Go to aakp.no
A PROGRAM IN

Kronikk: Nybrotsarbeid for å få til det grøne skiftet i fiskerinæringa

Fiskeri spelar ei avgjerande rolle i det grøne skiftet, men no er det mangel på ressursane og ikkje trong økonomi som tvingar fram omstilling og nye løysingar.

Blue Legasea
4Y2A0301.jpg

Sirkulært fiskeri

Det må vere ringnot det, humra fiskaren. Jovisst er ringnota sirkulær, formen i allefall.

Fiskeri spelar ei avgjerande rolle i det grøne skiftet og i å sikre mat til verdas voksande befolkning. Det er også ei næring med utfordringar knytt til resssursbruk og avfall. Korleis kan sirkulærøkonomi bidra til å løyse desse utfordringane?

I norsk økonomi nyttar vi ressursar tilsvarande 4 jordkloder i året. Det er ikkje berekraftig for menneska si framtid på kloden. Overforbruket gir auka knappheit på bioressursar. Knappheita vil tvinge fram omstilling og endring. Innstramming av fiskekvoter er eit eksempel på knappheit på bioressursar som fiskerinæringa må handtere. Korleis er vi rusta til å takle dette?

Kva er sirkulærøkonomi?

Sirkulærøkonomi handlar om å nytte ressursane betre og lengre. Målet er å halde ressursane i økonomien så lenge som mogleg, og redusere avfallet.

Er dette noko nytt? Eg vaks opp i ein heim der det aller meste skulle nyttast, reparerast og takast vare på i tilfelle det kunne nyttast til eit anna formål seinare. Eg arva kler av ein eldre bror – som ikkje var spesielt populært på ungdomsskulen. Syklar og traktor blei reparerte til det ikkje var meir å reparere. Vi sanka bær, safta og sylta. Ein planke til overs blei til vasski. All restemiddag gjekk i lapskausen. På eit lite småbruk var økonomien trong og det tvang fram løysingar for gjenbruk.

Noko skjedde. Produkta vi kjøpte varte ikkje så lenge, og dei kunne ikkje reparerast. Det blei avfall. Vår økonomiske vekst akselererte forbruket og auka mengdene av avfall, og dei siste 30 åra har det vore jamn vekst i avfall til dagens totale avfallsmengde på nær 12 millionar tonn i året.

Er sirkulærøkonomi i dag noko anna enn det det var før den økonomiske veksten? Eg trur det. No er det knappheita på ressursane, ikkje trong økonomi, som tvingar fram omstilling og nye løysingar.

Forside kompetanseprogram fiskestim _1_.png
NCE sitt Kompetanseprogram for sirkulærøkonomi og bærekraftig innovasjon

Større potensial

Kva betyr sirkulære forretningsmodellar heilt konkret?

På ein klyngekonferanse i NCE Blue Legasea nyleg var sirkularitet eit gjennomgåande tema. Klynga er tufta på ideen om 100% utnytting av marint råstoff. Mykje av fiskeflåten har i mange år nytta heile fangsten, nokon produserer mel om bord og andre leverer restråstoff til land. Overskotsvarme i maskineriet går til tørking av produkt, og fartøy samlar opp plast og leverer til resirkulering på land.

Mykje er bra! Dette skal vi bygge vidare på. Potensialet er framleis stort når vi veit at 33% av restråstoff av kvitfiskfangsten ikkje blir brukt. Det største potensialet kan likevel vere i andre ledd av verdikjeda når norsk økonomi er kun 2,4% sirkulær – altså; kun 2,4% av ressursforbruket vårt går tilbake i kretsløpet.

Må omfamne forvirringa

Kva no?

Det er det vi skal finne ut. Saman. Dette er nybrotsarbeid. Innovasjon.

Hadde vi hatt løysingane så hadde vi gjort det. Eller hadde vi det dersom vi visste at det kosta nokre kroner ekstra og tidsperspektivet i investeringar var lengre? ‘Det må lønne seg’ høyrer eg ofte.

Vi kan sette kompasskursen mot framtidsbildet om eit konkurransekraftig fiskeri som metter ei voksande befolkning med sunn og næringsrik mat og samstundes tek vare på ressursane. Det krev mot å ta strategiske avgjersler som tar oss i ny retning, og til å utfordre tankesettet rundt tradisjonell kommersiell verdiskapings-tankegong.

Eg har siste tida lært og erfart at total forvirring er forstadiet til å forstå det openbare. Det er befriande å la kaoset rå og vite at om litt så blir bildet klart og eg har lært noko nytt. Vågar vi oss ut i ukjent farvatn og omfamne forvirringa?

Tid for å tenke nytt

Det handlar om konkurransekraft. Posisjonere oss og vere rusta for framtida. Det er ikkje nok ressursar til å fortsette som vi gjer, og vi må tenkje nytt om korleis vi best nytter dei. Kjenner vi verdikjedene våre godt nok – er det potensiale for å hente ut nye inntektskjelder? Er der områder vi kan samarbeide med andre? Dele på investeringar og ressursar? Kan fiskeriet finne nye samarbeidspartnarar, som for eksempel i landbruket, grøn-blå samhandling? Har vi avfallstraumar i dag som kan hentast ut som ein ressurs for andre?

I NCE Blue Legasea trur vi at om få år så er sirkulære verdikjeder og forretningsmodellar den nye normalen, og vi sit der og seier at ‘slik har vi alltid gjort det’. Bli med og skap den nye normalen!

Søk på stipend verd én million kroner

Bryn Aarflot, Igaidi og Los&Co inviterer våre klyngemedlemmer til å søke på deres innovasjonsstipend Oppdrift. Verdien på stipendet er på 1 mill NOK og søknadsfristen er 22.09.21.

