høydepunktene:

Erwin Jaeger fra MIL innledet med å dele verdifull innsikt i det globale fiskerimarkedet og trender. Dette satte bakteppe for resten av dagen, og viste hvordan den internasjonale konteksten som fiskerinæringen opererer innenfor påvirker næringen. Deretter flyttet fokuset seg til teknologisk innovasjon. Skipsteknisk tok scenen for å presentere fremtidens fiskebåter sammen med de nyeste teknologiske fremskrittene. Øyvind Kamsvåg, Chief designer for Ulstein Goup, fulgte opp med å presentere deres satsning på skipsdesign for fremtidens fiskebåter.

Effektivitet til sjøs var også et sentralt tema, med en dypere forståelse av hvordan operasjonene om bord kan effektiviseres gjennom «Fisk 4.0». Fisk 4.0 er et spennende prosjekt som i de kommende seks årene skal utvikle kunnskap og bygge forskningskapasitet for verdiskapning og omstilling i marin og maritim sektor. Avslutningsvis delte Optimar nye teknologiske fremskritt, og ga oss et innblikk i fremtidens muligheter og løsninger innen prosessering av fisk.

Kjetil Holmeset, eier og skipper, HP Holmeset begeistret mange med sitt innlegg "Pioneer innen norsk linefisk". Veldig bra å få perspektivene fra rederen selv om hvordan skiftende rammevilkår, sterk vilje til innovasjon og utvikling, og inntreden fra nye generasjoner har løftet rederiet til å satse videre.

Etter en formiddag fylt med innsikt og kunnskap, kom det som for mange kanskje var dagens høydepunkt ; omvisning om bord Nergårds nyeste tråler. Her fikk deltakerne muligheten til å se moderne fiskeriteknologi på nært hold i en tråler full av moderne teknologi, med fokus på produktkvalitet, HMS og bærekraftige operasjoner til sjøs.

Konferansen ble avsluttet med en deilig fiskemiddag ved Brattvåg Fjordhotell med musikkinnslag fra Frida Sønderland Nustad. 

Fokus på samarbeid

Prosjektet ledes av ÅKP/NCE Blue Legasea med Land møter Hav og med i konsortiet er virksomhetene Tafjord Kraftvarme AS, Gjøsund Utvikling AS, NORSØK, Pretio AS, C Food Norway AS, og Artic Bioscience/Artic Algea AS. Prosjektet har mål om å fremme sirkulærøkonomiske løsninger og identifisere konkrete koblinger mellom aktører og verdikjeder i blå og grønn sektor. Dette inkluderer å kartlegge og identifisere ressurser og sidestrømmer, utfordringer og muligheter i eksisterende verdikjeder, utvikle nye sirkulære forretningsmodeller, og øke kunnskapen om sirkulærøkonomi og industrielle symbioser. Det legges vekt på å styrke samarbeidet mellom ulike aktører og øke bevisstheten rundt potensialet for verdiskaping ved industrielle samarbeid. Gjøsund og Grautneset vil bli to caser i dette prosjektet som alle prosjektets deltakere vil ta del i. Kunnskap og erfaringer vil deles bredt, slik at interessenter utover prosjektgruppa kan dra nytte av læringen.

En produktiv start

Oppstartsmøte  satte agendaen for hvordan vi skal jobbe sammen i prosjektet. Vi skal samarbeide, være åpne, nysgjerrige og modige. Vi skal dele og innovere. Vi ble bedre kjent med den brede kompetansen og kunnskapen virksomhetene i konsortiet representerer, og det ble skapt et engasjement for hva vi skal få til ved samhandling. 

Sirkulær fremtid

Prosjektet bygger opp under strategien til NCE Blue Legasea om sirkularitet og sirkulære forretningsmodeller som en nøkkel til grønn omstilling. 

Utviklingskurs for mellomledere

Vi ser tilbake på to innholdsrike dager av kurset Blue Legasea På tvers; Et utviklingsprogram for nøkkelpersonell og mellomledere

31.august og 19. oktober inviterte vi medlemmer fra klyngen til oss for to lærerike kursdager, samt en uhøytidelig middag. På bestilling fra klyngen leverte GAGN et skreddersydd utviklingsprogram med fokus på nøkkelpersonell og mellomledere. Kurset styrket deltakernes lederegenskaper med fokus på arbeidsledelse, psykologisk trygghet, konflikthåndtering, kommunikasjon og inkludering. Deltakerne delte verdifulle erfaringer og bygde sterke nettverk, mens kursholderne understreket viktigheten av å imøtekomme bedriftenes behov. 

- Kurset er inspirerende i forhold til å være i lag med andre mellomledere og få gode verktøy for hverdager og mer spesielle tilfeller - Heidi Bostad Roaldsand, leder Atlanterhavsparkens vitensenter

Nødvendige verktøy og nettverk

Gjennom kursdagene har deltakerne blitt bedre rustet til å takle utfordringer i sin rolle. I tillegg er det en gylden mulighet til å bygge verdifulle nettverk med andre bransjeledere. Kursholder Gry fra GAGN mener det er viktig å ha med behovene og ønskene fra bedriftene i kurset; Både verktøy, tips og teori og praktiske innspill. Deling av erfaringer kan utruste nøkkelpersonell og mellomlederne for utfordrende sitasjoner du møter i hverdagen. 

“Det er kjekt å få møte andre i klyngen, også er det greit å få litt mer balast i ryggsekken i forhold til det vi driver med til daglig” - Eirik Rønsen, Epax

Dagene ble fylt med faglig påfyll, interaktivt gruppearbeid, dyptgående diskusjoner og praktiske øvelser. Samlingen i innovasjonsarenaen var preget av kunnskapsutveksling og nettverksbygging, og den felles middagen, etter første samling, skapte en uformell atmosfære for ytterligere relasjonsbygging.

- Nettverking utgjør en veldig viktig del av slike arrangement, da jeg har fått nye bekjentskaper på tvers av bedrifter. I tillegg til viktige verktøy som er nyttig å bruke i min rolle som mellomleder - Sofie Kjerstad Bergh hos Arctic Algae AS

Bli en bedre leder

Kursholder Nina fra GAGN trekker fram kommunikasjon og psykologisk trygghet som de viktigste punktene i mellomlederutviklingen. Kurset gir deltakerne en verktøykasse for å bedre kunne håndtere ulike situasjoner der man skal være både overordnet sjef og kollega. 

Verdien av å delta på Blue Legasea sine aktiviteter

"Det å være med på kurset hos Blue Legasea er utrolig nyttig. Vi har fått innblikk i blant annet kommunikasjon og endringsledelse. Det er utrolig viktige å ha den kunnskapen i de ulike bedriftene, og det å kunne dele kunnskap sammen med de som er i de samme faglige miljøene er ekstremt nyttig. Man kan relatere til de samme tema og man får et ekstra stort utbytte av nettopp det. Vil anbefale alle som har muligheten til å være med i Blue Legasea å bli med og være med på relevante kurs slik som dette." - Dag Øyvind Sæter hos DSM - Firmenich

Kurset samlet imponerende 27 deltakere fra ni ulike medlemsbedrifter, og tilbakemeldingene har vært svært positive. Deltakerne beskrev kurset som givende og nyttig. Flere deltakere verdsatte spesielt gruppearbeidet med tydelige oppgaver og omfattende kunnskapsdeling gjennom hele kurset. Vi setter stor pris på den entusiastiske responsen fra deltakerne og ser fram til å fortsette å tilby verdifulle læringsopplevelser for våre klyngemedlemmer.  

Bildet over: Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth sammen med direktør i ÅKP, Kirsti Slotsvik. Alle foto: ÅKP/Anne Marthe Vestre Berge.

Fiskeri- og havministeren var i Ålesund i forbindelse med Verftskonferansen, men hun ba selv om å få komme til ÅKP for å lære mer om hva vi driver med. På en knapp time prøvde vi å smette inn så mye kunnskap som mulig i den ferske ministeren. 

Vår direktør, Kirsti Slotsvik, ønsket velkommen og holdt en generell presentasjon av ÅKP og det vi driver med. Da var vårt tette forhold til næringslivet, Campus og akademia, samt vårt fokus på entreprenørskap viktig. Vi viste ministeren at vi opererer i krysset mellom ulike aktører, plantet i næringslivet, men med god kontakt med det offentlige virkemiddelapparatet. Og vi viste at våre entreprenørskapsprogrammer har dokumenterbar effekt. 

De to klyngene våre var senere en viktig del av presentasjonen. Etter ønske fra ministeren ble det der fokusert særlig på hva vi gjør knyttet til rekruttering og kompetanse. Wenche Uksnøy, som er klyngeleder for vår marine klynge NCE Blue Legasea, fortalte om hvordan det systematisk jobbes med å øke verdien, og den bærekraftige utnyttelsen, av marint råstoff, styrke medlemmenes posisjon i markedet og være en pådriver for samspill og sirkularitet i hele verdikjeden. 

Blue Legasea har gående mange prosjekter knyttet til rekruttering og kompetanse, som «Fra fartøy til marked», Fiskarkveld, «Kvinner kast loss!» og Win BIG – Women in Blue Economy. 

Alt dette kan du lese mer om på NCE Blue Legaseas hjemmeside.

Også vår maritime klynge, GCE Blue Maritime, ble selvsagt presentert for minsiteren. Det tok markedsansvarlig for klyngen, Juuni Elisabeth Vatne, seg av. Muligens ble ministeren imponert da Juuni fortalte at våre 170 medlemsbedrifter i Blue Maritime til sammen sysselsetter rundt 14.000 mennesker og til sammen står for en årlig omsetning på om lag 58 milliarder kroner. 

Også Juuni la vekt på fokus på kompetanseheving og samarbeid på tvers i den maritime verdikjeden. 

Vår maritime klynge gjennomfører flere suksessfylte kompetansehevende tiltak, som «Maritime Innovation Bootcamp» og «Maritime Onboarding». 

Les mer om hva vår maritime klynge driver med her.

Etter presentasjon ble det en liten spørsmålsrunde hvor den unge fiskeren Amalie Holm tok ordet.

– Jeg er stolt av slike som deg, unge kvinner som velger fiskeryrket, sa Myrseth til Amalie Holm.  

Til slutt fikk ministeren prøve skipssimulator hos NTNU ved NMK. Mens Cecilie Myrseth sto ved roret fikk hun tilført mer kunnskap fra Arnt Myrheim-Holm, som er studieprogramleder i Nautikk, og fra Hans Petter Hildre, som er instituttleder ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk.

– Dette var virkelig lærerikt, jeg har fått kunnskap om mye jeg ikke visste fra før, var altså fiskeri- og havminsiterens umiddelbare kommentar etter den komprimerte timen hun var hos oss. 

Vi ønsker henne hjertelig tilbake. 

Se alle bildene fra ministerbesøket her.

Påmeldingen til klyngeturen ble raskt fylt opp og vi hadde med oss 14 deltagere fra 10 forskjellige medlemsbedrifter til Tromsø. Hele verdikjeden var representert på turen med både redere, teknologileverandører, forskere, landindustri og markedsaktører. At hele verdikjeden er representert på turene er viktig for oss i klyngen og gir grobunn for fruktbare diskusjoner og nye samarbeid på tvers av næringen.

På programmet for turen sto blant annet deltagelse på FHF sin hvitfisk konferanse og Norges Sjømatråd sin Torskefiskkonferanse. For å gi medlemmene våre ytterligere verdi for turen samarbeidet vi også med Nofima og fikk foredrag fra de, og også en omvisning på deres Biotep fabrikk. I tillegg arrangerte vi et mini-seminar en av dagene hvor vi hadde invitert inn blant andre Zooca Calanus og Stella Polaris for å lære mer om hvilke muligheter de ser for raudåte og reker.

Omvisning på Biotep og foredrag fra Nofima

Klyngeturen startet onsdag med besøk på Biotep-anlegget til Nofima på Kvaløy. Der fortalte driftssjef Sverre Aarøen om hvorfor bedrifter som vil utnytte marint og vegetabilsk råstoff ikke bør stresse med å bygge egen fabrikk før produktet er klart for markedet, og heller overlate testing og optimalisering av produksjonsprosesser til Biotep. Biotep anlegget er rigget for flere avanserte operasjoner for bioprossesering og de hjelper høyteknologiske bedrifter med å overføre lovende forskningsresultater fra laboratoriet til stor skala.

Klyngeturen fortsatte til Nofima sitt hovedkontor på universitetsområdet i Tromsø der Jan Erik Olsen og Heidi Nilsen tok imot oss sammen med deres forskere. De ga oss interessante innlegg om hvordan man kan oppnå bedre kvalitet og fiskevelferd, nøyaktig og hurtig kvalitetskontroll, samt nye muligheter i nye arter.

Seminar på Kystens Hus

Lunsjen ble gjennomført med fiskesuppe på Kystens Hus i Tromsø sentrum før vi gikk en etasje opp der Ole Petter Pedersen, Head of Technology and Sustainability i Zooca, ga oss et innblikk i en av våre best bevarte hemmeligheter, nemlig raudåten. Han fortalte hvordan Zooca Calanus har utviklet det som for to tiår siden startet som et initiativ i universitetsmiljøet i Tromsø, til de i dag har bygd opp verdens første raudåtefabrikk som har kapasitet til å produsere 10.000 tonn raudåte i året.

Deretter geleidet utviklingsdirektør i Stella Polaris, Jaran Rauø, oss gjennom historien til Stella Polaris. De er en av verdens ledende produsenter og leverandører av kaldtvannsreker til aktører innen dagligvare, storhusholdning og industri over hele verden. Noe av det mest spennende for oss var hvordan de jobber for å utnytte rekeskallet, som utgjør 40 prosent av reken, og ikke minst hvordan de ser for seg å redusere klimaavtrykket fra rekefisket og prosesseringen på land.

Klyngeleder Line Kjelstrup i vår søsterklynge Biotech North avsluttet programmet på Kystens hus med å fortelle hvordan de brenner for å bidra til at deres medlemmer kommer seg frem i markedene raskere og med større suksess. Biotech North samarbeider med Blue Legasea, blant annet under «Land møter hav»-prosjektet.

Konferansedeltagelse

Klyngeturen fortsatte på torsdagen med deltagelse på FHF sitt hvitfisk seminar, og Torskefiskkonferansen i regi av Norges Sjømatråd og Norges Råfisklag.

Hvitfiskseminaret til FHF er en viktig arena for deling av kunnskap, erfaringsutveksling og diskusjon om sentrale temaer i hvitfisknæringen. På programmet i år satt FHF søkelys på kvalitet, ressurskontroll og automatisering. Magnus Myhre og Bendik Toldnes fra Sintef, som også var med på vår klyngetur, fortalte blant annet om fersk linefanget brosme som filetprodukt og automatisk sortering av innmat fra torsk. I tillegg fikk vi høre flere innlegg om mulighetene og utfordringene med automatiske veisystemer.

Fra FHF sitt hvitfiskseminar gikk turen videre til Torskefiskkonferansen. Denne konferansen var igjen fulltegnet og 450 deltagere fra næringen var samlet på The Edge for å høre om sjømatrikets tilstand. Vi fikk servert et variert og tettpakket program og leder for bærekraft i SpareBank 1 Nord-Norge, Ragnhild Dalheim Eriksen, fortalte at sjømatnæringen leverer på bærekraft i dag, men at bankene vil kreve at en jobber stadig mer systematisk for å påvirke på de områdene en har mest positiv påvirkning på ESG.
- EU sine krav til bærekraft påvirker vår tilgang til kapital. Klimarisiko påvirker oss allerede, resulterer i dag i konkrete krav i låneprosessen. Vi har satt oss som mål om at utlånsporteføljen vår skal ha null utslipp i 2040, sa Dalheim Eriksen.

Vi fikk også høre om hvordan KIWI slår et slag for fisk i sine butikker med slagordet «Sunnhet til folket!» og hvilke mål de har satt seg for å øke fiskekonsumet i Norge. Dette er gode nyheter med tanke på at Sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd innledet sitt innlegg med at eksporten av norsk hvitfisk ikke er noen solskinnshistorie for tiden. Han fortalte at internasjonale forbrukere bytter ut norsk fisk med rimeligere fisk som pollock. Hestvik Brækkan ble fulgt opp av sine kolleger som jobber for å øke kjennskapen og preferansen til sjømat fra Norge. De jobber knallhardt for at internasjonale kunder skal ønske å velge hvitfisk fra Norge. Fellesnevnere var blant annet viktigheten av opphavsmerking, convenience (lettvint), og smakebiter av den nye internasjonale kampanjen for promotering av norsk torsk og skrei – «Explore Norwegian cod».

På tampen av konferansen ble Jan-Erik Pedersen og Ronny Henriksen med båten «Røstjenta» kåret til «Årets kvalitetsfisker 2023» for å levere villfanget fisk og skalldyr av førsteklasses kvalitet. Kåringen gjøres av Norges Råfisklag, og det var markedssjef Synne Guldbrandsen som fikk æren av å gjøre stas på de to. Pedersen og Henriksen har fisket sammen i 17 år, både på tidligere fartøy og nå på «Røstjenta». De oppsummerte ganske enkelt hva som var hemmeligheten bak deres suksess;
– Vi behandler all fisk som om vi selv skulle hatt den med hjem til middag med familien.

Takk for godt bidrag og gode diskusjoner på vår klyngetur til medlemsbedriftene Pretio, Cfood Norway, Bluewild, Eagle Enviro, Optimar, Sintef, Strand rederiet, Doxacom og Ocean Visioneering!

Se video fra turen her:

Grønn omstilling gjør at mange i fiskerinæringen snakker om fremtidens fiskebåt. La det være klart med en gang. Villfanget fisk har lavt klimaavtrykk og er en god proteinkilde til bærekraftig og sunn mat. Allikevel innser næringen at dette ikke kan være en hvilepute, men at man stadig må fornye seg for å ytterligere jobbe for lavutslippssamfunnet og for å utvikle teknologi som er enda mer effektiv enn hva vi har i dag.

Jeg er glad i å fiske og bruker litt tid på denne hobbyen. Jeg er heldig som bor ved kysten og har kort vei til havet for å forsyne meg av matfatet og alt det flotte havet har å by på. Når jeg er ute på en av mine fisketurer er det ofte både store og små fiskebåter passerer meg. Når jeg ser disse fartøyene, undrer jeg meg noen ganger over hvordan fremtidens fiskebåt kommer til å se ut. Vil den være større, mindre, bredere eller smalere? Vil den ha et radikalt annet design, eller vil den kanskje være drevet av en atomreaktor om bord?

Kapasitet for fremtiden

Nylig var jeg med å arrangere en workshop for prosjektet Fisk 4.0. Dette er et prosjekt som går på tvers av fiskerinæringen og maritim næring, og som skal bygge forsknings- og utdanningskapasitet for den havgående flåten. I et slikt prosjekt, hvor man skal bygge kapasitet for fremtiden, kommer man ikke unna å snakke om fremtidens fiskebåt. Prosjektet har samlet en sterk prosjektgruppe med bedrifter som Lerøy Havfisk, Nordic Wildfish, Optimar, Skipsteknisk og Teknotherm. Jeg tenker at fiskerinæringen er en kunnskapsintensiv og erfaringsbasert næring. Gjennom mange tiår har fiskerne bygget seg opp erfaringer om hvor fisken kan fanges og hvordan den skal håndteres om bord på en skånsom og effektiv måte.

Kunstig intelligens og automatisering

For å få til dette er man avhengig av at maskinene om bord fungerer som de skal. Hvis de ikke fungerer, må noen om bord ha kunnskap om å få de i gang igjen. Noen ganger må det ekte Reodor Felgen- løsninger til for å få til dette. Dette er styrken til fiskeren. Han eller hun, er handlekraftig, løsningsorientert og praktisk dyktig. Derfor var det interessant å høre perspektivene og fokuset fra aktørene i FISK 4.0 om hvor stor betydning kunstig intelligens, automatiserte løsninger og digitale flater vil få med å utforme fremtidens fiskebåt. Kunstig intelligens, maskinsyn og digitale løsninger vil spille en stor rolle, og vi har foreløpig ikke sett alle mulighetene denne teknologien vil gi for næringen.

Annen kompetanse

Jeg er sikker på at den største forskjellen på dagens fiskebåt og fremtidens fiskebåt ikke ligger på fysisk design eller utseende, men på innholdet i den og hvordan nye løsninger har tatt over arbeidsintensive, manuelle og tunge operasjoner om bord. Jeg tror på ingen som helst måte at fiskeren vil forsvinne, men jeg er overbevist om at kompetansen til de om bord vil være annerledes enn den er i dag. Det vil fortsatt være behov for fiskere som er handlekraftige, løsningsorienterte, praktisk dyktige og som liker å «ta i et tak», men på fremtidens fiskebåt må fiskeren også kunne håndtere digitale flater og verktøy på en helt annen måte enn de må i dag. Kanskje må de kunne programmere samtidig som de lager en Reodor Felgen- løsning som ingen andre har sett før?

Mange bekker små

For å komme tilbake til starten. Når fremtidens fiskebåt utvikles er det forskjellig argumentasjon som brukes om hvorfor akkurat dette fartøyet er bygget for fremtiden. Alle har som mål å bygge fartøy som er energieffektive, sikre og gir gode arbeidsvilkår for de om bord, men teknologien og løsningene som brukes for å få til dette er forskjellig. Dette er også nøkkelen til videre utvikling. Det er mange bekker små som gjør en stor å i denne sammenheng. Vi vil aldri få et klart bilde over hvordan fremtiden vil se ut. Da må vi jobbe med den kunnskapen vi har, utvikle den videre, se nye muligheter og sette retning etter hva vi ser i horisonten.

Denne kronikken sto først på trykk i Fiskeribladet 07. November 2023.

Foto: NCE Blue Legasea

På kontoret til Arctic Bioscience i Hovdebygda, i fantastiske naturskjønne omgivelser, treffer vi Sofie Kjerstad Bergh og Per Christian Sæbø. De presenterer de to selskapene og forteller om en spennede reise mot farma- og nutramarkedet, med sine produkter basert på silderogn og nå under utvikling; microalger. 

Arctic Bioscience jobber med marine Omega-3 produkter og har kosttilskuddsproduktet Romega på markedet idag.

I Romega, som er ekstrahert fra silderogn, er mye av Omega-3-fettsyrene bundet til fosfolipider i stedet for triglyserider, som mange marine olje produkter på markedet består av idag. Fosfolipid finnes i rogn, og har andre egenskaper enn triglyserid. Silderogna er lokalt høstet og prosessert og inneholder en rekke livsviktige stoffer for utviklingen av sild, som også kan være godt for helsen for mennesker.

Fosfolipider er gode emulgatorer, som gjør at de enklere blandes med vann enn triglyserid gjør. Dette er viktig for opptak av fettsyrene i kroppen, og at de transporteres dit de skal i kroppen. 

Basert på veldig lovende resultater fra en tidligere studie, som undersøkte effekten av silderogn mot psoriasis, satser nå Arctic Bioscience videre på utvikling av et potensielt legemiddel mot psoriasis i et stort klinisk studium: HRO350. Dette er et dobbel-blind-forsøk der en gruppe pasienter med psoriasis tar enten Romega eller placebo. Legemiddelutvikling er som kjent både en langvarig og kostbar prosess, og det vil ennå gå flere år før det nye legemiddelet kommer på markedet.

Arctic Algae starta opp på Larsnes, og arbeider med å produsere biomasse som Arctic Bioscience kan bruke til utvikling av nye produkter. Sofie ser på hvilke typer alger som produsere hvilke fettsyrer, og dyrker alger på laboratoriet både fototroft og heterotroft. I tillegg til å kjøpe inn arter av alger, var de ute i nærområdet og hentet inn lokale prøver. Ho forteller om et RFF-prosjekt sammen med NIVA og NORCE. Resultatet fra prosjektet skal lede bedrifta til neste steg i utviklingen. Alger har mange andre helsegunstige stoffer enn omega-3, som essensielle vitaminer og karotenoider. Dette er interessant å se videre på i framtiden! 

Etter et hyggelig besøk på kontoret og på laboratoriet drog vi innom en helsekostbutikk i Ørsta for å se hvordan Romega promoteres i butikkhyllene. Her slo vi av en prat med May-Britt Overå, som har lang erfaring av salg av kosttilskudd. Hun kunne fortelle at de opplever god etterspørsel og har mange faste kunder på silderogn produktet fra Arctic Bioscience.  

Vi gleder oss allerede til neste bedriftsbesøk, dette var lærerikt!

Torsdag 12.oktober ble "Plastdagen 2023" holdt på Dokkhuset i Trondheim, i regi av NTNU og prosjektet CirCOP (Circular Chains in Ocean Plastics) finansiert av Handelens miljøfond. Fokuset under dagen var på plastutslipp, resirkulering og bærekraftige løsninger. Arrangementet er ein del av prosjektet CirCOP, Circular Plastic, ledet av Karl Klingsheim. Støtta frå Handelens miljøfond gjekk blant anna til at 27 studenter ved NTNU fikk utplasseres i bedrifter over sommeren 2023 for å lære om sirkulærøkonomi, plastproblemtatikken og nye løsninger. Funnene fra disse sommerjobbene ble presentert i postere under Plastdagen. Studentene fikk muligheten til å pitche foran forsamlingen, som skulle stemme frem den beste plakaten. 

Vår prosjektassistent Sandra Kyrkjebø deltok med sin poster og pitch om sirkulærøkonomi og sirkulære tjenestemodeller. Sandra var i sommer utplassert hos Ogoori, og var så heldig å bli kåra til beste plakat og vant premien på 5000kr. Vi gratulerer!

Fra Ålesund deltok i tillegg Ingrid Høydal og Åsta Skaug fra Mørenot på scena for å pitche sine postere, og de fikk fantastiske tilbakemeldinger.

Alle foto: Kristina Kjersem

La oss utforske historien bak Pretio og deres vei for å bidra til en mer bærekraftig verden.

Nominert til IDC sin bærekraftspris 

Pretio er altså en av 5 nominerte til IDC sin bærekraftspris. Om du ikke kjenner til IDC fra før, så er IDC Norges største industridesignkonferanse hvor man samler bransjekollegaer, kunder, bedrifter, utdanningsinstitusjoner, studenter og designrelaterte organisasjoner i Giske’s fabrikkhaller. Bærekraftsprisen, som er en av flere priser under konferansen,  går til et selskap fra Møre og Romsdal som har designet en løsning som gir økt bærekraft. Prisen skal fremheve en regional virksomhet eller organisasjon som viser vei, er bevisste samfunnsaktører, og motiverer andre aktører til å sette søkelys på bærekraft. 

