– Det har vært veldig bra for Vestlandshus og være med på Scaleup. For vi har ambisjoner og selskapet skal vokse. Så når vi har et program vi går til her forplikter det litt, og det driver, sier utviklingssjef i Vestlandshus AS, Ingeborg Ukkelberg. 

Vestlandshus var én av bedriftene som var med på ScaleUp våren 2023. Dette er Norges sjuende største boligbygger med 797 igangsatte boliger i 2021. De har ambisjoner om å «klatre opp på pallen», og har som mål å bli en av de tre største aktørene på sitt felt i Norge.

Bedriftene som var med på vårens kull var forskjellige, men hadde ønsket om vekst og skalering til felles. Dipai AS var en annen deltakerbedrift på dette kullet. Denne teknologibedriften er i vekst og ønsker å utvikle et stort internasjonalt selskap gjennom oppskalering. CEO i selskapet, André Ellefsen, sier dette om deltakelsen i ScaleUp: 

– Det jeg syntes var mest verdifullt med å delta i ÅKP Scaleup var å ha Eldar Sætre som mentor. I tillegg synes jeg det har vært utrolig kjekt med dyktige foredragsholdere fra næringslivet.

Mentorveiledning er også noe en annen deltaker, Mathias Sandnes, som er CEO i GJ Machine, trekker fram: 

– Det som har vært verdifullt å delta er helt klart interaksjoner med mentorer. Det å kunne snakke med erfarne folk som har vært gjennom tilsvarende prosesser tidligere. Det som også er imponerende er at mange av dem bruker metodikken som ScaleUp-programmet legger opp til i sin hverdag.

GJ Machine spesialiserer seg på robotteknologi og automasjon. De fikk ny industriell eier på laget for ett års tid siden, og har nå vekstambisjoner. 
Nettopp ønsket om vekst er en forutsetning for deltakelse i ScaleUp, understreker André Ellefsen i Dipai: 

– Jeg vil anbefale andre bedrifter å delta i ÅKP ScaleUp. I hvert fall hvis man planlegger en vekst eller skaleringsreise, for her lærer man det fundamentale i tillegg til å få veldig mange innspill på hvordan man skal skalere en virksomhet.

Se film om vårens ScaleUp-deltakere her

På bildet over er alle mentorene våren 2023 samlet, med unntak av Ole Nustad. Fra venstre: Eldar Sætre, Jon Kjærstad, Paal Fure (foran), Vidar Grønnevik, Erik Westre (foran) og Aleksander Stensby. 

Sitatet over tilhører Paal Fure, som er CEO i Dentsu, ettertraktet foredragsholder og rådgiver, særlig innen merkevarebygging og markedsføring. Han var én av sju erfarne mentorer som stilte opp for ÅKP ScaleUp våren 2023. Flere av mentorene, som Fure, holder til daglig til i Oslo, men syntes det var flere gode grunner til å være med som mentor for ÅKP-programmet med base i Ålesund. Og det uten å få en krone for å stille opp. 

– ÅKP ScaleUp har et bra opplegg, et bra rammeverk og metode som gjør at forholdene ligger til rette for å kunne gjøre en god jobb som mentor. I tillegg var parringen mellom mentor og virksomhet veldig god. Jeg var mentor for Vestlandshus AS, og de har gjennom denne prosessen vært tydelige på hva de trenger og gitt meg klare tilbakemeldinger, noe som igjen gjør det enklere å prestere på sitt beste. 

Lærer om andre bransjer

Nettopp det å få være tett på livet i en annen bedrift enn den man styrer selv, er noe også en annen av mentorene i årets kull, Aleksander Stensby, trekker fram: 

– Man lever jo i sin egen boble og er opptatt av det man driver med til daglig, så det å kunne utfordre seg selv på andre problemstillinger er en av grunnene til å ville være med som mentor. Både for å lære om en annen bransje og andre problemstillinger, men også for å kunne se hvordan jeg kan bruke det jeg kan til utfordringer andre har. Jeg vil absolutt si jeg har hatt mye igjen for å bli med på ScaleUp. 

Stensby er CEO i Klaveness Digital AS og ledet før det Klaveness Innovation Lab. Han var mentor for CDP Technologies AS under ScaleUp. På spørsmål om hva han vil råde ScaleUp-bedriftene i vårens kull til videre svarer Stensby: 

– Jeg tror det må være å holde fokus, at man må tørre å satse. Og så tror det handler om å sette til livs det de har lært her, for jeg tror ikke de under programmet har hatt tid til å fullføre alle de stegene. Det er nå jobben begynner.

Tilbake som mentor

En mentor som var i en særklasse i år var Jon Kjærstad i Anda-Olsen AS, fordi det er andre gang Kjærstad har vært med i ScaleUp. Første gang var det som deltaker. Å være tilbake i en annen rolle har vært en flott erfaring, mener Kjærstad: 

– Vi i Anda-Olsen har hatt veldig god kontakt med ÅKP gjennom flere år. Så å komme tilbake hit og, som sagt, repetere og oppleve litt av denne gründerånden, det synes jeg var veldig bra. Det har vært veldig interessant å knytte nye kontakter, treffe nye folk og repetere for egen del, om jeg skal se litt egoistisk på det. Det å delta og hjelpe andre bedriter er utrolig spennende, synes jeg. Så det har vært en kjempefin opplevelse. 

Kjærstad var mentor for Strand Stillas, og har tro på at selskapet skal klare seg godt videre:

– Strand Stillas har et enormt potensial, med flinke folk på laget. Om jeg skal gi dem et råd på vegen tror jeg det må være å tørre å være åpne om utfordringene sine. Man vil jo gjerne være verdensmester og kunne ting selv. Men å tørre å avsløre litt av seg selv og hvilke utfordringer man har er viktig. Det håper jeg at de gjør, og fortsetter med.

Måtte lokkes med

Den kanskje mest profilerte av vårens mentorer under ScaleUp var tidligere konsernsjef i Equinor, Eldar Sætre. Muligens overraskende for noen funderte han litt på om han hadde riktig kompetanse før han takket ja. 

– Jeg er jo mentor for både enkeltpersoner og ledere, og er vant til å forholde meg til store bedrifter. Så det å få jobbe med en bedrift så tidlig i dens utviklingsfase, og med det engasjementet, men også den usikkerheten, som ligger der, var en ny erfaring for meg. Det har vært utrolig kjekt. Jeg har lært like mye som de har lært av meg. Jeg kunne konstatere at  mange av erfaringene jeg har hatt gjennom en lang karriere også er nyttig for bedrifter som er mindre og i en annen fase enn det jeg har vært vant til. Men som sagt, det har vært en like stor læringsprosess for meg, faktisk, som for de. Så forhåpentligvis har det fungert som en fin syntese, sier Sætre ydmykt. 

Han var mentor for Dipai AS, som han har stor tro på i årene framover. Nettopp det å ha tro, tror Sætre er avgjørende for å kunne lykkes: 



– Du må tro, ha en grunnleggende overbevisning om at du har noe godt, noe som har verdi og som kan representere store verdier for kunder der ute. For Dipai, som jeg har jobbet med under ScaleUp, bør ikke det være noe problem. Videre må man ha visjoner og ambisjoner, men prøve å kombinere det med ærlighet, realisme og fakta. Nøkkelen ligger i å finne inspirasjon i dette balansepunktet, mellom det faktabaserte og det grunnleggende, og de ambisjonene og drømmene man har for virksomheten. Så skal man jo ha med kunder og investorer på vegen videre og få til en tillitsbasert dialog. Det er mye som skal fungere, mye dynamikk, kjemi og menneskelighet, men det er viktig å ha ærlighet i bunn. Ha realisme kombinert med store ambisjoner.

De øvrige mentorene som var med i vårens ScaleUp var: Ole Nustad, Vidar Grønnevik og Erik Westre.

Denne artikkelen sto først på trykk i Norsk Fiskerinæring, nr. 4, 2023. 

– Jobben dere gjør er helt avgjørende. Om dere ikke gjør en ordentlig jobb, har vi ingenting.

Han som entusiastisk sa dette, var leder for produktutvikling og kokk, Fredrik Hald, i Lerøy Seafood Group. Selskapet stilte med en enorm og flott stand, med egen restaurant, under verdens største sjømatmesse, Barcelona Seafood Expo, nylig. Her var alt som kunne krype og gå, eller vi kunne kanskje sagt svømme og flyte, innen sjømatnæringen i verden representert. Ingen besøkende på messa kunne unngå å registrere at Norge er en stor sjømatnasjon.

Vi i NCE Blue Legasea tok turen til messa sammen med deltakere i prosjektet «Fra fartøy til marked». I alt var vi en delagasjon på 17 personer, med ulik bakgrunn innen sjømatnæringen. Gruppen vår hadde både fiskerilærling, fiskere, fabrikksjefer, mannskapssjef og forskere representert, for å nevne noe. I spissen sto prosjektlederne Janita Arhaug i Blue Legasea og Kari Fjørtoft i Møreforskning.

Uansett bakgrunn var det ingen av oss som ikke lot seg imponere over profesjonaliteten og kvaliteten representert av de norske bedriftene under Barcelona-messa.

Nettopp dette var litt av poenget med å ta med oss kullet i «Fra fartøy til marked» dit. Vi ønsket å vise hvor viktig hele verdikjeden i sjømatnæringen er. Man kan ikke hevde seg som sjømatnasjon uten at alle ledd i verdikjeden er med. For at kvaliteten skal være best mulig, er måten fiskeren behandler råvaren om bord avgjørende. Det er også kvaliteten på utstyret man bruker, hvordan råvarene  behandles i industrien på land, sendes og senere pakkes inn og markedsføres. Kjeden er ikke sterkere enn det svakeste leddet. Eller som han sa det, Fredrik Hald i Lerøy:

–Det er viktig at alle ledd i verdikjeden tar vare på produktet slik at vi leverer optimalt. At dere i Legasea tar med dere fiskerne hit, er utrolig viktig. Grunnen til det er at jo mer vi kan om alle leddene i verdikjeden, jo bedre blir det vi leverer til kunden til slutt. Da er det å snakke sammen det aller viktigste.

Tettere kontakt

Snakke sammen, altså. For å forstå hverandre og forstå hva vi betyr for hverandre. Det kan høres ut som gode råd innen parterapi, men gode råd på privaten kan som kjent også fungere i det profesjonelle liv. I alle fall fikk vi i NCE Blue Legasea bekreftet at intensjonen vår med prosjektet «Fra fartøy til marked» har sin misjon.

Barcelona-turen vår i år var avslutningen for kull 2 i dette prosjektet. Det overordnede målet med «Fra fartøy til marked» er å skape tettere kontakt mellom fiskeflåten og verdikjeden på land. Tidligere har dette kullet vært gjennom flere samlinger, hvor deltakerne har møtt utstyrsleverandører, fiskesalgslag, sjømatprodusenter og virkemiddelapparatet. Ved å arrangere faglige samlinger med søkelys på teknologi, prosessering, omsetningssystemet, markedskrav, og innovasjons- og utviklingsprosesser ønsker vi å bidra til økt samhandling. Fordi mangel på kommunikasjon kan føre til misforståelser, samt at vi går glipp av viktig innovasjon og verdiskaping.

Alt tyder på at næringen for øvrig tenker det samme som oss i Blue Legasea rundt dette. Over alt hvor vi kom med vår gjeng under messa i Barcelona ble vi i alle fall tatt imot med åpne armer og stor entusiasme. Da vi besøkte standen til Optimar, gikk selskapets eget slagord, «Fish handling with care» fra fine ord til virkelig innhold for vår gruppe. 

–At dere har med dere fiskerne hit er alfa og omega for oss. Hvorfor? Fordi det er de som vet hva de får inn i båten av råstoff og hva det krever. Vi trenger stadig input fra fiskerne for å bli best, sa salgs- og markedssjef Viggo Brevik.

Eller som Bent Marius Nordstrand, salgssjef i Ocean Supreme, sa: 

–Det skulle vært obligatorisk for alle innen sjømatnæringen og dra ned hit til messa for å se seg rundt. Da tenker jeg på alt fra de som driver med eksportmarkedsføring til alle innen produksjon. Kort sagt, alle i kjeden skulle kommet ned hit og sett hva dette egentlig handler om. Dere burde ha doblet antall deltakere i prosjektet deres.

Forstå forskjellene

At bransjen oppfattet det som nyttig at gjengen i «Fra fartøy til marked» tok turen til messa i Barcelona, er bra, men samtidig er det viktig for oss å understreke at messa bare var én del av Barcelona-turen. Før vi besøkte den hadde vi en dag med fullstappet program, hvor vi begynte med seminar om marked og merkevarebygging. Her holdt blant andre Bjørn-Erik Stabell, som er sjømatutsending i Spania for Norges sjømatråd, et innlegg. Stabell la vekt på norsk sjømats posisjon i Spania, samt trender og tendenser i markedet.

Blant flere andre innlegg som kunne nevnes, holdt Patricia Pitarch, eksportmarkedsrådgiver i Innovasjon Norge Spania, en presentasjon om bedriftskulturen i Spania: 

–Kultur påvirker hvordan mennesker samhandler med hverandre. I næringslivet styrer kultur beslutningstaking, atferd, tankemønstre og verdier. Hvert land har særegne nasjonale og regionale kulturelle særtrekk. Suksessen til et potensielt forretningspartnerskap avhenger av bevissthet om og respekt for disse forskjellene, understreket Pitarch.

Lange tradisjoner

Igjen, vellykket forretningsutvikling og suksess i næringslivet handler mye om forståelse og kommunikasjon. Derfor tok vi også med oss gjengen vår ut til dagligvaregigantene Carrefour og El Corte Inglés for å se hvordan norsk sjømat prioriteres og selges der. Her fikk vi med selvsyn se hvordan ordet «skrei» har blitt internasjonalt. Direktørene for sjømat i butikkene fortalte oss om hvor viktig nettopp norsk sjømat er for dem.

Fra de store dagligvaregigantene gikk turen til det kjente markedet La Boqueria, som har solgt fisk siden 1836. Senere på kvelden deltok deltakerne våre på et arrangement i regi av Innovasjon Norge, Norges sjømatråd og Den Norske Ambassaden, hvor bærekraft innen sjømatbransjen var tema. Her fikk vi blant annet fikk høre innlegg fra fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, CEO i Eksfin - Eksportfinansiering Norge, Tone Lunde Bakker, og direktør for Norges Sjømatråd, Christian Chramer.

En nøytral hjelper

De fleste kjenner nok til utsagnet «Selvskryt skal man lytte til, for det kommer fra hjertet». Akkurat det fremstår som lite norsk og i alle fall ikke i tråd med janteloven. Det å trosse janteloven, og lære å skryte av seg selv på en konstruktiv måte, er likevel noe av det deltakerne i «Fra fartøy til marked» har fått med seg. For at vi som sjømatnasjon skal kunne bli best, må vi forstå hva som skal til, vi må ha tro på det, investere i det og gjøre det. At Norge har en høy stjerne som sjømatnasjon er ikke gitt, men noe vi må jobbe med å få til hver eneste dag.

I Blue Legasea slipper vi å konkurrere, men kan være på lag med alle. Vi er en nøytral hjelper som dytter næringen i riktig retning. Derfor er det fint å høre at prosjekter vi initierer, som «Fra fartøy til marked», treffer. Per Magne Eggesbø, CEO i Ramoen, sier:

–Jeg tror det viktigste med «Fra fartøy til marked» er at formenn og fabrikksjefer får et innblikk i størrelsen på markedet – at vi er en liten aktør i et gedigent marked - og at det derfor er uhyre viktig å skille seg ut ved å levere svært god kvalitet. Samt at man faktisk også får betalt for denne kvaliteten.  Det blir da lettere for de om bord å forstå de kravene salgsapparatet stiller til produktene. 

Aha-opplevelser

Men hva synes de som er tettest på fisken om opplegget, lurer du kanskje på. Lina Roaldsnes er ung fisker hos Nordic Wildfish, og en av dem som var deltaker i kull 2. Hennes fremtidsdrøm er å bli fiskerikandidat ved Universitetet i Tromsø, men før det vil hun ha mer erfaring fra praktisk fiskeri, som tross alt er arnestedet for hele verdikjeden.

–Jeg synes at «Fra fartøy til marked» har vært et interessant, opplysende og veldig artig opplegg. Jeg har allerede planer om å jobbe i næringen, men dette ga meg en større forståelse for hele verdikjeden og hvor avhengig vi er av hverandre.

Også Amalie Holm, en annen ung fisker hos Nordic Wildfish mener «Fra Fartøy til marked» har vært gitt henne ny kunnskap:

–Dette har vært et spennende og utrolig kunnskapsrikt kurs der vi har fått sett og lært mye om fiskemarkedet, og blitt mer bevisste på produktet vi har om bord, hvor det havner hen. Jeg har fått større interesse for å fortsette i bransjen. Prisforhold, kvalitet og fiskemarked er definitivt noe jeg kommer til å drive med i fremtiden.

Kim Daniel Haugen, fabrikksjef hos Bluewild uttrykker det slik:

–Vi bidrar ikke bare på en båt som skal fiske, vi skal være med å levere på selskapets ambisjon. Som fabrikksjef har dette prosjektet gitt meg bedre forståelse av både ambisjon og hva som må leveres fra båten og mannskap. Neste ledd i kjeden kan ikke trylle.

Rederiet Bluewild har for øvrig hatt deltagere både i kull 1 og kull 2 av prosjektet. Frank Myklebust, COO i selskapet, sier dette om nytten av samlingene:

–Vi mener økt kunnskap om veien fra fartøy til marked er helt avgjørende for å få våre ansatte aktivt med i arbeidet med sikre høyere produktkvalitet og økt bearbeiding om bord. Markedsreisen til sjømatmessen i Barcelona er det som virkelig åpner øynene for hva man er en del av og hvor viktig arbeidet i fangstleddet for det endelige produktet. De som har vært med fra vårt rederi melder om en aha-opplevelse og alle som en, og mener dette er noe alle kollegaer burde få tatt del i. Fra managementet sin side merker vi bedre grunnlag for dialog rundt forbedring og endring av prosesser, samt økt fokus på produkt- og markedsmuligheter. 

Det var dette med dråpene. At hver enkelt dråpe er liten, men en del av helheten. Vi er avhengige av hverandre. Skjønner vi det, kan vi bli best.

Film fra turen til Barcelona

WebiMar- serien er et samarbeid mellom klyngene NCE Blue Legasea, Biotech North og Codcluster, og er en kursserie for marin og biomarin næring.

I dette webinaret har vi fått med oss Anne-Mette Wigdahl Østeraas, Anne Kristi Sommer og Brit-Hilde Moltu Sperre fra Mattilsynet for å gi deg en innføring i den nye veilederen om kosttilskudd. Mattilsynet går inn på bakgrunnen for hvorfor de har laget veiledere, hensikten med den og forklarer regelverket som ligger til grunn for den.

I webinaret kommer de blant annet innom tema som handler om salg og markedsføring av kosttilskudd, merking, bruk av helsepåstander, bruk av ingredienser i kosttilskudd og hvordan man skal forstå ordet "naturlig" i sammenheng med kosttilskudd. Dette webinaret varer ca 1,5 time og gir deg godt faglig påfyll om den nye veilederen fra Mattilsynet og regelverket bak.

Veilederen til Mattilsynet finner dere her: Veileder om kosttilskudd

Er du interessert i å se dette webinaret i opptak?

Registrer deg via skjemaet under og du vil få tilsendt lenke og passord for å få tilgang til webinaret.

WebiMar- serien er et samarbeid mellom klyngene NCE Blue Legasea, Biotech North og Codcluster, og er en kursserie for marin og biomarin næring. I løpet av de siste månedene har vi gjennomført flere webinar med fokus på mattrygghet, sporbarhet og verdiskaping i verdikjeden. Webinarene har blitt sendt fra ÅKP studio og nå kan du se alle webinarene i opptak ved å registrere deg i bunnen av denne nyhetssaken.

I disse webinarene får du lære mer om:

Mattrygghet

I dette webinaret snakker Elise S. Løvlund fra Aquatiq AS om internasjonale mattrygghetsstandarder som FSSC 22000 og BRC, og forklarer likhetene og forskjellene på disse standardene. Hun kommer også inn på fordelene ved å sertifisere seg og hvordan dette kan bidra til å styrke arbeidet med mattrygghet i din bedrift. Vi får også besøk i studio av Ivana Steiro fra Firmenich Bjørge Biomarin AS som forteller om hvordan de opplever kravene fra markedet i forhold til mattrygghet.

Sporbarhet

Verdikjedene i sjømatnæringen kan være svært komplekse. Derfor er god sporbarhet viktig for å skape tillit hos forbrukerne. I dette webinaret får du høre fra en rekke bedrifter som setter sporbarhet høyt på agendaen, og de gir deg spesifikk informasjon om hvordan sporbarhetsarbeidet i din bedrift kan bli enda mer datadrevet. Du får høre fra Francisco Aldon (Marin Trust), Svein Erik Haugmo (Orivo) og Erik Olav Gracey (Biomar).

Verdiskaping i verdikjeden

Kristin Morisbak og Per Lyslo Kristiansen fra DNV snakker i dette webinaret om hvordan man kan skape verdi gjennom å sertifisere seg. Spesifikt går de inn på ISO- sertifiseringer og forklarer hva som skal til for å bli en ISO sertifisert bedrift. I tillegg kommer de inn på hva er det som kjennetegner et godt ledelsessystem og hvorfor det er smart å sertifisere seg.

Hvert av webinarene varer i ca en time og gir deg godt faglig påfyll om de tre temaene.

Er du interessert i å se disse webinarene i opptak?

Registrer deg via skjemaet under og du vil få tilsendt lenker og passord for å få tilgang til webinarene.

Den tiden er forbi og full utnyttelse av råstoffet er blitt viktig for lønnsomheten og inntjeningen til bedriftene. Det er en genuin interesse i næringen for å utnytte hele råstoffet stadig høyere i verdipyramiden. Fokus på bærekraft og nye sirkulære verdikjeder hjelper også næringen å sette søkelys på dette.

Noe av utfordringene

Alle deler av fisken er ikke like godt betalt, men de er allikevel viktig, og har mange anvendelsesområder. Råstoffet brukes som mat til mennesker, kjæledyr og oppdrett. Det kan også brukes som ingrediens, kosttilskudd og medisin.

Ifølge Sintef og Kontali sin rapport for total utnyttelse av restråstoff har anvendelsen de siste tre årene vært stabil. Selv om det var en svak nedgang i 2021 er det antatt at utnyttelsen i 2022 tok seg opp igjen. Nedgangen i utnyttelse i 2021 var blant annet knyttet til pandemien og begrenset arbeidsinnvandring før hvitfisksesongen, med negativ effekt på bemanningsgrad og utnyttelse både på land og fartøy sier rapporten.

Dette viser noe av utfordringen hvitfisknæringen sliter med i form av manuell håndtering av råstoffet. Skal vi få full utnyttelse må flere operasjoner automatiseres og effektiviseres, og skal utnyttelsen være optimal må kvaliteten være prima. Jeg har selv kjent på utfordringene når jeg har jobbet med leverandørutvikling i sjømatnæringen. Viljen er stor hos de fleste, men det er noen tekniske og fysiske hinder man må overkomme for å skape lønnsomme verdikjeder.

Suksesshistorier

Vi har allikevel gode eksempel på suksesshistorier som viser god utnyttelse av fisken. På tampen av 2022 arrangerte vi i NCE Blue Legasea en workshop om fiskeskinn. Det er flere anvendelsesområder for fiskeskinn, blant annet kan det brukes til kollagen eller klær. Det kom frem at flere bedrifter står i kø for å få tak i nok fiskeskinn og betalingsviljen har økt i takt med behovene. I etterkant av workshopen viser næringen nok en gang handlingsvilje, og FHF har nå utlyst midler til å forske på hvordan teknologiske løsninger kan bidra til bedre utnyttelse av dette råstoffet fra havgående flåte med filetfabrikk om bord.

Proteingruppa ved Universitetet i Bergen forsker blant annet på helseeffekter av råstoff fra havet og kan gjennom flere av sine kliniske tester vise til gode resultat knyttet til positiv helseeffekt. De skal nå også begynne med tester på hund for å verifisere hvilke positive effekter råstoff fra havet har for våre firbeinte familiemedlemmer. Dette vil kunne være med å bringe noen fraksjoner fra fisk inn i bedre betalte markeder. Mulighetene er mange.

Lykkepille fra havet?

Nofima har kommet med en pressemelding om at de har funnet oppløftende resultat gjennom prosjektet Aquabiopro-fit. Dette er et stort EU-prosjekt som har forsket på kosttilskudd med innhold av konsentrat fra fiskeavskjær og fiskeolje. Nofima melder at de kliniske testene fra prosjektet viser at denne type kosttilskudd har effekt mot depresjon, øker fysiske prestasjoner og forbedrer hud og hår hos mennesker. Mulighetene er kanskje uendelige?

Må omsettes til kroner i kassa

Det skjer mye forskning på råstoff fra havet og hvilke effekter dette kan ha for mennesker og dyr. Vi trenger også at forskningen omsettes til kroner i kassa. Vi trenger flere suksesshistorier og bedrifter som lykkes med sin satsing på å utnytte hele fisken eller fraksjoner av den. Dette tar tid, lang tid, men forhåpentligvis vil vi se flere resultater av dette i løpet av de neste årene. Med blant annet lavere torskekvoter trenger vi det for å opprettholde verdiskapningen.

Vi i NCE Blue Legasea heier på, og støtter opp om, gode initiativ til å utnytte råstoffet høyere opp i verdipyramiden. Gjennom vårt klyngesamarbeid kan vi koble sammen forskning, industriaktører og virkemiddelapparat. Kom til oss, vi hjelper dere.

Denne kronikken sto først på trykk i Fiskeribladet 31. mars 2023

We asked Margareth to share some of her background and C Food Norway`s involvment in the HOLOSUSTAIN project.

• Could you kindly tell us a bit about yourself?

I have a Master of Science Degree in Fishery from the Norwegian College of Fishery Science at the University of Tromsø.

During the last 30 years I have worked with topics related to the whole value chain of seafood: from fishery to raw materials, quality, processing, and marketing, in close cooperation with the fishing fleet, processors and exporters. The commercialization of new products, byproducts and underutilized marine resources is a key aspect of my work. I have 29 years’ experience as a scientist at Møreforsking. Since March 2021 I have been Head of Research for C Food Norway.

• What can your company/organization bring to the HOLOSUSTAIN project?

Møreforsking has for many years been involved in research projects on sea cucumbers. I was project leader for many of those projects. Focus of my research have been the resources, trial fisheries, catching methods, ingredient development, products, and marketing of Norwegian Sea cucumbers. C Food Norway has long experiences with trade and marketing of dried seafood to the global market. One of the owners of the company has several decades of experience with production and sale of dried sea cucumbers to the Asian market. Based on this, C Food Norway can bring important competence and contacts to the HOLOSUSTAIN project.

• In your opinion – what is the most exciting development in sea cucumber commercialization the last 2 years?

Sea cucumbers are existing resource with a lot of potential. The HOLOSUSTAIN project has increased the knowledge about sea cucumbers at all levels, from biology, catch, aquaculture, nutrients and bioactive compounds, products and market. It is important to share this knowledge among the partners of the HOLOSUSTAIN platform. In my opinion, it is vital to focus on sustainable fishing and utilization of sea cucumbers. In this context, it is good news that some companies have developed new sustainable catch equipment and can harvest without harming the seabed. Hopefully, the equipment could be efficient for harvesting in a sustainably managed way sea cucumbers in the future.

