Kronikk: Restråstoff blir stadig viktigere
Det er heldigvis lenge siden jeg har hørt noen snakke om hode, innmat, avskjær eller rygger som avfall.
Den tiden er forbi og full utnyttelse av råstoffet er blitt viktig for lønnsomheten og inntjeningen til bedriftene. Det er en genuin interesse i næringen for å utnytte hele råstoffet stadig høyere i verdipyramiden. Fokus på bærekraft og nye sirkulære verdikjeder hjelper også næringen å sette søkelys på dette.
Noe av utfordringene
Alle deler av fisken er ikke like godt betalt, men de er allikevel viktig, og har mange anvendelsesområder. Råstoffet brukes som mat til mennesker, kjæledyr og oppdrett. Det kan også brukes som ingrediens, kosttilskudd og medisin.
Ifølge Sintef og Kontali sin rapport for total utnyttelse av restråstoff har anvendelsen de siste tre årene vært stabil. Selv om det var en svak nedgang i 2021 er det antatt at utnyttelsen i 2022 tok seg opp igjen. Nedgangen i utnyttelse i 2021 var blant annet knyttet til pandemien og begrenset arbeidsinnvandring før hvitfisksesongen, med negativ effekt på bemanningsgrad og utnyttelse både på land og fartøy sier rapporten.
Dette viser noe av utfordringen hvitfisknæringen sliter med i form av manuell håndtering av råstoffet. Skal vi få full utnyttelse må flere operasjoner automatiseres og effektiviseres, og skal utnyttelsen være optimal må kvaliteten være prima. Jeg har selv kjent på utfordringene når jeg har jobbet med leverandørutvikling i sjømatnæringen. Viljen er stor hos de fleste, men det er noen tekniske og fysiske hinder man må overkomme for å skape lønnsomme verdikjeder.
Suksesshistorier
Vi har allikevel gode eksempel på suksesshistorier som viser god utnyttelse av fisken. På tampen av 2022 arrangerte vi i NCE Blue Legasea en workshop om fiskeskinn. Det er flere anvendelsesområder for fiskeskinn, blant annet kan det brukes til kollagen eller klær. Det kom frem at flere bedrifter står i kø for å få tak i nok fiskeskinn og betalingsviljen har økt i takt med behovene. I etterkant av workshopen viser næringen nok en gang handlingsvilje, og FHF har nå utlyst midler til å forske på hvordan teknologiske løsninger kan bidra til bedre utnyttelse av dette råstoffet fra havgående flåte med filetfabrikk om bord.
Proteingruppa ved Universitetet i Bergen forsker blant annet på helseeffekter av råstoff fra havet og kan gjennom flere av sine kliniske tester vise til gode resultat knyttet til positiv helseeffekt. De skal nå også begynne med tester på hund for å verifisere hvilke positive effekter råstoff fra havet har for våre firbeinte familiemedlemmer. Dette vil kunne være med å bringe noen fraksjoner fra fisk inn i bedre betalte markeder. Mulighetene er mange.
Lykkepille fra havet?
Nofima har kommet med en pressemelding om at de har funnet oppløftende resultat gjennom prosjektet Aquabiopro-fit. Dette er et stort EU-prosjekt som har forsket på kosttilskudd med innhold av konsentrat fra fiskeavskjær og fiskeolje. Nofima melder at de kliniske testene fra prosjektet viser at denne type kosttilskudd har effekt mot depresjon, øker fysiske prestasjoner og forbedrer hud og hår hos mennesker. Mulighetene er kanskje uendelige?
Må omsettes til kroner i kassa
Det skjer mye forskning på råstoff fra havet og hvilke effekter dette kan ha for mennesker og dyr. Vi trenger også at forskningen omsettes til kroner i kassa. Vi trenger flere suksesshistorier og bedrifter som lykkes med sin satsing på å utnytte hele fisken eller fraksjoner av den. Dette tar tid, lang tid, men forhåpentligvis vil vi se flere resultater av dette i løpet av de neste årene. Med blant annet lavere torskekvoter trenger vi det for å opprettholde verdiskapningen.
Vi i NCE Blue Legasea heier på, og støtter opp om, gode initiativ til å utnytte råstoffet høyere opp i verdipyramiden. Gjennom vårt klyngesamarbeid kan vi koble sammen forskning, industriaktører og virkemiddelapparat. Kom til oss, vi hjelper dere.
Denne kronikken sto først på trykk i Fiskeribladet 31. mars 2023