 Vi spurte Rune hvilke tanker han hadde om å bli nominert til denne prisen på et så tidlig stadium i bedriftens utvikling. 

Rune Frostad. Foto: Anne Marte Vestre Berge

"Pretio er et ungt selskap, og det er veldig inspirerende å bli lagt merke til. Det er en annerkjennelse for vårt selskap og den jobben som er gjort at vi allerede nå er blitt nominert til bærekrafts prisen hos IDC Awards. Vårt fokus på FN’s bærekraftsmål, forskning og verdiskapning med minst mulig avtrykk viser at vi har valgt riktig prosess. Nominasjonen er viktig både i nåtid og fremtid og vi er takknemlige for oppmerksomheten."

Inspirasjonen bak 

Rune forteller at den viktigste inspirasjonen bak beslutningen om å etablere Pretio AS, er potensialet i de store mengdene lite utnyttet restråstoff og avskjær fra fiskeri og landbasert foredlingsindustri. Andre faktorer er imidlertid også viktige drivere bak forretningsideen, som det å kunne tilfredsstille samfunnets økende krav og fokus på bærekraft. 

Rune har selv gjennom sin karriere jobbet i mange av de ulike leddene i verdikjeden; fra fiskebåt til fiskemottak, via produksjons og teknologi – ansvarlig for prosessanlegg og etter hvert systemleverandører av avanserte prosessanlegg for internasjonal næringsmiddelindustri. Han forteller at denne erfaringen har gjort det mulig for han å se potensialet som ligger i økt verdiskaping fra de store mengdene restråstoff som er tilgjengelig. Det var dette som i hovedsak ledet frem til etableringen av Pretio AS i 2022, med målsetting om å bli en produsent og global markedsaktør av høyverdige produkter med ingredienser til næringsmiddel- og helsekostindustrien. 

En bærekraftig forretningsmodell

Pretio’s engasjement for bærekraft står altså i kjernen av deres forretningsmodell. Pretio sikrer bærekraft og økt verdiskapning ved å transformere det som tidligere var lite utnyttet restråstoff fra fiskeri- og foredlingsindustrien. 

"Vår nyutviklede prosess og produktportefølje er basert på bruk av restråstoff som hode, skinn og bein fra torskefiskeriene. Dette er hittil en lite utnyttet ressurs med begrenset verdiskapning for fiskeriene. Med vår teknologi og forretningsmodell vil vi kunne tilby høyverdig protein og kollagenprodukter med en kvalitet som gjør det attraktivt for næringsmiddel- og helsekostindustrien i et voksende globalt marked."

På spørsmålet om hvordan Pretio aktivt jobber for å sikre bærekraft i bedriften svarer Rune at de blir en stor mottaker av restråstoff fra fiskefartøy og landbaserte anlegg. Dette vil bidra til en større interesse for næringen å ta vare på hoder og avskjær og dermed øke utnyttelsen av villfanget biomasse. Han sier at dette vil være et godt bidrag til verdiskapning og økt bærekraft i fiskeriene. 

Vi vil tilby høyverdige ingredienser til helsekostindustrien med et langt lavere klimaavtrykk enn tilsvarende ingredienser. 

Restråstofftilgangen i dag er dominert av animalsk slakteavfall fra storfe og svin, samt oppdrettsfisk som kommer fra varmere land. Med produksjon i Norge med god tilgang på fornybar energi, restråstoff fra villfanget fisk og godt klimaregnskap vil det ytterligere bidra til redusert klimaavtrykk. 

Rune oppsummerer slik hvordan Pretio bidrar til lønnsom og bærekraftig verdiskapning

• Økt utnyttelse av villfanget biomasse
• Både fisker og landanlegg vil få bedre betalt
• Det vil skape nye arbeidsplasser i næringen
• Produksjon basert på fornybar energi (norsk vannkraft)
• Markedet får tilgang til nye høyverdige produkter med lavt klimaavtrykk

Markedsvekst og konkurransefortrinn

Rune Frostad forklarer videre at Pretio vil tilføre markedet et konkurransemessig fortrinn ved å tilby produkter basert på villfanget råstoff fra norske og nord-atlantiske farvann. 

"Marine kollageningredienser er et voksende marked med forventet årlig vekstrate på 6-7%. Vårt konkurransemessige fortrinn vil ligge i produkter basert på villfanget råstoff fra norske og nord-atlantiske farvann. Dette er fortrinn som allerede har en god markedsmessig klang i det internasjonale markedet. At vi kan tilby produkter som vil skåre godt på enhver bærekrafts rangering og en karbonintensitet som vil være opp i mot 80-90% lavere enn sammenlignbare produkter, vil bli et viktig konkurransefortrinn i det internasjonale markedet".

Veien til det globale markedet 

Fra høsten 2022 og fram til i dag har Pretio gjennomført et utviklingsløp med produksjon eksternt.

"Vi har mulighet til å leie-produsere eksternt i en periode fra årsskiftet 23/24 dersom vi finner det ønskelig. Produktene våre er gjennom kontakt og vareprøver blitt vurdert av store utenlandsk kunder og distributører og det er bekreftet at kvaliteten er meget god. Markedet er interessert i våre produkter", sier Rune. 

Rune poengterer og at når tiden er riktig og planlagte investeringer og installasjoner er komplett på fabrikken deres i Fjordgata 50, Ålesund, vil de gå enda mer aktivt ut i markedet. 

Verdi av medlemskap i NCE Blue Legasea

"Vi opplever å ha blitt tatt god imot av organisasjonen og de andre medlemmene. Som ny bedrift oppleves Pretio å bli ansett for å ta en viktig rolle i sektoren og bidragsyter for forsterket sirkulærøkonomi med med utnyttelse av en bærekraftig matkilde."

Som medlem i Blue Legasea forteller Rune at de deltar på de arenaene hvor de møter representanter fra fiskeri, sjømatproduksjon og leverandørindustri, hvor alle er åpne for å samarbeide på tvers av sine selskaper. Videre mener han at samarbeid, kunnskapsdeling og nettverk er viktig for å kunne styrke og utvikle en bedrift i vekst. 

Fotograf: Maren Haanshuus Mikkelsen

Siste fredagskveld i september var siste dag av forskningsdagene, ein festival for å skape entusiasme for forskning. Denne kvelden var det Researcher's night for vgs- og ungdomsskuleelevar hos Atlanterhavsparken. Blant anna Helse Møre og Romsdal HF, Marint Kompetansesenter, Møreforsking, NTNU i Ålesund og Atlanterhavsparken viste fram sin forskning gjennom ulike aktivitetar. Ikkje berre var kvelden stjernespekka med klyngemedlemmer, men vgs-elevar frå forskerlinja på Spjelkavik vgs og masterstudent Magnus Renaa viste fram sine forskingsprosjekt. På programmet stod taresmaking, iskremlaging, blodtypetesting, tårnbygging, IBS-forsking, Blue-bots-konkurranse, undervanns-ROV, undersøking av mikroplast i fiskegjeller og mykje anna spennande.

Pangstart for Researcher's night i atlanterhavstanken! Fotograf: Sandra Kyrkjebø

Opningsperemonien var spektakulær og fylt med fleire kule eksperiment, der elevane stod som sild i tønne og nokre fekk delta i eksperimenta. Etter showet spreidde elevane seg ut til alle kantar av Atlanterhavsparken for å besøke aktivitetane og utstillingane. Det var stor pågang overalt og elevane flokka seg rundt kvar aktivitet. Eg såg meg nødt til å vente til litt ut på kvelden for å få snakka med alle deltakarane.

Eg slo av ein prat med teknisk sjef for Atlanterhavsparken, Sigbjørn Anton Lerstad. Fotograf: Maren Haanshuus Mikkelsen.

"Verkeleg imponerande oppmøte for ein fredagskveld" Anton seier at det kjekt at såpass mange vgs- og ungdomsskuleelevar møter opp seint ein fredag heilt frivillig. Det er ikkje vanskeleg å forstå at arrangementet freista, da forskingsdagane hadde så mange interessante prosjekt å lokke med. På kjøkkenet hos Anton i Atlanterhavsparken får elevane lage sin eigen is og sine eigne godteridrops, og får lære litt om fysikk og kjemi i prosessen. Det seier noko om engasjementet for forsking og innovasjon blant dei yngre i regionen. Anton synst det er utruleg kjekt å sjå engasjementet for kvelden. Han fortel også at forskingsdagane arrangerast over heile verda, så opplegget her i Ålesund er ein del av eit større  internasjonalt program.

Linda Tomren, kurskoordinator i Marint Kompetansesenter var oppglødd av entusiasmen til elevane. Fotograf: Maren Haanhuus Mikkelsen

Linda fortel at dagen så langt har vore kjempekjekk, og ho skulle ønske ho kunne ha vore overalt på atlanterhavsparken på denne spennende dagen. Framfor utstillinga "Holmer og skjær" hadde dei rigga til med VR-utstyr for å la elevane få prøve seg på å styre ein virtuell båt inn mot Brosundet. Eg venta tolmodig til siste elev var ferdig, så både eg og fotograf Maren fekk prøve oss. 

Som relativt ferske skipsførarar gjekk det fort i svingane for oss begge. Fotograf: Maren Haansuus Mikkelsen

Atlanterhavsparken serverte sukkertarechips, som skribent ikkje var fremmed for å prøve. Fotograf: Maren Haanshuus Mikkelsen

Vi blei mottekne med smil hos Møreforsking sitt bord, der elevane skulle lukte og gjette på seks ulike boksar med ulike proteinkjelder. Linn og Mira frå Møreforsking fortel at det var vore mange entusiastiske elevar innom dei for å lukte og gjette på dei ulike produkta. Fleire har også gjetta heilt riktig. Blant produkta var krill, erter, bønner, makroalger, sildemelke og fiskeslam. Dei fortel at nokre av elevane som har vore innom ønsker å bli forskarar ein dag! 

Linn Kristin Akslen-Hoel og Miroslava Atanassova frå Møreforsking i full sving under Researcher's night i Atlanterhavsparken. Fotograf: Maren Haanshuus Mikkelsen.

Det var ein gira, inspirert og sikkert litt sliten gjeng vidaregåandeelevar som forlot Researcher's night da kvelden tok slutt kl.21.30. Kvelden gav nok mange inntrykk, og det er liten tvil om at forskingsdagane kan har vore med på å motivere neste generasjons forskerspirer.

Vi i NCE Blue Legasea er stolte av å være en av flere bedrifter som sammen med NTNU Ålesund gjør det mulig å gi studentene en mulighet til å utforske potensielle karrieremuligheter. Som en av 18 deltakende organisasjoner har vi erkjent betydningen av å gi studenter innsikt i vår daglige virksomhet og bransje. Derfor har vi utlyst en internship plass som en del av dette programmet og ser fram til å ønske en ny student velkommen tidlig neste år. 

En helhetlig tilnærming til læring og utvikling

NTNU Ålesund har dedikert seg til å gi studentene kunnskap og ferdigheter som er relevante for det virkelige arbeidslivet. Studenter søker internship ved å sende inn søknad og CV, på samme måte som vanlige stillingsutlysnigner. De gjennomgår først en intern vurdering med faglæreren før de blir kalt inn til «speed intervju» med potensielle bedrifter. Etter intervjuene prioriterer bedriftene hvem de ønsker å tilby internship plassene til. Denne rekrutteringsprosessen gir studentene verdifull erfaring med jobbsøking og bidrar til å sikre god match mellom student og bedrift. Samtidig legges det vekt på refleksjon, og deling av erfaringer og kompetanse med andre gjennom undervisningsressurser og publikasjoner fra prosjektet.

Deling av erfaringer

NTNU vil samarbeide tett på praksisorganisasjonene gjennom internship-perioden. Som praksisorganisasjon blir man en del av bedriftsnettverket deres og har muligheten til å delte på fellessamlinger med fokus på erfaringsutveksling og læring mellom organisasjoner. 

Karrieredagen 2023

Den 22. september deltok vi, i forbindelse med InnoPraksis, på karrieredagen på NTNU. Her presenterte vi oss selv var etterpå tilgjengelig på stand for å gi studentene mulighet til å bli kjent med oss. I den anledning lagde vi en kort filmsnutt som enkelt forklarer hva vi i NCE Blue Legasea jobber med og hva vi kan tilby en student som intern hos oss. 

Klikk på bildet under for å se filmen

Vi ser frem til å ønske en dyktig student velkommen i januar 2024. 

Tradisjonelt har omega-3-markedet vært preget av solid forskning og høy forbrukerbevissthet. Imidlertid står vi nå ved et vendepunkt hvor samarbeid er nøkkelen til å takle utfordringer knyttet til forsyningskjeden og forstå hvordan teknologi, spesielt kunstig intelligens (AI), vil forme vår fremtid. Samtidig må vi også utforske innovative måter å fremme omega-3 på for å sikfre vedvarende vekst. 

GOED Exchange i Athen vil utforske disse temaene og mer. Konferansen gir den globale omega-3-industrien en unik mulighet til å samle seg og diskutere aktuelle bransjetrender og bekymringer, knytte nye kontakter og få innsikt fra nøkkelaktører. Årets agenda inkluderer emner som kunstig intelligens og kundeopplevelse, utfordringer knyttet til europeisk emballasje, utvikling innen e-handel, de nyeste bærekraftstrendene og innovative tilnærminger til markedsføring av fremtidens omega-3-produkter.

Registrer deg nå!

Du kan delta på arrangementet både fysisk og virtuelt. Det tilbys rabatter for tre eller flere deltakere fra samme selskap.

Blue Legasea medlemmer får som partnerbedrifter med GOED spesialpris til GOED Exchange 2024. USD 1495,- pr person eller USD 795,- pr pers dersom du velger å delta virtuelt.

Virtuell registrering gir tilgang til direktesendte videoer av alle presentasjoner, all forhåndsinnspilt materiale og lysbilder, samt innholdet i arrangementets app.

Vi oppfordrer alle interesserte til å delta på GOED Exchange 2024, hvor vi sammen vil utforske fremtidens muligheter innen omega-3-industrien.

Alle foto: Sandra Kyrkjebø

Bedriftsmesser og karrieremesser er viktige møteplassar både for bedriftene og for besøkande. Når utbytet frå slike dagar kan vere rike diskusjonar, møte med nye og kjente og kanskje til og med nye samarbeid, er det liten tvil om at det lønar seg å setje av ein dag eller to til dette. Som nyansett i Blue Legasea, og fersk i næringslivet, sit eg kanskje med ein ekstra dose nysgjerrigheit og er ivrig på å lære meir om kva som kan kome ut av bedriftsmesser. Eg har difor teke turen til fiskerimessa BlueFish EXPO på Sparebanken Møre Arena for å undersøke kva bedriftene, og eg, får ut av dagen.

Nysgjerrig på kva forventningar medlemma våre har til dagen, går eg opp til scena der første foredragsholder står og gjer seg klar. Der står Frode Blålid, administrativ leder for Nuas Technology. Eg introduserer meg, og fortel at eg vil ta litt bilder og kjem med nokre spørsmål i etterkant.

Frode trekk fram at det er fint å kunne bidra til å skape diskusjon rundt bruk bruken av restråstoff frå fisk. Han leverte ein flott presentasjon om berekraftige ingrediensar og viktige verknadar, bl.a. korleis det kan bidra til meir robuste lokalsamfunn. Bruk Fisken! Slik starta presentasjonen. Han kjem heile vegen frå Rissa, Fosen for fiskerimessa for å treffe den marine og maritime næringa i Ålesund.

Klyngemedlemma Sparebanken Møre og Optimar held deretter svært lærerike og inspirerande presentasjonar. Cecilie Myrstad frå Sparebanken Møre snakkar om ESG og berekraftsrapportering, og kva som må til for å klargjere bedrifta for dette, eit aktuelt tema som omfattar alle bedrifter, og som er stort behov for. Viggo Breivik frå Optimar snakkar også om berekraft, og krydrar med både historie og visning av ny teknologi. Eg ser hurtig notatskriving frå salen undervegs, det er tydeleg at dette treff.

For meg som er interessert i å lære meir om bedriftene, kan eg trygt seie at eg fekk fleire i prat på messa enn eg har fått gjennom å sende e-post frå stua mi. Dette tenkte eg også den gangen eg var arbeidssøkande student på karrieremesser. Eg har sett rike diskusjonar, CV- og søknadsutveksling og til og med uformelle jobbintervju skje på slike messer tidlegare. Eit utvida nettverk har også hjelpt meg i mange samanhengar, kanskje har eg desse karrieremessene å takke for det? Eg undrar meg likevel over at det var færre besøkande enn eg førestilte meg, men for min del blei det berre enklare å kome til.

I tillegg til å skape diskusjon, er ei forventning til dagen at messa skal vere ein stad å finne nye samarbeidspartnarar. For Frode resulterte dagen i nokre nye kontaktar, og hyggeleg møte med «gamle», fortel han med eit smil.

Kort om Foodture AS

Kjernen i konseptet deres er å produsere matvarer så fremtidsrettet, rasjonelt og bærekraftig som mulig. Selskapet har hentet inspirasjon fra den gamle fiskerbonden som høstet både fra den grønne og blå åkeren og utnyttet alle ressursene på en nøysom og respektfull måte. I deres kontekst innebærer det at råvarer fra landbruket og fra havbruk og fiske bearbeides i et felles foredlingsanlegg med fokus på høy automasjonsgrad og effektiv utnyttelse av alle råvarer og innsatsfaktorer. Synergien består i at foredling av kjøtt og fisk/marint råstoff kan benytte felles kompetanse, delvis samme produksjonsutstyr og felles infrastruktur for å sikre ressursoptimalisering og gir grunnlag for høy produktivitet og kosteffektiv produksjon. 

Blågrønn innovasjon

Foodture samler aktører fra blå og grønn næring under samme tak, med mål om å skape innovative, sirkulære og lønnsomme produktkonsepter sammen og hver for seg. Selskapet har ambisjoner om å være ledende på både bærekraft og teknologi.

– Verden trenger mer bærekraftig protein, og vi ønsker å være med å endre måten vi tenker og tilvirker mat på. Det skal vi gjøre gjennom det nye selskapet, forteller Jon Daniel Nesje, daglig leder i Edelgard AS og det nyetablerte Foodture AS.

Hvilken nytte ser dere av å være med i klyngen

- For å realisere ambisjonene for Foodture trengs det innovasjon på flere områder. Vi ser på Blue Legasea med sitt brede spekter av medlemsbedrifter som et svært spennende nettverk å spille på i de prosessene vi skal gjennom.

- Vi forventer å bygge nettverk og kunne samarbeide med andre klyngebedrifter i relevante prosjekter, samt delta i Blue Legasea sine øvrige aktiviteter.

Hva kan Foodture bidra med i klyngesamarbeidet?

- Selv om Foodture foreløpig ikke har egne ansatte, så involverer vi nøkkelressurser både fra Edelgard og andre partnere. Foodture kan derfor bidra med nettverk og tilføre kompetanse og perspektiver som kan være interessante for andre medlemsbedrifter, og kan komme til nytte i relevante klyngeprosjekter.

Vil du vite mer om selskapet? Sjekk ut nettsiden deres https://foodture.no/ 

Sofie er nå inne i sitt tredje år av studiene innen Biomarin innovasjon ved NTNU i Ålesund. På den andre siden har Sandra nylig fullført sin bachelor i Bioteknologi ved NTNU i Ålesund. De ser begge fram til å bidra og bruke kompetansen sin til å støtte våre framtidige prosjekter.

Jeg har alltid hatt en interesse for innovasjon og nytenking og gleder meg til å bli en del av et team som jobber med nettopp dette, sier Sofie Paulsen

Sandra og Sofie vil jobbe aktivt med å hjelpe til på planlegging og gjennomføring av både mindre og større arrangement, samtidig som de vil fokusere på effektiv markedsføring gjennom sosiale medier.  En annen oppgave de vil ta fatt på i løpet av det kommende halvåret, er å markedsføre våre klynge-medlemmer internt i klyngen. Dette vil bli gjort gjennom nyhetsbrev der vi deler informasjon om medlemsbedriftenes pågående prosjekt og aktiviteter.

Eg har ei spesiell interesse for sirkulærøkonomi, og gler meg til å bruke kunnskapane mine inn mot prosjekter, sier Sandra Kyrkjebø

Vi oppfordrer dere til å holde øye med kommende prosjekter og nyheter fra oss. Ta gjerne kontakt med Sofie og Sandra når anledningen byr seg. Vi ser fram til å bli bedre kjent med dere og fortsette vårt arbeid med å skape positive endringer sammen.

- Vi har lenge ønsket oss studenter som en del av prosjekteamet vårt, og er strålende fornøyde med å ha Sofie og Sandra på plass denne høsten. Vi håper å kunne gi de et innblikk i det som vi mener er verdens beste næring, og håper at de blir motiverte til å fortsette sine karrierer i marin næring. Ta vel imot de når de tar kontakt med dere, sier klyngeleder Wenche Uksnøy

Foto: Anne Marthe Vestre Berge

Dette er en artikkel skrevet av prosjektleder i NCE Blue Legasea, Ole-Johnny Ødegaard. Artikkelen ble først publisert 20. august 2023 i Fiskeribladet.

Gode ledere er viktig for å skape godt samarbeid, gode endringsprosesser, godt arbeidsmiljø og lønnsomme bedrifter. Det kan være dyrt å sende medarbeidere på lederkurs, men har vi egentlig råd til å la være?

Konsekvensene av dårlig ledelse kan være store. Det kan føre til dårlig trivsel på arbeidsplassen og demotiverte ansatte, som igjen kan lede til lavere produktivitet og høyere sykefravær.

Ledere rekrutteres internt

Toppledere i bedrifter er gjerne skolerte innenfor ledelse eller har valgt en karrierevei som gjør at de i større grad er rustet til å lede på en god måte når de kommer i den posisjonen. Ser man på mellomledere eller formenn og skiftledere kan de ha havnet i posisjonen sin relativt tilfeldig, eller ofte fordi de er svært gode fagpersoner på sitt område. 

Disse trenger også ballast og faglig påfyll for å utøve ledelse på en god måte. Det er i dag arbeidstakers marked og det kan være vanskelig å få tak i de beste hodene. Det fører til at flere ledere rekrutteres internt. Disse kan være gode kulturbærere og ambassadører i bedriftene, men det er ikke selvsagt at disse er de beste til å lede.

I tillegg til å være gode fagpersoner må de får lov til å utvikle lederegenskapene sine gjennom faglig påfyll. «Kunnskap og refleksjon om ledelse gir mellomledere, formenn og skiftledere trygghet i rollen. Økt trygghet gir økt mestring, og dermed bedres evnen til å utøve lederrollen» sier Nina Fuglebakk, Seniorrådgiver i GAGN Consulting.

Omstilling må til

Vi er i dag inne i en av de største omstillingene i Norsk næringsliv i nyere historie. Grønt skifte, med krav om lavere utslipp og bedre bruk av ressurser, gjør at mange bedrifter må tenke nytt og operere på en annen måte enn de har gjort tidligere.

Dette krever endring. For å få til god og varig endring er det en forutsetning at man har de ansatte med på laget, det er ikke nok å vedta eller endre en strategi og håpe at de ansatte biter på. Snorre Glærum Strand, CEO i GC Rieber VivoMega AS sier det slik; «Mellomledere, formenn og skiftledere utgjør ofte broen mellom overordnet ledelse og ansatte og er en viktig ressurs for bedriftene. De skal være med å sikre effektiv kommunikasjon, iverksette strategier og skape en positiv arbeidskultur som motiverer ansatte til å yte sitt beste. Lederutvikling i hele organisasjonen kan også være med på å sikre kontinuerlig tilpasning til endringer i markedet og teknologi som resulterer i økt produktivitet, innovasjon og langsiktig suksess».

Gode ledere er ikke en selvfølge

I Norsk sjømatindustri er det i dag flest små og mellomstore bedrifter. De fleste av disse bedriftene har ikke en stor ledergruppe og et organisasjonskart som strekker seg over flere sider, men jeg er sikker på at alle har ledere på ulike nivå som er viktige for å få den daglige driften til å gå best mulig.

Gode ledere påvirker engasjement og produktivitet hos de ansatte i positiv retning og skaper trivsel og motivasjon på arbeidsplassen. Gode ledere er ikke en selvfølge, men mange kan utvikle seg til å bli det med rett veiledning og mer skolering.

Man trenger ikke nødvendigvis ha formelt personalansvar for å være en viktig leder i en bedrift, og faglig påfyll om ledelse bidrar til bevisstgjøring av egen atferd og hvordan man positivt kan påvirke bedriftens utvikling.

Lederutvikling i hele organisasjonen

Vi kan slå fast at lederutvikling i hele organisasjonen er viktig, men hvorfor er det ikke flere som har fokus på det og gjør noe med det? Kostnad er en av årsakene. Kostnad i form av kursavgifter, men også kostnad knyttet til å sende bort viktige medarbeidere og ledere i en hektisk arbeidshverdag. 

Derfor er det viktig at bedriftsnære organisasjoner som Blue Legasea, våre hjelpere og virkemiddelapparatet legger til rette for kompetanseheving også for ledelsesfaget. Vi tar ned risikoen for bedriftene i form av tilpassede kurs og vi bidrar til at flere kan få faglig påfyll. Bedriftene på sin side må gi de ansatte nok tid og se på muligheten istedenfor utfordringen ved å sende bort viktig personell som de trenger for å få den daglige driften til å gå rundt. De langsiktige ringvirkningene ved å gjøre dette kan være langt større enn den kortsiktige utfordringen.

Bildet: Samarbeidspartnere samlet under kickoff i Aveiro 14. juni. 

– Dette prosjektet er noe vi bare måtte være med på, og som vi, sammen med våre partnere, må klare å gjennomføre på en god måte. Vi gjør dette ikke bare for oss selv, men også for generasjoner som kommer etter oss. Halvparten av menneskeheten er kvinner. Også den halvparten må være del av den økonomiske utviklingen, og her er havnæringene viktige. Derfor må vi alle lidenskapelig forplikte oss til å sikre at dette prosjektet blir en suksess, sier Laurence Martin, leder for den italienske maritime organisasjonen Federazion del Mare. 