Contact information:

Margareth Kjerstad

Email:margareth@c-food.no

Tel: +47 995 30 352

In this conference we connected industry and science to emphazise how we may develop enzyme technology in Norway. Great speakers and participants from Norway, Iceland, Germany and the Netherlands discussed both use and developement and potential synergies between green and blue sector. Hope to see you there next time!

Program

Monday 6 th of February

Session 1

Christian Bruckner, Norwegian Seaweed Institute.

“Seaweed production and processing”

Kari Nesse Johnsen, Production/Quality Manager, Norskin.

“Make the fish skin soft by use of enzymes.”

Thordur Bergsson, Business Development, North ltd Iceland.

“Enzymes from fish for the food industry: challenges and opportunities”

 Session 2

Line S. Meidell, PhD Candidate, Department of Biotechnology and Food Science, NTNU.

“Exploring enzymes in marine raw materials.”

Heidi Alvestrand/Jonathan Fjâllmann, Norilia/Bioco.

“Enzymatic hydrolyses – our most important tool for better resource utilization and growth.”

Jennifer Mildenberger, Møreforsking:

Reduced allergens in marine products after enzymatic hydrolysis.

Session 3

Liudmila Sorokina, PhD Nofima.

“Characterization of protein hydrolysates in developing peptide-based bioactive ingredients.

Martino Benvenuti, Technical Sales Specialist Northern Europa, Nanotemper.

“Tools for your most challenging characterizations.”

Hidde Bleeker, Bioinformatician, Bio-Prodict.

“3DM protein family data integration platform and tools for protein engineering.”

Tuesday 7th February                 

Session 4

Kjersti Lie Gabrielsen, Head of Marbank, Institute of Marine Research.

“The Nagoya Protocol – from biodiversity to research and commercial utilization.”

Morten Elde, Business developer, Norinnova.

“The road from enzyme research to commercial license: A case study from Norinnova/UiT.”

Esben A. Nilssen. Managing Partner, ShareLab.

“Enter the Funnel – How to turn Science into Biobiz.”

Matchmaking 

Closing

Foto: Marint Kompetansesenter

Sjømatnæringen trenger påfyll av kompetanse

Ett av to selskap opplever i dag rekrutteringsproblemer. Etterspørselen etter kompetanse virker heller ikke å avta i årene som kommer. De framtidige kompetansebehovene i sjømatnæringen spenner mange fagfelt over alle utdanningsnivå. Det viser en fersk rapport fra FHF-prosjektet Framtidig kompetansebehov i norsk sjømatnæring (FHF-prosjekt 901711) som er gjennomført av Møreforsking, NCE Blue Legasea og ÅKP. Rapporten kan du lese her: Rapport: Framtidig kompetanse og rekrutteringsbehov i norsk sjømatnæring

Nye kurstilbud for ansatte i klyngens medlemsbedrifter

For å møte behovet for kompetansehevende tiltak i bedriftene tilbyr NCE Blue Legasea en rekke kurs for våre medlemsbedrifter. 

Gjennom kursleverandør Marint Kompetansesenter har vi nå også kjøpt tilgang til et begrenset antall deltakerplasser for følgende fire kurs som vi tilbyr gratis for ansatte i NCE Blue Legasea sine medlemsbedrifter:

• Opplæringsprogram for fabrikk og fabrikkledelse
• Egenkontroll basert på HACCP
• Teorikurs- fagbrev fiske og fangst
• NS 9444 Norsk sjøfryst filet av hvitfisk - krav til kvalitet

Disse kursene er nettbaserte og du kan gjennomføre kursene når du selv vil. Ved fullført og bestått kurs får du kurs-/kompetansebevis. 

Melde deg på et kurs?

Mer informasjon om våre ulike kurs og påmeldingsskjema finner du på nettsiden til ÅKP/NCE Blue Legasea under vår oversikt for aktiviteter. Du kan også klikke på de aktuelle kursene ovenfor her og komme rett til påmeldingsskjema.

Ta gjerne kontakt med vår prosjektleder fiskeri, Janita Arhaug om du lurer på noe i forbindelse med kursene. E-post: janita@legasea.no Tlf: 922 50 970

Norsk sjømatnæring har startet året på høygir og konferanser som Årskonferansen til Norges Sjømatråd, Pelagisk Arena og Ombordfrystkonferansen i Ålesund har blitt gjennomført. For Ombordfrystkonferansen ble det rekordpåmelding med over 500 påmeldte deltagere fysisk og digitalt.
Starten på 2023 er preget av økt usikkerhet med geopolitisk uro, klimakrise, energikrise, økte kostnader og press på kjøpekraften til forbrukere over hele verden. I tillegg skal sjømatnæringen jobbe med grønn omstilling, det skal komme ny kvotemelding, økosystemene i havet er i endring og havarealene er under press med storstilt havvindsatsing i Norge. Det er nok av temaer å diskutere og nok av områder å samarbeide om. Derfor er det gledelig å se at sjømatnæringen kommer sammen for å treffe nye og gamle kjente og diskuterer tema som opptar oss alle.

Mer samarbeid

Under årets Ombordfrystkonferanse var det interessant å høre hvor mange ganger ordet «samarbeid» dukket opp. Bortimot alle foredragsholderne fremhevet at man trenger mer samarbeid. Vi snakker om samarbeid på tvers i verdikjedene, og samarbeid mellom industri og myndigheter.
Grunnen til at mange snakket om samarbeid er at vi har en veg å gå. Deler av sjømatnæringen må snakke mer og bedre sammen for å enda bedre utnytte de fantastiske ressursene havet byr på og sikre fortsatt bærekraftig vekst både på sjø og land. Samtidig må myndighetene legge til rette for forutsigbare rammebetingelser i en ellers usikker hverdag for sjømatnæringen. Åpenhet og tillit er likevel viktige stikkord for å skape et godt samarbeid, og for å få til godt samarbeid må man kunne stå sammen i ubehag over tid. Jeg er sikker på at næringen har evner og interesse av å gjøre akkurat det.

Møteplasser

Å skape resultat og verdier sammen med andre er noe av det beste som finnes. Det har jeg selv erfart både som tidligere fotballspiller og innkjøpssjef i sjømatnæringen. Når man har noen å feire seirene sammen med er følelsen av måloppnåelse mye sterkere enn om man vinner alene. Som oftest blir også lønnsomheten bedre fordi hvert ledd i kjeden sørger for å sikre egen inntjening. I vår marine klynge, NCE Blue Legasea, ser vi hver uke at dialog opprettes, tillit bygges og samarbeid blir bedre når folk møtes og jobber sammen i meningsfylte prosjekt. Min oppfordring er derfor å fortsette å bruke de møteplassene vi har i sjømatnæringen selv om 2023 kan bli hektisk og vanskelig.
Jeg sier som Odd Kristian Dahle fra Fiskebåt sa fra scenen på Ombordfrystkonferansen: - Stemningen er kanskje ikke pessimistisk, kanskje ikke optimistisk, men realistisk. For å komme oss gjennom et usikkert 2023 må det settes handling til ord, og selv om vi er gode på samarbeid i sjømatnæringen har vi mer å gå på. Det har vi sagt selv.

Denne kronikken sto først på trykk i Fiskeribladet 21. januar 2023.

Foto: Marius Fiskum (t.v.) / Grethe Hillersøy (t.h.). copy; Norges Sjømatråd.

Sjømatnæringen trenger mer arbeidskraft

Ett av to selskap opplever i dag rekrutteringsproblemer. Etterspørselen etter kompetanse virker heller ikke å avta i årene som kommer. De framtidige kompetansebehovene i sjømatnæringen spenner mange fagfelt over alle utdanningsnivå.

Flere typer kompetanse

Behovet for lederkompetanse er særlig fremtredende. Det samme er behovet for å rekruttere prosess- og maskinoperatører og kandidater til primærnæringsyrker, som fiskere og havbruksarbeidere. Sjømatnæringen er dessuten mangfoldig, noe som kommer klart fram i ulike kompetanse- og rekrutteringsbehov mellom sektorene fiskeri, havbruk, foredlingsindustri og rene salgsselskap (inkl. eksportører). Det viser en fersk rapport fra FHF-prosjektet Framtidig kompetansebehov i norsk sjømatnæring (FHF-prosjekt 901711) som er gjennomført av Møreforsking, NCE Blue Legasea og ÅKP.  

Les hele rapporten her: Framtidig kompetanse- og rekrutteringsbehov i sjømatnæringen

I innledningen til årets aktivitetsrapport skriver Per Erik Dalen, CEO at eksportutfordringen i Norge må løses. Han sier blant annet: 

– For å løse eksportutfordringen må vi i tillegg til klyngeprogrammet, tenke nytt. Vi må nå bygge en nasjonal infrastruktur for eksportsatsinger på tvers av industrier og geografier. De aller største bedriftene klarer seg ganske godt på eksportmarkedene på egen kjøl, men for det store grosset av SMB-bedrifter trenger man hjelp for å bli eksportmodne. Denne infrastrukturen må vi nå utvikle.

Det skorter ikke på utfordringer for næringslivet, men samtidig er det også svært mange selskaper som klarer seg godt. I vår organisasjon adresserer vi både utfordringene og det som fører til vekst. For i god klyngetankegang gjelder det å lære av hverandre, slik at færre kan feile og flere kan lykkes. 

Som Per Erik Dalen skriver er ÅKP en «hjelper», som et fremtidsrettet, komplett og svært fleksibelt innovasjonsselskap. Vi er klare til å ta de utfordringene som kommer.

I aktivitetsrapporten kan du lese om alle greinene innenfor ÅKP-systemet. Klikker du inn på denne får du vite hva som har skjedd i klyngene, GCE Blue Maritime og NCE Blue Legasea, i løpet av året. I tillegg får du vite hva ÅKP Entreprenørskap har drevet med. Blant annet forteller vi om det nye tilbudet StepUp. ÅKP Blue Innovation Arena er viktig for oss og her er det full aktivitet. Det kan du lese om i rapporten. I tillegg forteller vi om hva katapulten vår, DigiCat, driver med. For ikke å glemme MAFOSS. 

Om du har vært innom ÅKP i løpet av 2022 er det gode sjanser for at du vil finne et bilde av deg selv i rapporten. 

Og du, denne gangen går vi helt ut av komfortsonen vår og byr på noen korte videosnutter fra studiotrening i ÅKP Studio. Tilbakemeldingene vi har fått på dem til nå tyder på at vi har truffet en humornerve. Midt i alt alvoret er det også viktig med en god latter. 

Klikk her for å komme til aktivitetsrapporten

Klikk deg gjennom det som måtte fange din interesse i ÅKP sin årsrapport under her! Vi lover også litt latter...

Studiotrening

Nylig samlet administrasjonen i NCE Blue Legasea seg i studio for litt trening med både tøys og alvor. Ansvarlig for filmingen denne gang var Era Digital, en av gründerbedriftene som for tiden har kontorplass i ÅKP Blue Innovation Arena.

Noe av det fine med å gjøre innspilling i studio (når det ikke er direktesending) er at filmen kan redigeres i etterkant slik at pinlige episoder klippes bort. Eller, motsatt, at pinlige episoder kan klippes inn. 

Klikk på  bildet under her, og se hvordan det gikk når klyngeadministrasjonen fikk teste seg på noen uventede spørsmål fra ÅKP sin kommunikasjonssjef Elisabeth Solvang. 

Er ÅKP TV Studio noe for din bedrift?

Ta kontakt med oss i ÅKP / NCE Blue Legasea!

Fiskeskinn er hot!

Fiskeskinn kan brukes til så mangt. Mens noen ønsker en sprek garderobe med et belte eller slips av torskeskinn, så vil andre spise kollagenpulver utvunnet av torskeskinn for å få mer spenst i hud og skjelett. Fiskeskinn kan brukes til menneskemat, kjæledyrmat, kosttilskudd, legemidler og sikkert mye mer. Innkjøperne står faktisk i kø for å få tak i fiskeskinn, og betalingsviljen skal visst være god. Så det finnes få grunner til at fiskeskinn skal benyttes til lavtbetalende produkter, eller kastes på havet. 

Slo hodene sammen 

Målet med samlingen var å komme i gang med kartlegging og synliggjøring av mulighetene til å utnytte fiskeskinn fra villfisknæringen. Workshopen samlet ulike aktører, fra fartøy til marked, som alle har en interesse for fiskeskinn. 

Arrangementet ble holdt i ÅKP innovasjonsarena i NMK bygget og på agendaen stod et variert program:

• Hva brukes fiskeskinn til i dag, hvordan må skinnet tas vare på for at innkjøperne kan benytte det i sin produksjon?
• Muligheter og utfordringer ombord. Hvor mye fiskeskinn produseres og hva skal til for å ta det i land?
• Fabrikkløsninger ombord som tar vare på fiskeskinnet
• Presentasjon av relevante prosjekt og erfaringer
• Markedet sett fra eksportståsted
• Fiskeskinn i et bærekraftperspektiv
• Hva vet vi, og hva må vi finne ut?
• Prioritering for videre arbeid i klyngen 

Veien videre

Vi startet med ulike inspirasjonsforedrag før vi slo hodene sammen i ÅKP idélab for å stake ut kursen videre. Norskin, Seagarden, Sintef, Baader, Optimar, Ramoen og Bluewild var blant bedriftene som holdt presentasjoner for å dele sin kunnskap. 

Har du spørsmål om klyngens arbeid med fiskeskinn? Ta kontakt med Janita Arhaug, prosjektleder fiskeri på tlf 922 50 970.

Under her kan du se film fra samlingen.

Under besøket hos Firmenich Bjørge Biomarin fikk vi lære om bioteknologiske prosesser som omgjør restråstoff til nydelige smaksforsterkere. Foto: Wenche Uksnøy.

Viktig med god kommunikasjon i alle ledd

En nøkkelfaktor for å lykkes med å øke verdien av marint råstoff er å involvere fiskere i de ulike prosessene i verdikjeden på land. Da trenger vi god kommunikasjon og samhandling i hele verdikjeden. Dette kom også tydelig frem da våre første nettverkssamlinger i «Innovasjon og utvikling i fiskeflåten – fra fartøy til marked» ble gjennomført. Ved å arrangere faglige samlinger med søkelys på teknologi, prosessering, omsetningssystemet, markedskrav, og innovasjons- og utviklingsprosesser ønsker vi å bidra til økt samhandling.

Tre samlinger med fokus på innovasjon og utvikling

Mangel på kommunikasjon kan føre til både misforståelser, og at vi går glipp av viktig innovasjon og verdiskaping. For å bidra til tettere kontakt mellom fiskeflåte og verdikjeden på land har vi nå gjennomført tre samlinger i Ålesund/Giske der vi har invitert til dialog mellom fiskere, utstyrsleverandører, sjømatprodusenter og virkemiddelapparatet. I løpet av samlingene har flere gode idéer blitt diskutert, både for å forbedre arbeidet om bord, og for å sikre at industrien på land får råstoff av riktig kvalitet. Dette er ideer som vi tar med oss videre.

Til Spania for å lære om marked og merkevarebygging

Nå rigger vi oss for en ny samling der vi skal lengre ut i verdikjeden og lære mer om markedet og merkevarebygging. I april tar vi medlemmene våre med på en markedsreise til Spania i forbindelse med sjømatmessa Seafood Expo Global i Barcelona. I tillegg til å besøke sjømatmessa skal vi blant annet besøke fiskemarked og butikker som selger sjømat. 

Tusen takk

Tusen takk til både fiskerne og alle bedriftene som sammen har delt av sin kunnskap gjennom det faglige programmet under samlingen 7.-8. desember 2022: C Food Norway, Surofi - Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, Møreforsking AS, FHF Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, Doxacom, ÅKP/ Digicat, Optimar, Firmenich, Bluewild As, Ramoen As, Halstensen Granit, Nordic Wildfish og Nordnesgruppen.  

Har du spørsmål om dette prosjektet? Ta kontakt med Janita Arhaug, prosjektleder fiskeri på tlf 922 50 970

Se kortfilm (1,5 min) satt sammen av bilder fra samlingen: 

I Idèlabben som ble holdt 23.november satt vi søkelyset på hvordan digitale tvillinger kan være med på å effektivisere marine hydrolyseprosesser. 

Kan digitale tvillinger være med å simulere forbedringer i en prosess når parameterene endrer seg, og kan vi ta ned feilmargin og øke kvalitet ved å bruke digitale modeller for prosessene? Dette var noen av spørsmålene som ble tatt opp under workshoppen og vi hadde med oss sterke bidragsytere med kompetanse både på digitale løsninger og fra prosessindustrien.

Det er ikke tvil om at det er mye prøving og feiling når man skal sette opp utstyr og prosesser for hydrolyse. Målet med forprosjektet er å kartlegge hvor langt industrien er kommet i dag, og om det er mulig å digitalisere prosessene ytterligere. Gjennom idèlabben kom det frem at mulighetsrommet er stort og at vi må koble digitale eksperter enda tettere på næringen. Digitalisering kan være med på å ta ned kostnader og øke kvaliteten på produktene.

Ta kontakt med oss dersom du har interesse rundt temaet og ønsker å bidra til å digitalisere industrielle prosesser for marin industri.

Næringsklyngen NCE Blue Legasea er for tiden involvert i flere prosjekter knyttet til digitalisering av fiskerinæringen på forskjellige områder. En av fellesnevnerne for prosjektene er at sjømatnæringen ønsker å ta i bruk ny teknologi, og er offensiv når det kommer til å teste ut nye løsninger både om bord i båtene og på land. Hvorfor har vi da ikke kommet lenger i digitalisering av fiskerinæringen enn vi har i dag?

Samarbeid på tvers av bransjer

Møreforsking har gjennom prosjektet Fisk 4.0 fått 37 millioner i støtte fra Norges Forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune til å utvikle kunnskap og bygge kompetanse innenfor marin og maritim sektor. Prosjektet skal implementere industri 4.0 og løfte frem digitalisering og industriell tankegang for fiskeri og omkringliggende verdikjeder. Prosjektet er bransjeoverskridende, og er foreløpig det eneste prosjektet i Møre og Romsdal hvor alle de tre næringsklyngene i fylket er involvert i ett og samme prosjekt. Prosjektet er godt forankret i næringslivet i regionen og har sterke industripartnere. Denne type prosjekt er en av nøklene til å akselerere digitaliseringen av fiskerinæringen. Vi må koble industrien enda tettere med den rette kompetansen for å få opp innovasjonstakten.

Digitale tvillinger

Nylig holdt vi i NCE Blue Legasea en workshop sammen med våre medlemmer Sintef Ocean/Ålesund og NUAS Technology hvor vi satt søkelyset på hvordan vi kan utnytte digitale tvillinger i prosessindustrien. Digitale tvillinger er et eksempel på hvordan man kan bruke digitalisering for å effektivisere fiskerinæringen, men det var interessant å se hvor sprikende kompetansen rundt digitale muligheter er. Faktisk var det litt uklart for noen hva en digital tvilling egentlig er, og hva den kan brukes til. Dette er ikke til forkleinelse for noen, for ny teknologi må modnes og man må sørge for at stammespråk ikke kommer i veien for utvikling. En digital tvilling er en digital avbildning av et objekt eller en prosess i den virkelige verden. Værmeldingsapper er kanskje de mest brukte digitale tvillingene vi har i dag. Disse digitale tvillingene tar både hensyn til hva som skjer nå og forutsier hva som skal skje frem i tid.

Toget går

Noe av det vi må ta inn over oss er at toget går nå og vi må melde oss på for å kunne utnytte potensialet når teknologien er moden nok. Industrien må ta aktive valg i dag for å rigge seg for en digital fremtid. Det er ikke slik at vi om noen år kan installere en digital tvilling eller en app som skal ta seg av digitaliseringen av virksomheten. Vi må begynne å samle data på en bevisst måte i dag, og ha en formening om hva dataene skal brukes til nå og i fremtiden.
Arbeidet med digitalisering er i gang, men skal vi videreutvikle fiskeindustrien, og i tillegg være en premissleverandør for andre, trenger vi å akselerere digitaliseringen av fiskerinæringen både på land og til havs. For å få til dette trenger vi aktiv deltagelse fra næringen, tett samarbeid på tvers av bransjer og forsknings- og utdanningsinstitusjoner som har kompetanse innenfor digitale løsninger. Og vi trenger flere møteplasser på tvers av bransjer for å øke forståelsen av hvilke muligheter som finnes, samt få ned barrierene for å ta de i bruk.
NCE Blue Legasea er en leverandør av slike møteplasser. Mange er gode på fiskeri, andre er gode på digitalisering. Vi er gode på å skape relevante møteplasser og koble ulike bransjer og kompetanser på tvers av verdikjedene. Oppfordringen til næringen er derfor, bruk oss. Ikke bare oss, men andre med oss som har kompetanse på dette feltet. Hvorfor? Fordi vi ikke har råd til å la være. Skal vi bli best i klassen, holder det ikke å være avansert, vi må også være digitalisert.

Denne kronikken sto først på trykk i Fiskeribladet 02. desember 2022

Deltakerrekord

Til tross for godt fiskevær blei det ny deltakerrekord da vi samlet 119 deltakere til Fiskarkveld 20. oktober 2022 på Atlanterhavsparken Akvarium og Vitensenter. Hovedmålet med samlingen var å skape en møteplass der fiskere og ansatte i rederiene, på tvers av ulike typer fiskeri og stillinger, kan møtes uformelt og med faglig innhold. Alt var lagt til rette for en kveld med lave skuldre, gode samtaler med gamle kjente, nye bekjentskap, og lett faglig påfyll.

Topp stemning

Under her kan du se et filmklipp NCE Blue Legasea har satt sammen av de fine stemningsbildene som fotograf Anne Marthe Vestre Berge tok under Fiskarkvelden.  

God miks av faglig og sosialt program

Dette var tredje gang vi har arrangert Fiskarkveld. Program og praktisk gjennomføring ble utarbeidet med bakgrunn i tilbakemeldinger og erfaringer fra samlingene i 2019 og 2021. Å ha det kjekt sammen og lære noe nytt om hverandre er det vi vil med Fiskarkvelden og på programmet stod det litt av hvert:

• Mingling og egentid gjennom akvariet
• Ministandene til noen av arrangørene; Fiskebåt, Surofi, Marint Kompetansesenter, NCE Blue Legasea og Norges Sildesalgslag
• Presentasjon av Atlanterhavsparken v/Heidi Bostad Roaldsand
• Velkommen til Fiskarkveld v/ Odd Kristian Dahle, Fiskebåt Vest. Rekruttering til fiskeriene handler ikke bare om gode karakterer!
• Årets lærlingsituasjon v/ Ole Andreas Holm, Marint Kompetansesenter
• Presentasjon av markedssituasjonen og verdiutviklingen for torsk, sei, hyse, sild og makrell v/ sjømatanalytiker i Nordea, Finn-Arne Egeness
• Å være medlem og engasjere seg v/ Roar Bjånesøy, Norges Sildesalgslag
• Årets lærlingsituasjon v/ Ole Andreas Holm, Marint Kompetansesenter
• Hvorfor er det så viktig å samle fiskerne til Fiskarkveld? v/Elisabeth Solvang og Janita Arhaug, ÅKP - NCE Blue Legasea
• Sjømatbuffet av ulike retter av sjømat som lokale rederi og produsenter hadde levert råvarene til - Akvariekokk Ole Christian Skogen presenterte maten og råvarene. Ved få oppleve nye matretter, og se hvilke muligheter som ligger i å få til økt verdiskaping av marint råstoff, ønskte vi å gjøre fiskerne enda litt stoltere av råvarene de bringer i land.
• Underholdning ved komiker Terje Sporsem

Arrangørene

Fiskarkveld er arrangert i samarbeid mellom flere organisasjoner og arrangørkomitéen har i 2022 bestått av:

NCE Blue Legasea v/Prosjektleder fiskeri Janita Arhaug
Marint Kompetansesenter v/Daglig leder Ole Andreas Holm
Atlanterhavsparken Akvarium og Visningssenter v/Leder salg & booking Cathrin Aakre
Møre og Romsdal Fiskarlag v/Daglig leder Ole Morten Sorthe
Fiskebåt v/Informasjonsleder Odd Kristian Dahle
Strand Rederi v/Driftssjef Jon Grimstad
Norges Sildesalgslag v/Leder kommunikasjon og strategi Roar Bjånesøy
Surofi v/Salgssjef Vidar Naalsund

Kronikk av Janita Arhaug, prosjektleder fiskeri i NCE Blue Legasea. 

Ingen tid å miste

Det foregår et masseopprop om at vi må bli mer klimavennlige. Utslipp av klimagasser og miljøgifter skal bort. Verdens befolkning vokser, og havet blir sett på som løsningen på det økende behovet for både mat, kosttilskudd og strøm. Vi må finne flere arter å utnytte, og råstoffet skal utnyttes 100 %. Alt skal gjøres på en miljøvennlig måte. Endringer må til, og det må gjøres nå!

NCE Blue Legasea er en del av Innovasjon Norge sitt klyngeprogram. Ei marin klynge som består av nasjonale og internasjonale bedrifter som dekker hele verdikjeden fra fangst og produksjon av råstoff, videreforedling, markedsaktiviteter og FOU. Klyngen skal bidra til å øke verdien, og bærekraftig utnyttelse, av villfanget marint råstoff. Være en pådriver for samspill og sirkularitet i hele verdikjeden. Å rigge samarbeidsprosjekter som utvikler næringen er sentralt i vår klynge.

Noen vil mene at det brukes for mye tid og penger på forskning og prat, og for lite tid på handling. Etter deltakelse i utallige prosjekter er bedriftene utålmodige etter å komme et steg videre.

Mye som har vært forsket på tidligere er fortsatt høyaktuelt. FoU institusjonene besitter store mengder kunnskapsmateriale fra næringen som kan bygges videre på. Virkemiddelapparatet med Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, Regionalt Forskningsfond, og FHF i spissen har gitt støtte til disse prosjektene. Nå er det også mulig å alliere seg med aktører i andre europeiske land og søke EU om økonomisk støtte til samarbeidsprosjekter.

The next wave kommer

Nylig deltok jeg på fiskerikonferansen The Next Wave. NCE Blue Legasea er stolt samarbeidspartner for denne viktige møteplassen som løfter frem innovasjon og utvikling. Her fikk vi høre Margareth Kjerstad fra C Food Norway entusiastisk fortelle om millioner av mennesker som liker fiskehoder bedre enn fiskefilet. Unni Grebstad fra Ocean Visioneering fikk oss til å innse hvor kort tid det er siden vi kommuniserte via walkie talkie, og at metaverset er fremtidens møteplattform. 

Vi fikk også høre om en lokal bank sitt engasjement som pådriver for bærekraftig utvikling. –For å sikre en utvikling som ivaretar både dagens og kommende generasjoner behov kreves det en endring. Det må være like naturlig å tenke bærekraft som lønnsomhet, var budskapet fra Runar Debess, banksjef marin i Sparebanken Møre.

Da sjef for bærekraft i Ava Ocean, Dagny-Elise Anastassiou inntok scenen på The Next Wave fikk vi se film fra metoden som ble brukte for å fiske haneskjell utenfor Svalbard på 80-tallet. Det var der jeg selv startet min fiskerkarriere. Et fiskeri med lovlige fiskemetoder, men skjellskrapene pløyde havbunnen ikke bare for haneskjell, men også sjøpølser, stein og annet fra havets bunn.

