Go to aakp.no
A PROGRAM IN

Søk på stipend verd én million kroner

Bryn Aarflot, Igaidi og Los&Co inviterer våre klyngemedlemmer til å søke på deres innovasjonsstipend Oppdrift. Verdien på stipendet er på 1 mill NOK og søknadsfristen er 22.09.21.

Blue Legasea
Oppdriftbilde.jpg

Alle som jobber innenfor eller i tilknytning til hav og marine ressurser kan søke. Søkere må kunne vise til en idé som vil bidra til reell bærekraftig utvikling innen området, og som leverer på FNs bærekraftsmål #14, Livet i havet. 

Les mer og søk her

Vi må læres opp til å bruke mer tang og tare

De nye generasjonene vil ikke bare ha mat til kroppen, de vil også ha produkter som forbedrer og styrker helsen uten å skade miljøet.

Blue Legasea
fiskeribladet photo.jpg
Kan Norge bli en stor aktør i markedet for tang og tare? Bildet fra Sjømatfest 2020 viser blant annet snacks fra tang.Foto Fiskeribladet: Arkivfoto Jørn Mikael Hagen

Kronikken ble først publisert i Fiskeribladet.

Grønt, bærekraftig, sunt og organisk – dette er ord som nå er blitt vanlige i dagliglivet vårt. De er også blitt viktige parametere som sluttforbrukeren tar hensyn til i en kjøpssituasjon.

Matindustrien har ansvaret for å finne nye måter å produsere bærekraftig og sunn mat for å kunne mette mer enn ni milliarder mennesker i 2050. For å kunne møte denne utfordringen, kan tang og tare kan få en rolle.

Verdens produksjon av makroalger har mer enn tredoblet seg, fra 10,6 millioner tonn i 2000 til 32,4 millioner tonn i 2018, og den er verdt mer enn seks milliarder amerikanske dollar per år, ifølge Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO).

Det internasjonale markedet domineres av asiatiske land som Kina, Indonesia og Filippinene. Norge kan imidlertid bli en stor aktør i dette nye markedet, takket være Norges naturlige forutsetninger med mer enn 100.000 km kystlinje, øyer og skjær og det kalde, næringsrike havet. Blant de nåværende 221 tangartene av kommersiell verdi dyrkes det nå rundt ti av disse intensivt over hele verden.

I Norge dyrkes det hovedsakelig to tangarter: sukkertare (Saccharina latissima) og butare (Alaria esculenta). Det siste tiåret har interessen for dyrking av tang økt i Norge. På fem år er produksjonen doblet, med en årlig produksjon på 117 tonn i 2019 og en verdi på 4,3 millioner kroner.

Avhengig av tangart, finnes det flere tilgjengelige markeder: mat, kosmetikk, farmasøytisk industri, konsum, fôr til kjæledyr og gjødsel. Konsum av tang i Norge går helt tilbake til vikingene. De hadde sannsynligvis med seg tørket søl (Palmaria palmata) på lange ekspedisjoner til sjøs, i kraft av de beskyttende egenskapene den hadde mot skjørbuk på grunn av det høye innholdet av vitaminer.

Tarearter har en rik umami-smak og kan brukes som naturlig salt, noe som gjør den til en fremragende kilde for utvikling av nye matvarer. Flere norske selskaper har allerede gjort et skifte og produserer rå, tørket tang som en naturlig ingrediens av høy kvalitet, eller har utviklet egne forbrukerprodukter.

Tango Seaweeds administrerende direktør, Annelise Chapman, refererer til forbrukerproduktene som et svært nyttig verktøy, både for å få direkte markedsinnsikt og ikke minst for å kommunisere og bygge kunnskap sammen med potensielle kunder.

Selv om «sushi-trenden» gjorde makroalger mer populært på det europeiske markedet, vet de fleste ikke hvordan de skal bruke tang i matlaging. «For å øke bruken av tang i næringsmiddelindustrien, er det viktig at konsumentene får opplæring.

Selv om tang inneholder mange sunne forbindelser som vitaminer, fibre, naturlige antioksidanter og mineraler, kan noen elementer som jod eller arsen være skadelige ved høye doser, rapporterer Celine Rebours, forsker ved Møreforsking.

«Vi har fortsatt mye å jobbe med for å forbedre oppdrett av tang og utvikle nye, sunne produkter til menneskelig konsum. Sesongpreget innhøsting, samt nye stabiliserings- og forbehandlingsprosesser er viktige utfordringer som må overvinnes for å etablere en bærekraftig dyrkingsindustri i Norge på kort sikt.»

Norge kan spille viktig rolle i dette nye markedet på grunn av landets posisjon innen sjømat og havbruk i verden.

Nordmenn har allerede kunnskap og infrastruktur fra lakseoppdrett, men tang kan også bli en flott mulighet til å forbedre bærekraften i havbruksnæringen. I tillegg til å fremme menneskers helse, er dyrking av tang potensielt positivt for miljøet vårt.

Tang kan ha betydning både for opptaket av oppløste næringsstoffer fra det omkringliggende miljøet, for karbonbinding og for å øke biologisk mangfold. Integrert multitrofisk akvakultur (IMTA) er dyrking av flere arter fra ulike deler av næringskjeden.

I et slikt system brukes makroalger som filtre for oppløste næringsstoffer: nitrat og fosfat. «Jeg vurderer IMTA for fremtidig produksjon av tang i Norge, men også for å forbedre havbruksnæringen og redusere næringens miljøavtrykk. Det er et vinn-vinn-system», sier Celine Rebours, «men det er behov for regulatoriske insentiver og myndigheters støtte for å øke bruken av disse nye teknologiene og markedsføre nye matvarer.»

Markedet for tang og tare øker hvert år, og grønnsaksboomen som følger forbrukernes nye bekymringer for helse- og miljøpåvirkninger gjør tang og tare til en flott mulighet for Norge. Men Rom ble ikke bygget på en dag, og etablering av en ny industri krever tid og samarbeid mellom alle interessentene.

Meld deg på vårt nyhetsbrev