Hun var en av rundt 30 samarbeidspartnere som deltok på kickoff for prosjektet WIN-BIG i Aveiro i Portugal 14. juni. WIN-BIG er ett av to EU-prosjekter som fokuserer på å tette kjønnsgapet innen «den blå økonomien». Med den blå økonomien menes bransjer som fiskeri, akvakultur, skipsbygging, maritim transport, offshore fornybar energi og blå bioøkonomi.

ÅKP og vår marine klynge NCE Blue Legasea representerer Norge i prosjektet, som har 14 partnere fra ni land. 

Blant nøkkelaktivitetene vil prosjektene vektlegge kvinners deltakelse i karrierer innen forskning, teknologi, ingeniørvitenskap og matematikk, fordi kvinner ofte er i mindretall her. Samtidig skal man samle inn data for å evaluere kjønnsinkludering og adressere de underliggende årsakene til underrepresentasjonen av kvinner i ulike sektorer av den blå økonomien. Overordnet ligger et vedtak fra EU-kommisjonen som vil fremme likestilling på tvers av politikk og finansiering i ulike europeiske land.

Mange arbeidsplasser

Visste du at havnæringene sysselsetter over 4,5 millioner mennesker i EU, men at mindre enn 30 prosent av disse er kvinner? Og visste du at jobbene kvinner har i havnæringene i snitt er langt dårligere betalt enn jobbene til menn i de samme næringene?

Å kunne jevne ut dette er en av årsakene til at leder for NCE Blue Legasea, Wenche Uksnøy, ble partner i prosjektet: 

– WIN-BIG satsningen er viktig for oss fordi havbaserte næringer representerer et stort antall arbeidsplasser, har behov for ny kompetanse og trenger fokus på å ta i bruk kvinners ferdigheter. 

Wenche deltok på kickoff-arrangementet i Aveiro sammen med kommunikasjonssjef i ÅKP, Elisabeth Solvang. Der fikk de en grundig innføring i hva prosjektet går ut på.

– Enkelt sagt handler det om å sikre fremtidig verdiskaping og ta alle menneskelige ressurser i bruk. Vår region, som er veldig rettet mot havnæringene, må ta posisjon her. Trusselbildet og sårbarheten vi opplever i Europa i dag forsterker behovet for å fremme kvinners deltagelse og muligheter i havnæringer. Derfor var det også viktig at vi var med og ytret vår stemme under kickoff-en i Aveiro, mener Wenche. 

– Vi trenger en øyeåpner

En av ganske få menn som var med under kickoff-arrangementet var Stephen Hynes fra University of Galway i Irland. Forskeren og analytikeren Stephen mener WIN-BIG er svært viktig: 

– Prosjektet har en viktig misjon ved å vise hvilken oppgave kvinner har, men også kan få, i havnæringene. Jeg håper prosjektet kan bygge bevissthet i industrien, samt gjøre tiltak som kan gjøre det enklere for kvinner å klatre i karrierestigen innenfor de blå næringene. Så ja, vi trenger en øyeåpner for hvordan vi kan utnytte alle ressurser, samt vise yngre kvinner at de har en plass i næringer som de kanskje aldri har tenkt på. 

To prosjekter

Det er altså to prosjekter, som begge hadde startskudd 1. mai, som får tilskudd i denne satsingen. Det ene heter, som nevnt, WIN-BIG. Dette prosjektet adresserer kunnskapshull om kvinners rolle og deltakelse i den blå økonomien over hele Europa. Ved å gjennomføre omfattende undersøkelser og datakartlegging, har prosjektet som mål å gi bred og nøyaktig informasjon om kjønnsstatus og omfanget av kvinners engasjement i den blå økonomien i EU.

I tillegg til å identifisere kompetansegapet som hindrer kvinners inntreden og fremgang i såkalte blå karrierer, har WIN-BIG som mål å skape kvinnespesifikke muligheter innen fremvoksende sektorer som blå bioøkonomi, blå sport, bærekraftig turisme, marin fornybar energi og robotikk . Videre har prosjektet som mål å inspirere unge jenter og kvinnelige profesjonelle ved å fremme kvinnelige rollemodeller og innovative medieformater som fremstiller blå karrierer som attraktive karrieremuligheter.

Sist, men ikke minst, er målet med WIN-BIG å lage et veikart for kapasitetsbygging som kan overføres på tvers av regioner og land for kvinner i den blå økonomien.

Den økonomiske rammen på prosjektet er på over 15 millioner kroner. 

Støttet av fylket

ÅKP og Blue Legasea er med på WIN-BIG som assosiert partner gjennom finansiering fra Møre og Romsdal fylkeskommune. Det betyr at det er fylkeskommunen som gir støtten til klyngens deltakelse, med 485 000 kroner. Hovedpartnerne i WIN-BIG-prosjektet er finansiert av European Maritime, Fisheries and Aquaculture Fund (EMFAF). Med søkelys på likestilling, ønsket de europeiske partnerne et samarbeid med en norsk aktør.

Hilde Aspås, næringssjef i Møre og Romsdal fylkeskommune, sier dette om hvorfor fylket ville støtte WIN-BIG: 

– Mange av de havbaserte næringene er mannsdominerte, og for å få den verdiskapingen i den blå økonomien som vi ønsker, må vi involvere og ta i bruk kapasiteten til kvinner i enda større grad. 

Verdensborger

Nettopp det å bruke kapasiteten til kvinner, samt engasjere både kvinner og menn i en økonomi som er så viktig som den i havnæringene, er grunnen til at prosjektleder Helena Vieira ved universitetet i Aveiro i Portugal, mener WIN-BIG er en sentral satsing: 

– Jeg tror prosjektet er viktig fordi vi fortsatt er veldig langt unna likestilling. Vi ligger ikke på 50-50 verken når det gjelder muligheter, inntekt eller kjønnsbalanse, og derfor må vi jobbe for en utjevning, sier hun, og legger til at det er fint å kunne samle mennesker fra hele Europa i prosjektet: 

– Jeg anser meg selv for å være verdensborger, og elsker å forstå forskjellene mellom kulturer for å finne et felles språk, jobbe sammen og lære av hverandre. Jeg er sikker på at vi kan få til det også her. 

WIN-BIG og WINBLUE

Det andre prosjektet som får støtte har fått navnet WINBLUE. Dette har fokus på å styrke kvinner og likestilling mellom kjønnene i den blå økonomien. Prosjektet skal blant annet utvikle likestillingsplaner, gi opplæring og veiledning for kvinnelige entreprenører, samle inn data rundt kjønnsinkludering og identifisere en god praksis som kan overføres til andre organisasjoner. Målet er å fremme likestilling og drive innovasjon og konkurransekraft i blå økonomi.

Fra min tid som innkjøpssjef i næringen har jeg selv opplevd frustrasjonen med å fylle ut et nytt skjema fordi det har kommet et krav fra en kunde, eller for å tilfredsstille en standard som man er eller skal bli sertifisert etter. Noen ganger virker spørsmålene i skjemaene meningsløse og unødvendige. For mange år siden fikk jeg for eksempel spørsmål om fisken jeg hadde kjøpt var blitt avlivet på en human måte. På det tidspunktet virket spørsmålet meningsløst, men nå er fiskevelferd og fiskehelse blitt noe alle må forholde seg til og ta på alvor. Plutselig er ikke dette spørsmålet så meningsløst lenger.

Skape merverdi

I løpet av våren har vi i NCE Blue Legasea hatt en webinarserie om tredjepartssertifiseringer. Det vil si sertifiseringer gjort av en part utenfor bedriften. I denne webinarserien var vi innom tema som handlet om kvalitetssikring, mattrygghet og sporbarhet. I løpet av tre webinar fikk vi høre fra forskjellige bedrifter som jobber med å sertifisere andre, men også fra industribedrifter som var, eller skulle bli, sertifisert. Det interessante var at uavhengig av hvilket tema vi var innom, så handlet det om å skape merverdi for egen bedrift og kundene man har.

I mars i år kunne vi lese at Nofima og Norges Fiskerihøgskole hadde funnet ut at «MSC-bortfall betyr lite for pris på norsk torsk». Undersøkelsen tok for seg førstehåndsomsetningen av torsk. Leser man bare overskriften kan dette bety at sertifiseringer ikke gir så mye merverdi, men dette gir ikke hele bildet. Leser man videre i undersøkelsen så ser man at det er andre faktorer som også spiller inn. Blant annet hvilket marked fisken går inn i. For eksempel ble det funnet at det er signifikante forskjeller på kjøpertyper. Det kom frem at kjøperne som driver med filetproduksjon har en noe høyere betalingsvilje for MSC-sertifisert torsk enn de som har konvensjonell produksjon som hovedaktivitet.

Dette er et viktig poeng når det gjelder dokumentasjon og sertifiseringer. Man må vite hvem kundene er, og hva de er opptatt av. Det er en jungel av sertifiseringer, og man må være tydelig på hva som er viktig. Lenge har det vært nok å si at man er fra Norge for å skape en trygghet hos kundene for at man har en bedrift som driver med kvalitetsprodukter. Nå er ikke dette lenger nok.

Bærekraft

I løpet av de siste årene er det blitt mye søkelys på rapportering og dokumentering av hva man gjør innen bærekraft, eller ESG om man vil. Noen har kommet langt i dette arbeidet, andre er så vidt i ferd med å våkne. Det vi ser er at de som allerede har gode rutiner for dokumentasjon og har faktiske tall å forholde seg til kommer fortere i gang med rapporteringen. Det som er klart, er at om kort tid må vi alle forholde oss til dette på et eller annet vis. Og det er bra for oss som konsumenter. Det er bra fordi vi da kan ta opplyste og bevisste valg i forhold til hvilke produkter vi kjøper, og valg som er bra for miljøet vi ønsker å leve våre liv i.

Dokumentasjonsarbeid er viktig. Ikke bare fordi man viser ovenfor kundene at man har orden i sakene, men fordi det er med på å skape en bevisst kultur i bedriften. Uten dokumentasjon er det vanskelig å gjøre forbedringer. Og selv om man kanskje ikke får bedre betalt for et enkelt produkt er dette arbeidet med på å beholde kunder, få nye kunder og bevisstgjøre en strategi og retning som er valgt av bedriften. Med andre ord er dette med på å skape merverdi.

Denne kronikken sto først på trykk i Fiskeribladet 09. juni 2023

About European Maritime Day 

The European Maritime Day (EMD) is the annual two-day event during which Europe’s maritime community meet to network, discuss and outline joint action on maritime affairs and sustainable blue economy. It features a large number of inspirational speakers, thematic sessions, stakeholder workshops and pitch sessions organised by stakeholders and the European Commission. 

Workshop "Industry 5.0 towards a responsible seafood sector".

NCE Blue Legasea's fisheries project manager, Janita Arhaug, was invited to give a presentation and participate as a panelist at a Workshop "Industry 5.0 towards a responsible seafood sector". Her contribution in the workshop was to highlight the challenges and developments in the fisheries sector from a social perspective.

The objective of the workshop was to discuss about the role that Industry 5.0 can play in supporting a more responsible seafood sector. Industry 5.0 is a new holistic concept which provides a vision of industry that aims beyond efficiency and productivity as the sole goals and reinforces the role and the contribution of industry to society. It places the wellbeing of the worker at the centre of the production process and uses new technologies to provide prosperity beyond jobs and growth while respecting the production limits of the planet which resonates with a more resilient and sustainable seafood sector. 

The seafood industry involves many human elements and is both the driver and the subject of environmental impacts. Adapting to Industry 5.0 will be essential to address the associated challenges.This workshop was proposed as part of the work carried out in the transnational project SAFER (Smart Atlantic Seafood Clusters), funded by Interreg Atlantic Area. 

Organisation: European Regions Network for the Application of Communications Technology

Moderator: Jose Manuel San Emeterio, Programme Manager, ERNACT (project leader)

Speakers:
Janita Arhaug, Blue Legasea cluster (Norway), Project manager (former fisherwoman for 10 years)
Sebastien Crom, Directorate of the Sea of Europe in Brittany (France)
Roberto Pastres, Ca' Foscari University of Venice (Italy), Scientific coordinator of the H2020 GAIN project
Aneta Wilems, CINEA (Brussels), Head of Department for natural resources, climate, sustainable blue economy and clean energy (TBC)

På bildet over er alle mentorene våren 2023 samlet, med unntak av Ole Nustad. Fra venstre: Eldar Sætre, Jon Kjærstad, Paal Fure (foran), Vidar Grønnevik, Erik Westre (foran) og Aleksander Stensby. 

Sitatet over tilhører Paal Fure, som er CEO i Dentsu, ettertraktet foredragsholder og rådgiver, særlig innen merkevarebygging og markedsføring. Han var én av sju erfarne mentorer som stilte opp for ÅKP ScaleUp våren 2023. Flere av mentorene, som Fure, holder til daglig til i Oslo, men syntes det var flere gode grunner til å være med som mentor for ÅKP-programmet med base i Ålesund. Og det uten å få en krone for å stille opp. 

– ÅKP ScaleUp har et bra opplegg, et bra rammeverk og metode som gjør at forholdene ligger til rette for å kunne gjøre en god jobb som mentor. I tillegg var parringen mellom mentor og virksomhet veldig god. Jeg var mentor for Vestlandshus AS, og de har gjennom denne prosessen vært tydelige på hva de trenger og gitt meg klare tilbakemeldinger, noe som igjen gjør det enklere å prestere på sitt beste. 

Lærer om andre bransjer

Nettopp det å få være tett på livet i en annen bedrift enn den man styrer selv, er noe også en annen av mentorene i årets kull, Aleksander Stensby, trekker fram: 

– Man lever jo i sin egen boble og er opptatt av det man driver med til daglig, så det å kunne utfordre seg selv på andre problemstillinger er en av grunnene til å ville være med som mentor. Både for å lære om en annen bransje og andre problemstillinger, men også for å kunne se hvordan jeg kan bruke det jeg kan til utfordringer andre har. Jeg vil absolutt si jeg har hatt mye igjen for å bli med på ScaleUp. 

Stensby er CEO i Klaveness Digital AS og ledet før det Klaveness Innovation Lab. Han var mentor for CDP Technologies AS under ScaleUp. På spørsmål om hva han vil råde ScaleUp-bedriftene i vårens kull til videre svarer Stensby: 

– Jeg tror det må være å holde fokus, at man må tørre å satse. Og så tror det handler om å sette til livs det de har lært her, for jeg tror ikke de under programmet har hatt tid til å fullføre alle de stegene. Det er nå jobben begynner.

Tilbake som mentor

En mentor som var i en særklasse i år var Jon Kjærstad i Anda-Olsen AS, fordi det er andre gang Kjærstad har vært med i ScaleUp. Første gang var det som deltaker. Å være tilbake i en annen rolle har vært en flott erfaring, mener Kjærstad: 

– Vi i Anda-Olsen har hatt veldig god kontakt med ÅKP gjennom flere år. Så å komme tilbake hit og, som sagt, repetere og oppleve litt av denne gründerånden, det synes jeg var veldig bra. Det har vært veldig interessant å knytte nye kontakter, treffe nye folk og repetere for egen del, om jeg skal se litt egoistisk på det. Det å delta og hjelpe andre bedriter er utrolig spennende, synes jeg. Så det har vært en kjempefin opplevelse. 

Kjærstad var mentor for Strand Stillas, og har tro på at selskapet skal klare seg godt videre:

– Strand Stillas har et enormt potensial, med flinke folk på laget. Om jeg skal gi dem et råd på vegen tror jeg det må være å tørre å være åpne om utfordringene sine. Man vil jo gjerne være verdensmester og kunne ting selv. Men å tørre å avsløre litt av seg selv og hvilke utfordringer man har er viktig. Det håper jeg at de gjør, og fortsetter med.

Måtte lokkes med

Den kanskje mest profilerte av vårens mentorer under ScaleUp var tidligere konsernsjef i Equinor, Eldar Sætre. Muligens overraskende for noen funderte han litt på om han hadde riktig kompetanse før han takket ja. 

– Jeg er jo mentor for både enkeltpersoner og ledere, og er vant til å forholde meg til store bedrifter. Så det å få jobbe med en bedrift så tidlig i dens utviklingsfase, og med det engasjementet, men også den usikkerheten, som ligger der, var en ny erfaring for meg. Det har vært utrolig kjekt. Jeg har lært like mye som de har lært av meg. Jeg kunne konstatere at  mange av erfaringene jeg har hatt gjennom en lang karriere også er nyttig for bedrifter som er mindre og i en annen fase enn det jeg har vært vant til. Men som sagt, det har vært en like stor læringsprosess for meg, faktisk, som for de. Så forhåpentligvis har det fungert som en fin syntese, sier Sætre ydmykt. 

Han var mentor for Dipai AS, som han har stor tro på i årene framover. Nettopp det å ha tro, tror Sætre er avgjørende for å kunne lykkes: 



– Du må tro, ha en grunnleggende overbevisning om at du har noe godt, noe som har verdi og som kan representere store verdier for kunder der ute. For Dipai, som jeg har jobbet med under ScaleUp, bør ikke det være noe problem. Videre må man ha visjoner og ambisjoner, men prøve å kombinere det med ærlighet, realisme og fakta. Nøkkelen ligger i å finne inspirasjon i dette balansepunktet, mellom det faktabaserte og det grunnleggende, og de ambisjonene og drømmene man har for virksomheten. Så skal man jo ha med kunder og investorer på vegen videre og få til en tillitsbasert dialog. Det er mye som skal fungere, mye dynamikk, kjemi og menneskelighet, men det er viktig å ha ærlighet i bunn. Ha realisme kombinert med store ambisjoner.

De øvrige mentorene som var med i vårens ScaleUp var: Ole Nustad, Vidar Grønnevik og Erik Westre.

Denne artikkelen sto først på trykk i Norsk Fiskerinæring, nr. 4, 2023. 

– Jobben dere gjør er helt avgjørende. Om dere ikke gjør en ordentlig jobb, har vi ingenting.

Han som entusiastisk sa dette, var leder for produktutvikling og kokk, Fredrik Hald, i Lerøy Seafood Group. Selskapet stilte med en enorm og flott stand, med egen restaurant, under verdens største sjømatmesse, Barcelona Seafood Expo, nylig. Her var alt som kunne krype og gå, eller vi kunne kanskje sagt svømme og flyte, innen sjømatnæringen i verden representert. Ingen besøkende på messa kunne unngå å registrere at Norge er en stor sjømatnasjon.

Vi i NCE Blue Legasea tok turen til messa sammen med deltakere i prosjektet «Fra fartøy til marked». I alt var vi en delagasjon på 17 personer, med ulik bakgrunn innen sjømatnæringen. Gruppen vår hadde både fiskerilærling, fiskere, fabrikksjefer, mannskapssjef og forskere representert, for å nevne noe. I spissen sto prosjektlederne Janita Arhaug i Blue Legasea og Kari Fjørtoft i Møreforskning.

Uansett bakgrunn var det ingen av oss som ikke lot seg imponere over profesjonaliteten og kvaliteten representert av de norske bedriftene under Barcelona-messa.

Nettopp dette var litt av poenget med å ta med oss kullet i «Fra fartøy til marked» dit. Vi ønsket å vise hvor viktig hele verdikjeden i sjømatnæringen er. Man kan ikke hevde seg som sjømatnasjon uten at alle ledd i verdikjeden er med. For at kvaliteten skal være best mulig, er måten fiskeren behandler råvaren om bord avgjørende. Det er også kvaliteten på utstyret man bruker, hvordan råvarene  behandles i industrien på land, sendes og senere pakkes inn og markedsføres. Kjeden er ikke sterkere enn det svakeste leddet. Eller som han sa det, Fredrik Hald i Lerøy:

–Det er viktig at alle ledd i verdikjeden tar vare på produktet slik at vi leverer optimalt. At dere i Legasea tar med dere fiskerne hit, er utrolig viktig. Grunnen til det er at jo mer vi kan om alle leddene i verdikjeden, jo bedre blir det vi leverer til kunden til slutt. Da er det å snakke sammen det aller viktigste.

Tettere kontakt

Snakke sammen, altså. For å forstå hverandre og forstå hva vi betyr for hverandre. Det kan høres ut som gode råd innen parterapi, men gode råd på privaten kan som kjent også fungere i det profesjonelle liv. I alle fall fikk vi i NCE Blue Legasea bekreftet at intensjonen vår med prosjektet «Fra fartøy til marked» har sin misjon.

Barcelona-turen vår i år var avslutningen for kull 2 i dette prosjektet. Det overordnede målet med «Fra fartøy til marked» er å skape tettere kontakt mellom fiskeflåten og verdikjeden på land. Tidligere har dette kullet vært gjennom flere samlinger, hvor deltakerne har møtt utstyrsleverandører, fiskesalgslag, sjømatprodusenter og virkemiddelapparatet. Ved å arrangere faglige samlinger med søkelys på teknologi, prosessering, omsetningssystemet, markedskrav, og innovasjons- og utviklingsprosesser ønsker vi å bidra til økt samhandling. Fordi mangel på kommunikasjon kan føre til misforståelser, samt at vi går glipp av viktig innovasjon og verdiskaping.

Alt tyder på at næringen for øvrig tenker det samme som oss i Blue Legasea rundt dette. Over alt hvor vi kom med vår gjeng under messa i Barcelona ble vi i alle fall tatt imot med åpne armer og stor entusiasme. Da vi besøkte standen til Optimar, gikk selskapets eget slagord, «Fish handling with care» fra fine ord til virkelig innhold for vår gruppe. 

–At dere har med dere fiskerne hit er alfa og omega for oss. Hvorfor? Fordi det er de som vet hva de får inn i båten av råstoff og hva det krever. Vi trenger stadig input fra fiskerne for å bli best, sa salgs- og markedssjef Viggo Brevik.

Eller som Bent Marius Nordstrand, salgssjef i Ocean Supreme, sa: 

–Det skulle vært obligatorisk for alle innen sjømatnæringen og dra ned hit til messa for å se seg rundt. Da tenker jeg på alt fra de som driver med eksportmarkedsføring til alle innen produksjon. Kort sagt, alle i kjeden skulle kommet ned hit og sett hva dette egentlig handler om. Dere burde ha doblet antall deltakere i prosjektet deres.

Forstå forskjellene

At bransjen oppfattet det som nyttig at gjengen i «Fra fartøy til marked» tok turen til messa i Barcelona, er bra, men samtidig er det viktig for oss å understreke at messa bare var én del av Barcelona-turen. Før vi besøkte den hadde vi en dag med fullstappet program, hvor vi begynte med seminar om marked og merkevarebygging. Her holdt blant andre Bjørn-Erik Stabell, som er sjømatutsending i Spania for Norges sjømatråd, et innlegg. Stabell la vekt på norsk sjømats posisjon i Spania, samt trender og tendenser i markedet.

Blant flere andre innlegg som kunne nevnes, holdt Patricia Pitarch, eksportmarkedsrådgiver i Innovasjon Norge Spania, en presentasjon om bedriftskulturen i Spania: 

–Kultur påvirker hvordan mennesker samhandler med hverandre. I næringslivet styrer kultur beslutningstaking, atferd, tankemønstre og verdier. Hvert land har særegne nasjonale og regionale kulturelle særtrekk. Suksessen til et potensielt forretningspartnerskap avhenger av bevissthet om og respekt for disse forskjellene, understreket Pitarch.

Lange tradisjoner

Igjen, vellykket forretningsutvikling og suksess i næringslivet handler mye om forståelse og kommunikasjon. Derfor tok vi også med oss gjengen vår ut til dagligvaregigantene Carrefour og El Corte Inglés for å se hvordan norsk sjømat prioriteres og selges der. Her fikk vi med selvsyn se hvordan ordet «skrei» har blitt internasjonalt. Direktørene for sjømat i butikkene fortalte oss om hvor viktig nettopp norsk sjømat er for dem.

Fra de store dagligvaregigantene gikk turen til det kjente markedet La Boqueria, som har solgt fisk siden 1836. Senere på kvelden deltok deltakerne våre på et arrangement i regi av Innovasjon Norge, Norges sjømatråd og Den Norske Ambassaden, hvor bærekraft innen sjømatbransjen var tema. Her fikk vi blant annet fikk høre innlegg fra fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, CEO i Eksfin - Eksportfinansiering Norge, Tone Lunde Bakker, og direktør for Norges Sjømatråd, Christian Chramer.

En nøytral hjelper

De fleste kjenner nok til utsagnet «Selvskryt skal man lytte til, for det kommer fra hjertet». Akkurat det fremstår som lite norsk og i alle fall ikke i tråd med janteloven. Det å trosse janteloven, og lære å skryte av seg selv på en konstruktiv måte, er likevel noe av det deltakerne i «Fra fartøy til marked» har fått med seg. For at vi som sjømatnasjon skal kunne bli best, må vi forstå hva som skal til, vi må ha tro på det, investere i det og gjøre det. At Norge har en høy stjerne som sjømatnasjon er ikke gitt, men noe vi må jobbe med å få til hver eneste dag.

I Blue Legasea slipper vi å konkurrere, men kan være på lag med alle. Vi er en nøytral hjelper som dytter næringen i riktig retning. Derfor er det fint å høre at prosjekter vi initierer, som «Fra fartøy til marked», treffer. Per Magne Eggesbø, CEO i Ramoen, sier:

–Jeg tror det viktigste med «Fra fartøy til marked» er at formenn og fabrikksjefer får et innblikk i størrelsen på markedet – at vi er en liten aktør i et gedigent marked - og at det derfor er uhyre viktig å skille seg ut ved å levere svært god kvalitet. Samt at man faktisk også får betalt for denne kvaliteten.  Det blir da lettere for de om bord å forstå de kravene salgsapparatet stiller til produktene. 

Aha-opplevelser

Men hva synes de som er tettest på fisken om opplegget, lurer du kanskje på. Lina Roaldsnes er ung fisker hos Nordic Wildfish, og en av dem som var deltaker i kull 2. Hennes fremtidsdrøm er å bli fiskerikandidat ved Universitetet i Tromsø, men før det vil hun ha mer erfaring fra praktisk fiskeri, som tross alt er arnestedet for hele verdikjeden.

–Jeg synes at «Fra fartøy til marked» har vært et interessant, opplysende og veldig artig opplegg. Jeg har allerede planer om å jobbe i næringen, men dette ga meg en større forståelse for hele verdikjeden og hvor avhengig vi er av hverandre.