Innovasjon i praksis

Med ny fangstteknologi vil Ava Ocean suge opp haneskjellene gjennom en støvsugerløsning som skånsomt løfter haneskjellene fra havbunnen. Innovasjonsarbeidet til Ava Ocean, C Food Norway og Ocean Visioneering, er møysommelig og kostnadskrevende. Da er det viktig med gode støttespillere. 

Når Arthur Almestad, regionansvarlig for Forskningsrådet i Møre og Romsdal, skal forklare hvordan innovasjonsprosjektene fungerer, kommer han bærende med ei reketeine. –I et innovasjonsprosjekt er innovasjon målet og forskningsaktivitetene (FoU) er verktøyet for å realisere innovasjonen. Enten ved hjelp av helt ny kunnskap, eller ved å ta i bruk kunnskap som allerede finnes og sette den sammen på nye måter. Sist nevnte metode benyttet fiskeredskapsbedriften Frøystad AS da de gjennom tre år i nært samarbeid med fiskere og Møreforsking, og med støtte fra Innovasjon Norge og FHF, utviklet og testet ei ny reketeine. De bygde på eksisterende kunnskap fra Canadisk rekefiske, kartla hva som fantes av FoU, og fant ut hvordan det var mulig å realisere innovasjonen. De tok også teinen med til strømtanken til Sintef i Hirtshals, og på fiske i Porsanger.

 Nå har de utviklet ei reketeine med mange fortrinn. Miljøet skånes, bifangst unngås og det blir bedre kvalitet på rekene. Teinen kan også benyttes på områder med vanskelige bunnforhold å tråle i. Og det aller viktigste - Man kan tjene penger og samtidig redde litt av verden.

Se video der Norges Forskningsråd forklare innovasjonsprosjektet i praksis her (ca 4 min ut i filmen): Kurs i Innovasjonsprosjekt med FoU innhold og bruk av kanvas for å strukturere ideer

Ingen unnskyldning lenger

For tretti år siden tenkte vi ikke over at vi kunne ødelegge havbunnen med skjellskrapinga vår. Heller ikke at det var galt i å kaste søppel på havet. I dag kan vi riste på hodet, men vi var i takt med tiden og gjorde ikke noe lovstridig. For vi utvikler oss i takt med samfunnet. 

Lovpålagte krav og regelverk for sjømatnæringen kan imidlertid i mange tilfeller fungere som en festbrems for utviklingen av nye innovasjoner. 

Vi trenger myndighetene med på laget, og nå har vi dårlig tid, for det haster med å få nye teknologier og nyvinninger på plass. I mellomtiden får vi gjøre så godt vi kan, holde oss oppdatert, og sørge for at nyvinningene kommer.

Dei hadde dei finaste bilane. Med sjalusi, wunderbaum og god musikk. Om fiskarane hadde hatt gode karakterar på skulen, eller kva dei faktisk gjorde på sjøen visste vi lite om. Slik var det før.

I Fiskeribladet kunne vi nyleg lese at fiskaryrket har vorte sexy. For oss som vaks opp i Herøy på 80-tallet var det alltid stor stas når fiskarane kom heim frå sjø. Det var kjekt å være saman med dei. Vi tenkte ikkje så mykje på kva dei dreiv med når dei var ute på fiske. Det var fiskarane som var sexy, ikkje fiskaryrket.

Heilt annleis

Dei som blei fiskarar på den tida hadde ikkje noko fagbrev eller gode karakterar å vise til. Men dei takla hardt fysisk arbeid. Å bu tett saman med andre i vekesvis, ja ofte månadsvis utan nemneverdig kommunikasjon med omverda. Eigenskapar som var grunnleggjande for å få fiskarjobb på den tida.

No er det heilt annleis. Fiskaryrket blir nærmast framstilt som eit glansbilete. Gode lønningar, ordna arbeidsforhold og fritidsordningar. Mobil og internett som gjer det mogeleg å halde seg oppdatert om både familie, vener og verdenssamfunnet generelt. Og ein skal helst ha gode karakterar for å kome gjennom nålauget.

Norges tøffaste

Det var stilig da trålaren Hermes for nokre år sidan tok ansvar for å synleggjere fiskarlivet ved å la eit filmselskap lage ein tv-serie frå livet ombord. Sidan har stadig fleire bidrege til å vise fram korleis fiskarlivet eigentleg er.

Fiskaren Isak Dreyer, som gjekk av med seieren i NRK-serien Norges tøffeste, tok historieforteljinga eit steg vidare. Han målte ikkje berre krefter med dei ni andre deltakarane, men fekk også vist fram kor viktig det er å være uthalden, ha god teknikk og være løysningsorientert. Til Fiskeribladet fortalte Isak at hans bakgrunn fra fysisk krevjande yrker var avgjerande for at han gjekk av med sigeren. Ein blir mykje meir sliten både fysisk og psykisk om bord i båten. I eit intervju med Framtida drog Dreyer fram ein annan eigenskap som gjer deg godt rusta til kvardagen til sjøs:– Du må ha dårleg minne, så du ikkje hugsar kor jævleg du hadde det. Og la til: – Det har du òg gløymt når du får lønning.

Pengane kjem ikkje rekande på ei fjøl. Det er framleis mykje hardt arbeid i fiskerinæringa. Yrket er ikkje for kven som helst.

Gode historier er viktig

Etter nokre vonde oppslag i media om trakassering i fiskaryrket, har fiskeripressa spesielt det siste året, hyppig servert historier om både jenter og gutar som stortrivst i jobben sin. Dei gode historiene er viktige å få fram, og er utan tvil avgjerande for omdømmet og rekruttering til næringa.

Vegen til ein jobb i fiskeflåten i framtida er i stor grad betinga av at dei unge tek yrkesfag på vidaregåande. Fagbrev gjev både teoretisk og praktisk kunnskap. For dei fleste er lærlingtida inngangsbilletten til fast jobb.

Akkurat no gleder eg meg stort over at sonen til veninna mi sikter seg inn mot ei framtid i sjømatnæringa. Guten har kome inn på sitt førsteval, Naturbruk. Av 78 søkjarar, fekk 28 plass i naturbruksklassa til Ålesund VGS. Ein av dei heldige. Det er bra at han ikkje høyrte på rådgivaren sin på ungdomsskulen. Det var visst ikkje lurt å satse på jobb innan fiskeri fordi han bruker briller! Slik mangel på kunnskap om moglegheitene i sjømatnæringa er ikkje uvanleg. I eit møte med rådgjevarar i ungdomsskulen for nokre år sidan blei eg fortalt at skulane såg på fiskerinæringa som ei cowboynæring. Og med jamne mellomrom får næringa negative oppslag i media.

Nettopp derfor må dei gode historiene og trua på næringa pøsast på vidare, mellom anna i NETT NO. Frå fiskeripolitisk talsperson i Høgre, Olve Grotle. Frå informasjonsleiar i Fiskebåt, Odd Kristian Dahle og dei andre i kommunikasjonsnettverket i sjømatnæringa sine organisasjonar. Frå kvinner og menn i næringa som er stolte av arbeidsplassen sin.

Jobb utan utdanning

I haust er det mange som ikkje får sitt skuleønskje oppfylt.

I fiskerinæringa er det bruk for mange slags menneske. På eit fartøy er det mange ulike jobbar som skal gjennomførast. Har du arbeidslyst og pågangsmot er det framleis mogeleg å få seg jobb utan utdanning.

Til dømes har rederiet Nordnes AS ein bevisst strategi om å la ungdommar, både lærlingar og unge som fell utanfor skulesystemet, få mogelegheita til å få prøve seg på sjøen. Draumen om å bli fiskar skal ikkje øydeleggjast på grunn av karakterkrav.

Møt oss 23.-26. august i hall A, på stand nr A-112-1

NCE Blue Legasea er til stede og deler stand med Ålesundsregionens Havnevesen på paviljongen til Møre og Romsdal Fylke i hall A. Sammen med ÅKP DigiCat og våre medlemsbedrifter vil vi presentere aktuelle nyheter fra klyngen. Hver dag på standen vår får du også mulighet til å delta i en uhøytidelig og morsom konkurranse hvor du kan vinne fine premier. På fylkets paviljong vil du også dagen lang kunne forsyne deg med kaffe, vann og smakebiter fra fylkets Sjømatbar.

Åpningsseremonier 23. august 

10:30 Offisiell åpning av Nor-Fishing med Dronning Sonja til stede. 

Under åpningen vil også vinner av innovasjonsprisen bli annonsert. Se eget program hos Nor-Fishing

12:00-13:00 Åpningsseremoni "Møre og Romsdal – eit berekraftig sjømatfylke"

Sted: Møre og Romsdal fylkeskommunes fellespaviljong, Stand nr A-112 

Velkommen v/fylkesordførar Tove-Lise Torve. Hilde Aspås – Næringssjef Møre og Romsdal fylkeskommune. Janita Arhaug - NCE Blue Legasea. Tore Roaldsnes – Bluewild. Presentasjon av vekas meny v/ansvarleg for sjømatbar og akvariekokk Ole Christian Skogen 

"Gytekrok" for gode idéer 23.-25. august

Under fiskerimessa i Trondheim står NCE Blue Legasea klar med vår "Gytekrok" i tidsrommet 13:00-14:00 tirsdag, onsdag og torsdag.  

Har du gode idéer eller prosjektsamarbeid du ønsker å diskutere med oss? Kom og slå av en prat!

Onsdag og torsdag har vi også med IPR rådgivere fra Bryn Aarflot. Har du gode ideer som må beskyttes er dette en fin mulighet til å få viktige innspill.

Les mer om Bryn Aarflot

Frokostseminar 24. august

Vi må spise det vi høster. Hvordan øke verdiskapingen av dagens kvoter? Doxacom og NCE Blue Legasea inviterer til frokostseminar kl 10:00-11:00 på Møre og Romsdal fylkeskommune sin stand på Nor Fishing, stand A-112. 

Vi tar utgangspunkt i Tveiteråsutvalgets rapport «Grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien», og spør om hvilke konkrete grep som kan gjøres for å øke andelen videreforedling på en lønnsom og bærekraftig måte, og hvilke regulatoriske føringer regjeringen kan bidra med for å øke utnyttelsesgraden av dagens kvoter.
Med oss har vi fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, utvalgsmedlem Otto Gregussen, fiskebåtreder Tore Roaldsnes, og forsker- og fiskeforedler Margareth Kjerstad. Se programmet her: Vi må spise det vi høster. Hvordan øke verdiskapingen av dagens kvoter?

Frokostseminar og åpning av ÅKP Digicat "gullkista" 24.-25. august

Planlegger du ny fabrikk eller har nytt fartøy på gang? For å gjøre dine valg mer treffsikre anbefaler vi å ta en samtale med våre kolleger i ÅKP Digicat om hvordan du kan få hjelp til å visualisere/simulere dine planer ved hjelp av SIVA-midler. Gullkista åpnes onsdag og torsdag kl 11:00-12:00 på vår stand A-112-1, samt i eget frokostseminar torsdag kl 10:30-11:00 på paviljongen til Møre og Romsdal Fylke, stand A-112.

Nettverkstreff 24. august

Onsdag 24. august kl 15:00-16:00 arrangerer NCE Blue Legasea, Ålesundsregionens Havnevesen med flere et felles nettverkstreff på paviljongen til Møre og Romsdal. Se din invitasjon her:

Lansering av Fiskarkveld og nye Aha-opplevelser 25.august

Utstillere på fellespaviljongen til Møre og Romsdal får mulighet til å gi en kort presentasjon av en nyhet, et nytt produkt eller løsning på standen gjennom en ”Marin Pitch” på 10 minutt. Kom til Stand A-112 25.august kl 12:00-12:45. Da presenterer vi siste nytt om våre kommende prosjekt "Fra fartøy til marked" og "Fiskarkveld".

Fremvisning av fabrikkløsninger fra Optimar 

Under fiskerimessen vil du på Optimar sin stand- A-180 kunne se VR presentasjon og fremvisning av deres produkter. Torsdag 25. august kl 13:00-14:00 presenterer Optimar noen spennende løsninger spesielt for NCE Blue Legasea sine medlemmer. 

Trål messen sammen med klyngevenner

Over 500 nasjonale og internasjonale leverandører er utstillere på Nor-Fishing og de representerer alle grener av næringen. Vi skreddersyr et program for ansatte i NCE Blue Legasea's medlemsbedrifter som inkluderer blant annet treff med utvalgte utstyrsleverandører, presentasjoner av siste nytt fra næringen og forslag til sosiale treff.

Kom til standen vår, stand A-112-1 og få utlevert program.

Treff med fisken!

Hvor treffsikker er du? Hver dag på standen vår får du mulighet til å delta i en uhøytidelig og morsom konkurranse hvor du kan vinne fine premier. 

Gratis shuttlebuss mellom hotellene og messeområdet

Det går gratis shuttlebuss mellom hotellene og messeområdet hver dag. Ikke retur siste dag.

Følgende ruter/stoppesteder blir betjent av shuttlebuss:

1. Clarion Congress/Pirbadet – Solsiden – Bakkegata – Olavshallen – Britannia Hotell – Dronningens gate D2 – Elvegata (Nor-Fishing)
2. Quality Panorama Hotell – Scandic Lerkendal – Nor-Fishing
3. Scandic Hell Hotel – Stav Hotel – Nor-Fishing

Det går også direktebuss fra Trondheim lufthavn Værnes til Nor-Fishing tirsdag og onsdag. Retur fra Nor-Fishing til Trondheim lufthavn Værnes alle dager.

Se bussruter her 

Hold deg oppdatert

På fiskerimessens egen nettside vil du finne utstillerliste og annen relevant informasjon. Se oppdatert informasjon her: Nor-Fishing 2022

Det blir storinnrykk av tilreisende til Trondheim til messedagene, så hvis du ikke allerede har ordnet reise og overnatting så gjør det så snart som mulig. 

Film og artikkel av Janita Arhaug, prosjektleder fiskeri i NCE Blue Legasea. Artikkelen stod først på trykk i Fiskeribladet 27. mai 2022 Aha-opplevelser for fiskere på markedstur | Fiskeribladet

Nysgjerrigheten var til å ta og føle på da fiskerne samlet seg foran fiskediskene. Metervis med lekkert dandert fersk sjømat av førsteklasses kvalitet strålte mot oss. For kvalitetsbevisste fabrikksjefer- og formenn var dette et syn de aldri vil glemme. Som fiskere opplevde de nå en felles yrkesstolthet med fiskehandlerne bak diskene i Barcelona. Og det stoppet ikke ved fiskediskene. Langs veggene var kjølevegger og fryseskap med en uendelighet av sjømatprodukter i alle varianter.
Mange forbinder Spania med sol og flotte strender. Vi i NCE Blue Legasea tok fiskere med til Barcelona for å lære om marked, merkevarebygging, utvalg av produkter og teknologi innen sjømatnæringen.

Norge ligger etter

Selv om Norge er en stor fiskerinasjon så er vi langt fra på samme nivå når det gjelder sjømatutvalget som spanjolene. Derfor var det veldig relevant å ta med fiskerne til Spania. I tillegg til omvisning i supermarkedenes fiskedisker og på fiskemarkedene, fikk fiskerne møter Innovasjon Norge, Norges Sjømatråd og organisasjonen FEDEPESCA som organiserer spanske sjømatbedrifter. Slik fikk vi dannet oss et godt oversiktsbilde over forholdet mellom Norge og Spania, samt hvilke trender som gjelder.
Spanjolene spiser i snitt 24,8 kg sjømat per år, mens vi nordmenn konsumerer i underkant av 20 kg sjømat per år. Selv om det er et fantastisk utvalg av sjømat i butikkene går sjømatkonsumet blant spanjolene ned. Pandemien har påvirket folks spisevaner, og leveranser av sjømat på døra fra de tradisjonelle fiskehandlerne har vokst frem som et populært alternativ. Dette lærte vi på vår markedstur til Spania.

Ekstra motivasjon

Å forstå forbrukertrender og muligheter i markedet er viktig hvis vi skal henge med blant verdens største sjømatnasjoner. Eksportørleddet besitter mye informasjon som kan være nyttig for fiskerne å vite om. Selv har jeg vært så heldig og fått jobbet mye med å vise frem bredden av sjømatnæringen i Norge overfor ungdom, lærere og norske og utenlandske journalister. Jeg har også deltatt på markedsreiser i flere land i regi av mine tidligere jobber. Gnisten til å ta med fiskere ut i markedet ble tent for mer enn tjue år siden da vi på AS Sjøbruk i Vesterålen fikk muligheten til dette gjennom vår eksportørkontakt Carl Johan Pettersen. Vi som jobbet i produksjonsledelsen og en av fiskerne ble med til Portugal. Der fikk vi møte kjøperne av vår saltfisk, og vi lærte om det portugisiske markedet. Opplevelsen ga både fiskeren og oss som jobbet på fiskeanlegget aha-opplevelser og ekstra motivasjon som vi kunne ta med hjem.

Deltok på verdens største sjømatmesse

Dyktige folk på sjø og land sørger for at vi er en verdensledende nasjon innen eksport av sjømat. Ute i markedene blir fisk og annet marint råstoff forvandlet til produkt og matretter som man vanskelig kan forestille seg uten å ha opplevd det. Derfor var det ekstra kjekt å ta med fiskere på en markedsreise til Spania.
For å skjønne det totale omfanget av sjømat deltok vi sammen med fiskerne på verdens største sjømatmesse, Seafood Expo Global/Seafood Processing Global. Messen ble avholdt i Barcelona og fremstod som et flott internasjonalt utstillingsvindu for sjømat- og utstyrsleverandører. Norske bedrifter var hjertelig til stede med stands og personell. Det foregikk en hektisk møtevirksomhet mellom leverandører og kunder som fiskerne fikk ta del i.

Ut på tur i Barcelonas gater for å møte spanske fiskehandlere. Her fikk vi god lokal hjelp av Patricia Pitarch fra Innovasjon Norge som viste oss rundt. 

La oss gi de mer!

Turen vår til Spania var en del av prosjektet «Fra fartøy til marked». Før vi startet prosjektet hadde vi stor tro på at en nøkkelfaktor for å lykkes i arbeidet med å øke verdien av marint råstoff er å involvere fiskerne mer i de ulike prosessene i verdikjeden på land. Nå har første kull gjennomført, og vi har evaluert prosjektet.
Tilbakemeldingene vi har fått fra både rederi og fiskerne som deltok på markedsturen til Spania er at dette er et opplegg som bør videreføres, og som mange innen næringen vil ha utbytte av å delta på. Miksen av besøk og kunnskapsdeling hos utstyrsleverandører, fiskeindustri og virkemiddelapparat heime i Norge og markedsturen med fiskebutikker, god mat og deltakelse på sjømatmesse frister til gjentakelse.

Som tidligere fisker så er jeg spesielt glad for å ha fått muligheten til å jobbe med dette prosjektet sammen med Møreforskning, Innovasjon Norge og våre andre samarbeidspartnere. 

Fiskerne ønsker mer. Samtlige svarer at det å bokstavelig talt få være med på reisen fra fartøy til marked har overgått deres forventninger, og at det er svært sannsynlig at de vil anbefale samlingene til en venn eller kollega. For rederiene, utstyrsleverandørene og virkemiddelapparatet er en viktig tilbakemelding fra fiskerne at samtlige som deltok nå har blitt mer motivert til å jobbe med utviklingsprosjekter i fiskerinæringen enn de var før samlingen. I NCE Blue Legasea skal vi fortsette å jobbe med målrettede aktiviteter som inkluderer fiskere.

Se film fra markedsturen 

Vi er svært glade for å kunne presentere Baader Norge AS, Hyperthermics AS og Eagle Enviro AS som nye medlemmer i klyngen. De bringer med seg sine unike teknologier inn i klyngen og vil bidra med sin kompetanse for å bidra til større verdiskapning for våre medlemmer.

Hyperthermics AS - "the shortcut from biomass to biogas or protein mass"

Hyperthermics AS er et norsk bioteknologiselskap som har hovedkontor i Ulsteinvik. Hyperthermics utvikler og bygger fabrikker som bryter ned og konverterer forskjellige typer biomasse basert på mikro organismer og bakterier. Produktene som produseres i deres miljøvennlige systemer kan videre brukes som protein pulver, til biogass eller for å forbedre jordsmonn.

Sjekk ut Hyperthermics for mer informasjon.

Eagle Enviro AS - "from waste to values"

Eagle Enviro AS har hovedkontor i Halden og herfra utvikler og leverer de bioteknologiløsninger og væskebehandlingsanlegg til fiske- og prosessindustrien. De skaper verdier gjennom å utvikle prosesser og løsninger for membranfiltrering med unike teknologier og utstyr.

Sjekk ut Eagle Enviro for mer informasjon

Baader Norge AS - "Automation, digitalization and humanisation in fish processing"

Baader Norge AS holder til i Ålesund hvor de utvikler og bygger utstyr, system og komplette løsninger for fiskeprosessering. Gjennom sine løsninger bygger de fremtidens prosseseringslinjer med fokus på pålitelig kvalitet og høy råstoff utnyttelse. 

Sjekk ut Baader for mer informasjon.

Vi kommer tilbake med utfyllende intervju av alle disse bedriftene.

NCE Blue Legasea skal den 07 April holde en workshop og idelab for klyngemedlemmene hvor vi ser på hvilke muligheter norsk sjømat og marine ingredienser har innenfor pet food markedet.
Programmet passer både for leverandører av råvarer, teknologileverandører og ferdigvareprodusenter av sjømat og marine ingredienser som ønsker å få bedre kjennskap til markedet.

Felleskjøpet, Aker Biomarine, AM Nutrition, Fish4dogs, Passion4feed og Orivo vil alle gi oss inspirerende foredrag hvor du får innblikk i hvordan internasjonale aktører jobber for å utvikle pet food kategorien.
Gjennom foredragene vil du få innsikt i markedsmuligheter, regulatoriske krav og andre aspekter som er viktig for å få markedsadgang og hva din bedrift må fokusere på for å være en aktuell aktør i dette segmentet.
I denne workshoppen vil vi holde en idelab i regi av ÅKP hvor vi vil gå enda dypere inn i segmentet, og gi din bedrift muligheten til å få svar på hva dere kan fokusere på for å vinne i markedet.
Kanskje sitter du på et produkt eller et konsept som kan være aktuelt innenfor pet food bransjen?

Påmelding

Meld deg på i denne linken og møt opp for å lære mer om pet food.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran mottar rapporten fra utvalgsleder Kathrine Tveiterås. Foto: Christian Halvorsen/UiT

Utvalget for grønn omstilling og økt bearbeiding i sjømatindustrien ble oppnevnt av Nærings- og fiskeridepartementet 8. juni 2021. Prosjektleder fiskeri i NCE Blue Legasea, Janita Arhaug, har vært medlem i utvalget, og klyngens medlemsbedrifter har bidratt med mange innspill til utvalgets arbeid. 

Tirsdag 8. mars 2022 overleverte bearbeidingsutvalgets leder, Kathrine Tveiterås, sin rapport med anbefalte tiltak til fiskeri- og havministeren på Fiskerihøgskolen ved UiT. 

– Å øke bearbeidingen av sjømat i Norge er et viktig mål for regjeringen, og er tydelig forankret i Hurdalsplattformen. Vi vil legge til rette for at de marine ressursene skal gi mer aktivitet, økt verdiskaping og flere lønnsomme helårlige arbeidsplasser langs kysten både på land og på havet. Jeg ser frem til å lese rapporten, og starte arbeidet med å få til økt bearbeiding av sjømatprodukter i Norge, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).  

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran sammen med representanter fra Bearbeidingsutvalget som deltok under overleveringen rapporten: Magnar Pedersen, Janita Arhaug, Inger-Marie Sperre og Kathrine Tveiterås. Foto: Christian Halvorsen/UIT 

Behov for helhetlig satsing over tid

Utvalget fremhever i rapporten at målet om økt bearbeiding og flere helårige arbeidsplasser ikke kan oppfylles av enkelttiltak. Det er behov for en økt og helhetlig satsing over tid, både fra myndighetene og fra sjømatindustrien.

– Jeg har oppfattet at et viktig hovedbudskap fra utvalget er at tiden er moden for å løfte blikket, og at vi sammen må se på hvordan vi kan bidra til økt verdiskaping i hele verdikjeden for sjømat. Det vil kreve endringsvilje og en forsterket innsats for å få til endringer for fiskeindustrien. Det vil jeg som fiskeri- og havminister levere på, sier Skjæran.

Oppdatert kunnskapsgrunnlag

Rapporten gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag om fiskeindustrien og eksisterende rammevilkår. Den ser også på viktige drivere som vil påvirke industrien i tiden fremover. Utvalget foreslår 32 tiltak som kan bidra til grønn omstilling og økt bearbeiding av bærekraftige sjømatprodukter i Norge.

Utvalgets anbefalinger omhandler følgende tema:

• Tilgang på råstoff
• Bærekraft i hele verdikjeden
• Styrket markedsadgang
• Sterke regioner og kystsamfunn

På høring

NFD har nå sendt rapporten fra bearbeidingsutvalget ut på høringsrunde. Høringsfristen er satt til 1. juni 2022. Les hele rapporten her: Grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien

Meld deg på Zoom treffet her

PROGRAM:

10:00: Velkommen
10:10 Sparebanken Møre; Bærekraft på agendaen v/ Runar Debess, banksjef Marin
10:25 Bluewild presenterer ECOFIVE v/ Tore Roaldsnes CEO/ Frank Myklebust COO
10:35 Presentasjon av Zocca - v/Siv-Katrin Ramskjell CEO
10:50 Konkurranse og trekning av premie

Om Sparebanken Møre
Sparebanken Møre er en regional sparebank på Nordvestlandet. Banken har et betydelig kompetansemiljø bestående av rådgivere for næringslivskunder. Med flere definerte bransjegrupper med spisskompetanse ønsker banken å være en sparringspartner for kundene, også innenfor bærekraft med de utfordringer og muligheter som det bringer med seg.
Om Bluwild
Bluewild® er et Ålesund-basert sjømatselskap med 90 ansatte på land og til havs. Selskapet eier og opererer frysetrålerene M/tr. Langenes og FT Ishavet.
Om Zocca
Zooca® (Calanus® AS) ble etablert i Tromsø i 2002 og har siden da forsket og utviklet en ny industriell verdikjede basert på bærekraftig høsting og foredling av zooplanktonet Calanus finmarchicus. Dette er en av de mest tallrike dyreartene på jordkloden med en årlig reproduksjon på ca. 300 millioner tonn, og er Norges største høstbare og fornybare marine ressurs.

Kommunikasjon og samhandling viktig for å lykkes

NCE Blue Legasea og Møreforsking mener at en nøkkelfaktor for å lykkes med å øke verdien av marint råstoff er å involvere fiskere i de ulike prosessene i verdikjeden på land. En viktig faktor for å oppnå økt lønnsomhet i fiskerinæringen er god kommunikasjon og samhandling i hele verdikjeden. Dette kom også tydelig frem da våre første nettverkssamlinger i «Innovasjon og utvikling i fiskeflåten – fra fartøy til marked» ble gjennomført. Ved å arrangere faglige samlinger med søkelys på teknologi, prosessering, omsetningssystemet, markedskrav, og innovasjons- og utviklingsprosesser ønsker vi å bidra til økt samhandling.

