Go to aakp.no
A PROGRAM IN

Har miljøsertifisering noen betydning?

-Forbrukerne stiller stadig strengere krav, uten miljømerke vil ikke norsk sjømat få innpass i det britiske markedet!

Blue Legasea
Fosnavågkonferansen.jpg

Denne kronikken er skrevet av Janita Arhaug, Prosjektleder fiskeri i NCE Blue Legasea og stod først på trykk i Fiskeribladet 29.juni 2021. Resultatene det vises til i kronikken ble presentert på Fosnavågkonferansen 17.juni.

Dette var første gang jeg hørte om miljømerking, Jeg var på en markedsreise i England i 2002 med Eksportutvalget for fisk. Beskjeden fra innkjøpere av sjømat var klar!

Få år tidligere hadde torskebestanden utenfor Newfoundland i Canada kollapset. Overfiske var blitt et hett tema. Som fisker hadde jeg selv vært med på å fiske for mye småfisk, feil sort, og på feil plass. Det var ingen grunn til å betvile at overfiske fantes også hos oss.

MSC

Marine Stewardship Council er en internasjonal ideell organisasjon som ble etablert i et samarbeid mellom Unilever og WWF i 1997 for å bekjempe det store globale problemet med overfisking. Organisasjonen ble uavhengig i 1999.
MSC sitt mål er å bruke et sertifiseringsprogram, og miljømerke, til å bidra til å bevare livet i havet ved å anerkjenne fiskeri som driftes bærekraftig, og påvirke valgene forbrukerne tar når de kjøper sjømat. MSC-miljømerket med den blå fisken, betyr at sjømaten er villfanget, kommer fra en levedyktig bestand, og har blitt fisket med omtanke for havmiljøet.
Over 400 fiskerier er sertifisert etter MSC fiskeristandard, dette tilsvarer rundt 15% av den globale fangsten. Rundt 90 fiskerier er under vurdering. Tall fra MSC viser at vi i Norge har 268 bedrifter, og globalt 5452 bedrifter, med sporbarhetssertifikatet. Totalt finnes om lag 19.500 ulike produkter med MSC merke synlige i butikk for konsumenter.

Sertifiserte norske fiskerier

Fiskerne var egentlig skeptisk til MSC ordninga i starten, men eksportørleddet var tydelig på behovet. Etter hvert startet fiskeriorganisasjonene selv arbeidet med å få MSC sertifisert flere sentrale fiskeslag. I dag har vi 15 norske fiskerier sertifisert, og 4 suspendert.
Tor Bjørklund Larsen i Norges Fiskarlag følger sertifiserings prosessene og dialogen med MSC for de norske fiskeriene på vegne av sjømatnæringen. For noen arter, som krill i Antarktis, tar aktørene selv denne prosessen.
En betingelse for å få MSC sertifisering er at det foreligger kvotefordeling for fiskeriet mellom de ulike kyststatene som sikrer at totalkvoten fiskes innenfor vitenskapelige råd fra ICES. De suspenderte norske fiskeriene skyldes ikke at norsk fiskeriforvaltning har blitt dårligere, men at vi ikke har fått på plass kvotefordelingsavtaler, og på grunn av kysttorskproblematikken.

Ja vi bruker MSC

MSC er et omfattende, og omdiskutert tema. Jeg har forsøkt å få et innblikk i hvordan MSC påvirker markedet for ulike bedrifter i NCE Blue Legasea. Bedriftene dekker verdikjeden fra fangst og produksjon av råstoff, videreforedling, salg og eksport. Flere av bedriftene opplyser at det er helt utelukket å bruke råstoff fra fiskeri som ikke er MSC godkjent. Spesielt viktig er MSC for torsk, sei, hyse, reker, og krill. Miljømerket brukes på Omega3 bulkprodukter, fiskeolje og mel. Noen bedrifter bruker også MSC indirekte - med opplysning om at fiskeriet er MSC sertifisert.

Viktigst i Europa

For enkelte land i Europa er MSC helt avgjørende for både salg og pris. MSC er spesielt viktig for UK, Tyskland og Frankrike, og mindre viktig i Øst-Europa. For USA er det litt varierende. Hovedsakelig store kunder forlanger at produktene kommer fra et MSC sertifisert fiskeri. Mindre kunder er ikke så opptatt av MSC, dette har helt klart sammenheng med hva de må betale for å bruke logoen.
I Asia kjenner de største bedriftene til MSC, men det er ikke et krav for å komme inn i markedet. I Afrika og Latin Amerika er det foreløpig ingen som etterspør MSC.

Kvalitetsstempel for bærekraft

MSC sertifisert fiskeri er viktig for å sikre tilgang på nye og eksisterende kunder. Det er ikke slik at MSC gir en merverdi i seg selv, mer at en blir «straffet» for å ikke ha det. Sertifiseringen brukes som et kvalitetsstempel og dokumentasjon for at vi bruker bærekraftige råvarer. Med MSC får vi en bedre bærekrafthistorie.
Uten MSC derimot, begrenses mulighetene i markedet. For torsk og hyse ville fangstverdien blitt redusert. Uten MSC taper vi en vesentlig fordel ift. andre internasjonale aktører.

Tapes marked som konsekvens av MSC bortfall?

Noen bedrifter har hatt MSC kontinuerlig for sine arter og har ikke blitt rammet av bortfall av MSC. Andre bedrifter har produsert opp kvantum i perioden de fortsatt hadde MSC godkjenning for sine arter og har ikke merket konsekvenser ennå.
Bortfallet av MSC på makrell har betydd lite da makrellen eksporteres til Øst-Europa og Asia. Det samme gjelder NVG sild, som heller ikke har tapt noe marked etter at den mistet sertifiseringen.
Olje- og melprodusenter derimot har tapt marked på grunn av innblanding av fiskeslag uten MSC. Da Kolmule mistet MSC merket slo det kraftig inn på prisen fordi melet ikke lenger kan brukes til oppdretts fòr, og istedet må selges til lavere betalende markeder.

Gullstandard for fiskeri

Flere faktorer spiller rolle for bedriftene sin markedstilgang og lønnsomhet, slik som kvalitet, leveransedyktighet, og gode handelsavtaler. Likefullt vil et frafall av MSC fort bli et være, eller ikke være.
Miljø, bærekraft og sporing er viktig. MSC er den mest anerkjente sertifiseringen vi har i dag, og oppfattes som miljømerkenes gullstandard for fiskeri. For den generelle omdømmebyggingen av norsk sjømat er det derfor ikke gunstig at vi mister sertifikater.