Også Amalie Holm, en annen ung fisker hos Nordic Wildfish mener «Fra Fartøy til marked» har vært gitt henne ny kunnskap:

–Dette har vært et spennende og utrolig kunnskapsrikt kurs der vi har fått sett og lært mye om fiskemarkedet, og blitt mer bevisste på produktet vi har om bord, hvor det havner hen. Jeg har fått større interesse for å fortsette i bransjen. Prisforhold, kvalitet og fiskemarked er definitivt noe jeg kommer til å drive med i fremtiden.

Kim Daniel Haugen, fabrikksjef hos Bluewild uttrykker det slik:

–Vi bidrar ikke bare på en båt som skal fiske, vi skal være med å levere på selskapets ambisjon. Som fabrikksjef har dette prosjektet gitt meg bedre forståelse av både ambisjon og hva som må leveres fra båten og mannskap. Neste ledd i kjeden kan ikke trylle.

Rederiet Bluewild har for øvrig hatt deltagere både i kull 1 og kull 2 av prosjektet. Frank Myklebust, COO i selskapet, sier dette om nytten av samlingene:

–Vi mener økt kunnskap om veien fra fartøy til marked er helt avgjørende for å få våre ansatte aktivt med i arbeidet med sikre høyere produktkvalitet og økt bearbeiding om bord. Markedsreisen til sjømatmessen i Barcelona er det som virkelig åpner øynene for hva man er en del av og hvor viktig arbeidet i fangstleddet for det endelige produktet. De som har vært med fra vårt rederi melder om en aha-opplevelse og alle som en, og mener dette er noe alle kollegaer burde få tatt del i. Fra managementet sin side merker vi bedre grunnlag for dialog rundt forbedring og endring av prosesser, samt økt fokus på produkt- og markedsmuligheter. 

Det var dette med dråpene. At hver enkelt dråpe er liten, men en del av helheten. Vi er avhengige av hverandre. Skjønner vi det, kan vi bli best.

Film fra turen til Barcelona

WebiMar- serien er et samarbeid mellom klyngene NCE Blue Legasea, Biotech North og Codcluster, og er en kursserie for marin og biomarin næring.

I dette webinaret har vi fått med oss Anne-Mette Wigdahl Østeraas, Anne Kristi Sommer og Brit-Hilde Moltu Sperre fra Mattilsynet for å gi deg en innføring i den nye veilederen om kosttilskudd. Mattilsynet går inn på bakgrunnen for hvorfor de har laget veiledere, hensikten med den og forklarer regelverket som ligger til grunn for den.

I webinaret kommer de blant annet innom tema som handler om salg og markedsføring av kosttilskudd, merking, bruk av helsepåstander, bruk av ingredienser i kosttilskudd og hvordan man skal forstå ordet "naturlig" i sammenheng med kosttilskudd. Dette webinaret varer ca 1,5 time og gir deg godt faglig påfyll om den nye veilederen fra Mattilsynet og regelverket bak.

Veilederen til Mattilsynet finner dere her: Veileder om kosttilskudd

Er du interessert i å se dette webinaret i opptak?

Registrer deg via skjemaet under og du vil få tilsendt lenke og passord for å få tilgang til webinaret.

WebiMar- serien er et samarbeid mellom klyngene NCE Blue Legasea, Biotech North og Codcluster, og er en kursserie for marin og biomarin næring. I løpet av de siste månedene har vi gjennomført flere webinar med fokus på mattrygghet, sporbarhet og verdiskaping i verdikjeden. Webinarene har blitt sendt fra ÅKP studio og nå kan du se alle webinarene i opptak ved å registrere deg i bunnen av denne nyhetssaken.

I disse webinarene får du lære mer om:

Mattrygghet

I dette webinaret snakker Elise S. Løvlund fra Aquatiq AS om internasjonale mattrygghetsstandarder som FSSC 22000 og BRC, og forklarer likhetene og forskjellene på disse standardene. Hun kommer også inn på fordelene ved å sertifisere seg og hvordan dette kan bidra til å styrke arbeidet med mattrygghet i din bedrift. Vi får også besøk i studio av Ivana Steiro fra Firmenich Bjørge Biomarin AS som forteller om hvordan de opplever kravene fra markedet i forhold til mattrygghet.

Sporbarhet

Verdikjedene i sjømatnæringen kan være svært komplekse. Derfor er god sporbarhet viktig for å skape tillit hos forbrukerne. I dette webinaret får du høre fra en rekke bedrifter som setter sporbarhet høyt på agendaen, og de gir deg spesifikk informasjon om hvordan sporbarhetsarbeidet i din bedrift kan bli enda mer datadrevet. Du får høre fra Francisco Aldon (Marin Trust), Svein Erik Haugmo (Orivo) og Erik Olav Gracey (Biomar).

Verdiskaping i verdikjeden

Kristin Morisbak og Per Lyslo Kristiansen fra DNV snakker i dette webinaret om hvordan man kan skape verdi gjennom å sertifisere seg. Spesifikt går de inn på ISO- sertifiseringer og forklarer hva som skal til for å bli en ISO sertifisert bedrift. I tillegg kommer de inn på hva er det som kjennetegner et godt ledelsessystem og hvorfor det er smart å sertifisere seg.

Hvert av webinarene varer i ca en time og gir deg godt faglig påfyll om de tre temaene.

Er du interessert i å se disse webinarene i opptak?

Registrer deg via skjemaet under og du vil få tilsendt lenker og passord for å få tilgang til webinarene.

Den tiden er forbi og full utnyttelse av råstoffet er blitt viktig for lønnsomheten og inntjeningen til bedriftene. Det er en genuin interesse i næringen for å utnytte hele råstoffet stadig høyere i verdipyramiden. Fokus på bærekraft og nye sirkulære verdikjeder hjelper også næringen å sette søkelys på dette.

Noe av utfordringene

Alle deler av fisken er ikke like godt betalt, men de er allikevel viktig, og har mange anvendelsesområder. Råstoffet brukes som mat til mennesker, kjæledyr og oppdrett. Det kan også brukes som ingrediens, kosttilskudd og medisin.

Ifølge Sintef og Kontali sin rapport for total utnyttelse av restråstoff har anvendelsen de siste tre årene vært stabil. Selv om det var en svak nedgang i 2021 er det antatt at utnyttelsen i 2022 tok seg opp igjen. Nedgangen i utnyttelse i 2021 var blant annet knyttet til pandemien og begrenset arbeidsinnvandring før hvitfisksesongen, med negativ effekt på bemanningsgrad og utnyttelse både på land og fartøy sier rapporten.

Dette viser noe av utfordringen hvitfisknæringen sliter med i form av manuell håndtering av råstoffet. Skal vi få full utnyttelse må flere operasjoner automatiseres og effektiviseres, og skal utnyttelsen være optimal må kvaliteten være prima. Jeg har selv kjent på utfordringene når jeg har jobbet med leverandørutvikling i sjømatnæringen. Viljen er stor hos de fleste, men det er noen tekniske og fysiske hinder man må overkomme for å skape lønnsomme verdikjeder.

Suksesshistorier

Vi har allikevel gode eksempel på suksesshistorier som viser god utnyttelse av fisken. På tampen av 2022 arrangerte vi i NCE Blue Legasea en workshop om fiskeskinn. Det er flere anvendelsesområder for fiskeskinn, blant annet kan det brukes til kollagen eller klær. Det kom frem at flere bedrifter står i kø for å få tak i nok fiskeskinn og betalingsviljen har økt i takt med behovene. I etterkant av workshopen viser næringen nok en gang handlingsvilje, og FHF har nå utlyst midler til å forske på hvordan teknologiske løsninger kan bidra til bedre utnyttelse av dette råstoffet fra havgående flåte med filetfabrikk om bord.

Proteingruppa ved Universitetet i Bergen forsker blant annet på helseeffekter av råstoff fra havet og kan gjennom flere av sine kliniske tester vise til gode resultat knyttet til positiv helseeffekt. De skal nå også begynne med tester på hund for å verifisere hvilke positive effekter råstoff fra havet har for våre firbeinte familiemedlemmer. Dette vil kunne være med å bringe noen fraksjoner fra fisk inn i bedre betalte markeder. Mulighetene er mange.

Lykkepille fra havet?

Nofima har kommet med en pressemelding om at de har funnet oppløftende resultat gjennom prosjektet Aquabiopro-fit. Dette er et stort EU-prosjekt som har forsket på kosttilskudd med innhold av konsentrat fra fiskeavskjær og fiskeolje. Nofima melder at de kliniske testene fra prosjektet viser at denne type kosttilskudd har effekt mot depresjon, øker fysiske prestasjoner og forbedrer hud og hår hos mennesker. Mulighetene er kanskje uendelige?

Må omsettes til kroner i kassa

Det skjer mye forskning på råstoff fra havet og hvilke effekter dette kan ha for mennesker og dyr. Vi trenger også at forskningen omsettes til kroner i kassa. Vi trenger flere suksesshistorier og bedrifter som lykkes med sin satsing på å utnytte hele fisken eller fraksjoner av den. Dette tar tid, lang tid, men forhåpentligvis vil vi se flere resultater av dette i løpet av de neste årene. Med blant annet lavere torskekvoter trenger vi det for å opprettholde verdiskapningen.

Vi i NCE Blue Legasea heier på, og støtter opp om, gode initiativ til å utnytte råstoffet høyere opp i verdipyramiden. Gjennom vårt klyngesamarbeid kan vi koble sammen forskning, industriaktører og virkemiddelapparat. Kom til oss, vi hjelper dere.

Denne kronikken sto først på trykk i Fiskeribladet 31. mars 2023

We asked Margareth to share some of her background and C Food Norway`s involvment in the HOLOSUSTAIN project.

• Could you kindly tell us a bit about yourself?

I have a Master of Science Degree in Fishery from the Norwegian College of Fishery Science at the University of Tromsø.

During the last 30 years I have worked with topics related to the whole value chain of seafood: from fishery to raw materials, quality, processing, and marketing, in close cooperation with the fishing fleet, processors and exporters. The commercialization of new products, byproducts and underutilized marine resources is a key aspect of my work. I have 29 years’ experience as a scientist at Møreforsking. Since March 2021 I have been Head of Research for C Food Norway.

• What can your company/organization bring to the HOLOSUSTAIN project?

Møreforsking has for many years been involved in research projects on sea cucumbers. I was project leader for many of those projects. Focus of my research have been the resources, trial fisheries, catching methods, ingredient development, products, and marketing of Norwegian Sea cucumbers. C Food Norway has long experiences with trade and marketing of dried seafood to the global market. One of the owners of the company has several decades of experience with production and sale of dried sea cucumbers to the Asian market. Based on this, C Food Norway can bring important competence and contacts to the HOLOSUSTAIN project.

• In your opinion – what is the most exciting development in sea cucumber commercialization the last 2 years?

Sea cucumbers are existing resource with a lot of potential. The HOLOSUSTAIN project has increased the knowledge about sea cucumbers at all levels, from biology, catch, aquaculture, nutrients and bioactive compounds, products and market. It is important to share this knowledge among the partners of the HOLOSUSTAIN platform. In my opinion, it is vital to focus on sustainable fishing and utilization of sea cucumbers. In this context, it is good news that some companies have developed new sustainable catch equipment and can harvest without harming the seabed. Hopefully, the equipment could be efficient for harvesting in a sustainably managed way sea cucumbers in the future.

Contact information:

Margareth Kjerstad

Email:margareth@c-food.no

Tel: +47 995 30 352

In this conference we connected industry and science to emphazise how we may develop enzyme technology in Norway. Great speakers and participants from Norway, Iceland, Germany and the Netherlands discussed both use and developement and potential synergies between green and blue sector. Hope to see you there next time!

Program

Monday 6 th of February

Session 1

Christian Bruckner, Norwegian Seaweed Institute.

“Seaweed production and processing”

Kari Nesse Johnsen, Production/Quality Manager, Norskin.

“Make the fish skin soft by use of enzymes.”

Thordur Bergsson, Business Development, North ltd Iceland.

“Enzymes from fish for the food industry: challenges and opportunities”

 Session 2

Line S. Meidell, PhD Candidate, Department of Biotechnology and Food Science, NTNU.

“Exploring enzymes in marine raw materials.”

Heidi Alvestrand/Jonathan Fjâllmann, Norilia/Bioco.

“Enzymatic hydrolyses – our most important tool for better resource utilization and growth.”

Jennifer Mildenberger, Møreforsking:

Reduced allergens in marine products after enzymatic hydrolysis.

Session 3

Liudmila Sorokina, PhD Nofima.

“Characterization of protein hydrolysates in developing peptide-based bioactive ingredients.

Martino Benvenuti, Technical Sales Specialist Northern Europa, Nanotemper.

“Tools for your most challenging characterizations.”

Hidde Bleeker, Bioinformatician, Bio-Prodict.

“3DM protein family data integration platform and tools for protein engineering.”

Tuesday 7th February                 

Session 4

Kjersti Lie Gabrielsen, Head of Marbank, Institute of Marine Research.

“The Nagoya Protocol – from biodiversity to research and commercial utilization.”

Morten Elde, Business developer, Norinnova.

“The road from enzyme research to commercial license: A case study from Norinnova/UiT.”

Esben A. Nilssen. Managing Partner, ShareLab.

“Enter the Funnel – How to turn Science into Biobiz.”

Matchmaking 

Closing

Foto: Marint Kompetansesenter

Sjømatnæringen trenger påfyll av kompetanse

Ett av to selskap opplever i dag rekrutteringsproblemer. Etterspørselen etter kompetanse virker heller ikke å avta i årene som kommer. De framtidige kompetansebehovene i sjømatnæringen spenner mange fagfelt over alle utdanningsnivå. Det viser en fersk rapport fra FHF-prosjektet Framtidig kompetansebehov i norsk sjømatnæring (FHF-prosjekt 901711) som er gjennomført av Møreforsking, NCE Blue Legasea og ÅKP. Rapporten kan du lese her: Rapport: Framtidig kompetanse og rekrutteringsbehov i norsk sjømatnæring

Nye kurstilbud for ansatte i klyngens medlemsbedrifter

For å møte behovet for kompetansehevende tiltak i bedriftene tilbyr NCE Blue Legasea en rekke kurs for våre medlemsbedrifter. 

Gjennom kursleverandør Marint Kompetansesenter har vi nå også kjøpt tilgang til et begrenset antall deltakerplasser for følgende fire kurs som vi tilbyr gratis for ansatte i NCE Blue Legasea sine medlemsbedrifter:

• Opplæringsprogram for fabrikk og fabrikkledelse
• Egenkontroll basert på HACCP (Fulltegnet!)
• Teorikurs- fagbrev fiske og fangst
• NS 9444 Norsk sjøfryst filet av hvitfisk - krav til kvalitet

Disse kursene er nettbaserte og du kan gjennomføre kursene når du selv vil. Ved fullført og bestått kurs får du kurs-/kompetansebevis. 

Melde deg på et kurs?

Mer informasjon om våre ulike kurs og påmeldingsskjema finner du på nettsiden til ÅKP/NCE Blue Legasea under vår oversikt for aktiviteter. Du kan også klikke på de aktuelle kursene ovenfor her og komme rett til påmeldingsskjema.

Ta gjerne kontakt med vår prosjektleder fiskeri, Janita Arhaug om du lurer på noe i forbindelse med kursene. E-post: janita@legasea.no Tlf: 922 50 970

Norsk sjømatnæring har startet året på høygir og konferanser som Årskonferansen til Norges Sjømatråd, Pelagisk Arena og Ombordfrystkonferansen i Ålesund har blitt gjennomført. For Ombordfrystkonferansen ble det rekordpåmelding med over 500 påmeldte deltagere fysisk og digitalt.
Starten på 2023 er preget av økt usikkerhet med geopolitisk uro, klimakrise, energikrise, økte kostnader og press på kjøpekraften til forbrukere over hele verden. I tillegg skal sjømatnæringen jobbe med grønn omstilling, det skal komme ny kvotemelding, økosystemene i havet er i endring og havarealene er under press med storstilt havvindsatsing i Norge. Det er nok av temaer å diskutere og nok av områder å samarbeide om. Derfor er det gledelig å se at sjømatnæringen kommer sammen for å treffe nye og gamle kjente og diskuterer tema som opptar oss alle.

Mer samarbeid

Under årets Ombordfrystkonferanse var det interessant å høre hvor mange ganger ordet «samarbeid» dukket opp. Bortimot alle foredragsholderne fremhevet at man trenger mer samarbeid. Vi snakker om samarbeid på tvers i verdikjedene, og samarbeid mellom industri og myndigheter.
Grunnen til at mange snakket om samarbeid er at vi har en veg å gå. Deler av sjømatnæringen må snakke mer og bedre sammen for å enda bedre utnytte de fantastiske ressursene havet byr på og sikre fortsatt bærekraftig vekst både på sjø og land. Samtidig må myndighetene legge til rette for forutsigbare rammebetingelser i en ellers usikker hverdag for sjømatnæringen. Åpenhet og tillit er likevel viktige stikkord for å skape et godt samarbeid, og for å få til godt samarbeid må man kunne stå sammen i ubehag over tid. Jeg er sikker på at næringen har evner og interesse av å gjøre akkurat det.

Møteplasser

Å skape resultat og verdier sammen med andre er noe av det beste som finnes. Det har jeg selv erfart både som tidligere fotballspiller og innkjøpssjef i sjømatnæringen. Når man har noen å feire seirene sammen med er følelsen av måloppnåelse mye sterkere enn om man vinner alene. Som oftest blir også lønnsomheten bedre fordi hvert ledd i kjeden sørger for å sikre egen inntjening. I vår marine klynge, NCE Blue Legasea, ser vi hver uke at dialog opprettes, tillit bygges og samarbeid blir bedre når folk møtes og jobber sammen i meningsfylte prosjekt. Min oppfordring er derfor å fortsette å bruke de møteplassene vi har i sjømatnæringen selv om 2023 kan bli hektisk og vanskelig.
Jeg sier som Odd Kristian Dahle fra Fiskebåt sa fra scenen på Ombordfrystkonferansen: - Stemningen er kanskje ikke pessimistisk, kanskje ikke optimistisk, men realistisk. For å komme oss gjennom et usikkert 2023 må det settes handling til ord, og selv om vi er gode på samarbeid i sjømatnæringen har vi mer å gå på. Det har vi sagt selv.

Denne kronikken sto først på trykk i Fiskeribladet 21. januar 2023.

Foto: Marius Fiskum (t.v.) / Grethe Hillersøy (t.h.). copy; Norges Sjømatråd.

Sjømatnæringen trenger mer arbeidskraft

Ett av to selskap opplever i dag rekrutteringsproblemer. Etterspørselen etter kompetanse virker heller ikke å avta i årene som kommer. De framtidige kompetansebehovene i sjømatnæringen spenner mange fagfelt over alle utdanningsnivå.

Flere typer kompetanse

Behovet for lederkompetanse er særlig fremtredende. Det samme er behovet for å rekruttere prosess- og maskinoperatører og kandidater til primærnæringsyrker, som fiskere og havbruksarbeidere. Sjømatnæringen er dessuten mangfoldig, noe som kommer klart fram i ulike kompetanse- og rekrutteringsbehov mellom sektorene fiskeri, havbruk, foredlingsindustri og rene salgsselskap (inkl. eksportører). Det viser en fersk rapport fra FHF-prosjektet Framtidig kompetansebehov i norsk sjømatnæring (FHF-prosjekt 901711) som er gjennomført av Møreforsking, NCE Blue Legasea og ÅKP.  

Les hele rapporten her: Framtidig kompetanse- og rekrutteringsbehov i sjømatnæringen

I innledningen til årets aktivitetsrapport skriver Per Erik Dalen, CEO at eksportutfordringen i Norge må løses. Han sier blant annet: 

– For å løse eksportutfordringen må vi i tillegg til klyngeprogrammet, tenke nytt. Vi må nå bygge en nasjonal infrastruktur for eksportsatsinger på tvers av industrier og geografier. De aller største bedriftene klarer seg ganske godt på eksportmarkedene på egen kjøl, men for det store grosset av SMB-bedrifter trenger man hjelp for å bli eksportmodne. Denne infrastrukturen må vi nå utvikle.

Det skorter ikke på utfordringer for næringslivet, men samtidig er det også svært mange selskaper som klarer seg godt. I vår organisasjon adresserer vi både utfordringene og det som fører til vekst. For i god klyngetankegang gjelder det å lære av hverandre, slik at færre kan feile og flere kan lykkes. 

Som Per Erik Dalen skriver er ÅKP en «hjelper», som et fremtidsrettet, komplett og svært fleksibelt innovasjonsselskap. Vi er klare til å ta de utfordringene som kommer.

I aktivitetsrapporten kan du lese om alle greinene innenfor ÅKP-systemet. Klikker du inn på denne får du vite hva som har skjedd i klyngene, GCE Blue Maritime og NCE Blue Legasea, i løpet av året. I tillegg får du vite hva ÅKP Entreprenørskap har drevet med. Blant annet forteller vi om det nye tilbudet StepUp. ÅKP Blue Innovation Arena er viktig for oss og her er det full aktivitet. Det kan du lese om i rapporten. I tillegg forteller vi om hva katapulten vår, DigiCat, driver med. For ikke å glemme MAFOSS. 

Om du har vært innom ÅKP i løpet av 2022 er det gode sjanser for at du vil finne et bilde av deg selv i rapporten. 

Og du, denne gangen går vi helt ut av komfortsonen vår og byr på noen korte videosnutter fra studiotrening i ÅKP Studio. Tilbakemeldingene vi har fått på dem til nå tyder på at vi har truffet en humornerve. Midt i alt alvoret er det også viktig med en god latter. 

Klikk her for å komme til aktivitetsrapporten

Klikk deg gjennom det som måtte fange din interesse i ÅKP sin årsrapport under her! Vi lover også litt latter...

Studiotrening

Nylig samlet administrasjonen i NCE Blue Legasea seg i studio for litt trening med både tøys og alvor. Ansvarlig for filmingen denne gang var Era Digital, en av gründerbedriftene som for tiden har kontorplass i ÅKP Blue Innovation Arena.

Noe av det fine med å gjøre innspilling i studio (når det ikke er direktesending) er at filmen kan redigeres i etterkant slik at pinlige episoder klippes bort. Eller, motsatt, at pinlige episoder kan klippes inn. 

Klikk på  bildet under her, og se hvordan det gikk når klyngeadministrasjonen fikk teste seg på noen uventede spørsmål fra ÅKP sin kommunikasjonssjef Elisabeth Solvang. 

Er ÅKP TV Studio noe for din bedrift?

Ta kontakt med oss i ÅKP / NCE Blue Legasea!

Hun peker på at det er ulikt hvordan bærekraftarbeidet er organisert i bedriftene. Noen har en egen bærekraftsansvarlig, andre har lagt oppgaven til HR-leder, HMS-ansvarlig eller kvalitetsansvarlig. Likheten, uansett hvilken tittel man har, er at alle arbeider i et ganske nytt terreng, med mange like begreper og krav til små og store rapporter som man må levere.

– Når vi navigerer i dette landskapet sammen jobber vi smartere og mer effektivt, sier Remøy.

Wenche Uksnøy, klyngeleder i NCE Blue Legasea utdyper:-ÅKP Touchbase Bærekraft er et fagforum som deltakerne utvikler sammen, der man deler kunnskap, utfordringer og nyttige verktøy. Gjennom prosjektet Verktøykasse for bærekraft i den marine klynga så hun behovet for å samle folk på tvers, som sitter på disse oppgavene og har behov for å møte likesinnede.

– Kanskje har noen vært på et kurs de kan forteller fra eller anbefale, kanskje har noen funnet nyttige hjelpemidler på nettet som de vil dele med andre eller kanskje har noen gjort seg dyrekjøpte erfaringer de vil advare mot. Det å ha bærekraftansvar er nytt i de fleste bedrifter, og en oppgave som hele tiden utvikler og forandrer seg, påpeker Uksnøy, og legger til:

– Målet er at vi sammen skal gjøre arbeidshverdagen lettere for dem som sitter med bærekraftsansvaret, samtidig som vi løfter det samlede bærekraftarbeidet i hele regionen. Det er unødvendig tungt å finne opp kruttet på nytt hver for seg. Gode hver for oss, enda bedre sammen, sier Wenche Uksnøy.

Wenche forteller at ÅKP Touchbase satser på å ha samling seks til åtte ganger per år. Foreløpig er dette avgrenset til halvdagssamlinger som starter med felles lunsj. Samlingene settes opp med tema etter innspill fra medlemmene. 

Deltageravgift Kr 9500,- / år pr. bedrift. ( inkluderer deltagelse av 3 personer)

Fiskeskinn er hot!

Fiskeskinn kan brukes til så mangt. Mens noen ønsker en sprek garderobe med et belte eller slips av torskeskinn, så vil andre spise kollagenpulver utvunnet av torskeskinn for å få mer spenst i hud og skjelett. Fiskeskinn kan brukes til menneskemat, kjæledyrmat, kosttilskudd, legemidler og sikkert mye mer. Innkjøperne står faktisk i kø for å få tak i fiskeskinn, og betalingsviljen skal visst være god. Så det finnes få grunner til at fiskeskinn skal benyttes til lavtbetalende produkter, eller kastes på havet. 

Slo hodene sammen 

Målet med samlingen var å komme i gang med kartlegging og synliggjøring av mulighetene til å utnytte fiskeskinn fra villfisknæringen. Workshopen samlet ulike aktører, fra fartøy til marked, som alle har en interesse for fiskeskinn. 

Arrangementet ble holdt i ÅKP innovasjonsarena i NMK bygget og på agendaen stod et variert program:

• Hva brukes fiskeskinn til i dag, hvordan må skinnet tas vare på for at innkjøperne kan benytte det i sin produksjon?
• Muligheter og utfordringer ombord. Hvor mye fiskeskinn produseres og hva skal til for å ta det i land?
• Fabrikkløsninger ombord som tar vare på fiskeskinnet
• Presentasjon av relevante prosjekt og erfaringer
• Markedet sett fra eksportståsted
• Fiskeskinn i et bærekraftperspektiv
• Hva vet vi, og hva må vi finne ut?
• Prioritering for videre arbeid i klyngen 

Veien videre

Vi startet med ulike inspirasjonsforedrag før vi slo hodene sammen i ÅKP idélab for å stake ut kursen videre. Norskin, Seagarden, Sintef, Baader, Optimar, Ramoen og Bluewild var blant bedriftene som holdt presentasjoner for å dele sin kunnskap. 