To samlinger gjennomført

Vi kan ikke vite hva andre ønsker fra oss, og andre kan ikke vite hva vi kan tilby hvis vi ikke snakker med hverandre. Mangel på kommunikasjon kan føre til både misforståelser, og at vi går glipp av viktig innovasjon og verdiskaping. For å bidra til tettere kontakt mellom fiskeflåte og verdikjeden på land har vi derfor gjennomført to samlinger i Ålesund/Giske der vi har invitert til dialog mellom fiskere, utstyrsleverandører, sjømatprodusenter og virkemiddelapparatet. I løpet av samlingene ble flere gode idéer diskutert, både for å forbedre arbeidet om bord, og for å sikre at industrien på land får råstoff av riktig kvalitet. Dette er ideer som vi tar med oss videre.

Til Spania for å lære om marked og merkevarebygging

Nå rigger vi oss for en ny samling der vi skal lengre ut i verdikjeden og lære mer om markedet. I april tar vi de med på en markedsreise til Spania i forbindelse med sjømatmessa Seafood Expo Global i Barcelona. Under oppholdet i Spania skal det handle om marked og merkevarebygging. I tillegg til å besøke sjømatmessa skal vi blant annet besøke fiskemarked og butikker som selger sjømat og vi skal ta del i aktiviteter i regi av Norges Sjømatråd og Innovasjon Norge. 

Tusen takk

I mellomtiden kan vi se tilbake til to flotte samlinger. Vi ønsker å takke både fiskerne og alle bedriftene som sammen har delt av sin kunnskap gjennom det faglige programmet: C Food Norway, Arctic Bioscience, Surofi - Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, Brødrene Sperre, Optimar, Møreforsking AS, Innovasjon Norge, FHF Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, Norges forskningsråd, RFF Møre og Romsdal fylkeskommune og ÅKP/ Digicat. 

Kortfilm fra samlingen i februar

Disse fyndige ordene kommer fra Håvar Risnes i ÅKP, som er initiativtaker og arrangør av Investormatch. Dette er et arrangement for vekstbedrifter som er klar for å ta ett steg videre, og som trenger å hente inn kapital. Nytt i år er at man har et ekstra fokus på det å kunne få fatt i de store, utenlandske, investorpengene. 

– Vi vil vise hvordan internasjonal investorkapital kan øke verdiskapningen i vekstselskap, i alle vekstfaser. Internasjonale investorer kan både sikre veksten og minimere risikoen, påpeker Risnes.

Han ser en lang tradisjon i at næringslivet på Sunnmøre alltid har hatt ambisjoner om å lykkes ikke bare lokalt, regionalt eller nasjonalt, men at de har sett hele verden som et potensielt marked. 

– Dette viser jo også kundeporteføljen, som strekker seg langt utover vår egen andedam. Denne tradisjonen ser vi at dagens vekstselskaper fører videre. 

Samarbeider med næringslivet

ÅKP og Risnes drar imidlertid ikke arrangementet i havn alene. Innovasjonsselskapet har lange tradisjoner for å samarbeide om prosjekter, og dette er ikke noe unntak. Med på laget til Investormatch har de fått med seg Nordea, Converto og BDO.

– Dette er bedrifter som alle har lang erfaring i å hjelpe vekstselskaper. Vi ser hvor viktig det er å koble kompetanse og kvalifisert kapital fra næringslivet inn i en tidlig fase. Dette var bakgrunnen for at vi etablerte en møteplass for investorer og vekstselskaper. Nå inviterer vi til denne møteplassen, Investormatch, for tredje gang, sier Risnes, og legger til: 

– Vi storgleder oss til å møtes fysisk igjen, og tror at det kan føre til fruktbare og lønnsomme møter. 

Vilje og evne til å tenke stort

Hele konseptet med Investormatch er nemlig å koble noen av de beste investormiljøene med innovative vekstbedrifter som søker kapital. 

– Målet er et trepartssamarbeid der alle kan dra nytte av hverandre. Fordi vi skjønner at geniale ideer gror best i miljøer som har både evne og vilje til å tenke stort, sier Risnes.  

Han får støtte fra Målfrid Linde, som er ansvarlig for arrangementet hos samarbeidspartner Nordea. 

– Næringslivet trenger vekstbedrifter som kan drive nyskaping og bidra til fremtidig vekst i Norge – og internasjonalt. Vekstbedrifter trenger kapital – og investorer leter etter gode caser. Vi ønsker å bidra til at vekstbedrifter kan få vise seg fram og investorer kan få innblikk i nye selskaper. Samtidig vil vi skape en arena for faglig påfyll gjennom gode innlegg fra anerkjente personer på området. Dette er grunnen til at vi i Nordea er med.

Kanoner

Risnes og Linde er begge svært fornøyde med programmet de har spikret sammen til Investormatch, som vil gå av stabelen 23. mars. 

– Rune Stokke i Stokke Industri, Arne Tonning i Alliance Venture, Guro Skjæveland i Nysnø, Tarjei Munthe Vassbotn i Tana og Rikke Eckhoff Høvding i Nordea Norge er alle kanoner som jeg tror mange ville betalt godt for å komme å høre på alene. I tillegg får vi en sjeldent inspirerende suksesshistorie fra Eirik Belland om Effee Induction. Dette er en bedrift de færreste kjenner til, men de er i ferd med å bygge internasjonalt industrieventyr fra Ålesund, sier Risnes. 

Nå er han spent på hvilke vekstbedrifter som vil melde sin interesse for arrangementet. 
– Her er det bare å hive seg rundt og søke. Muligheten til å pitche for denne gjengen kommer ikke hver dag, avslutter Risnes. 

Sjekk programmet for dagen og les mer her

Disse gratis webinarene er satt opp våren 2022:

8. mars kl 12.00-13.00: Økt markedsverdi med bærekraftig finans

Zoom link:

Bli med på Zoom tirsdag 8. mars kl 12 – 13

5. april kl 12.00-13.00: Dokumentasjon av bærekraft i marin og maritim sektor

Zoom link:

Klikk her for å delta på webinaret via Zoom

26. april kl 12.00-13.00: Bærekraftige forretningsmodeller - fra prat til business

Zoom link:

Klikk her for å delta på webinaret via Zoom

24. mai kl 1200-13.00: ESG vurderinger - Hvilke krav stiller banken?

Zoom link:

Klikk her for å delta på Zoom

Sammen med et bredt utvalg fra norsk sjømatnæring skal Møreforskning, NCE Blue Legasea og ÅKP i samarbeid med Doxacom utforske fremtidig kompetansebehov i næringen. I videoen under her forklares hvordan ÅKP Idélab skal benytte anerkjent metodikk for å utforske trender og strategiske usikkerheter, med formål å identifisere muligheter og fallgruver i framtidsscenarier.

Teksten under her er en artikkel som først stod på trykk i Fiskeribladet 4. februar 2022. Artikkelforfattere: Janita Arhaug, prosjektleder fiskeri, NCE Blue Legasea og Bjørn Tore Nystrand, forsker, Møreforsking. Foto: Digicat

Norge er i verdenstoppen innenfor havbruks-, fartøy- og fiskeriteknologi. Bærekraft, miljøvennlighet og sporbarhet får stadig større oppmerksomhet og byr på spennende muligheter både på sjø og land. Hvordan vil egentlig fiskeflåten se ut i framtiden? Hvordan passer industrien inn i dette bildet? Hvilken kompetanse trenger sjømatnæringen? Dette er retoriske spørsmål vi ikke bare må stille, men også finne svaret på om vi skal hevde oss som sjømatnasjon.

Har udekket kompetansebehov

I videregående skole og høyere utdanning finnes et stort utvalg av ulike studieretninger som kan føre til fremtidsrettede jobber i sjømatnæringen. Hvorvidt studietilbudet er tilstrekkelig for å dekke kompetansebehovet i sjømatnæringen nå og på lengre sikt er likevel usikkert. Sjømatnæringen går blant annet gjennom et teknologiskifte. Robotiserte løsninger som erstatter menneskehender, er allerede blitt til virkelighet i mange fabrikker både på sjø og land. Næringen er imidlertid fortsatt preget av mye manuelt arbeid. I NHOs kompetansebarometer for 2020 oppgir seks av ti medlemsbedrifter i Sjømat Norge (bestående av 800 medlemsbedrifter med om lag 16.000 ansatte) å ha udekket kompetansebehov. Bedriftene rapporterer at behovet for fagkompetanse er særlig stort innen ingeniør- og tekniske fag, primærnæringsfag, håndverksfag og samfunns- og juridiske fag. Nøyaktig hva det innebærer er imidlertid noe uklart. 

Bredere kompetanse

I et intervju i Matindustrien, fagbladet for næringsmiddelindustrien i Norge, beskriver kommunikasjonssjef i Sjømat Norge, Øyvind André Haram situasjonen for sjømatnæringen slik: «- Før var det stort sett rekruttering fra «blå fag» og utdanninger som tilbyr sjømatrelatert utdanning. Nå rekrutteres det i langt større grad flere ingeniører, biologer, økonomer, advokater og så videre. Vi vil ha behov for langt bredere kompetanse enn tidligere. Kombinasjonen av en grad og noe erfaring fra sjømat vil være svært ettertraktet.»

Offensiv forskning

Det er ingen enkel oppgave å spå om framtiden, ei heller hvilken kompetanse som vil være nødvendig og etterspurt for at sjømatnæringen skal kunne videreutvikles i tråd med endringene i samfunnet ellers. Diskusjonene handler ofte om dagen i dag, både fordi det er så mye å gripe fatt i og fordi det er enklest å konsentrere seg om det vi vet noe om. Like fullt er det viktig av og til å tenke langsiktig. Det er nettopp det et nytt FHF-prosjekt har som ambisjon å gjøre på vegne av, og sammen med, sjømatnæringen. Møreforsking skal lede arbeidet, og ÅKP /NCE Blue Legasea og Doxacom er med som samarbeidspartnere, for å fremskaffe kunnskap om hvilke kompetansebehov sjømatnæringen har for framtiden, blant annet sett i lys av at nye teknologier tas i bruk og nye driftsformer etableres. Prosjektet har fått navnet Framtidig kompetansebehov i norsk sjømatnæring, og er solid forankret i sjømatnæringen gjennom referansegruppen som består av organisasjonene Sjømatbedriftene, Sjømat Norge, Fiskebåt og Pelagisk Forening.

Vi må tørre

Vi må være offensive og tørre å tenke tanker for fremtiden hvis vi skal være best i verden også i årene framover. Sentrale spørsmål er: Hva vil vi med sjømatnæringen? Hvordan kan vi sikre flest mulig arbeidsplasser og god økonomi for både fiskeflåte og industri? Hva slags utstyr har vi kompetanse og økonomi til å utvikle, og hvordan vil det påvirke kompetansebehovet? Snart skal vi i gang med å utforske disse spørsmålene i samarbeid med næringen. Vi gleder oss til gode diskusjoner og til å løfte blikket sammen. Fremtiden innhenter oss, og det gjelder å henge med. Når det gjelder kompetansebehov i fremtiden må sjømatnæringen selv ta styringen. Foreløpig vet vi bare at smarte hjerner bør tas imot med åpne armer. Kanskje innenfor felt næringen ikke så som relevante for få år siden.

Lenke til FHF kompetanseprosjektet: https://www.fhf.no/prosjekter/prosjekt...

Ansvarlig utnyttelse av havet - muligheter for de unge

Regionen er i verdenstoppen innenfor havbruk-, fartøy- og fiskeriteknologi. Bærekraft, miljøvennlighet og sporbarhet, sammen med ansvarlig utnyttelse av havet, får stadig større oppmerksomhet og byr på spennende muligheter. Campus Ålesund har et stort utvalg av ulike studieretninger som kan føre til fremtidsrettede jobber i havnæringene. Her har også studentene en unik mulighet til å bli godt kjent med det marine og maritime næringslivet mens de studerer.

Med denne omdømmekampanjen ønsker vi å synliggjøre bredden av muligheter for utdanning og jobbmuligheter som finnes i regionen. Målgruppen for kampanjen er først og fremst unge som skal velge utdanning, men også lærere og foreldre. Omdømmekampanjen kjøres i sosiale media rettet mot målgruppen, med en landingsplattform hos Campus Ålesund.

Tusen takk til Sparebanken Møre som har vært med å finansiere omdømmekampanjen. Les mer om mulighetene ved Campus Ålesund og se rekrutteringsfilmen her: Campus Ålesund - utdanning og havet

Intervju med Claus Opshaug i C Food Norway i ÅKP/ NCE Blue Legasea sin digitale Årsrapport for 2021:

Hvordan har året vært for C Food Norway?

C Food Norway har benyttet 2021 for å utvikle bedriften og utarbeide strategi for vekst. Mange strategiske tiltak og samarbeid er etablert. For å lykkes med vår forretningsutvikling er FoU helt avgjørende. Vi har derfor etablert egen FoU-avdeling. I året som har gått har vi fått finansiering fra Regionalt forskningsfond i Møre og Romsdal, Innovasjon Norge og Norges Sjømatråd til flere nye strategiske tiltak og FoU-prosjekter. I våre FoU-prosjekter samarbeider vi med Nofima og Møreforsking.

I 2021 har vi etablert en datterbedrift med produksjon av tørkede svømmeblærer i Kina. En stor milepæl ble nådd i oktober da forbrukerpakninger av tørkede svømmeblærer fra torsk ble lansert i det kinesiske markedet. Dette er i tråd med vår strategiske satsning om å bevege oss lenger frem i verdikjeden.

C Food Norway ble kåret til Årets Nyskaper på Nordvestlandet 2. september 2021 og ble nominert til Bærekraftspris og Årets Industrielle oppstartsbedrift til årets IDC Awards. Det er hyggelig at våre visjoner og resultater er innovative og blir lagt merke til. Dette gjør oss stolte og gir oss tro på at vårt forretningskonsept er bærekraftig og framtidsrettet.

Hva har vært den største utfordringen i 2021?

Pandemien har helt klart vært den største utfordringen for oss. Myndighetskrav i Vietnam gjorde at vår samarbeidsbedrift i Vietnam måtte stenge produksjonen i to måneder. Aktiviteten i Asia ble kraftig redusert og reduserte følgelig våre inntekter. Økte logistikk- og transportkostnader og begrensinger i reiseaktiviteter har også hatt en negativ effekt.

Hvilken verdi har dere fått ut av medlemskap i NCE Blue Legasea og ÅKP sine øvrige tjenester som Idélab, Startup/ Scaleup programmene og EU-rådgivning?

Vårt selskap har fått svært god oppfølging og synergier av vårt medlemskap i NCE Blue Legasea. I februar gjennomførte ÅKP, NCE BL og C Food Norway Idélab. Målet med laben var å legge grunnlag for et langsiktig samarbeid om å utvikle bærekraftig utnyttelse av restråstoff fra havfiskeflåten. Idélaben har lagt grunnlag for nye utviklingsprosjekter og FoU-avtaler med viktige leverandører og samarbeidspartnere.

ÅKP og NCE BL har vært til god hjelp i vårt strategiarbeid og FoU-søknader. Vi har sparret med dyktige rådgivere, som har en unik kompetanse og erfaring. Sammen med EU-rådgiveren ser vi nå på muligheter for finansiering fra EU. Å få drahjelp og tilgang til denne kompetansen i vårt nettverk er en uvurderlig støtte for en liten bedrift som oss. Medlemskap i NCE Blue Legasea har vært viktig og vi er svært takknemlige for all støtte vi har fått.

Hva skjer i 2022 i din bedrift – hva tenker dere om tiden fremover og hvilke ambisjoner har dere?

Til neste år vil vi fortsette vår vekst innenfor våre kjerneområder. Selskapets strategi er å gå fra å være bulkleverandør til også å levere deler av vår produksjon i forbrukerpakninger. Vi arbeider nå med å utvikle flere ferdigprodukter av kjøttet fra fiskeryggene for markeder i EU og Sør-Amerika.

Utvikling av nye kvalitetsprodukter fra ombordfryste fiskehoder til det globale sjømatmarkedet er neste steg i vårt grønne forretningskonsept. Vi rigger oss for vekst, tenker nytt og utvider vår produktportefølje og har et mål om å hente hjem deler av vår produksjon til Norge. Vi vil fortsette vårt arbeid med å utvikle selskapet. For å få drahjelp til å nå våre vekstmål skal vi delta på ÅKP sitt Scaleup-program.

C Food Norway vil i samarbeid med flåten, industrien, utstyrsleverandører og FoU-miljøer utvikle gode prosessløsninger og nye produkter fra restråstoff fra hvitfisk. Vårt forretningskonsept er fremtidsrettet og bærekraftig. Bedre utnyttelse av villfisk fra Norge er en god historie. Verden trenger mat og vi bør utnytte alt av fangsten. I en tid med økt fokus på bærekraft, ser vi lyst på framtida, men er ydmyk for oppgavene som skal løses. Ved å samarbeide har vi de beste forutsetningene for å lykkes.

Vil du vite mer om C Food Norway? 

Sjekk selskapets webside: https://c-food.no/

Et rekordår for NCE Blue Legasea

For NCE Blue Legasea har 2021 vært et rekordår. Vi har hatt rundt 100 gjennomførte møter, aktiviteter, arrangementer og prosjekter som har samlet mer enn 2.000 deltagere. En stor takk til våre 58 medlemsbedrifter og andre samarbeidspartnere som har bidratt inn i våre mange prosjektaktiviteter dette året. Vi har hatt fokus på kompetansebygging som en driver. Aktiviteter knyttet til kommersialisering, markedstilgang og digitale kundereiser har truffet godt både hos oppstartsbedrifter og de mer modne bedriftene i klyngen. Gledelig er det også at vi har fått etablert konkrete nye samarbeid som resultat av workshops, og vi ser at webinarene våre trekker til seg mange deltagere. Vår kobling av fagdisipliner, god kommunikasjon og synlighet må til for økt forståelse og samspill. Vi gleder oss til fortsettelsen i 2022. 

Hva betyr det når vi i ÅKP kaller oss regionens største innovasjonsselskap? 

Hva er det vi jobber med gjennom et år som gjør at vi kan si dette? Svaret finner du i årets aktivitetsrapport. I aktivitetsrapporten kan du lese, se og høre om hva det er som skaper innovasjon. Du får også svaret på hvorfor vi i ÅKP ikke ser på innovasjon kun som enkeltstående produkter, men noe langt mer dyptgripende. Innovasjon er det vi skal bygge framtida med. Derfor er vår oppgave å gi nyvinningene vinger. 

Les Aktivitetsrapport 2021 her

- Denne satsningen kan gi et stort løft i arbeidet med å omstille næringslivet i regionen. I arbeidet med omstilling og innovasjon står forskning og kompetanse sentralt og prosjektet vil innebære et betydelig kapasitetsløft for Møre og Romsdal, sier direktør i Møreforsking, Agnes Gundersen.

Møreforsking er søker og prosjekteier og har sammen med NTNU Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk utformet søknaden. I tillegg har prosjektet et bredt og spennende konsortium av næringsaktører som er klare til å delta; Havfisk, Nordic Wildfish, Optimar, Technotherm, Skiptsteknisk og gruppen «Norwegian sea Frozen at sea». 

Det er også første gang alle de tre næringsklyngene i fylket er med i ett og samme prosjekt – NCE iKuben, NCE Blue Legasea og GCE Blue Maritime Cluster.

Bildet øverst på siden: 
LYKKELIGE MØREFORSKERE:
Gleden var stor da nyheten slapp om tildeling av forskningsmillionene fra Forskningsrådet. Nå gleder Møreforsking og gruppen av aktører seg til å gå i gang med arbeidet.
Disse tre har stått sentralt i utarbeidelsen av prosjektsøknaden som nå er innvilget. Fra venstre forskningsleder og prosjektleder Wenche Emblem Larssen, forskningssjef Linn Kristin Akslen-Hoel og administrerende direktør Agnes Christine Gundersen, alle fra Møreforsking.

Hans Petter Hildre og Håvard Vollset Lien  ved NTNU har også vært viktige bidragsytere i søknadsarbeidet.

Les mer om dette viktige prosjektet her

Dette er en kronikk som først stod på trykk i Fiskeribladet 14. desember 2021. Artikkelforfattere: Janita Arhaug, prosjektleder fiskeri, NCE Blue Legasea og Kari Lisbeth Fjørtoft, seniorrådgiver, Møreforsking

Kommunikasjon mellom fartøy, produsenter og marked

NCE Blue Legasea og Møreforsking mener at en nøkkelfaktor for å lykkes med å øke verdien av marint råstoff er å involvere fiskere i de ulike prosessene i verdikjeden på land. Ved å arrangere faglige samlinger med søkelys på teknologi, prosessering, omsetningssystemet, markedskrav, og innovasjons- og utviklingsprosesser ønsker vi å bidra til økt samhandling.
Vi kan ikke vite hva andre ønsker fra oss, og andre kan ikke vite hva vi kan tilby hvis vi ikke snakker med hverandre. Mangel på kommunikasjon kan føre til både misforståelser, og at vi går glipp av viktig innovasjon og verdiskaping. For å bidra til tettere kontakt mellom fiskeflåte og verdikjeden på land har vi derfor invitert til dialog mellom fiskere, utstyrsleverandører, sjømatprodusenter og virkemiddelapparatet.

Se kortfilm fra samlingen:

Fiskerne har de beste detaljkunnskapene og forutsetninger for å vite hva som kan fungere ombord. Derfor er det viktig å ta fiskerne med tidlig i planleggingsfasen når nye fiskefartøy og nye fabrikker skal utformes. Produksjons- og markedskrav må også kommuniseres til fiskerne. Små, enkle tilpasninger ombord kan føre til at verdier blir økt i stedet for tapt på grunn av manglende kommunikasjon.

Ved å slippe hverandre inn i bedriftene, og snakke sammen, kan vi skape større forståelse for hverandres hverdag og slik lære av hverandre. Når kunnskap deles legger vi grunnlaget for at vi kan skape forbedringer i hele verdikjeden. Det skjer noe nytt hele tiden, både innenfor utvikling av redskap, teknologi og på markedssiden. Fiskerne som deltok i vår første samling, var tydelig på at de ønsker å tilegne seg mer kunnskap fra verdikjeden på land som de kan ta med seg om bord.

Motivasjon er nøkkelen

Å arrangere møteplasser for informasjonsutveksling og kompetanseutvikling er sentralt for oss som arbeider med å øke verdien av råstoffet. Riktig kunnskap og holdninger er avgjørende for å lykkes i dette arbeidet. Vi opplever at rederiene har tatt godt imot dette tilbudet for sitt mannskap. Vi har også blitt tatt imot med åpne armer av verdikjeden i land som ønsker å dele sin kunnskap og erfaringer med fiskerne.
Store verdier restråstoff fra hvitfisk blir ikke tatt vare på fordi det mangler økonomiske motiveringsfaktorer, kapasitet, plass og mangel på gode teknologiske løsninger om bord. En måte å øke utnyttelsesgraden på er å involvere mannskapet mer. De fleste fiskere er ikke klar over at svømmeblærer er en høyt elsket matskatt i Asia, og de har vel kanskje ikke noe forhold til svømmeblære i det hele tatt. At det finnes verdier i fisken utenom fiskekjøttet, må vi fortelle mer om.
Det er ingen tvil om at også fiskeflåten må bli mer markedsorienterte. Når fiskerne får vite hva industrien trenger, og at det er mer penger å hente ved å justere bearbeidingen om bord og utnytte mer av fisken, kan de bli mer motivert til å gjøre de endringene som trengs.

De gode idéene 

I løpet av vår samling ble flere gode idéer diskutert, både for å forbedre arbeidet om bord, men også for å sikre at industrien på land får råstoff av riktig kvalitet. Dette er ideer som vi tar med oss videre.
Nå gleder vi oss til vi skal lengre ut i verdikjeden og lære mer om markedet. Sammen med fiskerne som deltar på samlingene våre skal vi i 2022 besøke fiskemarkeder og oppleve sjømatmessa i Barcelona. Da blir det helt sikkert flere idéer som kommer på blokka.

Tilpasninger om bord kan føre til at verdier blir økt i stedet for tapt på grunn av manglende kommunikasjon. Hos Brødrene Sperre fikk fiskere viktig kunnskap om produksjons- og markedskrav.

Bilde tatt på min første tur som formann ombord i F/T Hopen som da var i fiske utenfor New Zealand

Dette er artikkel skrevet av prosjektleder fiskeri i NCE Blue Legasea, Janita Arhaug. Artikkelen ble først publisert 30 november 2021 i Fiskeribladet og på Nett.no

Jeg skriver dette først og fremst til kvinner i fiskerinæringen, og håper at noen av dere tar oppfordringen min. 

I hele mitt yrkesaktive liv har jeg jobbet i sjømatnæringen. Jeg har gjort mye forskjellig. Ikke en dag har vært lik enten jeg har jobbet om bord i fiskebåten, i landindustrien eller i noen av mine andre jobber. Selv om jeg er som en senior å regne, føler jeg ofte at jeg ikke er god nok. Dessverre har jeg lang erfaring med denne følelsen. 

Still deg til disposisjon 

Jeg var 18 år første gang jeg fikk spørsmål å bli fabrikkformann. Jeg var stolt av å bli spurt, men jeg lot meg ikke overtale. Jeg var ukomfortabel med å skulle ta lederansvar og fryktet for å skuffe de som hadde troen på meg. Etter hvert angret jeg på at jeg ikke grep muligheten, og startet jakten på en formannsjobb. Da skjønte jeg at mange andre dyktige fiskere også sto i kø for å få lederjobbene, så jeg måtte skifte fartøy flere ganger før jeg endelig fikk tilbudet igjen. En drøm gikk i oppfyllelse, og det gikk bra. At jeg vegret meg for å gripe ledersjansen jeg fikk, er noe jeg kjenner igjen hos andre kvinner. Dessverre har mange av oss en tendens til å tenke for mye og komplisere ting. Det må vi slutte med, og vi må lære oss å drite i mindreverdighetskomplekser og jantelov. Samtidig er det en utfordring at mange kvinner ikke blir sett. Mange lederjobber i fiskerinæringen blir ikke lyst ut. Du må være på rett plass til rett tid når muligheten dukker opp. Nylig møtte jeg en kvinnelig formann, hun hadde jobbet i ti år på samme båt før ledermuligheten bød seg, selv om hun hadde gitt tydelige signaler på at hun ville bli formann. Hun var nær ved å gi opp og skifte båt, men nå hadde hennes drøm gått i oppfyllelse. Mitt budskap til kvinnene er: Jobb hardt, vær tydelig på hva du vil, og vær klar når du får muligheten. Likeledes er min oppfordring til de som gir andre sjansen: Se hva du har rundt deg, og la kvinnene slippe til. 

