Mats Grimstad
Nordnesgruppen eier og opererer tre fiskefartøy – Nordstar, Nordbas og Vollerosa – og fokuserer på arter som sei, torsk, hyse, uer og reke. Mats er skipper på Nordstar og jobbar i administrasjonen når han er hjemme fra fiske.
Hva er det med denne bransjen som engasjerer deg?
Generelt sett så er det at dette er en av de store fremtidsbransjene her i landet, som byr på enorme muligheter. Uttaket av villfisk holder seg relativt stabilt fra år til år, men jeg ser store muligheter i å utnytte både selve kjøttet og resten av fisken på en enda bedre måte enn vi gjør i dag. I tillegg for oss som driver med fangst av viltlevende arter finnes det store uutnyttede ressurser i havet, som i liten grad blir høstet på i dag.
Så må jeg som fisker også ta med det med jakten. Alltid være på for å fiske mest mulig effektivt, for et best mulig resultat for mannskap og rederi – tidvis langt til havs under alle forhold. Det er ofte en tøff jobb, lenge borte fra familie og venner, men som gir en enorm mestringsfølelse når det klaffer.
På vegne av klyngen og med tanke på hele bredden i klyngen, hvordan ser du på potensialet i årene fremover?
I villfisknæringen er vi inne i litt usikre tider for øyeblikket (dette gjelder for så vidt også for oppdrettsnæringen), med reduserte kvoter, utgifter og avgifter som løper løpsk, samt fortsatt usikkerhet rundt rammebetingelser. Men jeg håper og tror at mye av dette vil stabilisere seg etter hvert. Potensialet derimot er det ingenting å si på! Råvaren vår står ikke tilbake for noe annet i verden, og gir oss et fantastisk grunnlag for å skape mest mulig verdi og positive ringvirkninger. Og jeg kan ikke tenke meg noen som har et bedre utgangspunkt for å ta dette videre oppover, enn den klyngen som vi er del av.
Er det noe vi som bransje burde vært flinkere til?
Automatisering er det første som slår meg. Utviklingen innen automasjon og KI går rasende fort, og jeg mener at i alle fall vi som driver med villfisk er litt bakpå. Det har sine grunner både med tanke på det utfordrende miljøet i fabrikkene for ømfintlige sensorer etc. og store investeringskostnader. Men vi har et behov for å effektivisere, og å fjerne enda mer av de tunge og repetitive arbeidsoppgavene slik at flere klarer å stå lenger i denne type arbeid. Vi mister alt for mye erfaring og kompetanse hvert år fordi jobben sliter for mye på kroppen.
Men flere utstyrsleverandører og statlige støtteapparat er bra på ballen, så det ligger nok mye på at vi får stabile og gode rammebetingelser, så vi får løfteevne til å ta slike investeringer.