Har du spørsmål om klyngens arbeid med fiskeskinn? Ta kontakt med Janita Arhaug, prosjektleder fiskeri på tlf 922 50 970.

Under her kan du se film fra samlingen.

Under besøket hos Firmenich Bjørge Biomarin fikk vi lære om bioteknologiske prosesser som omgjør restråstoff til nydelige smaksforsterkere. Foto: Wenche Uksnøy.

Viktig med god kommunikasjon i alle ledd

En nøkkelfaktor for å lykkes med å øke verdien av marint råstoff er å involvere fiskere i de ulike prosessene i verdikjeden på land. Da trenger vi god kommunikasjon og samhandling i hele verdikjeden. Dette kom også tydelig frem da våre første nettverkssamlinger i «Innovasjon og utvikling i fiskeflåten – fra fartøy til marked» ble gjennomført. Ved å arrangere faglige samlinger med søkelys på teknologi, prosessering, omsetningssystemet, markedskrav, og innovasjons- og utviklingsprosesser ønsker vi å bidra til økt samhandling.

Tre samlinger med fokus på innovasjon og utvikling

Mangel på kommunikasjon kan føre til både misforståelser, og at vi går glipp av viktig innovasjon og verdiskaping. For å bidra til tettere kontakt mellom fiskeflåte og verdikjeden på land har vi nå gjennomført tre samlinger i Ålesund/Giske der vi har invitert til dialog mellom fiskere, utstyrsleverandører, sjømatprodusenter og virkemiddelapparatet. I løpet av samlingene har flere gode idéer blitt diskutert, både for å forbedre arbeidet om bord, og for å sikre at industrien på land får råstoff av riktig kvalitet. Dette er ideer som vi tar med oss videre.

Til Spania for å lære om marked og merkevarebygging

Nå rigger vi oss for en ny samling der vi skal lengre ut i verdikjeden og lære mer om markedet og merkevarebygging. I april tar vi medlemmene våre med på en markedsreise til Spania i forbindelse med sjømatmessa Seafood Expo Global i Barcelona. I tillegg til å besøke sjømatmessa skal vi blant annet besøke fiskemarked og butikker som selger sjømat. 

Tusen takk

Tusen takk til både fiskerne og alle bedriftene som sammen har delt av sin kunnskap gjennom det faglige programmet under samlingen 7.-8. desember 2022: C Food Norway, Surofi - Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, Møreforsking AS, FHF Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, Doxacom, ÅKP/ Digicat, Optimar, Firmenich, Bluewild As, Ramoen As, Halstensen Granit, Nordic Wildfish og Nordnesgruppen.  

Har du spørsmål om dette prosjektet? Ta kontakt med Janita Arhaug, prosjektleder fiskeri på tlf 922 50 970

Se kortfilm (1,5 min) satt sammen av bilder fra samlingen: 

I Idèlabben som ble holdt 23.november satt vi søkelyset på hvordan digitale tvillinger kan være med på å effektivisere marine hydrolyseprosesser. 

Kan digitale tvillinger være med å simulere forbedringer i en prosess når parameterene endrer seg, og kan vi ta ned feilmargin og øke kvalitet ved å bruke digitale modeller for prosessene? Dette var noen av spørsmålene som ble tatt opp under workshoppen og vi hadde med oss sterke bidragsytere med kompetanse både på digitale løsninger og fra prosessindustrien.

Det er ikke tvil om at det er mye prøving og feiling når man skal sette opp utstyr og prosesser for hydrolyse. Målet med forprosjektet er å kartlegge hvor langt industrien er kommet i dag, og om det er mulig å digitalisere prosessene ytterligere. Gjennom idèlabben kom det frem at mulighetsrommet er stort og at vi må koble digitale eksperter enda tettere på næringen. Digitalisering kan være med på å ta ned kostnader og øke kvaliteten på produktene.

Ta kontakt med oss dersom du har interesse rundt temaet og ønsker å bidra til å digitalisere industrielle prosesser for marin industri.

Næringsklyngen NCE Blue Legasea er for tiden involvert i flere prosjekter knyttet til digitalisering av fiskerinæringen på forskjellige områder. En av fellesnevnerne for prosjektene er at sjømatnæringen ønsker å ta i bruk ny teknologi, og er offensiv når det kommer til å teste ut nye løsninger både om bord i båtene og på land. Hvorfor har vi da ikke kommet lenger i digitalisering av fiskerinæringen enn vi har i dag?

Samarbeid på tvers av bransjer

Møreforsking har gjennom prosjektet Fisk 4.0 fått 37 millioner i støtte fra Norges Forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune til å utvikle kunnskap og bygge kompetanse innenfor marin og maritim sektor. Prosjektet skal implementere industri 4.0 og løfte frem digitalisering og industriell tankegang for fiskeri og omkringliggende verdikjeder. Prosjektet er bransjeoverskridende, og er foreløpig det eneste prosjektet i Møre og Romsdal hvor alle de tre næringsklyngene i fylket er involvert i ett og samme prosjekt. Prosjektet er godt forankret i næringslivet i regionen og har sterke industripartnere. Denne type prosjekt er en av nøklene til å akselerere digitaliseringen av fiskerinæringen. Vi må koble industrien enda tettere med den rette kompetansen for å få opp innovasjonstakten.

Digitale tvillinger

Nylig holdt vi i NCE Blue Legasea en workshop sammen med våre medlemmer Sintef Ocean/Ålesund og NUAS Technology hvor vi satt søkelyset på hvordan vi kan utnytte digitale tvillinger i prosessindustrien. Digitale tvillinger er et eksempel på hvordan man kan bruke digitalisering for å effektivisere fiskerinæringen, men det var interessant å se hvor sprikende kompetansen rundt digitale muligheter er. Faktisk var det litt uklart for noen hva en digital tvilling egentlig er, og hva den kan brukes til. Dette er ikke til forkleinelse for noen, for ny teknologi må modnes og man må sørge for at stammespråk ikke kommer i veien for utvikling. En digital tvilling er en digital avbildning av et objekt eller en prosess i den virkelige verden. Værmeldingsapper er kanskje de mest brukte digitale tvillingene vi har i dag. Disse digitale tvillingene tar både hensyn til hva som skjer nå og forutsier hva som skal skje frem i tid.

Toget går

Noe av det vi må ta inn over oss er at toget går nå og vi må melde oss på for å kunne utnytte potensialet når teknologien er moden nok. Industrien må ta aktive valg i dag for å rigge seg for en digital fremtid. Det er ikke slik at vi om noen år kan installere en digital tvilling eller en app som skal ta seg av digitaliseringen av virksomheten. Vi må begynne å samle data på en bevisst måte i dag, og ha en formening om hva dataene skal brukes til nå og i fremtiden.
Arbeidet med digitalisering er i gang, men skal vi videreutvikle fiskeindustrien, og i tillegg være en premissleverandør for andre, trenger vi å akselerere digitaliseringen av fiskerinæringen både på land og til havs. For å få til dette trenger vi aktiv deltagelse fra næringen, tett samarbeid på tvers av bransjer og forsknings- og utdanningsinstitusjoner som har kompetanse innenfor digitale løsninger. Og vi trenger flere møteplasser på tvers av bransjer for å øke forståelsen av hvilke muligheter som finnes, samt få ned barrierene for å ta de i bruk.
NCE Blue Legasea er en leverandør av slike møteplasser. Mange er gode på fiskeri, andre er gode på digitalisering. Vi er gode på å skape relevante møteplasser og koble ulike bransjer og kompetanser på tvers av verdikjedene. Oppfordringen til næringen er derfor, bruk oss. Ikke bare oss, men andre med oss som har kompetanse på dette feltet. Hvorfor? Fordi vi ikke har råd til å la være. Skal vi bli best i klassen, holder det ikke å være avansert, vi må også være digitalisert.

Denne kronikken sto først på trykk i Fiskeribladet 02. desember 2022

Deltakerrekord

Til tross for godt fiskevær blei det ny deltakerrekord da vi samlet 119 deltakere til Fiskarkveld 20. oktober 2022 på Atlanterhavsparken Akvarium og Vitensenter. Hovedmålet med samlingen var å skape en møteplass der fiskere og ansatte i rederiene, på tvers av ulike typer fiskeri og stillinger, kan møtes uformelt og med faglig innhold. Alt var lagt til rette for en kveld med lave skuldre, gode samtaler med gamle kjente, nye bekjentskap, og lett faglig påfyll.

Topp stemning

Under her kan du se et filmklipp NCE Blue Legasea har satt sammen av de fine stemningsbildene som fotograf Anne Marthe Vestre Berge tok under Fiskarkvelden.  

God miks av faglig og sosialt program

Dette var tredje gang vi har arrangert Fiskarkveld. Program og praktisk gjennomføring ble utarbeidet med bakgrunn i tilbakemeldinger og erfaringer fra samlingene i 2019 og 2021. Å ha det kjekt sammen og lære noe nytt om hverandre er det vi vil med Fiskarkvelden og på programmet stod det litt av hvert:

• Mingling og egentid gjennom akvariet
• Ministandene til noen av arrangørene; Fiskebåt, Surofi, Marint Kompetansesenter, NCE Blue Legasea og Norges Sildesalgslag
• Presentasjon av Atlanterhavsparken v/Heidi Bostad Roaldsand
• Velkommen til Fiskarkveld v/ Odd Kristian Dahle, Fiskebåt Vest. Rekruttering til fiskeriene handler ikke bare om gode karakterer!
• Årets lærlingsituasjon v/ Ole Andreas Holm, Marint Kompetansesenter
• Presentasjon av markedssituasjonen og verdiutviklingen for torsk, sei, hyse, sild og makrell v/ sjømatanalytiker i Nordea, Finn-Arne Egeness
• Å være medlem og engasjere seg v/ Roar Bjånesøy, Norges Sildesalgslag
• Årets lærlingsituasjon v/ Ole Andreas Holm, Marint Kompetansesenter
• Hvorfor er det så viktig å samle fiskerne til Fiskarkveld? v/Elisabeth Solvang og Janita Arhaug, ÅKP - NCE Blue Legasea
• Sjømatbuffet av ulike retter av sjømat som lokale rederi og produsenter hadde levert råvarene til - Akvariekokk Ole Christian Skogen presenterte maten og råvarene. Ved få oppleve nye matretter, og se hvilke muligheter som ligger i å få til økt verdiskaping av marint råstoff, ønskte vi å gjøre fiskerne enda litt stoltere av råvarene de bringer i land.
• Underholdning ved komiker Terje Sporsem

Arrangørene

Fiskarkveld er arrangert i samarbeid mellom flere organisasjoner og arrangørkomitéen har i 2022 bestått av:

NCE Blue Legasea v/Prosjektleder fiskeri Janita Arhaug
Marint Kompetansesenter v/Daglig leder Ole Andreas Holm
Atlanterhavsparken Akvarium og Visningssenter v/Leder salg & booking Cathrin Aakre
Møre og Romsdal Fiskarlag v/Daglig leder Ole Morten Sorthe
Fiskebåt v/Informasjonsleder Odd Kristian Dahle
Strand Rederi v/Driftssjef Jon Grimstad
Norges Sildesalgslag v/Leder kommunikasjon og strategi Roar Bjånesøy
Surofi v/Salgssjef Vidar Naalsund

Kronikk av Janita Arhaug, prosjektleder fiskeri i NCE Blue Legasea. 

Ingen tid å miste

Det foregår et masseopprop om at vi må bli mer klimavennlige. Utslipp av klimagasser og miljøgifter skal bort. Verdens befolkning vokser, og havet blir sett på som løsningen på det økende behovet for både mat, kosttilskudd og strøm. Vi må finne flere arter å utnytte, og råstoffet skal utnyttes 100 %. Alt skal gjøres på en miljøvennlig måte. Endringer må til, og det må gjøres nå!

NCE Blue Legasea er en del av Innovasjon Norge sitt klyngeprogram. Ei marin klynge som består av nasjonale og internasjonale bedrifter som dekker hele verdikjeden fra fangst og produksjon av råstoff, videreforedling, markedsaktiviteter og FOU. Klyngen skal bidra til å øke verdien, og bærekraftig utnyttelse, av villfanget marint råstoff. Være en pådriver for samspill og sirkularitet i hele verdikjeden. Å rigge samarbeidsprosjekter som utvikler næringen er sentralt i vår klynge.

Noen vil mene at det brukes for mye tid og penger på forskning og prat, og for lite tid på handling. Etter deltakelse i utallige prosjekter er bedriftene utålmodige etter å komme et steg videre.

Mye som har vært forsket på tidligere er fortsatt høyaktuelt. FoU institusjonene besitter store mengder kunnskapsmateriale fra næringen som kan bygges videre på. Virkemiddelapparatet med Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, Regionalt Forskningsfond, og FHF i spissen har gitt støtte til disse prosjektene. Nå er det også mulig å alliere seg med aktører i andre europeiske land og søke EU om økonomisk støtte til samarbeidsprosjekter.

The next wave kommer

Nylig deltok jeg på fiskerikonferansen The Next Wave. NCE Blue Legasea er stolt samarbeidspartner for denne viktige møteplassen som løfter frem innovasjon og utvikling. Her fikk vi høre Margareth Kjerstad fra C Food Norway entusiastisk fortelle om millioner av mennesker som liker fiskehoder bedre enn fiskefilet. Unni Grebstad fra Ocean Visioneering fikk oss til å innse hvor kort tid det er siden vi kommuniserte via walkie talkie, og at metaverset er fremtidens møteplattform. 

Vi fikk også høre om en lokal bank sitt engasjement som pådriver for bærekraftig utvikling. –For å sikre en utvikling som ivaretar både dagens og kommende generasjoner behov kreves det en endring. Det må være like naturlig å tenke bærekraft som lønnsomhet, var budskapet fra Runar Debess, banksjef marin i Sparebanken Møre.

Da sjef for bærekraft i Ava Ocean, Dagny-Elise Anastassiou inntok scenen på The Next Wave fikk vi se film fra metoden som ble brukte for å fiske haneskjell utenfor Svalbard på 80-tallet. Det var der jeg selv startet min fiskerkarriere. Et fiskeri med lovlige fiskemetoder, men skjellskrapene pløyde havbunnen ikke bare for haneskjell, men også sjøpølser, stein og annet fra havets bunn.

Innovasjon i praksis

Med ny fangstteknologi vil Ava Ocean suge opp haneskjellene gjennom en støvsugerløsning som skånsomt løfter haneskjellene fra havbunnen. Innovasjonsarbeidet til Ava Ocean, C Food Norway og Ocean Visioneering, er møysommelig og kostnadskrevende. Da er det viktig med gode støttespillere. 

Når Arthur Almestad, regionansvarlig for Forskningsrådet i Møre og Romsdal, skal forklare hvordan innovasjonsprosjektene fungerer, kommer han bærende med ei reketeine. –I et innovasjonsprosjekt er innovasjon målet og forskningsaktivitetene (FoU) er verktøyet for å realisere innovasjonen. Enten ved hjelp av helt ny kunnskap, eller ved å ta i bruk kunnskap som allerede finnes og sette den sammen på nye måter. Sist nevnte metode benyttet fiskeredskapsbedriften Frøystad AS da de gjennom tre år i nært samarbeid med fiskere og Møreforsking, og med støtte fra Innovasjon Norge og FHF, utviklet og testet ei ny reketeine. De bygde på eksisterende kunnskap fra Canadisk rekefiske, kartla hva som fantes av FoU, og fant ut hvordan det var mulig å realisere innovasjonen. De tok også teinen med til strømtanken til Sintef i Hirtshals, og på fiske i Porsanger.

 Nå har de utviklet ei reketeine med mange fortrinn. Miljøet skånes, bifangst unngås og det blir bedre kvalitet på rekene. Teinen kan også benyttes på områder med vanskelige bunnforhold å tråle i. Og det aller viktigste - Man kan tjene penger og samtidig redde litt av verden.

Se video der Norges Forskningsråd forklare innovasjonsprosjektet i praksis her (ca 4 min ut i filmen): Kurs i Innovasjonsprosjekt med FoU innhold og bruk av kanvas for å strukturere ideer

Ingen unnskyldning lenger

For tretti år siden tenkte vi ikke over at vi kunne ødelegge havbunnen med skjellskrapinga vår. Heller ikke at det var galt i å kaste søppel på havet. I dag kan vi riste på hodet, men vi var i takt med tiden og gjorde ikke noe lovstridig. For vi utvikler oss i takt med samfunnet. 

Lovpålagte krav og regelverk for sjømatnæringen kan imidlertid i mange tilfeller fungere som en festbrems for utviklingen av nye innovasjoner. 

Vi trenger myndighetene med på laget, og nå har vi dårlig tid, for det haster med å få nye teknologier og nyvinninger på plass. I mellomtiden får vi gjøre så godt vi kan, holde oss oppdatert, og sørge for at nyvinningene kommer.

Dei hadde dei finaste bilane. Med sjalusi, wunderbaum og god musikk. Om fiskarane hadde hatt gode karakterar på skulen, eller kva dei faktisk gjorde på sjøen visste vi lite om. Slik var det før.

I Fiskeribladet kunne vi nyleg lese at fiskaryrket har vorte sexy. For oss som vaks opp i Herøy på 80-tallet var det alltid stor stas når fiskarane kom heim frå sjø. Det var kjekt å være saman med dei. Vi tenkte ikkje så mykje på kva dei dreiv med når dei var ute på fiske. Det var fiskarane som var sexy, ikkje fiskaryrket.

Heilt annleis

Dei som blei fiskarar på den tida hadde ikkje noko fagbrev eller gode karakterar å vise til. Men dei takla hardt fysisk arbeid. Å bu tett saman med andre i vekesvis, ja ofte månadsvis utan nemneverdig kommunikasjon med omverda. Eigenskapar som var grunnleggjande for å få fiskarjobb på den tida.

No er det heilt annleis. Fiskaryrket blir nærmast framstilt som eit glansbilete. Gode lønningar, ordna arbeidsforhold og fritidsordningar. Mobil og internett som gjer det mogeleg å halde seg oppdatert om både familie, vener og verdenssamfunnet generelt. Og ein skal helst ha gode karakterar for å kome gjennom nålauget.

Norges tøffaste

Det var stilig da trålaren Hermes for nokre år sidan tok ansvar for å synleggjere fiskarlivet ved å la eit filmselskap lage ein tv-serie frå livet ombord. Sidan har stadig fleire bidrege til å vise fram korleis fiskarlivet eigentleg er.

Fiskaren Isak Dreyer, som gjekk av med seieren i NRK-serien Norges tøffeste, tok historieforteljinga eit steg vidare. Han målte ikkje berre krefter med dei ni andre deltakarane, men fekk også vist fram kor viktig det er å være uthalden, ha god teknikk og være løysningsorientert. Til Fiskeribladet fortalte Isak at hans bakgrunn fra fysisk krevjande yrker var avgjerande for at han gjekk av med sigeren. Ein blir mykje meir sliten både fysisk og psykisk om bord i båten. I eit intervju med Framtida drog Dreyer fram ein annan eigenskap som gjer deg godt rusta til kvardagen til sjøs:– Du må ha dårleg minne, så du ikkje hugsar kor jævleg du hadde det. Og la til: – Det har du òg gløymt når du får lønning.

Pengane kjem ikkje rekande på ei fjøl. Det er framleis mykje hardt arbeid i fiskerinæringa. Yrket er ikkje for kven som helst.

Gode historier er viktig

Etter nokre vonde oppslag i media om trakassering i fiskaryrket, har fiskeripressa spesielt det siste året, hyppig servert historier om både jenter og gutar som stortrivst i jobben sin. Dei gode historiene er viktige å få fram, og er utan tvil avgjerande for omdømmet og rekruttering til næringa.

Vegen til ein jobb i fiskeflåten i framtida er i stor grad betinga av at dei unge tek yrkesfag på vidaregåande. Fagbrev gjev både teoretisk og praktisk kunnskap. For dei fleste er lærlingtida inngangsbilletten til fast jobb.

Akkurat no gleder eg meg stort over at sonen til veninna mi sikter seg inn mot ei framtid i sjømatnæringa. Guten har kome inn på sitt førsteval, Naturbruk. Av 78 søkjarar, fekk 28 plass i naturbruksklassa til Ålesund VGS. Ein av dei heldige. Det er bra at han ikkje høyrte på rådgivaren sin på ungdomsskulen. Det var visst ikkje lurt å satse på jobb innan fiskeri fordi han bruker briller! Slik mangel på kunnskap om moglegheitene i sjømatnæringa er ikkje uvanleg. I eit møte med rådgjevarar i ungdomsskulen for nokre år sidan blei eg fortalt at skulane såg på fiskerinæringa som ei cowboynæring. Og med jamne mellomrom får næringa negative oppslag i media.

Nettopp derfor må dei gode historiene og trua på næringa pøsast på vidare, mellom anna i NETT NO. Frå fiskeripolitisk talsperson i Høgre, Olve Grotle. Frå informasjonsleiar i Fiskebåt, Odd Kristian Dahle og dei andre i kommunikasjonsnettverket i sjømatnæringa sine organisasjonar. Frå kvinner og menn i næringa som er stolte av arbeidsplassen sin.

Jobb utan utdanning

I haust er det mange som ikkje får sitt skuleønskje oppfylt.

I fiskerinæringa er det bruk for mange slags menneske. På eit fartøy er det mange ulike jobbar som skal gjennomførast. Har du arbeidslyst og pågangsmot er det framleis mogeleg å få seg jobb utan utdanning.

Til dømes har rederiet Nordnes AS ein bevisst strategi om å la ungdommar, både lærlingar og unge som fell utanfor skulesystemet, få mogelegheita til å få prøve seg på sjøen. Draumen om å bli fiskar skal ikkje øydeleggjast på grunn av karakterkrav.

Møt oss 23.-26. august i hall A, på stand nr A-112-1

NCE Blue Legasea er til stede og deler stand med Ålesundsregionens Havnevesen på paviljongen til Møre og Romsdal Fylke i hall A. Sammen med ÅKP DigiCat og våre medlemsbedrifter vil vi presentere aktuelle nyheter fra klyngen. Hver dag på standen vår får du også mulighet til å delta i en uhøytidelig og morsom konkurranse hvor du kan vinne fine premier. På fylkets paviljong vil du også dagen lang kunne forsyne deg med kaffe, vann og smakebiter fra fylkets Sjømatbar.

Åpningsseremonier 23. august 

10:30 Offisiell åpning av Nor-Fishing med Dronning Sonja til stede. 

Under åpningen vil også vinner av innovasjonsprisen bli annonsert. Se eget program hos Nor-Fishing

12:00-13:00 Åpningsseremoni "Møre og Romsdal – eit berekraftig sjømatfylke"

Sted: Møre og Romsdal fylkeskommunes fellespaviljong, Stand nr A-112 

Velkommen v/fylkesordførar Tove-Lise Torve. Hilde Aspås – Næringssjef Møre og Romsdal fylkeskommune. Janita Arhaug - NCE Blue Legasea. Tore Roaldsnes – Bluewild. Presentasjon av vekas meny v/ansvarleg for sjømatbar og akvariekokk Ole Christian Skogen 

"Gytekrok" for gode idéer 23.-25. august

Under fiskerimessa i Trondheim står NCE Blue Legasea klar med vår "Gytekrok" i tidsrommet 13:00-14:00 tirsdag, onsdag og torsdag.  

Har du gode idéer eller prosjektsamarbeid du ønsker å diskutere med oss? Kom og slå av en prat!

Onsdag og torsdag har vi også med IPR rådgivere fra Bryn Aarflot. Har du gode ideer som må beskyttes er dette en fin mulighet til å få viktige innspill.

Les mer om Bryn Aarflot

Frokostseminar 24. august

Vi må spise det vi høster. Hvordan øke verdiskapingen av dagens kvoter? Doxacom og NCE Blue Legasea inviterer til frokostseminar kl 10:00-11:00 på Møre og Romsdal fylkeskommune sin stand på Nor Fishing, stand A-112. 

Vi tar utgangspunkt i Tveiteråsutvalgets rapport «Grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien», og spør om hvilke konkrete grep som kan gjøres for å øke andelen videreforedling på en lønnsom og bærekraftig måte, og hvilke regulatoriske føringer regjeringen kan bidra med for å øke utnyttelsesgraden av dagens kvoter.
Med oss har vi fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, utvalgsmedlem Otto Gregussen, fiskebåtreder Tore Roaldsnes, og forsker- og fiskeforedler Margareth Kjerstad. Se programmet her: Vi må spise det vi høster. Hvordan øke verdiskapingen av dagens kvoter?

Frokostseminar og åpning av ÅKP Digicat "gullkista" 24.-25. august

Planlegger du ny fabrikk eller har nytt fartøy på gang? For å gjøre dine valg mer treffsikre anbefaler vi å ta en samtale med våre kolleger i ÅKP Digicat om hvordan du kan få hjelp til å visualisere/simulere dine planer ved hjelp av SIVA-midler. Gullkista åpnes onsdag og torsdag kl 11:00-12:00 på vår stand A-112-1, samt i eget frokostseminar torsdag kl 10:30-11:00 på paviljongen til Møre og Romsdal Fylke, stand A-112.

Nettverkstreff 24. august

Onsdag 24. august kl 15:00-16:00 arrangerer NCE Blue Legasea, Ålesundsregionens Havnevesen med flere et felles nettverkstreff på paviljongen til Møre og Romsdal. Se din invitasjon her:

Lansering av Fiskarkveld og nye Aha-opplevelser 25.august

Utstillere på fellespaviljongen til Møre og Romsdal får mulighet til å gi en kort presentasjon av en nyhet, et nytt produkt eller løsning på standen gjennom en ”Marin Pitch” på 10 minutt. Kom til Stand A-112 25.august kl 12:00-12:45. Da presenterer vi siste nytt om våre kommende prosjekt "Fra fartøy til marked" og "Fiskarkveld".

Fremvisning av fabrikkløsninger fra Optimar 

Under fiskerimessen vil du på Optimar sin stand- A-180 kunne se VR presentasjon og fremvisning av deres produkter. Torsdag 25. august kl 13:00-14:00 presenterer Optimar noen spennende løsninger spesielt for NCE Blue Legasea sine medlemmer. 

Trål messen sammen med klyngevenner

Over 500 nasjonale og internasjonale leverandører er utstillere på Nor-Fishing og de representerer alle grener av næringen. Vi skreddersyr et program for ansatte i NCE Blue Legasea's medlemsbedrifter som inkluderer blant annet treff med utvalgte utstyrsleverandører, presentasjoner av siste nytt fra næringen og forslag til sosiale treff.