Styrer og utvalg trenger variert representasjon 

Jeg mener ikke at kvinner og menn trenger å være like, men vi må ha like muligheter. En kvinne er like skikket som en mann til å bli en dyktig fisker, eller leder. Og en kvinne har like mye å si i et styrerom som en mann. Dette burde være selvsagt. Tidligere i år fikk jeg en spennende henvendelse. Det skulle nedsettes et «Ekspertutvalg» som skal se på tiltak for økt verdiskaping i form av økt bearbeiding av sjømat i Norge. Med skrekkblandet fryd sa jeg ja til å bli en av ekspertene. Jeg mener at alle, spesielt kvinner, som får slike muligheter må takke ja hvis de kan. Min tidligere arbeidsgiver, Norges Fiskarlag, var imidlertid raskt ute i media og beklaget at det ikke var noen fiskere i ekspertutvalget. Jeg har solid fiskeribakgrunn, men kanskje var det at jeg er kvinne og ikke er eier av fiskefartøy som var problemet? Vi er nå inne på den største barrieren for at kvinner ikke slipper til i styrerommene. - For å være valgbar til mange posisjoner i fiskerinæringen er det vedtatt at du enten må være fartøyeier eller medlem i de respektive organisasjoner. Hva da med mannskapet og andre ansatte, er deres kompetanse og meninger mindre verdt? Mitt poeng er at styrer, referansegrupper og andre utvalg bør bestå av ulike personligheter og ulik kompetanse. Noen av disse trenger kanskje litt drahjelp. Å organisere seg er et steg på veien. Og hva med å opprette en kontakt base for kvinner i sjømatnæringen som ønsker seg inn i styrer og utvalg slik at det finnes en liste å plukke deres kompetanse fra? 

Kvinner som våger er gull! 

Nylig var jeg med på å arrangere Fiskarkveld for fiskere og ansatte i fiskebåtrederier. Vi ba rederiene pushe ekstra på damene for å få de med, og det lyktes vi med. Men det er ikke like enkelt for alle, hverken kvinner eller menn, å stille opp i en forsamling med mer enn 100 ukjente mennesker. Det var derfor utrolig fint å se alle finne sammen, på tvers av fartøy, kjønn og stillinger. Min oppfordring til kvinner er: Gjør det på din måte, og stol på at du er gull verdt for dem som får deg med på laget. Fordi ulikheter er en styrke. Og fordi du kan. Du må bare tørre å vise det.

Det var god stemning da vi 27. oktober møttes til Fiskarkveld på Atlanterhavsparken Ålesund - Det Norske Akvariet. Arrangører var NCE Blue Legasea, Marint Kompetansesenter, Surofi, Norges Sildesalgslag, Møre og Romsdal Fiskarlag og Fiskebåt Vest.

Vi ønsker å takke alle som deltok og gjorde kvelden magisk. Filmskaper Rolf H. Skjong hos Fuglefjellet har foreviget stemningen fra Fiskarkveld 2021 med en kortfilmen sammen med flotte representanter fra fiskerinæringen: Natalie Hagemann, Kristine Dorthea Hareide, Alexander Kornelius Slinning, Johanne Davik Nogva, Markus Hansen og Hans Roaldsnes.

ÅKP-teamet styrkes ytterligere med en ny prosjektleder. Dette er Ole-Johnny Ødegaard, som har 15 års erfaring fra innkjøp og global sourcing innenfor marin og maritim næring. Ole-Johnny begynner i jobben 1. desember.

– Jeg har jobbet som innkjøper i Lerøy Seafood og Farstad Shipping, samt som Purchase & Sourcing Manager i Kongsberg Evotec og Senior Global Sourcing Manager Firmenich. Gjennom fokus på å utnytte hele råstoffet vil jeg være med å bidra til en bærekraftig utvikling av næringen med fokus på sirkulær økonomi, sier Ole-Johnny, og legger til: 

– Jeg ser frem til å samarbeide med klyngebedriftene og vil bruke erfaringen min fra marin- og biomarin næring til å skape og drive gode prosjekt med fokus på verdiskapning for næringen.

Nyttig for ÅKP er også at Ole-Johnny har prosjektledererfaring fra innovasjons- og leverandørutviklingsprosjekt både innenfor marin og maritim bransje.

Ole-Johnny skal nemlig jobbe både med den marine klynga, NCE Blue Legasea, og den maritime klynga, GCE Blue Maritime. Nærmere bestemt vil han ha en stilling som går åtti prosent på den marine klynga og tjue prosent på den maritime. 

– Vi er veldig glade for å få Ole-Johnny med på laget! Han vil bidra inn i klynga med bred industriell erfaring og med stor iver etter å skape gode prosjekter og samarbeid på tvers, sier klyngeleder for NCE Blue Legasea, Wenche Uksnøy. 

Utstillingen Havnasjonen inneholder tematiske områder med aktiviteter som gir økt forståelse for Norge som havnasjon. I utstillingen kan du gå inn i en tareskog, dra på tokt med dykkerklokka, lage bølger, bygge undervannslandskap eller fange sild på fiskefeltet. Du kan reflektere over hvordan transportmidler på sjø, land og luft påvirker miljøet vårt, forvalte fiskeressurser, eller finne ut hvilke råvarer vi eksporterer fra det uendelige kjøkkenet.

Å leve i havet er utstillingen der du opplever dyrs biologiske tilpasninger for et liv i havet. Gjennom forskjellige eksperimenter og aktiviteter med fantastiske modeller og installasjoner gjøres opplevelsen mer spennende, og det biologiske mer forståelig. 

Havforskning er et utstillingsområde som skaper undring, inspirasjon og forståelse for viktigheten av forskning i havet der 95% av livet i havet fortsatt er et mysterium.

Les mer om Atlanterhavsparken og Vitensenteret

Denne kronikken er skrevet av Janita Arhaug, Prosjektleder fiskeri i NCE Blue Legasea og stod først på trykk i Fiskeribladet 29.juni 2021. Resultatene det vises til i kronikken ble presentert på Fosnavågkonferansen 17.juni.

Dette var første gang jeg hørte om miljømerking, Jeg var på en markedsreise i England i 2002 med Eksportutvalget for fisk. Beskjeden fra innkjøpere av sjømat var klar!

Få år tidligere hadde torskebestanden utenfor Newfoundland i Canada kollapset. Overfiske var blitt et hett tema. Som fisker hadde jeg selv vært med på å fiske for mye småfisk, feil sort, og på feil plass. Det var ingen grunn til å betvile at overfiske fantes også hos oss.

MSC

Marine Stewardship Council er en internasjonal ideell organisasjon som ble etablert i et samarbeid mellom Unilever og WWF i 1997 for å bekjempe det store globale problemet med overfisking. Organisasjonen ble uavhengig i 1999.
MSC sitt mål er å bruke et sertifiseringsprogram, og miljømerke, til å bidra til å bevare livet i havet ved å anerkjenne fiskeri som driftes bærekraftig, og påvirke valgene forbrukerne tar når de kjøper sjømat. MSC-miljømerket med den blå fisken, betyr at sjømaten er villfanget, kommer fra en levedyktig bestand, og har blitt fisket med omtanke for havmiljøet.
Over 400 fiskerier er sertifisert etter MSC fiskeristandard, dette tilsvarer rundt 15% av den globale fangsten. Rundt 90 fiskerier er under vurdering. Tall fra MSC viser at vi i Norge har 268 bedrifter, og globalt 5452 bedrifter, med sporbarhetssertifikatet. Totalt finnes om lag 19.500 ulike produkter med MSC merke synlige i butikk for konsumenter.

Sertifiserte norske fiskerier

Fiskerne var egentlig skeptisk til MSC ordninga i starten, men eksportørleddet var tydelig på behovet. Etter hvert startet fiskeriorganisasjonene selv arbeidet med å få MSC sertifisert flere sentrale fiskeslag. I dag har vi 15 norske fiskerier sertifisert, og 4 suspendert.
Tor Bjørklund Larsen i Norges Fiskarlag følger sertifiserings prosessene og dialogen med MSC for de norske fiskeriene på vegne av sjømatnæringen. For noen arter, som krill i Antarktis, tar aktørene selv denne prosessen.
En betingelse for å få MSC sertifisering er at det foreligger kvotefordeling for fiskeriet mellom de ulike kyststatene som sikrer at totalkvoten fiskes innenfor vitenskapelige råd fra ICES. De suspenderte norske fiskeriene skyldes ikke at norsk fiskeriforvaltning har blitt dårligere, men at vi ikke har fått på plass kvotefordelingsavtaler, og på grunn av kysttorskproblematikken.

Ja vi bruker MSC

MSC er et omfattende, og omdiskutert tema. Jeg har forsøkt å få et innblikk i hvordan MSC påvirker markedet for ulike bedrifter i NCE Blue Legasea. Bedriftene dekker verdikjeden fra fangst og produksjon av råstoff, videreforedling, salg og eksport. Flere av bedriftene opplyser at det er helt utelukket å bruke råstoff fra fiskeri som ikke er MSC godkjent. Spesielt viktig er MSC for torsk, sei, hyse, reker, og krill. Miljømerket brukes på Omega3 bulkprodukter, fiskeolje og mel. Noen bedrifter bruker også MSC indirekte - med opplysning om at fiskeriet er MSC sertifisert.

Viktigst i Europa

For enkelte land i Europa er MSC helt avgjørende for både salg og pris. MSC er spesielt viktig for UK, Tyskland og Frankrike, og mindre viktig i Øst-Europa. For USA er det litt varierende. Hovedsakelig store kunder forlanger at produktene kommer fra et MSC sertifisert fiskeri. Mindre kunder er ikke så opptatt av MSC, dette har helt klart sammenheng med hva de må betale for å bruke logoen.
I Asia kjenner de største bedriftene til MSC, men det er ikke et krav for å komme inn i markedet. I Afrika og Latin Amerika er det foreløpig ingen som etterspør MSC.

Kvalitetsstempel for bærekraft

MSC sertifisert fiskeri er viktig for å sikre tilgang på nye og eksisterende kunder. Det er ikke slik at MSC gir en merverdi i seg selv, mer at en blir «straffet» for å ikke ha det. Sertifiseringen brukes som et kvalitetsstempel og dokumentasjon for at vi bruker bærekraftige råvarer. Med MSC får vi en bedre bærekrafthistorie.
Uten MSC derimot, begrenses mulighetene i markedet. For torsk og hyse ville fangstverdien blitt redusert. Uten MSC taper vi en vesentlig fordel ift. andre internasjonale aktører.

Tapes marked som konsekvens av MSC bortfall?

Noen bedrifter har hatt MSC kontinuerlig for sine arter og har ikke blitt rammet av bortfall av MSC. Andre bedrifter har produsert opp kvantum i perioden de fortsatt hadde MSC godkjenning for sine arter og har ikke merket konsekvenser ennå.
Bortfallet av MSC på makrell har betydd lite da makrellen eksporteres til Øst-Europa og Asia. Det samme gjelder NVG sild, som heller ikke har tapt noe marked etter at den mistet sertifiseringen.
Olje- og melprodusenter derimot har tapt marked på grunn av innblanding av fiskeslag uten MSC. Da Kolmule mistet MSC merket slo det kraftig inn på prisen fordi melet ikke lenger kan brukes til oppdretts fòr, og istedet må selges til lavere betalende markeder.

Gullstandard for fiskeri

Flere faktorer spiller rolle for bedriftene sin markedstilgang og lønnsomhet, slik som kvalitet, leveransedyktighet, og gode handelsavtaler. Likefullt vil et frafall av MSC fort bli et være, eller ikke være.
Miljø, bærekraft og sporing er viktig. MSC er den mest anerkjente sertifiseringen vi har i dag, og oppfattes som miljømerkenes gullstandard for fiskeri. For den generelle omdømmebyggingen av norsk sjømat er det derfor ikke gunstig at vi mister sertifikater.

PROSJEKTUTVIKLER LAND MØTER HAV 

Vi er nysgjerrig på deg som ser på dette som et naturlig neste steg i din karriere, og kan love stor personlig og tverrfaglig utvikling.

Næringsklyngene NCE Heidner Biocluster, NCE Seafood Innovation, NCE Blue Legasea og Biotech North tar en sentral rolle i arbeidet med å skape synergier mellom blå og grønn bioøkonomi. For å gjennomføre løftet og få fortgang i blågrønn innovasjon, ansettes det en Prosjektutvikler som skal videreutvikle klyngenes samarbeidsprosjekt.

Prosjektutvikler skal jobbe på tvers av de fire næringsklyngene under paraplyen Land møter Hav . Målet er å øke kompetanse, og at Land møter Hav skal bidra som katalysator for prosjekter på tvers av blå og grønn bioøkonomi. De enkelte klyngene har stor kunnskap innen sine områder, og det er uforløst behov for å utvikle felles prosjekter som bidrar til reelle industrielle løft i begge sektorer. Rollen til Prosjektutvikler blir å sikre innovasjon, verdiskaping, samt kunnskaps- og kompetansedeling.

Du vil bli en nøkkelperson i arbeidet med å skape konkrete løsninger på bærekraftsuftordringene, og vil lykkes med dette gjennom fokus på samarbeid og kunnskapsdeling. Vi ser etter deg som har klare tanker om hvordan du vil bidra til å styrke satsingen mellom klyngene og sektorene, og vil ha en sentral rolle i arbeidet med å realisere vår ambisjon om blågrønne innovasjoner.

Ansvar og oppgaver i korte trekk:

• Være bindeledd og skape fruktbare samarbeider på tvers mellom næringsklyngene under paraplyen Land møter Hav
• Utvikle innovasjonsforslag fra medlemsbedriftene og klyngene til konkrete FoU- prosjekter som fremmer næringene og blågrønn innovasjon
• Utvikle og sikre fremdrift i prosjekter på tvers mellom næringsklyngene
• Sikre at Land møter hav -satsingen bidrar som katalysator for prosjekter på tvers av blå og grønn bioøkonomi
• Etablere en felles kunnskapsplattform og sikre forståelse for mulighetene som ligger i blågrønn innovasjon
• Skape relasjoner og navigere i komplekse landskap

Stillingen som Prosjektutvikler er en prosjektstilling i 2 år med mulighet for forlengelse.

For at rette person i rollen skal lykkes, vil klyngelederne bidra med kompetanse fra sine respektive kjerneområder. De sitter også i styringsgruppen, og vil være pådrivere for at rollen har riktig mandat og oppslutning. Stillingen forutsetter reiseaktivitet og regelmessige besøk i de ulike klyngene og medlemsbedrifter.

Hva skal til for at du lykkes?

For å lykkes i rollen har du genuin interesse for bærekraft kombinert med en solid forretningsforståelse. Vi ser etter deg som evner å definere og utvikle verdiskapende prosjekter.

Du har utpregede relasjonsbyggende egenskaper og selvtillit og mot til å utfordre på en konstruktiv måte. Det er en del av vårt samfunnsoppdrag å bidra til utvikling av næringene og rollen vil være en viktig spydspiss i arbeidet. Vi søker derfor etter deg som evner å inspirere, engasjere og forankre dette arbeidet både internt i klyngenes medlemsbedrifter og næringene for øvrig.

Av natur mener vi det er essensielt at du er nysgjerrig og søkende, da dette er et område som krever systematisk og kontinuerlig innhenting av informasjon og kunnskap.

Faglige kompetanser:

• Relevant utdanning på masternivå
• Erfaring med prosjektplanlegging, -gjennomføring, -ledelse og -metodikk
• Gjerne erfaring med blå og/eller grønn sektor
• Fordel med prosjekterfaring fra eksempelvis innovasjon, forretningsutvikling, bærekraft, klynger/nettverk

Kontaktinformasjon The Assessment Company:

Vi har valgt The Assessment Company AS til å bistå oss med rekrutterings- og utvelgelsesprosessen. Er du nysgjerrig på å høre mer om denne muligheten og har en hektisk hverdag? Ring oss gjerne for en uforpliktende samtale eller send oss en mail, så tar vi kontakt med deg:
Kathrine Bjerga, tlf. 901 98 167, e-post: kathrine.bjerga@theac.no
Terje Bølstad, tlf. 952 42 423, e-post: terje.bolstad@theac.no

Søk her: The Assessment Company AS

Søknadsfrist: 8. august
Vi ser frem til å høre fra deg!

Om arbeidsgiveren

Næringsklyngene NCE Heidner Biocluster, NCE Seafood Innovation, NCE Blue Legasea og Biotech North skaper gode prosjekter på tvers av organisasjonen med formål om bærekraftig verdiskaping. De fire klyngene jobber for kunnskapsdeling, innovasjon og bærekraft, og målet med samarbeidsprosjektet er forankret i klyngenes daglige virksomhet og deres medlemmer. Næringsklyngene har siden 2018 samarbeidet tett under paraplyen Land Møter Hav med et felles mål om å styrke bærekraftig verdiskaping mellom landbruk og marin sektor. I løpet av 2020 har klyngene fått stadfestet behovet og interessen for samarbeid på tvers av grønn og blå bioøkonomi.

OM ÅKP 

Innovasjonsselskapet ÅKP AS har i 20 år arbeidet for at gründere og etablert næringsliv skal lykkes med å vokse, og skape flere verdier og arbeidsplasser. ÅKP tilbyr rådgiving og tjenester innen innovasjon og entreprenørskap og driver innovasjonssenteret Blue Innovation Arena, MAFOSS og Digicat – Norsk Katapult. ÅKP er klyngeadministrasjon for noen av Norges største og viktigste næringsklynger (GCE Blue Maritime, NCE Blue Legasea) der verdensledende bedrifter samarbeider på tvers for styrket konkurransekraft.

NCE Blue Legasea

Blue Legasea – Norwegian Centre of Expertice er en nasjonal næringsklynge for innovasjon og verdiskapning basert på marint råstoff. Klyngeprosjektet arbeider for å utvikle marin og biomarin næring til det beste for medlemsbedriftene og fiskerinasjonen Norge. Klyngen skal være en katalysator for tverrsektorielt samarbeid og deling av kunnskap. Strategiske fokusområder for klyngen de neste to årene er definert som «marine og maritime koblinger» og utvikling av «kunnskap for høyere verdi». Målet er å styrke verdiskaping og konkurransekraft forankret i det grønne skifte, bærekraft og sirkulærøkonomi.

Stillingen som Prosjektleder er en prosjektstilling i to år med mulighet for forlengelse.

ANSVARSOMRÅDER:

• Dialog med næringen og behovskartlegging av nye kompetanseområder.
• Initiativtaker, pådriver og bindeledd i aktiviteter og prosjekter for
• videreutvikling av klyngeprosjektet.
• Utvikle relasjoner med medlemsbedrifter og interessenter til klyngen.
• Etablere felles kunnskapsbase og sikre forståelse for bærekraftig utvikling.

Ønskede kvalifikasjoner/ kompetanse

•Relevant utdanning på masternivå, min. bachelor.
•Erfaring med prosjektplanlegging, -gjennomføring, -ledelse og -metodikk.
•Erfaring fra og kjennskap til marin eller maritim industri og forretningskultur.
•Fordel med prosjekterfaring fra eksempelvis innovasjon, forretningsutvikling, bærekraft, klynger/nettverk.
•Gode muntlige og skriftlige kommunikasjonsevner.

Egenskaper som er viktige

•Du har evne til å utvikle nettverk mellom utviklingsorienterte bedrifter og relevante fagmiljø.
•Du kan planlegge, lede og gjennomføre prosjekter av verdi for klyngepartnerne og skjønne hvordan næringens behov kan omsettes til gode prosjekt.
•Du har evnen til å kombinere interessen for bærekraftig industri og bærekraftige produkter med forretningsforståelse.
•Du vil bidra med ideer og innspill på tvers av et spennende kompetansemiljø i ÅKP.

Vi tilbyr

Som prosjektleder i Blue Legasea får du mulighet til å arbeide i et av Norges mest spennende innovasjonsmiljø. Stillingen ligger under ÅKP, og du kan forvente oppgaver knyttet opp mot ÅKPs øvrige aktiviteter innen innovasjon og entreprenørskap. Reising og utadrettet aktivitet må regnes med. Gode lønns- og pensjonsvilkår.

For mer informasjon kontakt:

Klyngeleder Wenche Uksnøy, wenche@legasea.no, +47 900 15 073 eller
rådgiver Knut Åsebø, knut.asebo@gmail.com, +47 916 14 771
Søknader sendes innen 1. august til post@legasea.no

Kan Norge bli en stor aktør i markedet for tang og tare? Bildet fra Sjømatfest 2020 viser blant annet snacks fra tang.Foto Fiskeribladet: Arkivfoto Jørn Mikael Hagen

Kronikken ble først publisert i Fiskeribladet.

Grønt, bærekraftig, sunt og organisk – dette er ord som nå er blitt vanlige i dagliglivet vårt. De er også blitt viktige parametere som sluttforbrukeren tar hensyn til i en kjøpssituasjon.

Matindustrien har ansvaret for å finne nye måter å produsere bærekraftig og sunn mat for å kunne mette mer enn ni milliarder mennesker i 2050. For å kunne møte denne utfordringen, kan tang og tare kan få en rolle.

Verdens produksjon av makroalger har mer enn tredoblet seg, fra 10,6 millioner tonn i 2000 til 32,4 millioner tonn i 2018, og den er verdt mer enn seks milliarder amerikanske dollar per år, ifølge Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO).

Det internasjonale markedet domineres av asiatiske land som Kina, Indonesia og Filippinene. Norge kan imidlertid bli en stor aktør i dette nye markedet, takket være Norges naturlige forutsetninger med mer enn 100.000 km kystlinje, øyer og skjær og det kalde, næringsrike havet. Blant de nåværende 221 tangartene av kommersiell verdi dyrkes det nå rundt ti av disse intensivt over hele verden.

I Norge dyrkes det hovedsakelig to tangarter: sukkertare (Saccharina latissima) og butare (Alaria esculenta). Det siste tiåret har interessen for dyrking av tang økt i Norge. På fem år er produksjonen doblet, med en årlig produksjon på 117 tonn i 2019 og en verdi på 4,3 millioner kroner.

Avhengig av tangart, finnes det flere tilgjengelige markeder: mat, kosmetikk, farmasøytisk industri, konsum, fôr til kjæledyr og gjødsel. Konsum av tang i Norge går helt tilbake til vikingene. De hadde sannsynligvis med seg tørket søl (Palmaria palmata) på lange ekspedisjoner til sjøs, i kraft av de beskyttende egenskapene den hadde mot skjørbuk på grunn av det høye innholdet av vitaminer.

Tarearter har en rik umami-smak og kan brukes som naturlig salt, noe som gjør den til en fremragende kilde for utvikling av nye matvarer. Flere norske selskaper har allerede gjort et skifte og produserer rå, tørket tang som en naturlig ingrediens av høy kvalitet, eller har utviklet egne forbrukerprodukter.

Tango Seaweeds administrerende direktør, Annelise Chapman, refererer til forbrukerproduktene som et svært nyttig verktøy, både for å få direkte markedsinnsikt og ikke minst for å kommunisere og bygge kunnskap sammen med potensielle kunder.

Selv om «sushi-trenden» gjorde makroalger mer populært på det europeiske markedet, vet de fleste ikke hvordan de skal bruke tang i matlaging. «For å øke bruken av tang i næringsmiddelindustrien, er det viktig at konsumentene får opplæring.

Selv om tang inneholder mange sunne forbindelser som vitaminer, fibre, naturlige antioksidanter og mineraler, kan noen elementer som jod eller arsen være skadelige ved høye doser, rapporterer Celine Rebours, forsker ved Møreforsking.

«Vi har fortsatt mye å jobbe med for å forbedre oppdrett av tang og utvikle nye, sunne produkter til menneskelig konsum. Sesongpreget innhøsting, samt nye stabiliserings- og forbehandlingsprosesser er viktige utfordringer som må overvinnes for å etablere en bærekraftig dyrkingsindustri i Norge på kort sikt.»

Norge kan spille viktig rolle i dette nye markedet på grunn av landets posisjon innen sjømat og havbruk i verden.

Nordmenn har allerede kunnskap og infrastruktur fra lakseoppdrett, men tang kan også bli en flott mulighet til å forbedre bærekraften i havbruksnæringen. I tillegg til å fremme menneskers helse, er dyrking av tang potensielt positivt for miljøet vårt.

Tang kan ha betydning både for opptaket av oppløste næringsstoffer fra det omkringliggende miljøet, for karbonbinding og for å øke biologisk mangfold. Integrert multitrofisk akvakultur (IMTA) er dyrking av flere arter fra ulike deler av næringskjeden.

I et slikt system brukes makroalger som filtre for oppløste næringsstoffer: nitrat og fosfat. «Jeg vurderer IMTA for fremtidig produksjon av tang i Norge, men også for å forbedre havbruksnæringen og redusere næringens miljøavtrykk. Det er et vinn-vinn-system», sier Celine Rebours, «men det er behov for regulatoriske insentiver og myndigheters støtte for å øke bruken av disse nye teknologiene og markedsføre nye matvarer.»

Markedet for tang og tare øker hvert år, og grønnsaksboomen som følger forbrukernes nye bekymringer for helse- og miljøpåvirkninger gjør tang og tare til en flott mulighet for Norge. Men Rom ble ikke bygget på en dag, og etablering av en ny industri krever tid og samarbeid mellom alle interessentene.

Næringsklyngene har siden 2018 samarbeidet tett under paraplyen Land møter hav med et felles mål om å styrke bærekraftig verdiskaping mellom landbruk og marin sektor. I løpet av 2020 har klyngene fått stadfestet behovet og interessen for samarbeid på tvers av grønn og blå bioøkonomi.

Sirkulærøkonomi

Samarbeidet er unikt i Norge, og det siste året har de fire klyngene jobbet for å utvikle konkrete prosjektideer som grønn og blå sektor vil ha nytte av.

Gjennom en innovasjonsprosess høsten 2020 ble behovet for nye bærekraftige fôringredienser pekt på som et viktig område hvor nettopp løsningene kan ligge i et tverrsektorielt samarbeid. Kortreiste råstoffer skal bli et supplement og erstatning for soya, fiskemel og –olje. Gjennom prosessen har det kommet tydelig frem at dette også er globale problemstillinger der Norge kan innta en ledende posisjon.

Et felles industrielt løft

De fire klyngene jobber for kunnskapsdeling, innovasjon og bærekraft, og målet med samarbeidsprosjektet er forankret i klyngenes daglige virksomhet og deres medlemmer.

Tidligere i år fikk klyngesamarbeidet midler gjennom utlysningen Grønn Plattform til forprosjektet Innovasjon for bærekraftig fôr til laks og produksjonsdyr.

- Det at vi fikk midler, forteller oss at dette er et viktig satsingsområde og som med den nye ressursen kan vokse betraktelig, sier de fire klyngelederne.

Bærekraftige løsninger

Innovasjon Norge bidrar med finansiell støtte til samarbeid mellom klyngene for å styrke arbeidet med å utvikle nye og bærekraftige løsninger for blå og grønn sektor.

- Innovasjon Norge skal støtte utviklingen av løsninger som øker verdiskapingen basert på ressurser fra hav, jord og skog. Det kan være mye å tjene på høyere foredling av bioressurser, og ta i bruk sidestrømmer til nye produkter. Dette initiativet på tvers av sektorene er veldig spennende, sier Sigridur Thormodsdottir, avdelingsleder i Innovasjon Norge.

Økt behov for samhandling 

Dette blir en spennende stilling der prosjektlederen skal være engasjert for to år i en 100 prosent stilling som skal jobbe på tvers av de fire næringsklyngene. Klyngelederne er styringsgruppe for prosjektet og bidrar med kompetanse fra sine respektive kjerneområder. Målet er å øke kompetanse på tvers, og at Land møter hav skal bidra som katalysator for prosjekter på tvers av blå og grønn bioøkonomi.

Behovet for samhandling er ytterligere bekreftet gjennom 2020, og interessen har vist seg å øke i klyngesamarbeidets fjerde år. Det er etablert prosjektgrupper for gjennomføring av aktiviteter, og klyngenes rolle i disse aktivitetene er definert i samråd med klyngemedlemmer og partnerbedrifter.