Blue Legasea
Oppdriftbilde.jpg

Alle som jobber innenfor eller i tilknytning til hav og marine ressurser kan søke. Søkere må kunne vise til en idé som vil bidra til reell bærekraftig utvikling innen området, og som leverer på FNs bærekraftsmål #14, Livet i havet. 

Les mer og søk her

Vi må læres opp til å bruke mer tang og tare

De nye generasjonene vil ikke bare ha mat til kroppen, de vil også ha produkter som forbedrer og styrker helsen uten å skade miljøet.

Blue Legasea
fiskeribladet photo.jpg
Kan Norge bli en stor aktør i markedet for tang og tare? Bildet fra Sjømatfest 2020 viser blant annet snacks fra tang.Foto Fiskeribladet: Arkivfoto Jørn Mikael Hagen

Kronikken ble først publisert i Fiskeribladet.

Grønt, bærekraftig, sunt og organisk – dette er ord som nå er blitt vanlige i dagliglivet vårt. De er også blitt viktige parametere som sluttforbrukeren tar hensyn til i en kjøpssituasjon.

Matindustrien har ansvaret for å finne nye måter å produsere bærekraftig og sunn mat for å kunne mette mer enn ni milliarder mennesker i 2050. For å kunne møte denne utfordringen, kan tang og tare kan få en rolle.

Verdens produksjon av makroalger har mer enn tredoblet seg, fra 10,6 millioner tonn i 2000 til 32,4 millioner tonn i 2018, og den er verdt mer enn seks milliarder amerikanske dollar per år, ifølge Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO).

Det internasjonale markedet domineres av asiatiske land som Kina, Indonesia og Filippinene. Norge kan imidlertid bli en stor aktør i dette nye markedet, takket være Norges naturlige forutsetninger med mer enn 100.000 km kystlinje, øyer og skjær og det kalde, næringsrike havet. Blant de nåværende 221 tangartene av kommersiell verdi dyrkes det nå rundt ti av disse intensivt over hele verden.

I Norge dyrkes det hovedsakelig to tangarter: sukkertare (Saccharina latissima) og butare (Alaria esculenta). Det siste tiåret har interessen for dyrking av tang økt i Norge. På fem år er produksjonen doblet, med en årlig produksjon på 117 tonn i 2019 og en verdi på 4,3 millioner kroner.

Avhengig av tangart, finnes det flere tilgjengelige markeder: mat, kosmetikk, farmasøytisk industri, konsum, fôr til kjæledyr og gjødsel. Konsum av tang i Norge går helt tilbake til vikingene. De hadde sannsynligvis med seg tørket søl (Palmaria palmata) på lange ekspedisjoner til sjøs, i kraft av de beskyttende egenskapene den hadde mot skjørbuk på grunn av det høye innholdet av vitaminer.

Tarearter har en rik umami-smak og kan brukes som naturlig salt, noe som gjør den til en fremragende kilde for utvikling av nye matvarer. Flere norske selskaper har allerede gjort et skifte og produserer rå, tørket tang som en naturlig ingrediens av høy kvalitet, eller har utviklet egne forbrukerprodukter.

Tango Seaweeds administrerende direktør, Annelise Chapman, refererer til forbrukerproduktene som et svært nyttig verktøy, både for å få direkte markedsinnsikt og ikke minst for å kommunisere og bygge kunnskap sammen med potensielle kunder.

Selv om «sushi-trenden» gjorde makroalger mer populært på det europeiske markedet, vet de fleste ikke hvordan de skal bruke tang i matlaging. «For å øke bruken av tang i næringsmiddelindustrien, er det viktig at konsumentene får opplæring.

Selv om tang inneholder mange sunne forbindelser som vitaminer, fibre, naturlige antioksidanter og mineraler, kan noen elementer som jod eller arsen være skadelige ved høye doser, rapporterer Celine Rebours, forsker ved Møreforsking.

«Vi har fortsatt mye å jobbe med for å forbedre oppdrett av tang og utvikle nye, sunne produkter til menneskelig konsum. Sesongpreget innhøsting, samt nye stabiliserings- og forbehandlingsprosesser er viktige utfordringer som må overvinnes for å etablere en bærekraftig dyrkingsindustri i Norge på kort sikt.»

Norge kan spille viktig rolle i dette nye markedet på grunn av landets posisjon innen sjømat og havbruk i verden.

Nordmenn har allerede kunnskap og infrastruktur fra lakseoppdrett, men tang kan også bli en flott mulighet til å forbedre bærekraften i havbruksnæringen. I tillegg til å fremme menneskers helse, er dyrking av tang potensielt positivt for miljøet vårt.

Tang kan ha betydning både for opptaket av oppløste næringsstoffer fra det omkringliggende miljøet, for karbonbinding og for å øke biologisk mangfold. Integrert multitrofisk akvakultur (IMTA) er dyrking av flere arter fra ulike deler av næringskjeden.

I et slikt system brukes makroalger som filtre for oppløste næringsstoffer: nitrat og fosfat. «Jeg vurderer IMTA for fremtidig produksjon av tang i Norge, men også for å forbedre havbruksnæringen og redusere næringens miljøavtrykk. Det er et vinn-vinn-system», sier Celine Rebours, «men det er behov for regulatoriske insentiver og myndigheters støtte for å øke bruken av disse nye teknologiene og markedsføre nye matvarer.»

Markedet for tang og tare øker hvert år, og grønnsaksboomen som følger forbrukernes nye bekymringer for helse- og miljøpåvirkninger gjør tang og tare til en flott mulighet for Norge. Men Rom ble ikke bygget på en dag, og etablering av en ny industri krever tid og samarbeid mellom alle interessentene.