Kom til standen vår, stand A-112-1 og få utlevert program.

Treff med fisken!

Hvor treffsikker er du? Hver dag på standen vår får du mulighet til å delta i en uhøytidelig og morsom konkurranse hvor du kan vinne fine premier. 

Gratis shuttlebuss mellom hotellene og messeområdet

Det går gratis shuttlebuss mellom hotellene og messeområdet hver dag. Ikke retur siste dag.

Følgende ruter/stoppesteder blir betjent av shuttlebuss:

1. Clarion Congress/Pirbadet – Solsiden – Bakkegata – Olavshallen – Britannia Hotell – Dronningens gate D2 – Elvegata (Nor-Fishing)
2. Quality Panorama Hotell – Scandic Lerkendal – Nor-Fishing
3. Scandic Hell Hotel – Stav Hotel – Nor-Fishing

Det går også direktebuss fra Trondheim lufthavn Værnes til Nor-Fishing tirsdag og onsdag. Retur fra Nor-Fishing til Trondheim lufthavn Værnes alle dager.

Se bussruter her 

Hold deg oppdatert

På fiskerimessens egen nettside vil du finne utstillerliste og annen relevant informasjon. Se oppdatert informasjon her: Nor-Fishing 2022

Det blir storinnrykk av tilreisende til Trondheim til messedagene, så hvis du ikke allerede har ordnet reise og overnatting så gjør det så snart som mulig. 

Film og artikkel av Janita Arhaug, prosjektleder fiskeri i NCE Blue Legasea. Artikkelen stod først på trykk i Fiskeribladet 27. mai 2022 Aha-opplevelser for fiskere på markedstur | Fiskeribladet

Nysgjerrigheten var til å ta og føle på da fiskerne samlet seg foran fiskediskene. Metervis med lekkert dandert fersk sjømat av førsteklasses kvalitet strålte mot oss. For kvalitetsbevisste fabrikksjefer- og formenn var dette et syn de aldri vil glemme. Som fiskere opplevde de nå en felles yrkesstolthet med fiskehandlerne bak diskene i Barcelona. Og det stoppet ikke ved fiskediskene. Langs veggene var kjølevegger og fryseskap med en uendelighet av sjømatprodukter i alle varianter.
Mange forbinder Spania med sol og flotte strender. Vi i NCE Blue Legasea tok fiskere med til Barcelona for å lære om marked, merkevarebygging, utvalg av produkter og teknologi innen sjømatnæringen.

Norge ligger etter

Selv om Norge er en stor fiskerinasjon så er vi langt fra på samme nivå når det gjelder sjømatutvalget som spanjolene. Derfor var det veldig relevant å ta med fiskerne til Spania. I tillegg til omvisning i supermarkedenes fiskedisker og på fiskemarkedene, fikk fiskerne møter Innovasjon Norge, Norges Sjømatråd og organisasjonen FEDEPESCA som organiserer spanske sjømatbedrifter. Slik fikk vi dannet oss et godt oversiktsbilde over forholdet mellom Norge og Spania, samt hvilke trender som gjelder.
Spanjolene spiser i snitt 24,8 kg sjømat per år, mens vi nordmenn konsumerer i underkant av 20 kg sjømat per år. Selv om det er et fantastisk utvalg av sjømat i butikkene går sjømatkonsumet blant spanjolene ned. Pandemien har påvirket folks spisevaner, og leveranser av sjømat på døra fra de tradisjonelle fiskehandlerne har vokst frem som et populært alternativ. Dette lærte vi på vår markedstur til Spania.

Ekstra motivasjon

Å forstå forbrukertrender og muligheter i markedet er viktig hvis vi skal henge med blant verdens største sjømatnasjoner. Eksportørleddet besitter mye informasjon som kan være nyttig for fiskerne å vite om. Selv har jeg vært så heldig og fått jobbet mye med å vise frem bredden av sjømatnæringen i Norge overfor ungdom, lærere og norske og utenlandske journalister. Jeg har også deltatt på markedsreiser i flere land i regi av mine tidligere jobber. Gnisten til å ta med fiskere ut i markedet ble tent for mer enn tjue år siden da vi på AS Sjøbruk i Vesterålen fikk muligheten til dette gjennom vår eksportørkontakt Carl Johan Pettersen. Vi som jobbet i produksjonsledelsen og en av fiskerne ble med til Portugal. Der fikk vi møte kjøperne av vår saltfisk, og vi lærte om det portugisiske markedet. Opplevelsen ga både fiskeren og oss som jobbet på fiskeanlegget aha-opplevelser og ekstra motivasjon som vi kunne ta med hjem.

Deltok på verdens største sjømatmesse

Dyktige folk på sjø og land sørger for at vi er en verdensledende nasjon innen eksport av sjømat. Ute i markedene blir fisk og annet marint råstoff forvandlet til produkt og matretter som man vanskelig kan forestille seg uten å ha opplevd det. Derfor var det ekstra kjekt å ta med fiskere på en markedsreise til Spania.
For å skjønne det totale omfanget av sjømat deltok vi sammen med fiskerne på verdens største sjømatmesse, Seafood Expo Global/Seafood Processing Global. Messen ble avholdt i Barcelona og fremstod som et flott internasjonalt utstillingsvindu for sjømat- og utstyrsleverandører. Norske bedrifter var hjertelig til stede med stands og personell. Det foregikk en hektisk møtevirksomhet mellom leverandører og kunder som fiskerne fikk ta del i.

Ut på tur i Barcelonas gater for å møte spanske fiskehandlere. Her fikk vi god lokal hjelp av Patricia Pitarch fra Innovasjon Norge som viste oss rundt. 

La oss gi de mer!

Turen vår til Spania var en del av prosjektet «Fra fartøy til marked». Før vi startet prosjektet hadde vi stor tro på at en nøkkelfaktor for å lykkes i arbeidet med å øke verdien av marint råstoff er å involvere fiskerne mer i de ulike prosessene i verdikjeden på land. Nå har første kull gjennomført, og vi har evaluert prosjektet.
Tilbakemeldingene vi har fått fra både rederi og fiskerne som deltok på markedsturen til Spania er at dette er et opplegg som bør videreføres, og som mange innen næringen vil ha utbytte av å delta på. Miksen av besøk og kunnskapsdeling hos utstyrsleverandører, fiskeindustri og virkemiddelapparat heime i Norge og markedsturen med fiskebutikker, god mat og deltakelse på sjømatmesse frister til gjentakelse.

Som tidligere fisker så er jeg spesielt glad for å ha fått muligheten til å jobbe med dette prosjektet sammen med Møreforskning, Innovasjon Norge og våre andre samarbeidspartnere. 

Fiskerne ønsker mer. Samtlige svarer at det å bokstavelig talt få være med på reisen fra fartøy til marked har overgått deres forventninger, og at det er svært sannsynlig at de vil anbefale samlingene til en venn eller kollega. For rederiene, utstyrsleverandørene og virkemiddelapparatet er en viktig tilbakemelding fra fiskerne at samtlige som deltok nå har blitt mer motivert til å jobbe med utviklingsprosjekter i fiskerinæringen enn de var før samlingen. I NCE Blue Legasea skal vi fortsette å jobbe med målrettede aktiviteter som inkluderer fiskere.

Se film fra markedsturen 

Vi er svært glade for å kunne presentere Baader Norge AS, Hyperthermics AS og Eagle Enviro AS som nye medlemmer i klyngen. De bringer med seg sine unike teknologier inn i klyngen og vil bidra med sin kompetanse for å bidra til større verdiskapning for våre medlemmer.

Hyperthermics AS - "the shortcut from biomass to biogas or protein mass"

Hyperthermics AS er et norsk bioteknologiselskap som har hovedkontor i Ulsteinvik. Hyperthermics utvikler og bygger fabrikker som bryter ned og konverterer forskjellige typer biomasse basert på mikro organismer og bakterier. Produktene som produseres i deres miljøvennlige systemer kan videre brukes som protein pulver, til biogass eller for å forbedre jordsmonn.

Sjekk ut Hyperthermics for mer informasjon.

Eagle Enviro AS - "from waste to values"

Eagle Enviro AS har hovedkontor i Halden og herfra utvikler og leverer de bioteknologiløsninger og væskebehandlingsanlegg til fiske- og prosessindustrien. De skaper verdier gjennom å utvikle prosesser og løsninger for membranfiltrering med unike teknologier og utstyr.

Sjekk ut Eagle Enviro for mer informasjon

Baader Norge AS - "Automation, digitalization and humanisation in fish processing"

Baader Norge AS holder til i Ålesund hvor de utvikler og bygger utstyr, system og komplette løsninger for fiskeprosessering. Gjennom sine løsninger bygger de fremtidens prosseseringslinjer med fokus på pålitelig kvalitet og høy råstoff utnyttelse. 

Sjekk ut Baader for mer informasjon.

Vi kommer tilbake med utfyllende intervju av alle disse bedriftene.

NCE Blue Legasea skal den 07 April holde en workshop og idelab for klyngemedlemmene hvor vi ser på hvilke muligheter norsk sjømat og marine ingredienser har innenfor pet food markedet.
Programmet passer både for leverandører av råvarer, teknologileverandører og ferdigvareprodusenter av sjømat og marine ingredienser som ønsker å få bedre kjennskap til markedet.

Felleskjøpet, Aker Biomarine, AM Nutrition, Fish4dogs, Passion4feed og Orivo vil alle gi oss inspirerende foredrag hvor du får innblikk i hvordan internasjonale aktører jobber for å utvikle pet food kategorien.
Gjennom foredragene vil du få innsikt i markedsmuligheter, regulatoriske krav og andre aspekter som er viktig for å få markedsadgang og hva din bedrift må fokusere på for å være en aktuell aktør i dette segmentet.
I denne workshoppen vil vi holde en idelab i regi av ÅKP hvor vi vil gå enda dypere inn i segmentet, og gi din bedrift muligheten til å få svar på hva dere kan fokusere på for å vinne i markedet.
Kanskje sitter du på et produkt eller et konsept som kan være aktuelt innenfor pet food bransjen?

Påmelding

Meld deg på i denne linken og møt opp for å lære mer om pet food.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran mottar rapporten fra utvalgsleder Kathrine Tveiterås. Foto: Christian Halvorsen/UiT

Utvalget for grønn omstilling og økt bearbeiding i sjømatindustrien ble oppnevnt av Nærings- og fiskeridepartementet 8. juni 2021. Prosjektleder fiskeri i NCE Blue Legasea, Janita Arhaug, har vært medlem i utvalget, og klyngens medlemsbedrifter har bidratt med mange innspill til utvalgets arbeid. 

Tirsdag 8. mars 2022 overleverte bearbeidingsutvalgets leder, Kathrine Tveiterås, sin rapport med anbefalte tiltak til fiskeri- og havministeren på Fiskerihøgskolen ved UiT. 

– Å øke bearbeidingen av sjømat i Norge er et viktig mål for regjeringen, og er tydelig forankret i Hurdalsplattformen. Vi vil legge til rette for at de marine ressursene skal gi mer aktivitet, økt verdiskaping og flere lønnsomme helårlige arbeidsplasser langs kysten både på land og på havet. Jeg ser frem til å lese rapporten, og starte arbeidet med å få til økt bearbeiding av sjømatprodukter i Norge, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).  

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran sammen med representanter fra Bearbeidingsutvalget som deltok under overleveringen rapporten: Magnar Pedersen, Janita Arhaug, Inger-Marie Sperre og Kathrine Tveiterås. Foto: Christian Halvorsen/UIT 

Behov for helhetlig satsing over tid

Utvalget fremhever i rapporten at målet om økt bearbeiding og flere helårige arbeidsplasser ikke kan oppfylles av enkelttiltak. Det er behov for en økt og helhetlig satsing over tid, både fra myndighetene og fra sjømatindustrien.

– Jeg har oppfattet at et viktig hovedbudskap fra utvalget er at tiden er moden for å løfte blikket, og at vi sammen må se på hvordan vi kan bidra til økt verdiskaping i hele verdikjeden for sjømat. Det vil kreve endringsvilje og en forsterket innsats for å få til endringer for fiskeindustrien. Det vil jeg som fiskeri- og havminister levere på, sier Skjæran.

Oppdatert kunnskapsgrunnlag

Rapporten gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag om fiskeindustrien og eksisterende rammevilkår. Den ser også på viktige drivere som vil påvirke industrien i tiden fremover. Utvalget foreslår 32 tiltak som kan bidra til grønn omstilling og økt bearbeiding av bærekraftige sjømatprodukter i Norge.

Utvalgets anbefalinger omhandler følgende tema:

• Tilgang på råstoff
• Bærekraft i hele verdikjeden
• Styrket markedsadgang
• Sterke regioner og kystsamfunn

På høring

NFD har nå sendt rapporten fra bearbeidingsutvalget ut på høringsrunde. Høringsfristen er satt til 1. juni 2022. Les hele rapporten her: Grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien

Meld deg på Zoom treffet her

PROGRAM:

10:00: Velkommen
10:10 Sparebanken Møre; Bærekraft på agendaen v/ Runar Debess, banksjef Marin
10:25 Bluewild presenterer ECOFIVE v/ Tore Roaldsnes CEO/ Frank Myklebust COO
10:35 Presentasjon av Zocca - v/Siv-Katrin Ramskjell CEO
10:50 Konkurranse og trekning av premie

Om Sparebanken Møre
Sparebanken Møre er en regional sparebank på Nordvestlandet. Banken har et betydelig kompetansemiljø bestående av rådgivere for næringslivskunder. Med flere definerte bransjegrupper med spisskompetanse ønsker banken å være en sparringspartner for kundene, også innenfor bærekraft med de utfordringer og muligheter som det bringer med seg.
Om Bluwild
Bluewild® er et Ålesund-basert sjømatselskap med 90 ansatte på land og til havs. Selskapet eier og opererer frysetrålerene M/tr. Langenes og FT Ishavet.
Om Zocca
Zooca® (Calanus® AS) ble etablert i Tromsø i 2002 og har siden da forsket og utviklet en ny industriell verdikjede basert på bærekraftig høsting og foredling av zooplanktonet Calanus finmarchicus. Dette er en av de mest tallrike dyreartene på jordkloden med en årlig reproduksjon på ca. 300 millioner tonn, og er Norges største høstbare og fornybare marine ressurs.

Kommunikasjon og samhandling viktig for å lykkes

NCE Blue Legasea og Møreforsking mener at en nøkkelfaktor for å lykkes med å øke verdien av marint råstoff er å involvere fiskere i de ulike prosessene i verdikjeden på land. En viktig faktor for å oppnå økt lønnsomhet i fiskerinæringen er god kommunikasjon og samhandling i hele verdikjeden. Dette kom også tydelig frem da våre første nettverkssamlinger i «Innovasjon og utvikling i fiskeflåten – fra fartøy til marked» ble gjennomført. Ved å arrangere faglige samlinger med søkelys på teknologi, prosessering, omsetningssystemet, markedskrav, og innovasjons- og utviklingsprosesser ønsker vi å bidra til økt samhandling.

To samlinger gjennomført

Vi kan ikke vite hva andre ønsker fra oss, og andre kan ikke vite hva vi kan tilby hvis vi ikke snakker med hverandre. Mangel på kommunikasjon kan føre til både misforståelser, og at vi går glipp av viktig innovasjon og verdiskaping. For å bidra til tettere kontakt mellom fiskeflåte og verdikjeden på land har vi derfor gjennomført to samlinger i Ålesund/Giske der vi har invitert til dialog mellom fiskere, utstyrsleverandører, sjømatprodusenter og virkemiddelapparatet. I løpet av samlingene ble flere gode idéer diskutert, både for å forbedre arbeidet om bord, og for å sikre at industrien på land får råstoff av riktig kvalitet. Dette er ideer som vi tar med oss videre.

Til Spania for å lære om marked og merkevarebygging

Nå rigger vi oss for en ny samling der vi skal lengre ut i verdikjeden og lære mer om markedet. I april tar vi de med på en markedsreise til Spania i forbindelse med sjømatmessa Seafood Expo Global i Barcelona. Under oppholdet i Spania skal det handle om marked og merkevarebygging. I tillegg til å besøke sjømatmessa skal vi blant annet besøke fiskemarked og butikker som selger sjømat og vi skal ta del i aktiviteter i regi av Norges Sjømatråd og Innovasjon Norge. 

Tusen takk

I mellomtiden kan vi se tilbake til to flotte samlinger. Vi ønsker å takke både fiskerne og alle bedriftene som sammen har delt av sin kunnskap gjennom det faglige programmet: C Food Norway, Arctic Bioscience, Surofi - Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, Brødrene Sperre, Optimar, Møreforsking AS, Innovasjon Norge, FHF Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, Norges forskningsråd, RFF Møre og Romsdal fylkeskommune og ÅKP/ Digicat. 

Kortfilm fra samlingen i februar

Disse fyndige ordene kommer fra Håvar Risnes i ÅKP, som er initiativtaker og arrangør av Investormatch. Dette er et arrangement for vekstbedrifter som er klar for å ta ett steg videre, og som trenger å hente inn kapital. Nytt i år er at man har et ekstra fokus på det å kunne få fatt i de store, utenlandske, investorpengene. 

– Vi vil vise hvordan internasjonal investorkapital kan øke verdiskapningen i vekstselskap, i alle vekstfaser. Internasjonale investorer kan både sikre veksten og minimere risikoen, påpeker Risnes.

Han ser en lang tradisjon i at næringslivet på Sunnmøre alltid har hatt ambisjoner om å lykkes ikke bare lokalt, regionalt eller nasjonalt, men at de har sett hele verden som et potensielt marked. 

– Dette viser jo også kundeporteføljen, som strekker seg langt utover vår egen andedam. Denne tradisjonen ser vi at dagens vekstselskaper fører videre. 

Samarbeider med næringslivet

ÅKP og Risnes drar imidlertid ikke arrangementet i havn alene. Innovasjonsselskapet har lange tradisjoner for å samarbeide om prosjekter, og dette er ikke noe unntak. Med på laget til Investormatch har de fått med seg Nordea, Converto og BDO.

– Dette er bedrifter som alle har lang erfaring i å hjelpe vekstselskaper. Vi ser hvor viktig det er å koble kompetanse og kvalifisert kapital fra næringslivet inn i en tidlig fase. Dette var bakgrunnen for at vi etablerte en møteplass for investorer og vekstselskaper. Nå inviterer vi til denne møteplassen, Investormatch, for tredje gang, sier Risnes, og legger til: 

– Vi storgleder oss til å møtes fysisk igjen, og tror at det kan føre til fruktbare og lønnsomme møter. 

Vilje og evne til å tenke stort

Hele konseptet med Investormatch er nemlig å koble noen av de beste investormiljøene med innovative vekstbedrifter som søker kapital. 

– Målet er et trepartssamarbeid der alle kan dra nytte av hverandre. Fordi vi skjønner at geniale ideer gror best i miljøer som har både evne og vilje til å tenke stort, sier Risnes.  

Han får støtte fra Målfrid Linde, som er ansvarlig for arrangementet hos samarbeidspartner Nordea. 

– Næringslivet trenger vekstbedrifter som kan drive nyskaping og bidra til fremtidig vekst i Norge – og internasjonalt. Vekstbedrifter trenger kapital – og investorer leter etter gode caser. Vi ønsker å bidra til at vekstbedrifter kan få vise seg fram og investorer kan få innblikk i nye selskaper. Samtidig vil vi skape en arena for faglig påfyll gjennom gode innlegg fra anerkjente personer på området. Dette er grunnen til at vi i Nordea er med.

Kanoner

Risnes og Linde er begge svært fornøyde med programmet de har spikret sammen til Investormatch, som vil gå av stabelen 23. mars. 

– Rune Stokke i Stokke Industri, Arne Tonning i Alliance Venture, Guro Skjæveland i Nysnø, Tarjei Munthe Vassbotn i Tana og Rikke Eckhoff Høvding i Nordea Norge er alle kanoner som jeg tror mange ville betalt godt for å komme å høre på alene. I tillegg får vi en sjeldent inspirerende suksesshistorie fra Eirik Belland om Effee Induction. Dette er en bedrift de færreste kjenner til, men de er i ferd med å bygge internasjonalt industrieventyr fra Ålesund, sier Risnes. 

Nå er han spent på hvilke vekstbedrifter som vil melde sin interesse for arrangementet. 
– Her er det bare å hive seg rundt og søke. Muligheten til å pitche for denne gjengen kommer ikke hver dag, avslutter Risnes. 

Sjekk programmet for dagen og les mer her

Disse gratis webinarene er satt opp våren 2022:

8. mars kl 12.00-13.00: Økt markedsverdi med bærekraftig finans

Zoom link:

Bli med på Zoom tirsdag 8. mars kl 12 – 13

5. april kl 12.00-13.00: Dokumentasjon av bærekraft i marin og maritim sektor

Zoom link:

Klikk her for å delta på webinaret via Zoom

26. april kl 12.00-13.00: Bærekraftige forretningsmodeller - fra prat til business

Zoom link:

Klikk her for å delta på webinaret via Zoom

24. mai kl 1200-13.00: ESG vurderinger - Hvilke krav stiller banken?

Zoom link:

Klikk her for å delta på Zoom

Sammen med et bredt utvalg fra norsk sjømatnæring skal Møreforskning, NCE Blue Legasea og ÅKP i samarbeid med Doxacom utforske fremtidig kompetansebehov i næringen. I videoen under her forklares hvordan ÅKP Idélab skal benytte anerkjent metodikk for å utforske trender og strategiske usikkerheter, med formål å identifisere muligheter og fallgruver i framtidsscenarier.

Teksten under her er en artikkel som først stod på trykk i Fiskeribladet 4. februar 2022. Artikkelforfattere: Janita Arhaug, prosjektleder fiskeri, NCE Blue Legasea og Bjørn Tore Nystrand, forsker, Møreforsking. Foto: Digicat

Norge er i verdenstoppen innenfor havbruks-, fartøy- og fiskeriteknologi. Bærekraft, miljøvennlighet og sporbarhet får stadig større oppmerksomhet og byr på spennende muligheter både på sjø og land. Hvordan vil egentlig fiskeflåten se ut i framtiden? Hvordan passer industrien inn i dette bildet? Hvilken kompetanse trenger sjømatnæringen? Dette er retoriske spørsmål vi ikke bare må stille, men også finne svaret på om vi skal hevde oss som sjømatnasjon.

Har udekket kompetansebehov

I videregående skole og høyere utdanning finnes et stort utvalg av ulike studieretninger som kan føre til fremtidsrettede jobber i sjømatnæringen. Hvorvidt studietilbudet er tilstrekkelig for å dekke kompetansebehovet i sjømatnæringen nå og på lengre sikt er likevel usikkert. Sjømatnæringen går blant annet gjennom et teknologiskifte. Robotiserte løsninger som erstatter menneskehender, er allerede blitt til virkelighet i mange fabrikker både på sjø og land. Næringen er imidlertid fortsatt preget av mye manuelt arbeid. I NHOs kompetansebarometer for 2020 oppgir seks av ti medlemsbedrifter i Sjømat Norge (bestående av 800 medlemsbedrifter med om lag 16.000 ansatte) å ha udekket kompetansebehov. Bedriftene rapporterer at behovet for fagkompetanse er særlig stort innen ingeniør- og tekniske fag, primærnæringsfag, håndverksfag og samfunns- og juridiske fag. Nøyaktig hva det innebærer er imidlertid noe uklart. 

Bredere kompetanse

I et intervju i Matindustrien, fagbladet for næringsmiddelindustrien i Norge, beskriver kommunikasjonssjef i Sjømat Norge, Øyvind André Haram situasjonen for sjømatnæringen slik: «- Før var det stort sett rekruttering fra «blå fag» og utdanninger som tilbyr sjømatrelatert utdanning. Nå rekrutteres det i langt større grad flere ingeniører, biologer, økonomer, advokater og så videre. Vi vil ha behov for langt bredere kompetanse enn tidligere. Kombinasjonen av en grad og noe erfaring fra sjømat vil være svært ettertraktet.»

Offensiv forskning

Det er ingen enkel oppgave å spå om framtiden, ei heller hvilken kompetanse som vil være nødvendig og etterspurt for at sjømatnæringen skal kunne videreutvikles i tråd med endringene i samfunnet ellers. Diskusjonene handler ofte om dagen i dag, både fordi det er så mye å gripe fatt i og fordi det er enklest å konsentrere seg om det vi vet noe om. Like fullt er det viktig av og til å tenke langsiktig. Det er nettopp det et nytt FHF-prosjekt har som ambisjon å gjøre på vegne av, og sammen med, sjømatnæringen. Møreforsking skal lede arbeidet, og ÅKP /NCE Blue Legasea og Doxacom er med som samarbeidspartnere, for å fremskaffe kunnskap om hvilke kompetansebehov sjømatnæringen har for framtiden, blant annet sett i lys av at nye teknologier tas i bruk og nye driftsformer etableres. Prosjektet har fått navnet Framtidig kompetansebehov i norsk sjømatnæring, og er solid forankret i sjømatnæringen gjennom referansegruppen som består av organisasjonene Sjømatbedriftene, Sjømat Norge, Fiskebåt og Pelagisk Forening.

Vi må tørre

Vi må være offensive og tørre å tenke tanker for fremtiden hvis vi skal være best i verden også i årene framover. Sentrale spørsmål er: Hva vil vi med sjømatnæringen? Hvordan kan vi sikre flest mulig arbeidsplasser og god økonomi for både fiskeflåte og industri? Hva slags utstyr har vi kompetanse og økonomi til å utvikle, og hvordan vil det påvirke kompetansebehovet? Snart skal vi i gang med å utforske disse spørsmålene i samarbeid med næringen. Vi gleder oss til gode diskusjoner og til å løfte blikket sammen. Fremtiden innhenter oss, og det gjelder å henge med. Når det gjelder kompetansebehov i fremtiden må sjømatnæringen selv ta styringen. Foreløpig vet vi bare at smarte hjerner bør tas imot med åpne armer. Kanskje innenfor felt næringen ikke så som relevante for få år siden.

Lenke til FHF kompetanseprosjektet: https://www.fhf.no/prosjekter/prosjekt...