- Vi ser frem til å fortsette dialogen med Innovasjon Norge og andre offentlige aktører for å realisere prosjektmuligheter mellom blå og grønn sektor, avslutter de fire klyngelederne.

Bildet er fra Fiskeribladet tirsdag 4.mai 2021 der artikkelen først stod på trykk.

Skrevet av Janita Arhaug/prosjektleder fiskeri NCE Blue Legasea og Kari Lisbeth Fjørtoft/seniorrådgiver Møreforsking AS.

Økt kunnskap = økt verdiskapning

Stadig flere som rekrutteres til fiskeflåten kommer fra skoleverket og har fått en teoretisk tilnærming til fiskeryrket. Når de kommer om bord, gjenstår det likevel mye å lære. De får kunnskap og danner seg holdninger basert på læremestrenes egne erfaringer. Det er en kjapp måte å lære på, og utrolig viktig at det som læres er riktig.

Med erfaring fra sjøen med fiskeri og oppdrett, har vi i våre jobber senere fått muligheten til å følge fisken fra kai til marked. Dette har økt bevisstheten vår på hvor viktig det er å h a kunnskap om hele verdikjeden. Fiskerne lærer først og fremst om bearbeiding av fisk, men hvor mange har egentlig kunnskap om hva som skjer med fisken etter at den er levert på kaia? Selv er vi heldige som har fått sett, lært og jobbet i ulike deler av verdikjeden for fisk, fra hav til marked. Vi lærer noe nytt hele tiden, for det skjer så utrolig mye spennende, både innenfor utvikling av redskap, teknologi og på markedssiden.

Utnyttelse av restråstoff er også viktig å skape bevissthet rundt. Store verdier restråstoff fra hvitfisk blir ikke tatt vare på fordi det mangler økonomiske motiveringsfaktorer, kapasitet, plass og mangel på gode teknologiske løsninger om bord. En måte å øke utnyttelsesgraden på er å involvere mannskapet i sterkere grad. Riktig kunnskap og holdninger er avgjørende for å lykkes i dette arbeidet.

Kunnskap er nøkkelen

Vi tenker at en nøkkelfaktor for å lykkes med ambisjonene om å øke verdien av marint råstoff er å involvere fiskere i sterkere grad i de ulike prosessene som skjer i verdikjeden også på land. Dette kan gjøres ved å delta på faglige samlinger med søkelys på teknologi, prosessering, markedskrav, og innovasjons- og utviklingsprosesser. Fiskerne må få bli med inn i landanleggene, få møte utstyrsleverandørene, høre om mulighetene for støtteordninger som finnes for å utvikle nye løsninger, og de må få mer kunnskap om markedet.

Eksportørene er bindeleddet mellom fiskerne og markedet. For eksportørleddet er sjømatmesser og markedskonferanser en selvfølge å delta på. I 2020 kom Korona og det har skjedd store endringer i markedet og forbrukernes matvaner. Det gjelder å henge med, men for fiskerne som har heltidsjobb med fiske er det ikke på samme måte mulig å holde seg oppdatert om markedsforandringer og utfordringer. 

Loins vs. svømmeblære

Spanjoler, kinesere og nigerianere har ulike smakspreferanser og ulike måter å tilberede fisken på. Nordmenns favorittpizza Grandiosa er ganske ulik Italienernes favorittpizza. Og mens vi foretrekker beinfri fiskefilet så vil konsumentene i enkelte marked heller ha tørka svømmeblærer eller fiskehoder i suppa si. Og et fiskehode er forresten ikke «bare et fiskehode», det kommer an på hvilket marked du befinner deg i.

Fiskere er matvareprodusenter. De fisker mat som skal spises av barn i Nigeria, og av gjester på kongens slottsmiddag. Fiskeråstoffet kan også brukes til dyrefor, kosttilskudd, medisin, klær og endatil som alternativ til plastikk! Det ligger et stort ansvar i å utnytte havets ressurser, og det er viktig at vi har grunnleggende kunnskap om det vi jobber med.

Å arrangere møteplasser for informasjonsutveksling og kompetanseutvikling er sentralt for oss som arbeider med å øke verdien av råstoffet. Rederiene må ta ansvar for å legge til rette for at mannskap skal få mer informasjon og kunnskap om blant annet markedsforhold. Slik vil de med egne øyne få se utvalget og mulighetene, enten det gjelder fiskeutstyr, teknologi, eller ulike sjømatprodukter. Dette vil gi økt kunnskap og forståelse for hele verdikjeden.

Vi må gå fra å være råstofforienterte til å bli mer markedsorienterte. Et mannskap med kultur for å videreføre gode holdninger og riktig kunnskap til nyansatte er viktig. Å vite mer om hva som skjer fra kai til marked vil da være avgjørende. Vi skal ta fiskere med på en markedsreise, og når sjømatmessa i Barcelona arrangeres, så har vi planen klar. Bli med da vel!

- Prisen har som formål å inspirere til bærekraftig utvikling. Med bærekraft mener vi i juryen at all nyskaping som skal være framtidsretta må ta hensyn til klimautfordringene. Det må også være økonomisk bærekraftig og sosialt, og kandidatene til prisen må vise at de selv sørger for gode arbeidsmiljø, sier Hanna Relling Berg, ansvarlig redaktør i Sunnmørsposten.

Juryen er bredt sammensatt og består av representanter fra NTNU, ÅKP, Sparebanken Møre, Sparebanken 1 SMN, Nordea, Næringsforeningen og Sunnmørsposten.

5 finalister

Juryen har nå plukket ut fem finalekandidater blant de nominerte, og vinneren skal kåres før sommeren. 

Finalistene er: 
C Food Norway
Gjør restråstoff fra hvitfisk til høyverdig mat og helsekostprodukter.

Nordnesgruppen
Drifter et helhetlig fangstsystem for fisk med rederi, verksted, notbøteri og opplæring.

Lars S. Stenerud
Gründer, utvikler og foretningsmann med engasjement i flere bedrifter.

MMC First Prosess
Har løsninger og systemer for skånsom og effektiv håndtering av levende fisk.

Vendanor
Utvikler og produserer automater og selvbetjente løsninger fra Stryn.

HORIZON-CL6-2022-FARM2FORK-02-05-two-stage: Innovative food from marine and freshwater ecosystems

Opening: 28 Oct 2021 / Deadline(s): 15 Feb 2022 (First Stage), 06 Sep 2022 (Second Stage) / Innovation Actions

To support environmentally friendly, inclusive, safe and healthy seafood production through innovation in the supply chain:

• Implementation of the ecosystem approach for sustainable management of marine or freshwater fisheries or in aquaculture development.
• Wider and more diverse range of seafood (including from fresh waters) available to European consumers, and greater overall seafood consumption.
• Tools to limit the waste and discarding of seafood during production, processing, transport and consumption, including the minimisation of the environmental impacts of fisheries and aquaculture through better gears or practices.
• Verification of existing and development of new seafood processing methods that add nutritional and economic value and minimise the environmental impact.
• Improved professional skills and competences of those working and being trained to work within the blue economy.  

HORIZON-CL6-2022-FARM2FORK-01-07: Building alternative protein-friendly sustainable and healthy food environments

Opening: 28 Oct 2021 / Deadline(s): 15 Feb 2022 / Innovation Actions

To promote the production, provision and consumption of alternative sources of proteins as well as dietary shifts towards sustainable healthy nutrition:

• Improving the effectiveness and efficiency of food environments to ensure that people, including the most vulnerable groups, have choices in terms of alternative proteins (such as ocean-based, i.e. fish, algae, invertebrates). 
• Ensuring an overall improvement in public health with a shift towards healthy, sustainable and diversified dietary patterns.
• Reducing the environmental impact of food/protein productions.

HORIZON-CL6-2021-FARM2FORK-01-10: Sea to fork transparency and consumer engagement

Opening: 18 May 2021 / Deadline(s): 01 Sep 2021 / Innovation Actions

To support consumer engagement to a more sustainable, environmentally friendly, inclusive, safe and healthy seafood consumption through innovative information strategies and tools:

• Identification of key bottlenecks to achieve a fully transparent seafood value chain in Europe.
• Cooperation on data and information sharing between the stakeholders and innovative tools implementation.
• Growth of sustainable aquaculture in the EU and increased competitiveness of European seafood in global markets.
• Increase public awareness and education to reaching and engaging more citizens to achieve a carbon footprint reduction in the seafood supply chain.
  
• Social innovation for short-chain slow seafood solutions.     

If you are interested in one of these calls, please contact us!

KUNNSKAP: Det et stort behov for å utvikle effektive teknologiske prosesser som kan passe til alle marine råstoffer. Bildet er fra Rimfrosts patenterte teknologi for avansert produksjon av krill med enzymeterisk hydrolyse. Foto Fiskeribladet: Rimfrost

Kronikken ble først publisert i Fiskeribladet.

I 2030 vil vi være 9 milliarder mennesker på jorden, og ifølge FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) vil det globale proteinbehovet øke med opptil 40 prosent.

En av de største utfordringene samfunnet står overfor er å dekke matbehovet for verdensbefolkning på en bærekraftig og sunn måte. Havene er rike økosystemer som kan være løsningen på denne utfordringen og en nøkkel til ny markedsutvikling. Vi må imidlertid finne løsninger som løser både bærekraftsutfordringene og forbrukers behov for bedre helse.

Enzymatisk hydrolyse tilbyr en måte å utnytte maksimalt marine proteiner til ernæring og helse. I løpet av hydrolyse prosessen deler enzymene proteinene i mindre forbindelser som kalles peptider.

Mindre forbindelser bidrar til at stoffskiftet absorberer peptidene raskere og de daglige behovene for aminosyre dekkes bedre. Peptidene styrker også helsen gjennom andre helseeffekter knyttet til blant annet diabetes og betennelsestilstander i kroppen.

Hydrolyseprosessen kan virke enkel siden den bare trenger vann, enzym og rå protein, men det er komplekst å arbeide med marine råvarer. Hydrolyse av marint materiale er ikke tilpasset alle råstoff, fordi den primært er fremstilt for biprodukter av laks. I dag er det derfor et stort behov for å utvikle effektive teknologiske prosesser som kan passe til alle marine råstoffer. «Det å arbeide med fisk fra akvakultur som laks er lettere enn villfisk som torsk, fordi torsk har hardere bein som kan blokkere reaktoren og redusere prosessresultatet», sier Jannicke Fugledal Remme fra Sintef Ocean.

«Prosjektet «Smart» tar sikte på å bruke torskehoder fullt ut for å produsere nye forbindelser, ettersom de har høyt proteininnhold og lavt fettinnhold, men en stor og utfordrende beinfraksjon. Vi vil også sette søkelys på produksjon av bioaktive peptider til forskjellige helsetiltak som kolesterol- og fettregulering og tarmmikrobiota.»

Nøkkelen til å utvikle ingredienser av høy kvalitet for menneskelig ernæring, spesielt når det gjelder rester av fisk, er ferskt råstoff. Det krever tid, kunnskap og finansiering å sette opp en komplett enzymatisk hydrolyseprosess.

NUAS Technology har utviklet et bevegelig og kompakt hydrolysesystem ved å bruke containere som kan installeres hos store og små selskaper. Den modulbaserte utformingen gjør det mulig for sjømatprodusenter å bearbeide gjenværende råvarer på stedet, noe som sparer transportkostnader og tar vare på ingrediensene.

Produksjonen av proteiner med høy kvalitet åpner dørene til nye markeder for marine ressurser. Aker BioMarine AS lanserte i vinter Invi et hydrolysert krillprotein for menneskelig ernæring som er svært vannløselig, har en fullstendig aminosyreprofil, er rik på mineraler (som kalsium og magnesium) og perfekt for sport og aktiv ernæring. «Bærekraft er en del av Aker BioMarine DNA», sier Christina Lanssen, leder for bærekraft og samfunnskontakt hos Aker BioMarine, «derfor var det avgjørende for oss å utvikle en førsteklasses og bærekraftig proteiningrediens som er nært knyttet til FNs bærekraftsmål (Sustainable Development Goals, SDG)».

Selv om oljefraksjonen fra den antarktiske krillen, som er rik på omega-3 og fosfolipider, er kjent for å styrke menneskelig helse, har proteinfraksjonen faktisk vanligvis vært brukt til dyrefôr.

I mange år besto krillmelet av 60 prosent proteiner av høy kvalitet og omega-3, og det har tatt over fem år å skalere opp fra FoU-skala til en kommende industriell skala. «Vi er pionerer og har gjort mange forsøk og feil i produksjonsprosessen», sier Lalen Dogan, visepresident for menneskelig ernæring protein hos Aker BioMarine, «og vi satte et svært ambisiøst mål om å lansere et førsteklasses protein som kan sammenlignes med myseprotein, som regnes som toppstandard når det gjelder ernæring. Med lanseringen av INVI™, et nytt marint proteintilskudd med nøytral lukt og smaksprofil, har vi nådd denne milepælen.»

Marine proteiner er en viktig kilde til nye bioaktive peptider som styrker og fremmer menneskets helse. Flere og flere studier rapporterer nå om en rekke resultater fra bruk av disse nye ingrediensene i forbindelse med diabetes type 2, betennelser, hjernehelse, anti-aldring, leddstyrke, stresshåndtering og kreft.

Det store mangfoldet av marine råvarer tillater produksjon av forskjellige bioaktive peptider.

Forskerne Miroslava Atanassova og Jennifer Mildenberger ved Møreforsking studerer de fysisk-kjemiske egenskapene til utvalgte peptidfraksjoner fra en norsk sjøpølse art ved å se på antioksidativ kapasitet og evnen til å danne hydrogeler. Sjøpølsenes unik evne til å endre strukturen sin fra stiv til fullstendig formløs har skapt stor interesse for kollagenstrukturen deres og utviklingen av en funksjonell hydrogel av sjøpølse peptider kan i fremtiden brukes til biomedisinske eller nutraceutiske anvendelser.

I NCE Blue Legasea ser vi at bioaktive peptider er en bærekraftig måte å bruke marine ressurser fullt ut på, og vi har stor tro på at det finnes et uutnyttet potensial her. Prosjektet Marine for Health, vil gjennom en webinarserie sette søkelys på helseeffekt av marine proteiner. Du er hjertelig velkommen til å delta.

Anita Lill Hansen is a professor in cognitive psychology at the University of Bergen in Norway. She also has a 20% position at the Centre for Research and Education in Forensic Psychiatry, Haukeland University Hospital. Her research experience and interests include experimental intervention studies with both fish and nutrients focusing on the effects on psychophysiology, executive functioning and mental health.  She also has some clinical experiences, and she is certificated as a cognitive-behavioural therapist.

Presentation HERE!

Abyss Ingredients is a French producer and supplier of natural marine ingredients dedicated to the food supplements market. Abyss Ingredients was founded in 2004 by local (Brittany’s) fishing industry actors who wanted to valuate fish by-products, wasted until then. Combining innovation, circular economy and sustainability, Abyss Ingredients aims at answering the growing demand for natural health ingredients of a growing aging-population.

Presentation HERE!

Watch the video HERE!

Foto: Digicat

Denne saken er en kronikk av Janita Arhaug (prosjektleder fiskeri, NCE Blue Legasea) som først ble publisert i Fiskeribladet.

Hastverk er lastverk!

Du skal få et råd fra meg sa en professor fra NTNU; Bruk god tid på å planlegge, og kort tid på å gjennomføre! Et råd som dessverre ikke alltid er like lett å overholde. Når tidsfrister henger over oss, enten det er en konferanse som skal arrangeres, en båt eller fabrikk som skal bygges, så kan det bli dyrt å ta raske beslutninger. Det er ikke enkelt å stoppe opp når man har dårlig tid, men det kan lønne seg!

VR som hjelpemiddel

Å beholde og skape arbeidsplasser i Norge basert på manuelt og fysisk krevende arbeid er hverken lønnsomt eller fremtidsrettet for norsk fiskerinæring. Vi må utnytte teknologi og menneskelige ressurser på en bedre måte. Utstyrsleverandører jobber derfor med teknologiske løsninger som skal forenkle arbeidsprosesser, høyne kvaliteten på råstoffet og gi bedre inntjening for bedriftene. Disse løsningene er det faktisk mulig å teste ved hjelp av simulering og VR teknologi (Virtuell prototyping) flere år før realisering av byggeprosjektet.

Suksess fra første dag

Når utstyrsleverandørene skal levere komplekse anlegg til fiskeri- og havbruksnæringen så er det mye som kan gå galt. Det er gjerne mange ulike leverandører til en fabrikk, og alt utstyr skal fungere sammen. Det er en god grunn til at prøveturene til nye fiskefartøy går mer knirkefritt enn før. Løsningene har allerede blitt testet virtuelt, og det som kunne blitt barnesykdommer er luket bort. Ved hjelp av intelligent teknologi har vi fått økt treffsikkerhet, effektivitet og sporbarhet. De ansattes arbeidsmiljø og sikkerhet er også ivaretatt. Innkjøringsperiodene går dermed mer raskere, utstyr fungerer fra første dag, og man slipper unødvendig landligge for å gjøre om løsninger som ikke fungerte som planlagt.

Velkommen til den virtuelle verden

Enkelte ting er ikke mulig å forstå før en har sett det i praksis. Gjennom VR kan du enkelt trå inn i en verden der du kan oppleve nye funksjoner og bruk av teknologi. Dermed har vi et verktøy til å se inn i fremtiden, og overbevise løsningsorienterte kunder.  Den virtuelle verden som utstyrsleverandørene har tatt i bruk kan også benyttes som digitale møterom. Når man skal presentere en ny fabrikkløsning, så er det adskillig mer virkelighetsnært å få komme inn i denne fabrikken, enn å se bilder på en PowerPoint-presentasjon. 

På Ombordfrystkonferansen 4. mars, som i år sendes digitalt, vil deltakerne få teste en slik løsning. Ved hjelp av VR teknologi får vi bli med inn i Optimar sin nyeste fiskefabrikk og bevege oss rundt som om vi skulle være om bord selv. Det er bare lukten av salt sjø og fisk som vil mangle, men det er nok ikke lenge til også det blir mulig!

Foto: Johannes Lovund. 

Vi har intervjuet Daglig leder Claus Opshaug og Forretningsutvikler Simon Dyb Sørnes og her kan du bli litt bedre kjent med selskapet og deres fremtidsplaner:

Kort om C Food Norway

-Selskapet ser et stort ubenyttet potensial i restråstoff fra villfisk, som er en begrenset og verdifull ressurs. Det som i Norge og vesten anses som lite attraktivt råstoff blir i andre land og kulturer betraktet som delikatesser. Siden 2013 har selskapet bygd opp en robust logistikk og produksjonskjede for restråstoff fra hvitfisk. Selskapets strategi er å gå fra å være bulkleverandør til å produsere konsumentprodukter. Satsningen krever økt kompetanse, FoU aktiviteter og behov for et større faglig nettverk, noe vi håper NCE Blue Legasea og deres medlemmer kan bidra med. 

Hvordan har 2020 vært?

-Vi merket tidlig i 2020 konsekvensene av Covid19. Aktiviteten i Asia ble kraftig redusert og det ble fort klart at dette ikke var året for å reise østover. Etter flere år med utvikling av selskapet, tok vi en beslutning om å analysere vår posisjon og utarbeide mål for vekst. Vi hentet inn kompetanse, og utarbeide en robust og langsiktig strategi for å komme styrket ut av denne krisen vi nå befinner oss i.

Hva er det mest positive som har skjedd i 2020?

-Den støtten vi har fått fra våre samarbeidspartnere har vært fantastisk. Til tross for alle de utfordringer 2020 har gitt næringa, har vi møtt stor velvilje og klima for å finne gode løsninger. Støtte fra Innovasjon Norge, Forregion, Norges Forskningsråd, og ikke minst Møreforsking har vært avgjørende for den utvikling selskapet har hatt i 2020.

Hva tenker dere om tiden fremover og hvilke ambisjoner har dere?

-Vi skal fortsette å utvikle oss til en ledende aktør innen foredling og salg av restråstoff til bærekraftig mat. Sammen med våre leverandører ønsker vi å utvikle nye verdikjeder for restråstoff. Konsept og salgsapparat skal nå lenger inn i sluttmarkedene.

Hvilken nytte ser dere av å være med i klyngen?

-Klyngen besitter en bred kunnskap som vi mener vil gi synergier for vårt selskap, og vi tror også noe av den kompetansen vi har opparbeidet oss kan være til verdi for NCE Blue Legasea og deres medlemmer. Det vil i tiden framover bli gode muligheter for fruktbare samarbeid som kan gi flere norske måltider på tallerkener rundt om i verden. Vi ser frem til å sammen jobbe for å realisere og maksimere verdiskapningen fra restråstoff fra norsk villfisknæring.

Vil du vite mer om selskapet? Sjekk også deres nettside c-food.no  og LinkedIn  

WebiMar  - en kursserie for marin og biomarin næring

Kurset vi nå planlegger for 2021 fordeles på flere moduler fordelt utover året. Kurset vil bli gjennomført digitalt, ca 3 timer for hver modul, og med følgende inndeling:

Modul 1: Utnyttelse av marint rest- og råstoff - 9. mars. Mer info og påmelding for denne modulen: WebiMar: High value utilization of marine raw materials

Modul 2: Kvalitet på marint rest- og råstoff - 11. mai 
Modul 3: PHD prosjekter/ingrediensprosjekter - august (uke 35)
Modul 4: Analyser - oktober (uke 43)
Modul 5: Regelverk og forvaltning – desember (uke 48)

Vi har spisset mange av aktivitetene våre i tråd med NCE prosjektets fokusområder og er utrolig stolte og glade for den oppslutningen og støtten vi har opplevd gjennom vårt andre NCE år. 

Vi håper du tar deg tid til å navigere deg gjennom vår årsrapport. Her finner dere blant annet gode intervjuer fra klyngepartnere; Lerøy Havfisk AS, Rossholmen AS, Firmenich og Vesteraalens AS, samt flere videoer fra konferanser og møteplasser.

Vi vil takke klyngebedriftene, forskningspartnere, fiskeriorganisasjonene og alle andre interessenter som følger oss og som deltar på våre tilbud. Gjennom samarbeid på tvers bidrar dere alle til å styrke marin næring's konkurransekraft og legge grunnlag for ny bærekraftig vekst. Vi ser frem til å løfte frem flere gode ideer og kunnskap som styrker næringens attraktivitet også i 2021! God lesing!

Aktivitetsrapport 2020

Vitbit er godbiter, snacks og fôr til hund og katt laget av 100 % arktisk hvitfisk.

NCE Blue Legasea har intervjuet Øyvind Grimstad i Vitbit AS og her kan du bli litt bedre kjent med selskapet og deres framtidsplaner:

Hvordan har 2020 vært for selskapet?

2020 var i starten preget av usikkerheten Covid19 situasjonen brakte med seg. Vi opplevde raskt at vårt marked ble relativt lite rammet av situasjonen, så utviklingen av selskapet har i stor grad vært i tråd med våre strategier.

Hva er det mest positive som har skjedd i 2020?

Vi har i 2020 fått på plass en moderne og fremtidsrettet produksjonslinje til noen av våre produkter. Samtidig har vi befestet vår posisjon som en viktig leverandør av egne merkevarer til dagligvarebransjen i Norge.

Hva tenker dere om tiden fremover og hvilke ambisjoner har dere?

Vi i Vitbit AS er beskjedne av oss og ambisjonsnivået gjenspeiler naturligvis dette. Vårt mål er at vi innen en 3-5 år periode skal være den ledende produsenten og leverandøren av Petfood basert på marine ingredienser på det norske markedet. Vi skal samtidig bli en betydelig aktør i eksport markedet. Vitbit som varemerke skal i samme periode bli en anerkjent merkevare med naturlige og bærekraftige produkter i fokus. 

Hvilken nytte ser dere av å være med i klyngen?

Bærekraft og utnyttelse av biprodukter fra restråstoff er våre fokusområder. Gjennom å bli en del av NCE Blue Legasea ser vi muligheten for både å utvikle oss som selskap og utvikle nye produkter sammen med noen av verdens beste aktører innen fiske og foredling. Gjensidig utvikling og samarbeid er nøkkelord for oss.

The study of the gut microbiota can be challenging due to its high diversity and interactions. Also considered as an organ, microbiota modifications have been linked to several chronic diseases but its potential role in their development remains not completely understood.

Diverse marine ingredients are used to support human health, for example for cardiovascular diseases or brain ageing. But their impacts on the gut microbiota are not known and only a few studies have been studied their potential effects.

In this webinar, three researchers, from completely different fields, presented us how and why it is crucial to study the gut microbiota in some disease development and if the marine ingredients can be effective in this application.

Here, find the video of the webinar and the presentation of our speakers:

• PhD Yrr Mørch is a Senior Research Scientist at SINTEF Industry in the Dept. of Biotechnology and Nanomedicine. She has extensive experience within material science for medical applications, including drug formulation, encapsulation and controlled release, physical/chemical and biological characterisation. She leads two of SINTEFs strategic focus areas: Nanomedicine and Gut Microbiota. PhD Tonje M. B. Heggeset is a Research Scientist at SINTEF Industry in the Dept. of Biotechnology and Nanomedicine. She is responsible for the sequencing facility and sequencing-based bioinformatics at SINTEF and has in the later years had a high emphasis on genomics, transcriptomics, and metagenomics, including shotgun and barcode-sequencing studies as well as nanopore sequencing.

Presentation of Yrr and Tonje. HERE.

• Pauke C. Schots is a PhD student at The arctic university of Norway. Her PhD subject is the identification of anti-obesity and insulin-sensitive effects of Calanus oil, a novel wax-ester rich marine oil from Calanus finmarchicus. She also had a background in marine biology and arctic animal physiology. She is going to present us the last results from her PhD research.

Presentation of Pauke HERE.

• Arthur Almestad from the Research Council of Norway and Mari Klokk Leite from Innovation Norway, introduced us to potential funding to support R&D projects.

Presentation of Arthur HERE and Mari HERE.

• Marius Trøseid is a consultant in infectious diseases and is leading a research group on Clinical Microbiology and Microbiota Medicine (CliMic) at Oslo University Hospital. The overall scientific focus is the role of the gut microbiota in chronic infections, as well as inflammatory, metabolic and cardiovascular diseases, including comorbidities in HIV infection. M. Trøseid has also established a regional multidisciplinary research network (ReMicS: Regional research network for clinical Microbiota Science) which is hosting a yearly national microbiota conference.

Presentation of Marius HERE.

Wenche Uksnøy (Klyngeleder), Janita Arhaug (Prosjektleder fiskeri), Rachel Durand (Prosjektleder Marine for Health)

Mattilsynet: Flaskehals og døråpner!

Av Wenche Uksnøy. Kronikken ble først publisert i Norskfisk.

Kan Mattilsynet bidra til at norsk sjømat og ingrediensindustri lykkes enda bedre i sine internasjo­nale markeder?

Mattilsynet er et myndighetsorgan som de fleste i norsk sjømat- og ingrediensindustri har et forhold til. Etter noen år i marin og biomarin sektor opplever jeg gjennom prosjekter, gründerak­tivitet og i samtaler med etablert «blå» mat- og ingrediensindus­tri at denne institusjonen spiller en viktig rolle. Dette gjelder for nyetableringer for å få nye og etablerte produkter ut i markedet, kunnskapsformidling og for å bistå i næringsutvikling og internasjonal vekst.

Den gylne melke

Av Rachel Durand. Kronikken ble først publisert i Tekfisk.

Pelagisk industri sitter på en ukjent skatt: Sildemelke! Hvordan kan vi øke bruken av dette råstoffet, som er glemt av forbrukerne?

Sild er den mest fiskede arten i Norge. I 2019 var den totale fangsten av norsk vårgytende sild og nordsjøsild på 561.299 tonn. Ifølge Fiskeridirektoratet representerte dette en økonomisk verdi på over 2,5 milliarder kroner.Ved filetproduksjon blir mellom 50 og 60 prosent av fisken, slik som hode, slo, bein og melke, samlet til et biprodukt uten at de ulike delene blir separert. Tradisjonelt brukes dette til produksjon av fiskefôr til fiskeoppdrett, noe som gir en ganske lav økonomisk markedsverdi.

Pus vil ha mat fra havet

Av Janita Arhaug. Kronikken ble først publisert i Fiskeribladet.

Noen tror kanskje at det ikke er like strenge krav til dyremat som til menneskemat?  PetFood er et interessant, men krevende, marked å jobbe mot.

Da jeg stakk innom dyrebutikken første gang, fikk jeg meg litt av en overraskelse da jeg oppdaget utvalget av mat, leker og velværeprodukter for dyr. Utvalget av mat til dyrene, såkalt PetFood, var mye større enn jeg hadde forestilt meg. Servicen var strålende, jeg fikk gode tips, bonuskort og smaksprøver til pus.

Picture: Herring milt out of the fish (picture from Janita Arhaug, NCE Blue Legasea)

This article was first published in Norwegian in Tekfisk.

A huge amount of potential

Herring is the most fished species in Norway with a total catches of 561 299 tons (Norwegian spring-spawning herring + North Sea Herring), representing an economical value of 2 573 570 000 NOK in 2019, according to the Norwegian Directorate of Fisheries. But after processing to remove the fillet, between 50% to 60% of the fish are discarded as by-product as the heads, the guts, the bones and the milt. Unfortunately, they are traditionally used to produce fish meal for aquaculture with a rather low economical value on the market. However, part of these by-products, they throw away an underestimate raw material : the herring milt. Even if the consumption of fish milt was something common in our grandparent’s times, nowadays only a few populations around the world eat it: British fry herring milt also called “melts” in a pan and Japanese consume traditionally raw cod milt called “Shirako”. After a few calls in Norway, Iceland, Canada and Denmark, I realized that the lack of automatic processes and market documentation were the reasons why industrials did not use the milt as a high-value ingredient. In Norway, herring milt represented an approximate amount of 28000 tons in 2019 with high economic potential due to its chemical composition : proteins, lipids, omega-3, all the essential amino acids and DNA. But how to improve the use of this old raw material rejected and forgotten by consumers?

A raw material good for your health.

The western diet, rich in fat and sugar, contributes to the development of obesity linked to the risk type 2 diabetes and cardiovascular diseases increase. To prevent these disorders development, diet modifications and physical activity are recommended. Also, some specific compounds as polyunsaturated fatty acids and peptides from herring milt could have some effects against these disorders. During my thesis completed at Laval University (Quebec) in the team of Dr. Laurent Bazinet, we studied the health effects of three different herring milt hydrolysates in obese mice induced by a high-fat high sucrose diet. Gave at low doses (208mg/kg) to reproduce a food supplement takes by a human, we reported some effects on the glucose metabolism, microbiota diversity and liver gene expression of mice. Indeed, herring milt hydrolysates improved blood glycemia without changes in weight gain and insulin secretion, suggesting an indirect effect such as inflammation reduction in several tissues. Moreover, the increase of Lactobacillus in the gut microbiota of obese mice may also have contributed to the improvement in glucose tolerance. In the last decades association between gut microbiota diversity and metabolic diseases such as diabetes have been documented. The repair of the intestinal flora is a new market for marine ingredients and there is more and more prebiotic products available on the market. Also for the first time, our study reported an increase of gene involved in the glucose metabolism in the liver of obese mice, suggesting that herring milt hydrolysate stimulate glucose transport. These new areas, open the way for new applications of herring milt as a valuable product.

Identification of healthy compounds

Food supplements are complex mix of several compounds. But to develop a new product with health effect, the identification of specific active molecules and their target of actions is needed. So, in the second part of my thesis, we used a method more ecological and accurate to separate peptides from herring milt hydrolysates depending on their electrical charges and weights. With this new technique, we were able to identify two new anti-inflammatory peptides and to improve the health effect of herring milt by removing inhibitors compounds contained in the mix. These studies highlighted the potential use of herring milt as a high-value ingredient. According to the World Health Organisation, in 2016, 39% of the world population were overweight and this number increases every year. So, the development of products preventing metabolic disorders linked to obesity from marine raw material is a huge market for the Norwegian industry.

A need for documentation

According to the World Health Organisation, in one century, the leading causes of death have shifted from infectious to non-communicable diseases, such as heart disease and stroke. Health spending increased rapidly and societies are struggling to afford cost-effective and feasible treatments for the prevention and treatment of disease. Marine ingredients could be a part of the solution and the development of a Norwegian health industry based on ocean. But to get these valuable marine ingredients out to the consumer takes regulatory approval from authorities which requires time and expertise. Also, the food supplement market is a highly competitive market and marine ingredient producers need to pay more attention to health claims and documentation of new products if they want to get the consumer trust. To support companies in this regulatory process, Marine For Health project’s purpose is to establish national and international competences within health and nutrition. The project focus also on increasing the scientific expertise in health effects from marine resources.

When it comes to herring milt, we have a great faith that there is an untapped potential here, and therefore we have together with member companies initiated a project that Møreforsking is now working on.

Line og Teineagn AS er et oppstartselskap som ønsker å gjøre det lettere, billigere og mer effektivt for fiskere innen line- og teinefiske. Selskapet vil produsere et miljømessig og fiskende agn basert på lavt energiforbruk, råstoff og tilsetningsstoffer, som skal reduserer bruk av menneskemat til agn. Selektive agntyper for ulike typer fiskerier skal utvikles i samarbeid med fiskere, universiteter og forskningsmiljøer.

Bluewild er et nytt norsk sjømatselskap som viderefører 100 års historie med fremtidsrettet fiskerivirksomhet. Fokuset er bærekraftig fiskeri og sjømat til human ernæring. Selskapets fiskeriflåte:  Langenes (Frysetråler), Quo Vadis (Trål/snurrvad), Volstad (Frysetråler, overtas 4. januar 2021).

XR og VR teknologi ligger i bunn for dette oppstartselskapet i deres arbeid med å gjøre prosesser, innredning og møteplasser mer effektive og fleksible og kostnadsbesparende. Selskapet jobber mot marin og maritim industri med bl.a innredning av fiskebåter og utvikling av møteplasser i «realtime». Les mer på deres nettside https://oceanvisioneering.com/

Tredje generasjons familieselskap med lange tradisjoner fra fisket etter reker og hvitfisk i Barentshavet, Nordsjøen, ved Svalbard, Jan Mayen, Grønland og Canada. Arctic Swan er en frysetråler som fisker etter reker og hvitfisk. Båten er 64 meter lang og 14,60 bred. Coldwater Prawns of Norway står for salget av reker fra Arctic Swan. Du kan se bilder og film fra fartøyet mens de er på fiske via deres Facebook-profil.

Forfatter: Janita Arhaug (prosjektleder fiskeri, NCE Blue Legasea)
Kronikken ble først publisert i Fiskeribladet

Sønnen vår fikk seg nylig en skjønn liten katt, og vi er alle helt betatt av det nye familiemedlemmet. Samtidig har jeg virkelig fått øynene opp for hvilken industri som er bygget opp rundt kjæledyrene våre. Da jeg stakk innom dyrebutikken første gang fikk jeg meg litt av en overraskelse når jeg oppdaget utvalget av mat, leker og velværeprodukter for dyr. Utvalget av mat til dyrene, såkalt PetFood, var mye større enn jeg hadde forestilt meg. Servicen var strålende, jeg fikk gode tips, bonuskort og smaksprøver til pus. Det begeistret meg å oppdage at mye av kattematen enten består av sjømat, eller er smakstilsatt med marine ingredienser. Torsk, laks, tunfisk, tang, krill og raudåte gir viktig næring og smak til kattematen.

Trygg mat til dyra

Sannsynligheten er stor for at du som leser dette har et kjæledyr selv. I et raskt søk på nettet fant jeg ut at omkring 800 000 hjem i Norge har ett eller flere kjæledyr. Vi nordmenn eier cirka 770 000 katter og 600 000 hunder. Katter og hunder er også de mest vanlige kjæledyrene på verdensbasis. Her har vi en gyllen mulighet som tilbyder av marint råstoff til fôr. Er vi flinke nok til å utnytte denne muligheten, eller er det noe som stopper oss fra å bli like verdensberømt på PetFood-markedet som vi er for sjømat til humant konsum? 

De siste årene har det vært mye oppmerksomhet rundt alternative fôrkilder for laks. Mange har gode forslag til hva som kan benyttes, men det er mye som skal klaffe for at fôrselskapene skal bli fornøyde. Alle dyr har på samme måte som oss mennesker behov for et sunt og næringsrikt kosthold. Å finne den mest gunstige fôroppskriften er viktig, enten det er til laks, kyr eller katter. Fôret må også ha riktig konsistens, være holdbart, og gi penger i kassen til de som skal produsere det. 

Interessant men krevende

Da jeg som nyansatt i NCE Blue Legasea reiste rundt til medlemsbedrifter for å høre hva som opptok de, så ble PetFood nevnt spesielt av en av bedriftene som et interessant, men krevende, marked å jobbe mot. Dette har jeg tenkt mye på. Det er jo lett å forstille seg at det ikke skal være like strenge krav til dyremat som til menneskemat, men sånn er det altså ikke. Med bakgrunn i flere fôr-skandaler på 90-tallet ble det utarbeidet ny matpolitikk i EU der det ble lagt vekt på sporbarhet i alle ledd, risikoanalyser, sikring av at regelverkene følges, og regler for tilsyn. 

Gjennom klyngesamarbeidet «Land møter hav» i regi av NCE Seafood Innovation, NCE Heidner Biocluster, NCE Blue Legasea og Biotech North har vi i høst diskutert hvordan vi kan finne nye fôringredienser basert på marint råstoff. Felleskjøpet, fôrprodusenter og Mattilsynet har vært med for å belyse hvilke krav og muligheter som finnes i fôrbransjen. 

En ting som er krystallklart, enten det er til kjæledyr, husdyr eller til havbruk; - dyrefôr er ikke avfall og må heller ikke behandles slik. Det er strenge krav til råstoffet som kan benyttes. Mattilsynets TSE regelverk presiserer at fôr skal være trygt, ikke helseskadelig for mennesker eller dyr, eller gjøre næringsmidler fra matproduserende dyr helseskadelige eller uegnet for konsum.

Petfood from Norway

Restråstoffanalysen for 2019 fra Sintef Ocean og Kontali Analyse viser at det i 2019 oppstod ca. 964 000 tonn restråstoff fra tilgjengelig råstoff på 3,55 millioner tonn fra norsk fiskeri- og havbruksnæring. Omtrent 812 000 tonn (84 %) ble utnyttet og anvendt som ingredienser inn i ulike typer fôr, som produkter til humant konsum, eller til biogass/energi. Via prosessering i industrileddet ble dette omgjort til produkter og halvfabrikata tilsvarende ca. 443 000 tonn. Andelen marint fôr til PetFood-industrien globalt har økt betraktelig de siste årene, men fra norsk restråstoff har denne anvendelsen flatet ut og i 2019, som i 2018, utgjorde PetFood om lag 40 000 tonn (13 %).

Restråstoffanalysen viste også at 154 500 tonn, hovedsakelig hoder, slo og lever fra hvitfisksektoren, ikke blir utnyttet fordi fisken sløyes eller prosesseres om bord på fartøyene uten at restråstoffet bringes på land. Kan mer av dette restråstoffet benyttes til PetFood? NCE Blue Legasea og Cod Cluster i Vesteraalen er nå i startgropen av et samarbeid som skal se nærmere på mulighetene innenfor PetFood-markedet.

Eksempel til etterfølgelse

Hofseth Biocare lager lakseolje basert på 100 % Norsk laks, full sporbarhet og bærekraftig produksjon: Brilliant Lakseolje et ferskt, ubehandlet og naturlig produkt fremstilt av norsk laks. Oljen er av høy kvalitet, og helt uten tilsetningsstoffer. Den kan bidra til å gi ditt kjæledyr blankere pels, mykere poter og mer energi. Brilliant Lakseolje vil også være med på å øke ditt kjæledyrs appetitt, samt forebygge hjerte- og karsykdommer. 

Vi vil jo at dyrene våre skal spise godt, se bra ut og holde seg friske. Som nybakt kattemor så er ikke prisene på kattematen så viktig, men jeg er nok mer enn gjennomsnittet interessert i innholdet. Jeg har derfor lagt merke til at det er få andre produkter enn den brilliante lakseoljen hvor vi kan spore det marine innholdet i kattematen tilbake til Norge. Norges Sjømatråd har gjort en fantastisk innsats for å markedsføre sjømat fra Norge. La oss også få mer PetFood from Norway!

Teamet i Ocean Visioneering, fra venstre: Daglig leder, Unni Grebstad, Lead XR developer, Atanas Stanulov, 3D/VR designer and Naval Architect, Brita Erica Duwe, Creative Director, Marco Mintchev og Styreleder, Vibeke Hanssen

NCE Blue Legasea har intervjuet selskapets daglige leder Unni Grebstad, og her kan du bli litt bedre kjent med selskapet og deres framtidsplaner:

Hvordan har 2020 vært for selskapet?

2020 har vært annerledes men særdeles innholdsrikt og spennende. Vi hadde oppstart av selskapet i april, rett etter at Covid19 situasjonen slo innover oss. Vi har allerede fire ansatte og jobber tett med Innovasjon Norge for å kunne starte et utviklingsløp sammen med innovative aktører fra klyngen. Vi har også jobbet tett med Digicat på leveranser av et virtuelt cruiseskip, V/S Norway som består av grønne løsninger fra flere leverandører innen maritim klynge. Skipet er virtuelt innredet av Vard, Aukra Maritime, Jets, Shipnor, Ekornes, Libra, Vestnes Ocean og Shipmed. Ocean Visioneering har modellert scenene og utviklet brukeropplevelsen på oppdrag fra Digicat.

Hva er det mest positive som har skjedd i 2020?

Det mest positive som har skjedd i 2020 er at utviklingen innen digitaliseringen har skutt fart, og at bedriftsmarkedet nå ser behov for alternative løsninger for å markedsføre sine produkter og merkevarer. Uansett hva som skjer etter Corona pandemien så vil bedriftene nå legge nye digitale strategier og nye forretningsmodeller vil se dagens lys.

Hva tenker dere om tiden fremover og hvilke ambisjoner har dere?

Vi ønsker å være en del av bedriftenes digitale beredskap fremover og har store ambisjoner om å få være med å rigge morgendagens møteplasser hvor næringen kan få møtes og solgt sine produkter i VR.

Hvilken nytte ser dere av å være med i klyngen?

Vi ser store fordeler med å bli en del av NCE Blue Legasea. Vi har muligheten til å utvikle oss sammen med verdens mest innovative aktører, og er avhengige av å være tett på klyngene for å kunne holde stø kurs når det gjelder behov og krav. Vi skal utvikle noe som klyngen har behov for, sammen med klyngen.

Chris Remøy fra Nordnesgruppen i panelsamtale ledet av Kjersti Sandvik fra Fiskeribladet.  Bilder tatt av Elias Storøy.

Innsiktsfull dag på Giske

Konferansen The Next Wave har etablert seg som en flott samlingsplass for fiskerinæringen, og NCE Blue Legasea er med som samarbeidspartner. Med bakgrunn i Covid 19 var det i år et begrenset antall deltakerplasser, men med et godt faglig program og strålende gjennomføring ble konferansen nok en gang en suksess. 

Det var en stolt ordfører for Giske, Harry Valderhaug, som fikk æren av å åpne konferansen. Arne Hjeltnes som konferansier blir alltid bra, og hans erfaringer og betraktninger om sjømatnæringen er både underholdende og alvorlig på samme tid. 

Vi fikk presentert spennenende utbyggingsplaner for Gjøsund Havn ved styreleder Jon Arne Roald, og Ingrid Kristine Pettersen fra Norges Sjømatråd, med doktorgrad i torskepriser, gav oss et viktig innblikk i hvordan markedet for hvitfisk oppfører seg i disse coronatider. 

Ny teknologier

Veldig innsiktsfullt var det å høre tre ulike rederier i panelsamtalen om båtprat med Fiskeribladets Kjersti Sandvik. Chris Remøy med "Nordbas", Christan Østervold med "Østerfjord", og Sigurd Teige med "Sunny Lady" delte villig av sine erfaringer og betraktninger rundt teknologi og fornyelse av fiskefartøyene sine. Opptak fra samtalen kan du høre på Tekfisk sin podcast. 

Vi var nok mange som ble overrasket da vi fikk høre det musikalske innslaget med Bjørn Tomren, en norsk jodler, strupesanger, visesanger, komiker og komponist fra Tomrefjord i Møre og Romsdal. Stemmer styres også av teknologi! Hør selv på Tomren sin Youtube-kanal.

Tusen takk til arrangørene og alle bidragsyterne for en flott og innsiktsfull konferanse!

During this webinar arranged at 30. September 2020, our speakers presented their studies about the use of diverse seafood products to support brain health. The impact of fatty fish consumption on cognition in preschool children, the use of omega-3 on the ageing brain and the effect of macroalgae extracts on cognitive function have been discussed. 

Speakers:
LISA KOLDEN MITDBØ: she has a master degree in Human Nutrition and a PhD in seafood and health effects. She currently works as a researcher at Møreforsking AS and she presented results from studies performed at the Institute of Marine Research in Bergen.

FREDERIC CALON: He is a professor at the Faculty of Pharmacy at Université Laval, Quebec city, Canada in neuropharmacology, neurodegenerative diseases and the blood-brain barrier. His team mainly performs preclinical assays testing of nutraceuticals and pharmaceuticals in animal models, as well as neuropathological studies on human brain samples. 
Health benefits of omega-3 fatty acids: from the sea to the brain. 

LUCIE BEAULIEU: She is a Professor Université Laval’s Food Science Department. She initiated the research program on the structural and functional characterization of new sources of marine ingredients. She is also the coordinator of the interest group on biomarine products at the Institute of Nutrition and Functional Foods (INAF). 
Neuronalg – The beneficial effects of St. Lawrence seaweeds on cognitive health.

The NCE Seafood Innovation Cluster, NCE Heidner Biocluster, and NCE Blue Legasea arranged four webinars in the series “Land Meets Ocean” this autumn.  

The webinar series explored the possibilities of innovation across aquaculture, agriculture, and fishery. It was a part of the clusters´ effort to evolve innovation projects across the blue and green sectors.

These topics were covered in the webinars:

• Circular economy and the blue green opportunities 
• Value development of residual raw materials from the blue and green value chain to new products
• Recycling of waste from aquaculture, agriculture, and fishery for new cross-sectoral value creation 
• Development of new sustainable feed ingredients from land and ocean

Here you can see the recordings:  

Tue, September 08: Circular economy and the blue green opportunities

Fri, September 11: Creating new products of residual raw materials from the blue and green value chain

Tue, September 15: Recycling of waste from aquaculture, agriculture, and fishery for new cross-sectoral value creation  

Fri, September 18: Developing new sustainable feed ingredients from land and ocean  

Through the “Land meets Ocean” webinar series we will explore the possibility of innovation across aquaculture, agriculture, and fishery. Stakeholders and experts from the sectors will share knowledge and insights on what is done today, as well as challenges and possibilities of the future.

Topics that will be covered throughout the webinar series 

- Circular economy and the blue green opportunities
- Value development of residual raw materials from the blue and green value chain to new products
- Recycling of waste from aquaculture, agriculture, and fishery for new cross-sectoral value creation
- Development of new sustainable feed ingredients from land and ocean 

Format

• Panel discussions with the cluster managers and industry experts who will discuss the current innovation landscape within the sectors
- Sector insight from experts and stakeholders

Date and time

Tue, September 08, 2020 13:00 PM – 14:00 PM
“Circular economy and the blue green opportunities" 

REGISTRATION: Circular Economy and the Blue-Green Opportunities

Fri, September 11, 2020 13:00 PM – 14:00 PM

“Creating new products of residual raw materials from the blue and green value chain”

REGISTRATION: Creating New Products of Residual Raw Materials

Tue, September 15, 2020  13:00 PM – 14:00 PM

“Recycling of waste from aquaculture, agriculture, and fishery for new cross-sectoral value creation”

REGISTRATION: Recycling Waste for New Cross-Sectoral Value Creation

Fri, September 18, 2020 13:00PM – 14:00 PM 

“Developing new sustainable feed ingredients from land and ocean”

REGISTRATION: Developing New Sustainable Feed Ingredients

Behind the webinar series “Land meets Ocean” is three Norwegian Centres of Expertise:

NCE Seafood Innovation is a cluster that works towards sustainable growth of the seafood industry. The cluster consists of 80 partners and members who represent the entire value chain in the seafood industry. NCE Seafood Innovation works within the focus areas; competence, innovation, and entrepreneurship.

NCE Heidner Biocluster is the Norwegian business cluster for green bioeconomy and sustainable food production. The members’ work includes research, innovation and commercialization of breeding, biotechnology, feed development, and residual raw materials. 

NCE Blue Legasea is committed to developing the marine and bio marine industry and aims to be a catalyst for unique cross-sectoral cooperation, as well as to strengthen value creation and competitiveness for the member nations and the fishing nation Norway. 

Vi inviterer medlemmer til en fellessamling på NMK, torsdag 3. september klokken 12:00-14:10.  

Det legges opp til et innspills møte mellom bedriftene i klyngen og statsråden, der hovedtema blir «Muligheter og utfordringer for å lykkes med marine ingredienser og høyverdiproduksjon i Norge», men der er også mulighet for å løfte opp andre problemstillinger med statsråden. 

Program

12:30-13:45 (Åpent for medlemsbedrifter)

-Presentasjoner v/ NCE Blue Legasea og Arctic Nutrition AS

-Dialog mellom klyngebedriftene og Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen 

13:45-14:10 (Begrenset antall plasser)

-DigiCat/VR Lab: Ny mottakslinje for hvitfisk demonstrert med VR ved Optimar 

Av smittevernhensyn må vi ha en liste over alle deltagere på forhånd. Meld fra på e-post til wenche.uksnoy@legasea.no om du eller en annen representant for din bedrift (kun 1 person pr selskap) vil delta innen onsdag 2/9. Offisielle smittevernregler vil selvsagt være gjeldende under hele arrangementet.

Statsrådens program i Ålesund:

Bærekraft i praksis

Salmon Group og Metapod baner vei for en ny, lokalprodusert proteinkilde som blant annet skal brukes i fôret til laksen. Industriell foredling av gresshopper gir et næringsrikt insektmel som skal gi konkurranse til soya og fiskemel, som i dagens diett er en rik kilde til protein.

-Måten Metapod tenker ressursforvaltning samsvarer helt med vårt arbeid med bærekraft i praksis, og legger ikke beslag på ressurser eller areal som kunne vært nyttet til annen matproduksjon til mennesker eller dyr. Dessuten tas det i bruk et restråstoff – en «problemressurs» så og si - fra annen matproduksjon som ellers ikke ville hatt like høy verdi. Sirkulærøkonomisk er dette spot on! Her har Metapod en helt unik posisjon, sier Nils Inge Hitland, innkjøps- og fôransvarlig i Salmon Group i en pressemelding.

Oppdrettsgrupperingen har forpliktet seg til å ta unna alt insektmel de unge gründerne klarer å produsere når de straks går i gang med det første storskala produksjonsanlegget i Ålesund. 

Konkurranse til proteinholdige næringskilder 

Metapod har utviklet et konsept og en prosessteknologi for oppdrett av sirisser og gresshopper som kan brukes som insektmel i fôr til fisk, og på sikt, til mennesker. Bedriften bringer med dette en svært proteinholdig nyhet til markedet. Samtidig tar de i bruk en svakt utnyttet ressurs i sin produksjon, nemlig matsvinn. Slik bindes karbon også inn igjen i verdikjeden. Metapod vil også gjøre nytte av spillvarme fra annen produksjon. 

-Når vi nå går i gang med oppdrett av gresshopper er det først og fremst for å imøtekomme et stort og økende behov for nye proteinkilder og mer og næringsrik mat til verdens befolkning. Storskala oppdrett av gresshopper er nytt, og vi har bygget teknologien vår fra bunnen. Slik har vi kontroll på alle ledd og faktorer i produksjonen, og kan dermed sikre en trygg og næringsrik matkilde, sier gründer og daglig leder i Metapod, Fredrick Darien. 

Skal forske på fiskehelse 

Dei fem siste åra har det vore ein auke i talet på oppdrettslaks som dør på grunn av hjartesjukdomen cardiomyopatisyndrom (CMS). Sjukdommen finst i anlegg langs heile Norskekysten, men utbrotta varierer blant dei ulike fiskeoppdrettarane. 

Matfiskprodusenten Pure Norwegian Seafood, som held til på Averøya, skil seg positivt ut ved at dei ikkje har hatt CMS utbrot på over to år. Selskapet produserer laks som oppfyller krava til kvalitetsmerket «Label Rouge» og kan dokumentere god fiskehelse og låg dødelegheit.

-Vi veit at fiskefôret speler ei viktig rolle, men nøyaktig korleis dette påverkar hjarte- og sirkulasjonshelsa til fisken er mindre kjent, seier forretningsutvikler Anders Marthinussen.

For å forstå meir av fiskens hjartehelse, skal ein i dette prosjektet ta i bruk den siste kunnskapen frå medisinsk forsking på hjartelidingar hos menneske. Med seg på laget har dei forskarar frå Møreforsking Ålesund og NTNU. Åkerblå AS er samarbeidspart.

-Skal vi få til lønnsam vekst i oppdrettsnæringa, må vi vite meir om fiskehelse. Vi håpar derfor at ved å kople kunnskap, personell og infrastruktur frå den medisinske forskinga, vil vi kunne forstå meir av bakgrunnsmekanismane for CMS utbrot, seier Marthinussen.

Vil styrke biomarin forsking

-Prosjektet vil i seg sjølve ha stor vitskapleg verdi. Det unike er at vi tek i bruk State-of-the-art forsking frå menneskje til å studere fiskehjarte, seier Svein Erik Gaustad i Møreforsking.
-Vi håpar dette prosjektet vil bidra til å bygge opp eit biomarint forskingsmiljø på Nordmøre og Møre og Romsdal, og at aktivitetane i prosjektet kan motivere bedriftene i regionen til auka samarbeid om forsking og utvikling, seier Gaustad.