Ansvarlig utnyttelse av havet - muligheter for de unge

Regionen er i verdenstoppen innenfor havbruk-, fartøy- og fiskeriteknologi. Bærekraft, miljøvennlighet og sporbarhet, sammen med ansvarlig utnyttelse av havet, får stadig større oppmerksomhet og byr på spennende muligheter. Campus Ålesund har et stort utvalg av ulike studieretninger som kan føre til fremtidsrettede jobber i havnæringene. Her har også studentene en unik mulighet til å bli godt kjent med det marine og maritime næringslivet mens de studerer.

Med denne omdømmekampanjen ønsker vi å synliggjøre bredden av muligheter for utdanning og jobbmuligheter som finnes i regionen. Målgruppen for kampanjen er først og fremst unge som skal velge utdanning, men også lærere og foreldre. Omdømmekampanjen kjøres i sosiale media rettet mot målgruppen, med en landingsplattform hos Campus Ålesund.

Tusen takk til Sparebanken Møre som har vært med å finansiere omdømmekampanjen. Les mer om mulighetene ved Campus Ålesund og se rekrutteringsfilmen her: Campus Ålesund - utdanning og havet

Intervju med Claus Opshaug i C Food Norway i ÅKP/ NCE Blue Legasea sin digitale Årsrapport for 2021:

Hvordan har året vært for C Food Norway?

C Food Norway har benyttet 2021 for å utvikle bedriften og utarbeide strategi for vekst. Mange strategiske tiltak og samarbeid er etablert. For å lykkes med vår forretningsutvikling er FoU helt avgjørende. Vi har derfor etablert egen FoU-avdeling. I året som har gått har vi fått finansiering fra Regionalt forskningsfond i Møre og Romsdal, Innovasjon Norge og Norges Sjømatråd til flere nye strategiske tiltak og FoU-prosjekter. I våre FoU-prosjekter samarbeider vi med Nofima og Møreforsking.

I 2021 har vi etablert en datterbedrift med produksjon av tørkede svømmeblærer i Kina. En stor milepæl ble nådd i oktober da forbrukerpakninger av tørkede svømmeblærer fra torsk ble lansert i det kinesiske markedet. Dette er i tråd med vår strategiske satsning om å bevege oss lenger frem i verdikjeden.

C Food Norway ble kåret til Årets Nyskaper på Nordvestlandet 2. september 2021 og ble nominert til Bærekraftspris og Årets Industrielle oppstartsbedrift til årets IDC Awards. Det er hyggelig at våre visjoner og resultater er innovative og blir lagt merke til. Dette gjør oss stolte og gir oss tro på at vårt forretningskonsept er bærekraftig og framtidsrettet.

Hva har vært den største utfordringen i 2021?

Pandemien har helt klart vært den største utfordringen for oss. Myndighetskrav i Vietnam gjorde at vår samarbeidsbedrift i Vietnam måtte stenge produksjonen i to måneder. Aktiviteten i Asia ble kraftig redusert og reduserte følgelig våre inntekter. Økte logistikk- og transportkostnader og begrensinger i reiseaktiviteter har også hatt en negativ effekt.

Hvilken verdi har dere fått ut av medlemskap i NCE Blue Legasea og ÅKP sine øvrige tjenester som Idélab, Startup/ Scaleup programmene og EU-rådgivning?

Vårt selskap har fått svært god oppfølging og synergier av vårt medlemskap i NCE Blue Legasea. I februar gjennomførte ÅKP, NCE BL og C Food Norway Idélab. Målet med laben var å legge grunnlag for et langsiktig samarbeid om å utvikle bærekraftig utnyttelse av restråstoff fra havfiskeflåten. Idélaben har lagt grunnlag for nye utviklingsprosjekter og FoU-avtaler med viktige leverandører og samarbeidspartnere.

ÅKP og NCE BL har vært til god hjelp i vårt strategiarbeid og FoU-søknader. Vi har sparret med dyktige rådgivere, som har en unik kompetanse og erfaring. Sammen med EU-rådgiveren ser vi nå på muligheter for finansiering fra EU. Å få drahjelp og tilgang til denne kompetansen i vårt nettverk er en uvurderlig støtte for en liten bedrift som oss. Medlemskap i NCE Blue Legasea har vært viktig og vi er svært takknemlige for all støtte vi har fått.

Hva skjer i 2022 i din bedrift – hva tenker dere om tiden fremover og hvilke ambisjoner har dere?

Til neste år vil vi fortsette vår vekst innenfor våre kjerneområder. Selskapets strategi er å gå fra å være bulkleverandør til også å levere deler av vår produksjon i forbrukerpakninger. Vi arbeider nå med å utvikle flere ferdigprodukter av kjøttet fra fiskeryggene for markeder i EU og Sør-Amerika.

Utvikling av nye kvalitetsprodukter fra ombordfryste fiskehoder til det globale sjømatmarkedet er neste steg i vårt grønne forretningskonsept. Vi rigger oss for vekst, tenker nytt og utvider vår produktportefølje og har et mål om å hente hjem deler av vår produksjon til Norge. Vi vil fortsette vårt arbeid med å utvikle selskapet. For å få drahjelp til å nå våre vekstmål skal vi delta på ÅKP sitt Scaleup-program.

C Food Norway vil i samarbeid med flåten, industrien, utstyrsleverandører og FoU-miljøer utvikle gode prosessløsninger og nye produkter fra restråstoff fra hvitfisk. Vårt forretningskonsept er fremtidsrettet og bærekraftig. Bedre utnyttelse av villfisk fra Norge er en god historie. Verden trenger mat og vi bør utnytte alt av fangsten. I en tid med økt fokus på bærekraft, ser vi lyst på framtida, men er ydmyk for oppgavene som skal løses. Ved å samarbeide har vi de beste forutsetningene for å lykkes.

Vil du vite mer om C Food Norway? 

Sjekk selskapets webside: https://c-food.no/

Et rekordår for NCE Blue Legasea

For NCE Blue Legasea har 2021 vært et rekordår. Vi har hatt rundt 100 gjennomførte møter, aktiviteter, arrangementer og prosjekter som har samlet mer enn 2.000 deltagere. En stor takk til våre 58 medlemsbedrifter og andre samarbeidspartnere som har bidratt inn i våre mange prosjektaktiviteter dette året. Vi har hatt fokus på kompetansebygging som en driver. Aktiviteter knyttet til kommersialisering, markedstilgang og digitale kundereiser har truffet godt både hos oppstartsbedrifter og de mer modne bedriftene i klyngen. Gledelig er det også at vi har fått etablert konkrete nye samarbeid som resultat av workshops, og vi ser at webinarene våre trekker til seg mange deltagere. Vår kobling av fagdisipliner, god kommunikasjon og synlighet må til for økt forståelse og samspill. Vi gleder oss til fortsettelsen i 2022. 

Hva betyr det når vi i ÅKP kaller oss regionens største innovasjonsselskap? 

Hva er det vi jobber med gjennom et år som gjør at vi kan si dette? Svaret finner du i årets aktivitetsrapport. I aktivitetsrapporten kan du lese, se og høre om hva det er som skaper innovasjon. Du får også svaret på hvorfor vi i ÅKP ikke ser på innovasjon kun som enkeltstående produkter, men noe langt mer dyptgripende. Innovasjon er det vi skal bygge framtida med. Derfor er vår oppgave å gi nyvinningene vinger. 

Les Aktivitetsrapport 2021 her

- Denne satsningen kan gi et stort løft i arbeidet med å omstille næringslivet i regionen. I arbeidet med omstilling og innovasjon står forskning og kompetanse sentralt og prosjektet vil innebære et betydelig kapasitetsløft for Møre og Romsdal, sier direktør i Møreforsking, Agnes Gundersen.

Møreforsking er søker og prosjekteier og har sammen med NTNU Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk utformet søknaden. I tillegg har prosjektet et bredt og spennende konsortium av næringsaktører som er klare til å delta; Havfisk, Nordic Wildfish, Optimar, Technotherm, Skiptsteknisk og gruppen «Norwegian sea Frozen at sea». 

Det er også første gang alle de tre næringsklyngene i fylket er med i ett og samme prosjekt – NCE iKuben, NCE Blue Legasea og GCE Blue Maritime Cluster.

Bildet øverst på siden: 
LYKKELIGE MØREFORSKERE:
Gleden var stor da nyheten slapp om tildeling av forskningsmillionene fra Forskningsrådet. Nå gleder Møreforsking og gruppen av aktører seg til å gå i gang med arbeidet.
Disse tre har stått sentralt i utarbeidelsen av prosjektsøknaden som nå er innvilget. Fra venstre forskningsleder og prosjektleder Wenche Emblem Larssen, forskningssjef Linn Kristin Akslen-Hoel og administrerende direktør Agnes Christine Gundersen, alle fra Møreforsking.

Hans Petter Hildre og Håvard Vollset Lien  ved NTNU har også vært viktige bidragsytere i søknadsarbeidet.

Les mer om dette viktige prosjektet her

Dette er en kronikk som først stod på trykk i Fiskeribladet 14. desember 2021. Artikkelforfattere: Janita Arhaug, prosjektleder fiskeri, NCE Blue Legasea og Kari Lisbeth Fjørtoft, seniorrådgiver, Møreforsking

Kommunikasjon mellom fartøy, produsenter og marked

NCE Blue Legasea og Møreforsking mener at en nøkkelfaktor for å lykkes med å øke verdien av marint råstoff er å involvere fiskere i de ulike prosessene i verdikjeden på land. Ved å arrangere faglige samlinger med søkelys på teknologi, prosessering, omsetningssystemet, markedskrav, og innovasjons- og utviklingsprosesser ønsker vi å bidra til økt samhandling.
Vi kan ikke vite hva andre ønsker fra oss, og andre kan ikke vite hva vi kan tilby hvis vi ikke snakker med hverandre. Mangel på kommunikasjon kan føre til både misforståelser, og at vi går glipp av viktig innovasjon og verdiskaping. For å bidra til tettere kontakt mellom fiskeflåte og verdikjeden på land har vi derfor invitert til dialog mellom fiskere, utstyrsleverandører, sjømatprodusenter og virkemiddelapparatet.

Se kortfilm fra samlingen:

Fiskerne har de beste detaljkunnskapene og forutsetninger for å vite hva som kan fungere ombord. Derfor er det viktig å ta fiskerne med tidlig i planleggingsfasen når nye fiskefartøy og nye fabrikker skal utformes. Produksjons- og markedskrav må også kommuniseres til fiskerne. Små, enkle tilpasninger ombord kan føre til at verdier blir økt i stedet for tapt på grunn av manglende kommunikasjon.

Ved å slippe hverandre inn i bedriftene, og snakke sammen, kan vi skape større forståelse for hverandres hverdag og slik lære av hverandre. Når kunnskap deles legger vi grunnlaget for at vi kan skape forbedringer i hele verdikjeden. Det skjer noe nytt hele tiden, både innenfor utvikling av redskap, teknologi og på markedssiden. Fiskerne som deltok i vår første samling, var tydelig på at de ønsker å tilegne seg mer kunnskap fra verdikjeden på land som de kan ta med seg om bord.

Motivasjon er nøkkelen

Å arrangere møteplasser for informasjonsutveksling og kompetanseutvikling er sentralt for oss som arbeider med å øke verdien av råstoffet. Riktig kunnskap og holdninger er avgjørende for å lykkes i dette arbeidet. Vi opplever at rederiene har tatt godt imot dette tilbudet for sitt mannskap. Vi har også blitt tatt imot med åpne armer av verdikjeden i land som ønsker å dele sin kunnskap og erfaringer med fiskerne.
Store verdier restråstoff fra hvitfisk blir ikke tatt vare på fordi det mangler økonomiske motiveringsfaktorer, kapasitet, plass og mangel på gode teknologiske løsninger om bord. En måte å øke utnyttelsesgraden på er å involvere mannskapet mer. De fleste fiskere er ikke klar over at svømmeblærer er en høyt elsket matskatt i Asia, og de har vel kanskje ikke noe forhold til svømmeblære i det hele tatt. At det finnes verdier i fisken utenom fiskekjøttet, må vi fortelle mer om.
Det er ingen tvil om at også fiskeflåten må bli mer markedsorienterte. Når fiskerne får vite hva industrien trenger, og at det er mer penger å hente ved å justere bearbeidingen om bord og utnytte mer av fisken, kan de bli mer motivert til å gjøre de endringene som trengs.

De gode idéene 

I løpet av vår samling ble flere gode idéer diskutert, både for å forbedre arbeidet om bord, men også for å sikre at industrien på land får råstoff av riktig kvalitet. Dette er ideer som vi tar med oss videre.
Nå gleder vi oss til vi skal lengre ut i verdikjeden og lære mer om markedet. Sammen med fiskerne som deltar på samlingene våre skal vi i 2022 besøke fiskemarkeder og oppleve sjømatmessa i Barcelona. Da blir det helt sikkert flere idéer som kommer på blokka.

Tilpasninger om bord kan føre til at verdier blir økt i stedet for tapt på grunn av manglende kommunikasjon. Hos Brødrene Sperre fikk fiskere viktig kunnskap om produksjons- og markedskrav.

Bilde tatt på min første tur som formann ombord i F/T Hopen som da var i fiske utenfor New Zealand

Dette er artikkel skrevet av prosjektleder fiskeri i NCE Blue Legasea, Janita Arhaug. Artikkelen ble først publisert 30 november 2021 i Fiskeribladet og på Nett.no

Jeg skriver dette først og fremst til kvinner i fiskerinæringen, og håper at noen av dere tar oppfordringen min. 

I hele mitt yrkesaktive liv har jeg jobbet i sjømatnæringen. Jeg har gjort mye forskjellig. Ikke en dag har vært lik enten jeg har jobbet om bord i fiskebåten, i landindustrien eller i noen av mine andre jobber. Selv om jeg er som en senior å regne, føler jeg ofte at jeg ikke er god nok. Dessverre har jeg lang erfaring med denne følelsen. 

Still deg til disposisjon 

Jeg var 18 år første gang jeg fikk spørsmål å bli fabrikkformann. Jeg var stolt av å bli spurt, men jeg lot meg ikke overtale. Jeg var ukomfortabel med å skulle ta lederansvar og fryktet for å skuffe de som hadde troen på meg. Etter hvert angret jeg på at jeg ikke grep muligheten, og startet jakten på en formannsjobb. Da skjønte jeg at mange andre dyktige fiskere også sto i kø for å få lederjobbene, så jeg måtte skifte fartøy flere ganger før jeg endelig fikk tilbudet igjen. En drøm gikk i oppfyllelse, og det gikk bra. At jeg vegret meg for å gripe ledersjansen jeg fikk, er noe jeg kjenner igjen hos andre kvinner. Dessverre har mange av oss en tendens til å tenke for mye og komplisere ting. Det må vi slutte med, og vi må lære oss å drite i mindreverdighetskomplekser og jantelov. Samtidig er det en utfordring at mange kvinner ikke blir sett. Mange lederjobber i fiskerinæringen blir ikke lyst ut. Du må være på rett plass til rett tid når muligheten dukker opp. Nylig møtte jeg en kvinnelig formann, hun hadde jobbet i ti år på samme båt før ledermuligheten bød seg, selv om hun hadde gitt tydelige signaler på at hun ville bli formann. Hun var nær ved å gi opp og skifte båt, men nå hadde hennes drøm gått i oppfyllelse. Mitt budskap til kvinnene er: Jobb hardt, vær tydelig på hva du vil, og vær klar når du får muligheten. Likeledes er min oppfordring til de som gir andre sjansen: Se hva du har rundt deg, og la kvinnene slippe til. 

Styrer og utvalg trenger variert representasjon 

Jeg mener ikke at kvinner og menn trenger å være like, men vi må ha like muligheter. En kvinne er like skikket som en mann til å bli en dyktig fisker, eller leder. Og en kvinne har like mye å si i et styrerom som en mann. Dette burde være selvsagt. Tidligere i år fikk jeg en spennende henvendelse. Det skulle nedsettes et «Ekspertutvalg» som skal se på tiltak for økt verdiskaping i form av økt bearbeiding av sjømat i Norge. Med skrekkblandet fryd sa jeg ja til å bli en av ekspertene. Jeg mener at alle, spesielt kvinner, som får slike muligheter må takke ja hvis de kan. Min tidligere arbeidsgiver, Norges Fiskarlag, var imidlertid raskt ute i media og beklaget at det ikke var noen fiskere i ekspertutvalget. Jeg har solid fiskeribakgrunn, men kanskje var det at jeg er kvinne og ikke er eier av fiskefartøy som var problemet? Vi er nå inne på den største barrieren for at kvinner ikke slipper til i styrerommene. - For å være valgbar til mange posisjoner i fiskerinæringen er det vedtatt at du enten må være fartøyeier eller medlem i de respektive organisasjoner. Hva da med mannskapet og andre ansatte, er deres kompetanse og meninger mindre verdt? Mitt poeng er at styrer, referansegrupper og andre utvalg bør bestå av ulike personligheter og ulik kompetanse. Noen av disse trenger kanskje litt drahjelp. Å organisere seg er et steg på veien. Og hva med å opprette en kontakt base for kvinner i sjømatnæringen som ønsker seg inn i styrer og utvalg slik at det finnes en liste å plukke deres kompetanse fra? 

Kvinner som våger er gull! 

Nylig var jeg med på å arrangere Fiskarkveld for fiskere og ansatte i fiskebåtrederier. Vi ba rederiene pushe ekstra på damene for å få de med, og det lyktes vi med. Men det er ikke like enkelt for alle, hverken kvinner eller menn, å stille opp i en forsamling med mer enn 100 ukjente mennesker. Det var derfor utrolig fint å se alle finne sammen, på tvers av fartøy, kjønn og stillinger. Min oppfordring til kvinner er: Gjør det på din måte, og stol på at du er gull verdt for dem som får deg med på laget. Fordi ulikheter er en styrke. Og fordi du kan. Du må bare tørre å vise det.

Det var god stemning da vi 27. oktober møttes til Fiskarkveld på Atlanterhavsparken Ålesund - Det Norske Akvariet. Arrangører var NCE Blue Legasea, Marint Kompetansesenter, Surofi, Norges Sildesalgslag, Møre og Romsdal Fiskarlag og Fiskebåt Vest.

Vi ønsker å takke alle som deltok og gjorde kvelden magisk. Filmskaper Rolf H. Skjong hos Fuglefjellet har foreviget stemningen fra Fiskarkveld 2021 med en kortfilmen sammen med flotte representanter fra fiskerinæringen: Natalie Hagemann, Kristine Dorthea Hareide, Alexander Kornelius Slinning, Johanne Davik Nogva, Markus Hansen og Hans Roaldsnes.

ÅKP-teamet styrkes ytterligere med en ny prosjektleder. Dette er Ole-Johnny Ødegaard, som har 15 års erfaring fra innkjøp og global sourcing innenfor marin og maritim næring. Ole-Johnny begynner i jobben 1. desember.

– Jeg har jobbet som innkjøper i Lerøy Seafood og Farstad Shipping, samt som Purchase & Sourcing Manager i Kongsberg Evotec og Senior Global Sourcing Manager Firmenich. Gjennom fokus på å utnytte hele råstoffet vil jeg være med å bidra til en bærekraftig utvikling av næringen med fokus på sirkulær økonomi, sier Ole-Johnny, og legger til: 

– Jeg ser frem til å samarbeide med klyngebedriftene og vil bruke erfaringen min fra marin- og biomarin næring til å skape og drive gode prosjekt med fokus på verdiskapning for næringen.

Nyttig for ÅKP er også at Ole-Johnny har prosjektledererfaring fra innovasjons- og leverandørutviklingsprosjekt både innenfor marin og maritim bransje.

Ole-Johnny skal nemlig jobbe både med den marine klynga, NCE Blue Legasea, og den maritime klynga, GCE Blue Maritime. Nærmere bestemt vil han ha en stilling som går åtti prosent på den marine klynga og tjue prosent på den maritime. 

– Vi er veldig glade for å få Ole-Johnny med på laget! Han vil bidra inn i klynga med bred industriell erfaring og med stor iver etter å skape gode prosjekter og samarbeid på tvers, sier klyngeleder for NCE Blue Legasea, Wenche Uksnøy. 

Utstillingen Havnasjonen inneholder tematiske områder med aktiviteter som gir økt forståelse for Norge som havnasjon. I utstillingen kan du gå inn i en tareskog, dra på tokt med dykkerklokka, lage bølger, bygge undervannslandskap eller fange sild på fiskefeltet. Du kan reflektere over hvordan transportmidler på sjø, land og luft påvirker miljøet vårt, forvalte fiskeressurser, eller finne ut hvilke råvarer vi eksporterer fra det uendelige kjøkkenet.

Å leve i havet er utstillingen der du opplever dyrs biologiske tilpasninger for et liv i havet. Gjennom forskjellige eksperimenter og aktiviteter med fantastiske modeller og installasjoner gjøres opplevelsen mer spennende, og det biologiske mer forståelig. 

Havforskning er et utstillingsområde som skaper undring, inspirasjon og forståelse for viktigheten av forskning i havet der 95% av livet i havet fortsatt er et mysterium.

Les mer om Atlanterhavsparken og Vitensenteret

Denne kronikken er skrevet av Janita Arhaug, Prosjektleder fiskeri i NCE Blue Legasea og stod først på trykk i Fiskeribladet 29.juni 2021. Resultatene det vises til i kronikken ble presentert på Fosnavågkonferansen 17.juni.

Dette var første gang jeg hørte om miljømerking, Jeg var på en markedsreise i England i 2002 med Eksportutvalget for fisk. Beskjeden fra innkjøpere av sjømat var klar!

Få år tidligere hadde torskebestanden utenfor Newfoundland i Canada kollapset. Overfiske var blitt et hett tema. Som fisker hadde jeg selv vært med på å fiske for mye småfisk, feil sort, og på feil plass. Det var ingen grunn til å betvile at overfiske fantes også hos oss.

MSC

Marine Stewardship Council er en internasjonal ideell organisasjon som ble etablert i et samarbeid mellom Unilever og WWF i 1997 for å bekjempe det store globale problemet med overfisking. Organisasjonen ble uavhengig i 1999.
MSC sitt mål er å bruke et sertifiseringsprogram, og miljømerke, til å bidra til å bevare livet i havet ved å anerkjenne fiskeri som driftes bærekraftig, og påvirke valgene forbrukerne tar når de kjøper sjømat. MSC-miljømerket med den blå fisken, betyr at sjømaten er villfanget, kommer fra en levedyktig bestand, og har blitt fisket med omtanke for havmiljøet.
Over 400 fiskerier er sertifisert etter MSC fiskeristandard, dette tilsvarer rundt 15% av den globale fangsten. Rundt 90 fiskerier er under vurdering. Tall fra MSC viser at vi i Norge har 268 bedrifter, og globalt 5452 bedrifter, med sporbarhetssertifikatet. Totalt finnes om lag 19.500 ulike produkter med MSC merke synlige i butikk for konsumenter.

Sertifiserte norske fiskerier

Fiskerne var egentlig skeptisk til MSC ordninga i starten, men eksportørleddet var tydelig på behovet. Etter hvert startet fiskeriorganisasjonene selv arbeidet med å få MSC sertifisert flere sentrale fiskeslag. I dag har vi 15 norske fiskerier sertifisert, og 4 suspendert.
Tor Bjørklund Larsen i Norges Fiskarlag følger sertifiserings prosessene og dialogen med MSC for de norske fiskeriene på vegne av sjømatnæringen. For noen arter, som krill i Antarktis, tar aktørene selv denne prosessen.
En betingelse for å få MSC sertifisering er at det foreligger kvotefordeling for fiskeriet mellom de ulike kyststatene som sikrer at totalkvoten fiskes innenfor vitenskapelige råd fra ICES. De suspenderte norske fiskeriene skyldes ikke at norsk fiskeriforvaltning har blitt dårligere, men at vi ikke har fått på plass kvotefordelingsavtaler, og på grunn av kysttorskproblematikken.

Ja vi bruker MSC

MSC er et omfattende, og omdiskutert tema. Jeg har forsøkt å få et innblikk i hvordan MSC påvirker markedet for ulike bedrifter i NCE Blue Legasea. Bedriftene dekker verdikjeden fra fangst og produksjon av råstoff, videreforedling, salg og eksport. Flere av bedriftene opplyser at det er helt utelukket å bruke råstoff fra fiskeri som ikke er MSC godkjent. Spesielt viktig er MSC for torsk, sei, hyse, reker, og krill. Miljømerket brukes på Omega3 bulkprodukter, fiskeolje og mel. Noen bedrifter bruker også MSC indirekte - med opplysning om at fiskeriet er MSC sertifisert.

Viktigst i Europa

For enkelte land i Europa er MSC helt avgjørende for både salg og pris. MSC er spesielt viktig for UK, Tyskland og Frankrike, og mindre viktig i Øst-Europa. For USA er det litt varierende. Hovedsakelig store kunder forlanger at produktene kommer fra et MSC sertifisert fiskeri. Mindre kunder er ikke så opptatt av MSC, dette har helt klart sammenheng med hva de må betale for å bruke logoen.
I Asia kjenner de største bedriftene til MSC, men det er ikke et krav for å komme inn i markedet. I Afrika og Latin Amerika er det foreløpig ingen som etterspør MSC.

Kvalitetsstempel for bærekraft

MSC sertifisert fiskeri er viktig for å sikre tilgang på nye og eksisterende kunder. Det er ikke slik at MSC gir en merverdi i seg selv, mer at en blir «straffet» for å ikke ha det. Sertifiseringen brukes som et kvalitetsstempel og dokumentasjon for at vi bruker bærekraftige råvarer. Med MSC får vi en bedre bærekrafthistorie.
Uten MSC derimot, begrenses mulighetene i markedet. For torsk og hyse ville fangstverdien blitt redusert. Uten MSC taper vi en vesentlig fordel ift. andre internasjonale aktører.

Tapes marked som konsekvens av MSC bortfall?

Noen bedrifter har hatt MSC kontinuerlig for sine arter og har ikke blitt rammet av bortfall av MSC. Andre bedrifter har produsert opp kvantum i perioden de fortsatt hadde MSC godkjenning for sine arter og har ikke merket konsekvenser ennå.
Bortfallet av MSC på makrell har betydd lite da makrellen eksporteres til Øst-Europa og Asia. Det samme gjelder NVG sild, som heller ikke har tapt noe marked etter at den mistet sertifiseringen.
Olje- og melprodusenter derimot har tapt marked på grunn av innblanding av fiskeslag uten MSC. Da Kolmule mistet MSC merket slo det kraftig inn på prisen fordi melet ikke lenger kan brukes til oppdretts fòr, og istedet må selges til lavere betalende markeder.

Gullstandard for fiskeri

Flere faktorer spiller rolle for bedriftene sin markedstilgang og lønnsomhet, slik som kvalitet, leveransedyktighet, og gode handelsavtaler. Likefullt vil et frafall av MSC fort bli et være, eller ikke være.
Miljø, bærekraft og sporing er viktig. MSC er den mest anerkjente sertifiseringen vi har i dag, og oppfattes som miljømerkenes gullstandard for fiskeri. For den generelle omdømmebyggingen av norsk sjømat er det derfor ikke gunstig at vi mister sertifikater.

PROSJEKTUTVIKLER LAND MØTER HAV 

Vi er nysgjerrig på deg som ser på dette som et naturlig neste steg i din karriere, og kan love stor personlig og tverrfaglig utvikling.

Næringsklyngene NCE Heidner Biocluster, NCE Seafood Innovation, NCE Blue Legasea og Biotech North tar en sentral rolle i arbeidet med å skape synergier mellom blå og grønn bioøkonomi. For å gjennomføre løftet og få fortgang i blågrønn innovasjon, ansettes det en Prosjektutvikler som skal videreutvikle klyngenes samarbeidsprosjekt.

Prosjektutvikler skal jobbe på tvers av de fire næringsklyngene under paraplyen Land møter Hav . Målet er å øke kompetanse, og at Land møter Hav skal bidra som katalysator for prosjekter på tvers av blå og grønn bioøkonomi. De enkelte klyngene har stor kunnskap innen sine områder, og det er uforløst behov for å utvikle felles prosjekter som bidrar til reelle industrielle løft i begge sektorer. Rollen til Prosjektutvikler blir å sikre innovasjon, verdiskaping, samt kunnskaps- og kompetansedeling.

Du vil bli en nøkkelperson i arbeidet med å skape konkrete løsninger på bærekraftsuftordringene, og vil lykkes med dette gjennom fokus på samarbeid og kunnskapsdeling. Vi ser etter deg som har klare tanker om hvordan du vil bidra til å styrke satsingen mellom klyngene og sektorene, og vil ha en sentral rolle i arbeidet med å realisere vår ambisjon om blågrønne innovasjoner.

Ansvar og oppgaver i korte trekk:

• Være bindeledd og skape fruktbare samarbeider på tvers mellom næringsklyngene under paraplyen Land møter Hav
• Utvikle innovasjonsforslag fra medlemsbedriftene og klyngene til konkrete FoU- prosjekter som fremmer næringene og blågrønn innovasjon
• Utvikle og sikre fremdrift i prosjekter på tvers mellom næringsklyngene
• Sikre at Land møter hav -satsingen bidrar som katalysator for prosjekter på tvers av blå og grønn bioøkonomi
• Etablere en felles kunnskapsplattform og sikre forståelse for mulighetene som ligger i blågrønn innovasjon
• Skape relasjoner og navigere i komplekse landskap

Stillingen som Prosjektutvikler er en prosjektstilling i 2 år med mulighet for forlengelse.

For at rette person i rollen skal lykkes, vil klyngelederne bidra med kompetanse fra sine respektive kjerneområder. De sitter også i styringsgruppen, og vil være pådrivere for at rollen har riktig mandat og oppslutning. Stillingen forutsetter reiseaktivitet og regelmessige besøk i de ulike klyngene og medlemsbedrifter.

Hva skal til for at du lykkes?

For å lykkes i rollen har du genuin interesse for bærekraft kombinert med en solid forretningsforståelse. Vi ser etter deg som evner å definere og utvikle verdiskapende prosjekter.

Du har utpregede relasjonsbyggende egenskaper og selvtillit og mot til å utfordre på en konstruktiv måte. Det er en del av vårt samfunnsoppdrag å bidra til utvikling av næringene og rollen vil være en viktig spydspiss i arbeidet. Vi søker derfor etter deg som evner å inspirere, engasjere og forankre dette arbeidet både internt i klyngenes medlemsbedrifter og næringene for øvrig.

Av natur mener vi det er essensielt at du er nysgjerrig og søkende, da dette er et område som krever systematisk og kontinuerlig innhenting av informasjon og kunnskap.

Faglige kompetanser:

• Relevant utdanning på masternivå
• Erfaring med prosjektplanlegging, -gjennomføring, -ledelse og -metodikk
• Gjerne erfaring med blå og/eller grønn sektor
• Fordel med prosjekterfaring fra eksempelvis innovasjon, forretningsutvikling, bærekraft, klynger/nettverk

Kontaktinformasjon The Assessment Company:

Vi har valgt The Assessment Company AS til å bistå oss med rekrutterings- og utvelgelsesprosessen. Er du nysgjerrig på å høre mer om denne muligheten og har en hektisk hverdag? Ring oss gjerne for en uforpliktende samtale eller send oss en mail, så tar vi kontakt med deg:
Kathrine Bjerga, tlf. 901 98 167, e-post: kathrine.bjerga@theac.no
Terje Bølstad, tlf. 952 42 423, e-post: terje.bolstad@theac.no

Søk her: The Assessment Company AS

Søknadsfrist: 8. august
Vi ser frem til å høre fra deg!

Om arbeidsgiveren

Næringsklyngene NCE Heidner Biocluster, NCE Seafood Innovation, NCE Blue Legasea og Biotech North skaper gode prosjekter på tvers av organisasjonen med formål om bærekraftig verdiskaping. De fire klyngene jobber for kunnskapsdeling, innovasjon og bærekraft, og målet med samarbeidsprosjektet er forankret i klyngenes daglige virksomhet og deres medlemmer. Næringsklyngene har siden 2018 samarbeidet tett under paraplyen Land Møter Hav med et felles mål om å styrke bærekraftig verdiskaping mellom landbruk og marin sektor. I løpet av 2020 har klyngene fått stadfestet behovet og interessen for samarbeid på tvers av grønn og blå bioøkonomi.

OM ÅKP 

Innovasjonsselskapet ÅKP AS har i 20 år arbeidet for at gründere og etablert næringsliv skal lykkes med å vokse, og skape flere verdier og arbeidsplasser. ÅKP tilbyr rådgiving og tjenester innen innovasjon og entreprenørskap og driver innovasjonssenteret Blue Innovation Arena, MAFOSS og Digicat – Norsk Katapult. ÅKP er klyngeadministrasjon for noen av Norges største og viktigste næringsklynger (GCE Blue Maritime, NCE Blue Legasea) der verdensledende bedrifter samarbeider på tvers for styrket konkurransekraft.

NCE Blue Legasea

Blue Legasea – Norwegian Centre of Expertice er en nasjonal næringsklynge for innovasjon og verdiskapning basert på marint råstoff. Klyngeprosjektet arbeider for å utvikle marin og biomarin næring til det beste for medlemsbedriftene og fiskerinasjonen Norge. Klyngen skal være en katalysator for tverrsektorielt samarbeid og deling av kunnskap. Strategiske fokusområder for klyngen de neste to årene er definert som «marine og maritime koblinger» og utvikling av «kunnskap for høyere verdi». Målet er å styrke verdiskaping og konkurransekraft forankret i det grønne skifte, bærekraft og sirkulærøkonomi.

Stillingen som Prosjektleder er en prosjektstilling i to år med mulighet for forlengelse.

ANSVARSOMRÅDER:

• Dialog med næringen og behovskartlegging av nye kompetanseområder.
• Initiativtaker, pådriver og bindeledd i aktiviteter og prosjekter for
• videreutvikling av klyngeprosjektet.
• Utvikle relasjoner med medlemsbedrifter og interessenter til klyngen.
• Etablere felles kunnskapsbase og sikre forståelse for bærekraftig utvikling.

Ønskede kvalifikasjoner/ kompetanse

•Relevant utdanning på masternivå, min. bachelor.
•Erfaring med prosjektplanlegging, -gjennomføring, -ledelse og -metodikk.
•Erfaring fra og kjennskap til marin eller maritim industri og forretningskultur.
•Fordel med prosjekterfaring fra eksempelvis innovasjon, forretningsutvikling, bærekraft, klynger/nettverk.
•Gode muntlige og skriftlige kommunikasjonsevner.

Egenskaper som er viktige

•Du har evne til å utvikle nettverk mellom utviklingsorienterte bedrifter og relevante fagmiljø.
•Du kan planlegge, lede og gjennomføre prosjekter av verdi for klyngepartnerne og skjønne hvordan næringens behov kan omsettes til gode prosjekt.
•Du har evnen til å kombinere interessen for bærekraftig industri og bærekraftige produkter med forretningsforståelse.
•Du vil bidra med ideer og innspill på tvers av et spennende kompetansemiljø i ÅKP.

Vi tilbyr

Som prosjektleder i Blue Legasea får du mulighet til å arbeide i et av Norges mest spennende innovasjonsmiljø. Stillingen ligger under ÅKP, og du kan forvente oppgaver knyttet opp mot ÅKPs øvrige aktiviteter innen innovasjon og entreprenørskap. Reising og utadrettet aktivitet må regnes med. Gode lønns- og pensjonsvilkår.

For mer informasjon kontakt:

Klyngeleder Wenche Uksnøy, wenche@legasea.no, +47 900 15 073 eller
rådgiver Knut Åsebø, knut.asebo@gmail.com, +47 916 14 771
Søknader sendes innen 1. august til post@legasea.no

Kan Norge bli en stor aktør i markedet for tang og tare? Bildet fra Sjømatfest 2020 viser blant annet snacks fra tang.Foto Fiskeribladet: Arkivfoto Jørn Mikael Hagen

Kronikken ble først publisert i Fiskeribladet.

Grønt, bærekraftig, sunt og organisk – dette er ord som nå er blitt vanlige i dagliglivet vårt. De er også blitt viktige parametere som sluttforbrukeren tar hensyn til i en kjøpssituasjon.

Matindustrien har ansvaret for å finne nye måter å produsere bærekraftig og sunn mat for å kunne mette mer enn ni milliarder mennesker i 2050. For å kunne møte denne utfordringen, kan tang og tare kan få en rolle.

Verdens produksjon av makroalger har mer enn tredoblet seg, fra 10,6 millioner tonn i 2000 til 32,4 millioner tonn i 2018, og den er verdt mer enn seks milliarder amerikanske dollar per år, ifølge Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO).

Det internasjonale markedet domineres av asiatiske land som Kina, Indonesia og Filippinene. Norge kan imidlertid bli en stor aktør i dette nye markedet, takket være Norges naturlige forutsetninger med mer enn 100.000 km kystlinje, øyer og skjær og det kalde, næringsrike havet. Blant de nåværende 221 tangartene av kommersiell verdi dyrkes det nå rundt ti av disse intensivt over hele verden.

I Norge dyrkes det hovedsakelig to tangarter: sukkertare (Saccharina latissima) og butare (Alaria esculenta). Det siste tiåret har interessen for dyrking av tang økt i Norge. På fem år er produksjonen doblet, med en årlig produksjon på 117 tonn i 2019 og en verdi på 4,3 millioner kroner.

Avhengig av tangart, finnes det flere tilgjengelige markeder: mat, kosmetikk, farmasøytisk industri, konsum, fôr til kjæledyr og gjødsel. Konsum av tang i Norge går helt tilbake til vikingene. De hadde sannsynligvis med seg tørket søl (Palmaria palmata) på lange ekspedisjoner til sjøs, i kraft av de beskyttende egenskapene den hadde mot skjørbuk på grunn av det høye innholdet av vitaminer.

Tarearter har en rik umami-smak og kan brukes som naturlig salt, noe som gjør den til en fremragende kilde for utvikling av nye matvarer. Flere norske selskaper har allerede gjort et skifte og produserer rå, tørket tang som en naturlig ingrediens av høy kvalitet, eller har utviklet egne forbrukerprodukter.

Tango Seaweeds administrerende direktør, Annelise Chapman, refererer til forbrukerproduktene som et svært nyttig verktøy, både for å få direkte markedsinnsikt og ikke minst for å kommunisere og bygge kunnskap sammen med potensielle kunder.

Selv om «sushi-trenden» gjorde makroalger mer populært på det europeiske markedet, vet de fleste ikke hvordan de skal bruke tang i matlaging. «For å øke bruken av tang i næringsmiddelindustrien, er det viktig at konsumentene får opplæring.

Selv om tang inneholder mange sunne forbindelser som vitaminer, fibre, naturlige antioksidanter og mineraler, kan noen elementer som jod eller arsen være skadelige ved høye doser, rapporterer Celine Rebours, forsker ved Møreforsking.

«Vi har fortsatt mye å jobbe med for å forbedre oppdrett av tang og utvikle nye, sunne produkter til menneskelig konsum. Sesongpreget innhøsting, samt nye stabiliserings- og forbehandlingsprosesser er viktige utfordringer som må overvinnes for å etablere en bærekraftig dyrkingsindustri i Norge på kort sikt.»

Norge kan spille viktig rolle i dette nye markedet på grunn av landets posisjon innen sjømat og havbruk i verden.

Nordmenn har allerede kunnskap og infrastruktur fra lakseoppdrett, men tang kan også bli en flott mulighet til å forbedre bærekraften i havbruksnæringen. I tillegg til å fremme menneskers helse, er dyrking av tang potensielt positivt for miljøet vårt.

Tang kan ha betydning både for opptaket av oppløste næringsstoffer fra det omkringliggende miljøet, for karbonbinding og for å øke biologisk mangfold. Integrert multitrofisk akvakultur (IMTA) er dyrking av flere arter fra ulike deler av næringskjeden.

I et slikt system brukes makroalger som filtre for oppløste næringsstoffer: nitrat og fosfat. «Jeg vurderer IMTA for fremtidig produksjon av tang i Norge, men også for å forbedre havbruksnæringen og redusere næringens miljøavtrykk. Det er et vinn-vinn-system», sier Celine Rebours, «men det er behov for regulatoriske insentiver og myndigheters støtte for å øke bruken av disse nye teknologiene og markedsføre nye matvarer.»

Markedet for tang og tare øker hvert år, og grønnsaksboomen som følger forbrukernes nye bekymringer for helse- og miljøpåvirkninger gjør tang og tare til en flott mulighet for Norge. Men Rom ble ikke bygget på en dag, og etablering av en ny industri krever tid og samarbeid mellom alle interessentene.

Næringsklyngene har siden 2018 samarbeidet tett under paraplyen Land møter hav med et felles mål om å styrke bærekraftig verdiskaping mellom landbruk og marin sektor. I løpet av 2020 har klyngene fått stadfestet behovet og interessen for samarbeid på tvers av grønn og blå bioøkonomi.

Sirkulærøkonomi

Samarbeidet er unikt i Norge, og det siste året har de fire klyngene jobbet for å utvikle konkrete prosjektideer som grønn og blå sektor vil ha nytte av.

Gjennom en innovasjonsprosess høsten 2020 ble behovet for nye bærekraftige fôringredienser pekt på som et viktig område hvor nettopp løsningene kan ligge i et tverrsektorielt samarbeid. Kortreiste råstoffer skal bli et supplement og erstatning for soya, fiskemel og –olje. Gjennom prosessen har det kommet tydelig frem at dette også er globale problemstillinger der Norge kan innta en ledende posisjon.

Et felles industrielt løft

De fire klyngene jobber for kunnskapsdeling, innovasjon og bærekraft, og målet med samarbeidsprosjektet er forankret i klyngenes daglige virksomhet og deres medlemmer.

Tidligere i år fikk klyngesamarbeidet midler gjennom utlysningen Grønn Plattform til forprosjektet Innovasjon for bærekraftig fôr til laks og produksjonsdyr.

- Det at vi fikk midler, forteller oss at dette er et viktig satsingsområde og som med den nye ressursen kan vokse betraktelig, sier de fire klyngelederne.

Bærekraftige løsninger

Innovasjon Norge bidrar med finansiell støtte til samarbeid mellom klyngene for å styrke arbeidet med å utvikle nye og bærekraftige løsninger for blå og grønn sektor.

- Innovasjon Norge skal støtte utviklingen av løsninger som øker verdiskapingen basert på ressurser fra hav, jord og skog. Det kan være mye å tjene på høyere foredling av bioressurser, og ta i bruk sidestrømmer til nye produkter. Dette initiativet på tvers av sektorene er veldig spennende, sier Sigridur Thormodsdottir, avdelingsleder i Innovasjon Norge.

Økt behov for samhandling 

Dette blir en spennende stilling der prosjektlederen skal være engasjert for to år i en 100 prosent stilling som skal jobbe på tvers av de fire næringsklyngene. Klyngelederne er styringsgruppe for prosjektet og bidrar med kompetanse fra sine respektive kjerneområder. Målet er å øke kompetanse på tvers, og at Land møter hav skal bidra som katalysator for prosjekter på tvers av blå og grønn bioøkonomi.

Behovet for samhandling er ytterligere bekreftet gjennom 2020, og interessen har vist seg å øke i klyngesamarbeidets fjerde år. Det er etablert prosjektgrupper for gjennomføring av aktiviteter, og klyngenes rolle i disse aktivitetene er definert i samråd med klyngemedlemmer og partnerbedrifter.

- Vi ser frem til å fortsette dialogen med Innovasjon Norge og andre offentlige aktører for å realisere prosjektmuligheter mellom blå og grønn sektor, avslutter de fire klyngelederne.

Bildet er fra Fiskeribladet tirsdag 4.mai 2021 der artikkelen først stod på trykk.

Skrevet av Janita Arhaug/prosjektleder fiskeri NCE Blue Legasea og Kari Lisbeth Fjørtoft/seniorrådgiver Møreforsking AS.

Økt kunnskap = økt verdiskapning

Stadig flere som rekrutteres til fiskeflåten kommer fra skoleverket og har fått en teoretisk tilnærming til fiskeryrket. Når de kommer om bord, gjenstår det likevel mye å lære. De får kunnskap og danner seg holdninger basert på læremestrenes egne erfaringer. Det er en kjapp måte å lære på, og utrolig viktig at det som læres er riktig.

Med erfaring fra sjøen med fiskeri og oppdrett, har vi i våre jobber senere fått muligheten til å følge fisken fra kai til marked. Dette har økt bevisstheten vår på hvor viktig det er å h a kunnskap om hele verdikjeden. Fiskerne lærer først og fremst om bearbeiding av fisk, men hvor mange har egentlig kunnskap om hva som skjer med fisken etter at den er levert på kaia? Selv er vi heldige som har fått sett, lært og jobbet i ulike deler av verdikjeden for fisk, fra hav til marked. Vi lærer noe nytt hele tiden, for det skjer så utrolig mye spennende, både innenfor utvikling av redskap, teknologi og på markedssiden.

Utnyttelse av restråstoff er også viktig å skape bevissthet rundt. Store verdier restråstoff fra hvitfisk blir ikke tatt vare på fordi det mangler økonomiske motiveringsfaktorer, kapasitet, plass og mangel på gode teknologiske løsninger om bord. En måte å øke utnyttelsesgraden på er å involvere mannskapet i sterkere grad. Riktig kunnskap og holdninger er avgjørende for å lykkes i dette arbeidet.

Kunnskap er nøkkelen

Vi tenker at en nøkkelfaktor for å lykkes med ambisjonene om å øke verdien av marint råstoff er å involvere fiskere i sterkere grad i de ulike prosessene som skjer i verdikjeden også på land. Dette kan gjøres ved å delta på faglige samlinger med søkelys på teknologi, prosessering, markedskrav, og innovasjons- og utviklingsprosesser. Fiskerne må få bli med inn i landanleggene, få møte utstyrsleverandørene, høre om mulighetene for støtteordninger som finnes for å utvikle nye løsninger, og de må få mer kunnskap om markedet.

Eksportørene er bindeleddet mellom fiskerne og markedet. For eksportørleddet er sjømatmesser og markedskonferanser en selvfølge å delta på. I 2020 kom Korona og det har skjedd store endringer i markedet og forbrukernes matvaner. Det gjelder å henge med, men for fiskerne som har heltidsjobb med fiske er det ikke på samme måte mulig å holde seg oppdatert om markedsforandringer og utfordringer. 

Loins vs. svømmeblære

Spanjoler, kinesere og nigerianere har ulike smakspreferanser og ulike måter å tilberede fisken på. Nordmenns favorittpizza Grandiosa er ganske ulik Italienernes favorittpizza. Og mens vi foretrekker beinfri fiskefilet så vil konsumentene i enkelte marked heller ha tørka svømmeblærer eller fiskehoder i suppa si. Og et fiskehode er forresten ikke «bare et fiskehode», det kommer an på hvilket marked du befinner deg i.

Fiskere er matvareprodusenter. De fisker mat som skal spises av barn i Nigeria, og av gjester på kongens slottsmiddag. Fiskeråstoffet kan også brukes til dyrefor, kosttilskudd, medisin, klær og endatil som alternativ til plastikk! Det ligger et stort ansvar i å utnytte havets ressurser, og det er viktig at vi har grunnleggende kunnskap om det vi jobber med.

Å arrangere møteplasser for informasjonsutveksling og kompetanseutvikling er sentralt for oss som arbeider med å øke verdien av råstoffet. Rederiene må ta ansvar for å legge til rette for at mannskap skal få mer informasjon og kunnskap om blant annet markedsforhold. Slik vil de med egne øyne få se utvalget og mulighetene, enten det gjelder fiskeutstyr, teknologi, eller ulike sjømatprodukter. Dette vil gi økt kunnskap og forståelse for hele verdikjeden.

Vi må gå fra å være råstofforienterte til å bli mer markedsorienterte. Et mannskap med kultur for å videreføre gode holdninger og riktig kunnskap til nyansatte er viktig. Å vite mer om hva som skjer fra kai til marked vil da være avgjørende. Vi skal ta fiskere med på en markedsreise, og når sjømatmessa i Barcelona arrangeres, så har vi planen klar. Bli med da vel!

- Prisen har som formål å inspirere til bærekraftig utvikling. Med bærekraft mener vi i juryen at all nyskaping som skal være framtidsretta må ta hensyn til klimautfordringene. Det må også være økonomisk bærekraftig og sosialt, og kandidatene til prisen må vise at de selv sørger for gode arbeidsmiljø, sier Hanna Relling Berg, ansvarlig redaktør i Sunnmørsposten.

Juryen er bredt sammensatt og består av representanter fra NTNU, ÅKP, Sparebanken Møre, Sparebanken 1 SMN, Nordea, Næringsforeningen og Sunnmørsposten.

5 finalister

Juryen har nå plukket ut fem finalekandidater blant de nominerte, og vinneren skal kåres før sommeren. 

Finalistene er: 
C Food Norway
Gjør restråstoff fra hvitfisk til høyverdig mat og helsekostprodukter.

Nordnesgruppen
Drifter et helhetlig fangstsystem for fisk med rederi, verksted, notbøteri og opplæring.

Lars S. Stenerud
Gründer, utvikler og foretningsmann med engasjement i flere bedrifter.

MMC First Prosess
Har løsninger og systemer for skånsom og effektiv håndtering av levende fisk.

Vendanor
Utvikler og produserer automater og selvbetjente løsninger fra Stryn.

HORIZON-CL6-2022-FARM2FORK-02-05-two-stage: Innovative food from marine and freshwater ecosystems

Opening: 28 Oct 2021 / Deadline(s): 15 Feb 2022 (First Stage), 06 Sep 2022 (Second Stage) / Innovation Actions

To support environmentally friendly, inclusive, safe and healthy seafood production through innovation in the supply chain:

• Implementation of the ecosystem approach for sustainable management of marine or freshwater fisheries or in aquaculture development.
• Wider and more diverse range of seafood (including from fresh waters) available to European consumers, and greater overall seafood consumption.
• Tools to limit the waste and discarding of seafood during production, processing, transport and consumption, including the minimisation of the environmental impacts of fisheries and aquaculture through better gears or practices.
• Verification of existing and development of new seafood processing methods that add nutritional and economic value and minimise the environmental impact.
• Improved professional skills and competences of those working and being trained to work within the blue economy.  

HORIZON-CL6-2022-FARM2FORK-01-07: Building alternative protein-friendly sustainable and healthy food environments

Opening: 28 Oct 2021 / Deadline(s): 15 Feb 2022 / Innovation Actions

To promote the production, provision and consumption of alternative sources of proteins as well as dietary shifts towards sustainable healthy nutrition:

• Improving the effectiveness and efficiency of food environments to ensure that people, including the most vulnerable groups, have choices in terms of alternative proteins (such as ocean-based, i.e. fish, algae, invertebrates). 
• Ensuring an overall improvement in public health with a shift towards healthy, sustainable and diversified dietary patterns.
• Reducing the environmental impact of food/protein productions.

HORIZON-CL6-2021-FARM2FORK-01-10: Sea to fork transparency and consumer engagement

Opening: 18 May 2021 / Deadline(s): 01 Sep 2021 / Innovation Actions

To support consumer engagement to a more sustainable, environmentally friendly, inclusive, safe and healthy seafood consumption through innovative information strategies and tools:

• Identification of key bottlenecks to achieve a fully transparent seafood value chain in Europe.
• Cooperation on data and information sharing between the stakeholders and innovative tools implementation.
• Growth of sustainable aquaculture in the EU and increased competitiveness of European seafood in global markets.
• Increase public awareness and education to reaching and engaging more citizens to achieve a carbon footprint reduction in the seafood supply chain.
  
• Social innovation for short-chain slow seafood solutions.     

If you are interested in one of these calls, please contact us!

KUNNSKAP: Det et stort behov for å utvikle effektive teknologiske prosesser som kan passe til alle marine råstoffer. Bildet er fra Rimfrosts patenterte teknologi for avansert produksjon av krill med enzymeterisk hydrolyse. Foto Fiskeribladet: Rimfrost

Kronikken ble først publisert i Fiskeribladet.

I 2030 vil vi være 9 milliarder mennesker på jorden, og ifølge FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) vil det globale proteinbehovet øke med opptil 40 prosent.

En av de største utfordringene samfunnet står overfor er å dekke matbehovet for verdensbefolkning på en bærekraftig og sunn måte. Havene er rike økosystemer som kan være løsningen på denne utfordringen og en nøkkel til ny markedsutvikling. Vi må imidlertid finne løsninger som løser både bærekraftsutfordringene og forbrukers behov for bedre helse.

Enzymatisk hydrolyse tilbyr en måte å utnytte maksimalt marine proteiner til ernæring og helse. I løpet av hydrolyse prosessen deler enzymene proteinene i mindre forbindelser som kalles peptider.