Femten prosjekt fikk kvalifiseringsstøtte

-Vi har fått inn mange gode søknadar til framtidsretta marin forsking, seier styreleiar Bergljot Landstad. Blant dei femten søknadene som fekk innvilga støtte er:

• Epax - Makrellolje for en optimal hudfunksjon. FOU partner Møreforsking Ålesund. Innvilga støtte kr 700 000 
• Pure Norwegian Seafood - Hjertehelse hos laksefisk og mennesker. FOU partner Møreforsking Ålesund. Innvilga støtte kr 500 000
• C Food Norway - Utvikling av nye produkter fra svømmeblærer. FOU partner Møreforsking Ålesund. Innvilga støtte kr 700 000
• Nordi Ocean - Fryselagring for å øke holdbarheten og ivareta kvalitet av havsalat. FOU partner Møreforsking Ålesund. Innvilga støtte kr 700 000
• Norsøk - Enklere, billigere og automatiserte fjøsløsninger i melkeproduksjonen. FOU partner NORSØK. Innvilga støtte kr 700 000
• Tau Tech - Utnyttelse og anvendelse av av restråstoff fra haneskjel. FOU partner SINTEF Ålesund. Innvilga støtte kr 700 000
• Møreforsking - SensAlgae: Iodine-reduced sugar kelp as safe, flavorful and nutritious. FOU partner Møreforsking Ålesund. Innvilga støtte kr 700 000
• Sintef Ålesund - Bunnkartlegging for presisjonsfiske av haneskjell. FOU partner SINTEF Ålesund. Innvilga støtte kr 700
• ScanProd - Bærekraftig utnyttelse av salt i klippfiskindustrien. FOU partner Sintef Ocean. Innvilga støtte kr 700 000
• GreenShore - Næringsinnhold og patogenanalyse av dødfisk.FOU partner NOFIMA. Innvilga støtte kr 700 000

Om Forskningsrådets prosjektverksted

Kunnskap er viktig for å utvikle eller forbedre produkter og tjenester og åpne nye markeder. Har du en idé, planlegger du å gå i gang, eller har du allerede startet en innovasjonsprosess der ny kunnskap er sentralt for å realisere ambisjoner om nye produkter, tjenester eller prosesser? Forskningsrådets prosjektverksted er et tilbud til bedrifter og samarbeidspartnere som vil lære mer om å strukturere og planlegge et forsknings- og innovasjonsprosjekt.

Du vil få veiledning og verktøy som hjelper deg i prosessen med å strukturere et forsknings- og innovasjonsprosjekt, og tips til hva som bør vektlegges i en eventuell søknad om finansiering fra Forskningsrådet. Gjennom eksempler lærer du hvordan du får frem hvilke sentrale oppgaver prosjektet skal løse og hvordan du kan planlegge arbeidet. 

Deltakere på prosjektverkstedet vil få tilbud om individuelle samtaler med Forskningsrådets fagrådgivere, som har god kompetanse på forsknings- og innovasjonsprosjekter, og som kjenner bransjene godt.

Arrangementet består av to deler:

09:00-11:30 DEL 1
Gjennomgang av verktøyene prosjektkanvas og veiledning til prosjektstruktur, med dialog og refleksjonsoppgaver.

12:00-15:00 DEL 2
Individuelle samtaler med Forskningsrådets fagrådgivere, for de som avtaler tid for dette i forkant av arrangementet. Du vil få en egen lenke til innkalling via Teams for dette møtet noen dager før arrangementet. 

Påmelding

Se mer informasjon, og meld deg på her: Norges Forskningsråd Prosjektverksted

Lager medisin mot psoriasis av silderognolje

Arctic Nutrition har utviklet en variant av silderognolje med høyt innhold av marine
fosfolipider som er undersøkt i en klinisk studie på Haukeland Universitetssykehus. Pasienter
med mild til moderat psoriasis fikk redusert sykdomsaktivitet av silderognoljekapslene.
Studien ble publisert i Acta Dermato-Venereologica denne uken.

Ole Arne Eiksund, administrerende direktør i Arctic Nutrition er glad både for de positive
studieresultatene og for SIVA-prisen: -Resultatene fra psoriasis-studien i Bergen gjør at vi har
bestemt oss for å gjennomføre utvikling av et nytt legemiddel, og vi planlegger å bygge
fabrikk i Ørsta for å kontrollere mest mulig av verdikjeden. SIVA-prisen er en stor stimulans i
denne forbindelse. Vi har også god støtte fra Innovasjon Norge til legemiddelutviklingen.

Bærekraft i alle ledd

-Som en fremtidsrettet innovativ bedrift er vi opptatt av bærekraft i alle ledd. Sildefisket
utenfor kysten vår er kvoteregulert og bærekraftig og fremstillingen av legemiddel fra
silderogn gjør vi også så skånsomt og miljøbevisst som mulig. Vi er glade for å skape
merverdi av et råstoff som til nå i liten grad har blitt utnyttet – og setter pris på at andre
også ser at dette er en del av grønn omstilling av næringslivet, sier Eiksund.

Vi trenger ny helseindustri

Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien har denne
kommentaren om mottakeren av SIVA-prisen: -Arctic Nutririon er et flott eksempel på hva
som er mulig når noen tør å satse. Silderogn er en unik råvare fra havet som kommer fra
bærekraftig fiskeri og kan foredles til legemiddel til nytte for millioner av mennesker globalt.
Helseindustri som Arctic Nutririon kan gi oss nye kompetansearbeidsplasser, bidra til bedre
helse og samtidig gi Norge eksportinntekter. Jeg er glad for at SIVA har løftet fram selskapet
ved å gi dem SIVA-prisen 2020 – det er nettopp slik industri Norge trenger i årene som
kommer.

Klinisk utprøvingsprogram

Legemiddelutvikling er kostbart og tidkrevende. Arctic Nutrition er i gang med
prosessutvikling for silderognolje med legemiddelkvalitetsstandard. Neste trinn er klinisk
studie med ulike doser av silderognolje for å finne optimal dose, og så skal det gjøres en
større klinisk studie for endelig å dokumentere effekten. -Vi har planen klar, sier Eiksund.

Sivaprisen løfter frem innovative selskaper

Siva (Selskapet for Industrivekst) har de siste fem årene delt ut Sivaprisen for å løfte fram
selskaper som har stor innovasjonsevne, gode resultater og vilje og ambisjoner om vekst og
verdiskaping. Hvert år nomineres bedrifter som utvikler innovative produkter, tjenester,
produksjonsmetoder, prosesser og løsninger som bidrar til grønn omstilling. I år var 26
bedrifter nominert, og fagjuryen valgte Arctic Nutrition som vinner.

NCE Blue Legasea og Innovasjon Norge planla en nasjonal industrikonferanse der bruk av enzymer i marin næring skulle stå i sentrum. Industrikonferansen utsettes nå på grunn av Corona pandemien, og vi vil derfor inntil videre arrangere en webinar-serie på 3x2 timer, der vi tar for oss ulike tema innen enzymbasert foredling. 

Webinarene vil være industrirettet og legge grunnlaget for en etterfølgende konferanse når situasjonen tillater det. Vi legger opp til ett intro-webinar (4.juni) for å diskutere de overordnede perspektivene som muligheter, valg av prosess og lønnsomhet. 

Meld deg på her; https://us02web.zoom.us/webina...

Foreløpig program:

Dato for de to neste webinarene er satt til 11. juni: Enzymatiske prosesser for marine lipider og 18. juni: Enzymatiske prosesser for marine proteiner

Gratis nettbaserte kurs og videreutdanning  

Kursene er finansiert av Møre og Romsdal fylkeskommune og er kostnadsfrie for deltakerne. Ordningen er primært rettet mot personer i Møre og Romsdal som er helt eller delvis permitterte, men personer som ikke er permitterte kan også delta. 

Blant kursene som tilbys er ulike kurs innen:

• Produksjon og produksjonsteknikk
• Strategi og ledelse
• Salg og marked
• Kriseledelse og kommunikasjon
• Prosjektledelse
• IKT

Kurskalender og mer informasjon om de ulike kursene finner du her: ÅKP Academy

Vesteraalens

For over 100 år sidan tok polarhelten Roald Amundsen med seg fiskemat ifrå Vesteraalens gjennom Nordaustpassasjen, no tek tilsette den med til Kina.

- Nye måtar å handle varer på gjer ein liten plass ute ved havet meir sentralt enn nokon gong, meiner sal og marknadsdirektør i Vesteraalens Eirik Nikolaisen.

- Verda har blitt mindre. Når du sel og marknadsfører produkta dine på nettet, har det ingenting å seie kor du er plassert. Det er ingen fordel å sete i New York. Vi er plassert i eit område med unike ressursar, vakker natur og ei god historie. Det er vårt viktigaste konkurransefortrinn i verda i dag. Dette vil akselerere, seier han.

Historia om Vesteraalens fiskebollar og norsk sjømat vart for kort tid sidan sendt via ein live-stream til millionar av menneskjer i Kina. No får du høyre historia om Vesteraalens i podkasten «Lys i alle hus».

Calanus

I denne podkasten møter du også grunder Gunnar Rørstad i Calanus med hovudsete i Tromsø. Dei bygg no verdas første raudåtefabrikk på Sortland i Vesterålen. Det har tatt nesten 20 år å kome i gang med bygginga, men no har myndigheitene laga ein forvaltningsplan for raudåte. Rørstad trur vi er i starten av i ny biomarin næring med eit veldig stort potensial.

- Eg trur dette blir ein stor industri i Noreg. Vi er der oppdrettsnæringa var tidleg på 80-talet. Vi har i dag to hovud-verdikjeder i norsk sjømatnæring. Den eine er tradisjonelt fiskeri, og den andre er oppdrett – då i hovudsak laks. Så kjem denne biomarine industrien opp som ei ny verdikjede, som kjem til å styrke dei to eksisterande.

Høyr podcasten

Vil du høyre meir om Gunnar Rørstad si satsing på raudåte, eller korleis Eirik Nikolaisen trur Kina kan bli viktig for vidare vekst for Vesteraalens, så høyr podkasten «Lys i alle hus» under her. 

Podcasten er tilgjengelig på Anchor, Spotify, Apple Podcasts.

Anbefalt nettleser er Chrome eller Safari. (Brukere av nettleser Microsoft Edge kan oppleve problemer med å åpne podcasten).

Om Lys i alle hus:

Dette er foreløpig program fremover - kontakt oss gjerne om der er tema din bedrift er spesielt opptatt av og vi kan tilrettelegge!

Alle våre 50 partnere fikk i forrige uke tilsendt et spørreskjema. Vi ønsket å ta pulsen på den nye hverdagen vi alle opplever, og få innspill på hvilke tiltak bedriftene nå trenger fra offentlig hold.

Vi fikk klare tilbakemeldinger og svarene som kom var varierte. Dette er naturlig p.g.a stort spenn av ulike typer bedrifter i vår marine/biomarine klynge, men der er likevel noen klare gjengangere i tilbakemeldingene:

* På kort sikt klarer vår næring seg godt, det er foreløpig lite permitteringer, og det gjøres interne tilpasninger for å møte karantene behov for enkelt ansatte. 

* Noen bedrifter rapporterer om økt ordretilgang og etterspørsel, noe som kan forstås i lys av mange B2B produsenter med kunder som er avhengig av vår klynge`s produkter som innsatsfaktorer i egen produksjon.

* Generelt stor usikkerhet på lang sikt - og stor spenning knyttet til utviklingen på det amerikanske markedet for aktørene som leverer til kosttilskudd segmentet.

* Mange tror at markedsforholdene vil bli vanskeligere og forverre seg, og der er frykt for økt sparing og lavere forbruk i lang tid etter krisen.

* Det forventes forskyving og kanselleringer av ordrer pga vanskeligere økonomi hos kundene.

* Logistikk og sikring av forsyningskjeden blir gradvis mer krevende og mange opplever kraftig økning i fraktpriser.

* For å unngå permitteringer fremover vil det være avgjørende  at råvaretilgang holder seg oppe og markedene er åpne.

Tro på det asiatiske markedet og marked for frossen fisk

Siden Kina nå ser ut til å komme raskere ut av krisen enn andre ser noen av bedriftene nye muligheter i det asiatiske markedet, selv om her fortsatt er handelstekniske barrierer som kan stoppe ny vekst. Fangstleddet ser at nedstengt varehandel påvirker salg av fersk fisk, og at det foreløpig er bedre markedsforhold for de som produserer frossen sjømat. 

Tiltakene som etterspørres i tråd med det som i stor grad har blitt lansert fra offentlig hold

* Bedre lånefasiliteter, tiltak for å opprettholde nødvendig likviditet

* Utsettelser på skatter og avgifter, utsatt frist på innbetalinger

* Tilpassede permitteringsordninger

I tillegg etterspørres kompetansetiltak innen digital ledelse, produksjon og logistikk, prosjektledelse og internasjonalisering.

Oppfordres til å søke BIO-midler 

Møre og Romsdal fylkeskommune overtok 1. januar ansvaret for virkemiddelet "Bedriftsintern opplæring" (BIO) fra NAV. Fylkeskommunen disponerer fem millioner kroner som skal gå til opplæringstiltak i bedrifter som står i en krevende markedssituasjon. Vi oppfordrer alle bedrifter om å søke BIO-midler når tiden er riktig for det. Klyngeorganisasjonen oppfordrer alle som har innspill til og behov for opplæringstiltak om å ta kontakt.   

Wenche Uksnøy - Epost: wenche@legasea.no - Janita Arhaug - Epost: janita@legasea.no - Nina Zisko - nina@legasea.no

Klikk her for å gi din tilbakemelding.

Stortinget har allerede besluttet en rekke viktige tiltak i forhold til permitteringsregelverk, skatteregelverk, innbetaling av arbeidsgiveravgift og andre tiltak som utvidede lånegarantier o.l.

Alle bedrifter har forskjellige behov og erfaring fra tidligere kriser viser at det er viktig å komme tidlig i gang med praktiske målrettede tiltak.

Mange har allerede tatt kontakt med oss og klyngeorganisasjonen NCE Blue Legasea gjennomfører derfor en spørreundersøkelse om hvilke konsekvenser Korona-utbruddet har for medlemsbedriftene i klyngen. Dette for å kunne gi innspill til regionale og nasjonale myndighetene om hvilke tiltak som bør iverksettes, og hvordan tiltakene skal gjennomføres i praksis og til hvilket tidspunkt. Vi håper derfor du tar deg tid til å svare på undersøkelsen som er anonym.

Dere kan også ringe klyngeleder Wenche Uksnøy på telefon 900 15 073 eller sende epost til wenche@legasea.no for å gi innspill direkte.

Vi er i tett dialog med myndigheter og virkemiddelapparat og vil sørge for at din stemme blir hørt!

 VI ER MED PÅ DUGNADEN!

For å bidra til den nasjonale dugnaden mot spredning av koronaviruset har ÅKP innført daglig operasjon fra hjemmekontor. ÅKP er en digital bedrift med gode rutiner og system for samspill, selv når vi ikke møtes under samme tak. Vi vil derfor være tilgjengelige på telefon, epost, Skype og Teams som vanlig. Kontakt oss gjerne!

Seminaret dreier seg om hvordan  laboratorier kan bli mer bærekraftige og lønnsomme og hvordan få utført analyser med lavere risiko. Du får kjennskap til det siste nye om hvordan optimalisere GC som analyseverktøy og bruk sammen med alge oljer.

PROGRAM (alle innlegg holdes på engelsk)

1130-1200 Registration and Lunch

1200-1240 Hydrogen generation – How does it work – Is the hydrogen clean enough compared to bottled hydrogen – how do we dry the gas to be used as carrier gas.
By Jean-Marie Casanova F DGSi

1240-1300 How do we convert a GC method from helium to hydrogen. Can all methods be converted? What gases do we really need for our GCs? Change the costs, save the world of lipid GCs in seconds.
By Terje Aasoldsen

1300-1320 Coffee Break

1320-1400 Nitrogen generators from carrier gas to inertisation
By Jean-Marie Casanova F DGSi

1400-1420 News from NCE Blue Legasea
By Wenche Uksnøy

1420-1440 Generating liquid nitrogen for lab application
By Emil Veliyulin

1440-1500 Breaking news –
• Algae oil is coming into your labs. Important information on sample preparation. Avoid GC poisoning and extra service bills.
• New HPLC from Scion Instruments
• Other News from SAMSI
By Terje Aasoldsen

1500-1530 Summary, discussion and closing

Kontaktperson

SAMSI v/ Terje Aasoldsen, e-post: terje@samsi.no

Noe av målet med konferansen var å finne ideer og områder som er mer enn nisjeområder for vekst. Geografisk sett er der store muligheter for økt konsum av omega-3 i flere markeder, samt at konsumet i mange av de etablerte markedene fortsatt er for lavt i forhold til anbefalinger fra myndigheter. Det forskes på nye områder for produktutvikling innen både humansektor og fòrsektoren.  Fremtiden ser lys ut for nye legemidler med marin omega-3,  og man ser at kombinasjonsprodukter med omega-3 og andre ernæringsingredienser opplever vekst. Betydning av samspill mellom aktørene fra fangstledd til ferdig produkt er viktig for vekst og der er fortsatt stort behov for forskning på helseeffekt av omega-3. Vi fikk noen av deltagerne til fortelle om hvorfor konferansen var viktig for dem og hva de tenker om vekst i tiden fremover. 

For mer informasjon om konferansen og programmet - se her: GOED Exchange 2020

Skal hjelpe næringslivet

Midlene tilføres fra statsbudsjettet og er knyttet til de to ordningene Regionalt Forskningsfond og FORREGION-programmet, som drives av fylkeskommunen i samarbeid med Norges Forskningsråd.

-Næringslivet og samfunnet for øvrig, er i økende grad avhengig av systematisk forskning og innovasjon for å skape nye, konkurransedyktige og bærekraftige løsninger. Forskningsfondet vil stimulere til dette ved å koble forskningsmiljø med bedrifter og kommuner slik at de sammen utvikler og omsetter ny kunnskap til verdier. Det kan i neste fase være utløsende for å finansiere større prosjekter med støtte fra Forskningsrådet og EU, sier Øyvind Herse som er sekretariatsleder FORREGION og Regionalt Forskningsfond Møre og Romsdal.

-Forskningsfondet skal imøtekomme behovene for forskning og innovasjon i Møre og Romsdal, og vil mobilisere søkere og hjelpe med å utvikle gode FoU-prosjekter. Ved å praktisere løpende mottak og behandling av søknader som kommer inn til forskningsfondet, legges det til rette for rask innovasjonstakt. 

To typer prosjekt

Regionalt forskingsfond Møre og Romsdal kjem til å lyse ut to typar prosjekt: kvalifiseringsprosjekt (forprosjekt) og hovudprosjekt. Kvalifiseringsprosjekta vil det vere mogleg å søke på heile året, og søknadsvurderinga skjer fortløpande. Hovudprosjekt vil bli lyst ut ein gong kvart år, første gong i slutten av mars 2020, med søknadsfrist 6. mai.

Styret i RFF Møre og Romsdal 
• Styreleiar: Bergljot Landstad frå Møre og Romsdal fylkeskommune
• Erik Kursetgjerde frå kultur-, nærings- og folkehelseutvalet
• Siv Katrin Ulla frå utdannings- og kompetanseutvalet
• Iren Stoknes og Terje Bach representerer næringslivet
• Arthur Almestad frå Forskningsrådet
• Turid Hanken representerer kommunane

Ønsker du mer informasjon? 

Ta kontakt med Øyvind Herse, Sekretariatsleder FORREGION og Regionalt Forskningsfond Møre og Romsdal

Tel: +47 913 64 886 - oyvind@vrimr.no

Fondets nettsider er her: https://www.regionaleforskningsfond.no/more-og-romsdal/

Klyngesamlingen ble arrangert av NCE Blue Legasea sammen med GCE Blue Maritime, og samlet hundre deltakere fra maritim næring samt fiskeri, sjømat og marin ingrediens sektoren.

Tema var hvordan øke verdiskapingen fra havet på en bærekraftig måte, og hvordan ny teknologi og god markedsforståelse kan hjelpe bedriftene å vokse.

Nytt milliardskip til krillfiske

Blant innlederne var administrerende direktør Stig Remøy fra Rimfrost. Selskapet bygger et skip til en milliard som skal fiske krill i Antarktis med banebrytende, bærekraftig teknologi.

– Rimfrost er et produkt av den marine og maritime klyngen på Sunnmøre, og det er det som har fått frem den teknologien som i dag er verdensledende. Så det er klart at klyngen betyr mye, sier Remøy. 

Noen av de andre innlederne var Tommy Torvanger fra Nergård Group, og Rikke Hegge Jørgensen fra Katapult Ocean som investerer i og støtter hav-startups. Hun hadde med seg flere gründere som pitchet sine konsepter til industrien på Sunnmøre. 

Før klyngesamlingen samlet også Blue Legaseas eiere seg til eiermøte for å se tilbake på aktivitetene i 2019, planlegge fremover og diskutere medlemssaker.

Fra 4.-6. februar møtes de viktigste globale aktørene og mange av partnere fra NCE Blue Legasea-klyngen på GOED Exchange.  Konferansen arrangeres annethvert år, og bringer sammen den globale Omega-3 industrien for å bygge nettverk, diskutere viktige tema og knytte nye partnerskap mellom bedrifter. Målet er også å få ny innsikt og dele kunnskap fra Omega-3 verdenen.

Tema for konferansen i år er vekst i Omega 3- industrien. Mens det er et fortsatt potensiale i for eksempel nye marked og råvarer, så trenger hele industrien mer innovasjon og ny giv for å kickstarte mer vekst. 

Blant klyngebedriftene som vil være til stede i Barcelona er Arctic Nutrition, Calanus, Epax Norway, Orkla Health, Orivo, KD Pharma Group og GC Rieber Oils. 

Du kan lese mer om konferansen på GOED Exchanges nettsider. 

Seminaret bød på et spennende program med presentasjoner fra nasjonale og internasjonale regulatoriske eksperter fra privat og offentlig sektor. I alt var over 70 personer samlet som fikk god oversikt over myndighetskrav knyttet til «Novel food» , kosttilskudd og legemidler.

Den andre dagen inviterte vi til workshop i etterkant av seminaret. Første del av workshop fokuserte på å lage nye markedsplasser for omega 3, og den andre delen av workshop så på fordelene for selskaper ved å delta i større søknadsløp og utlysninger. Vi ville også kartlegge hvilke krav selskapene har for å involvere seg i store søknader.   Prosjektideene fra  workshopene diskuteres videre av klyngetemaet og forskningspartnerene.

Arrangementet ble støttet av Norges Forskningsråd.

Se hele programmet: 

10. DECEMBER

10:45 Welcome and introduction: Wenche Uksnøy (Cluster Manager) NCE Blue Legasea

11:00-12:00 Novel Food and Health Claim dossiers- A well Done Plan Guarantees the Best Outcome: Mari Lyrra (Regulatory Affairs Manager Food and Nutrition) Medfiles, Finland

12:00-13:00 Lunch

13:00-14:00 How Do You Get an Approved Health Claim in Norway? Experiences Within the System: Anders Mikael Sjödin, (Professor, Division Nutrition, Excercise and Sports) University of Copenhagen, Denmark, EFSA Expert Panel

14:00-15:00 Functional Food Regulations in Europe - A Case Study: Asim Duttaroy (Professor, Clinical Nutrition) University of Oslo

15:00-15:20 Break

15:20-16:20 Marine Research and Business Innovation Platform- A Pilot Study: Jim Lund (Researcher, Project Manager) Research Institutes of Sweden 

16:20-16:40 Break

16:40-17:40 Disrupt a Health Paradigm: Setting a New Way of thinking: Maie Gall (CEO),Viskumed, Switzerland

18:15-22:30 Dinner

11.DECEMBER

09:00-10:00 Role of Regulatory Affairs in Clinical Drug Development: Firoz Roshan (Pharmaceutical Regulatory Affairs Specialist), Sweden

10:00-10:30 Break

10:30- 11:30 Regulatory Requirements and Services in Drug Development: Jan Petter Akselsen (Leader) The Norwegian Medicines Agency Innovation Office, Norway

11:30 -12:30 Development of your pharmaceutical – Do it right first time: Åse S. Mjelva, Link Medical AS, Norway

Hogne Hallaråker er teknologidirektør og grunnlegger av Arctic Nutrition, og er entreprenør med mer enn 15 års erfaring fra nutraceuticals og biomarin industri. Tidligere har han hatt stillinger som administrerende direktør i Arctic Nutrition og Natural Nutrition Development, visepresident i R&D Aker Biomarine, produktdirektør i Natural ASA og universitetslektor på Høgskulen i Volda. 

– Det er svært viktig at både kompetansen og erfaringen til medlemmene klyngen gjøres kjent både innad i klyngen og utover mot markedet, slik at vi kan skape nye prosjekter og øke verdiskapingen. Innovasjonskraften og kremmerånden hos våre medlemmer er eksepsjonell, og det er vår oppgave å la denne føre til ny vekst, og nye produkter eller løsninger. Jeg ser frem til å lede dette arbeidet i klyngen sammen med vår kompetente og entusiastiske administrasjon, sier Hallaråker.

I 2020 samler vi aktører fra GCE Blue Maritime og NCE Blue Legasea og løfter opp tema "Blå Skaperkraft".  

Verdens befolkning vokser raskt og vil passere 8,5 milliarder allerede i 2030. Kun to prosent av maten kommer i dag fra havet, og selv om norsk sjømateksport passerte 100 milliarder kroner i 2019 er potensialet for videre vekst enormt.  En samlet fiskeri, sjømat og marin ingrediensnæring arbeider nå for å øke verdiskapingen fra havet på en bærekraftig måte. Hvordan kan ny teknologi og god markedsforståelse hjelpe bedriftene våre til å vokse videre?

Møt bl.a Stig Remøy fra Rimfrost, Tommy Torvanger fra Nergård Group, Rikke Hegge Jørgensen fra Katapult Ocean og Kongsberg (TBA).

Registrering og lunsj fra 11.00-12.00. Ingen deltakeravgift.

Norge har store mengder biologiske ressurser i havet, i skogen og på land. Landet vårt er minst like rikt på fornybare ressurser som på fossile ressurser. Norsk vareproduksjon og verdiskaping vil måtte basere seg på fornybare ressurser fremover.

«I Norge kan vi utnytte ressursene i havet, i skogen og i jordbruket langt bedre enn vi gjør i dag. Vi har kunnskap, kapital, og teknologi så det handler om å koble sammen industri og andre kunnskapsaktører som er villig til å lede an i omstillingen», Wenche Uksnøy, Klyngeleder NCE Blue Legasea.

Bioøkonomi er omdannelse av biomasse til energi, mat og helse-, fiber- og industriprodukter. Bioøkonomien er knyttet til de globale utfordringene vi står overfor: klimaendringer, framtidig befolkningsvekst, samt knapphet på mat og energi. Behovet for fornybare råvarer som erstatter olje til en mengde nødvendige produkter, vil øke.

På «Land møter hav» vil bærekraftige blå og grønne satsninger, prosjekter og grundere få plass på talerstolen og det inviteres til workshop og debatt. Målsetningen er at det i løpet av en intensiv ettermiddag skal knyttes kontakter på tvers av sektorene og at gode idéer skal bunne ut i konkrete forsknings- og innovasjonsprosjekter.

«Livet på land og i havet er grunnlaget for grønn og blå bioøkonomi, dette må ivaretas på en bærekraftig måte for fremtidige generasjoner», Dr.Ing  Annik Fet, Prof. Bærekraft og viserektor NTNU i Ålesund.

Konferansen vil bl.a utfordre de blå og grønne næringene på å finne de gode synergiene og presentere digitale plattformer og fremtidsrettede løsninger for datahåndtering. 

«Land møter hav» arrangeres årlig, og i år møtes næring, forskere, politikere og studenter på Norsk Maritimt Kompetansesenter, 7 et. som en del av Campus Uka 2019.  Konferansen går på rundgang mellom byene Hamar, Bergen, Ålesund og Tromsø, med utgangspunkt i de fire næringsklyngenes hovedseter. 

Program og påmelding